søndag 31. januar 2010

Ukens sitat (2010, uke 4)





A celibate clergy is an especially good idea, because it tends to suppress any hereditary propensity towards fanaticism.
-Carl Sagan





Oversikt over alle sitatene finner du her.

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

fredag 29. januar 2010

Tilbake fra Egypt

Da er jeg tilbake fra Egypt. Var godt med en liten ferietur. Det var en temareise hvor jeg og de jeg reiste sammen med fikk sett en mengde monumenter og templer fra faraoenes tid. Det var en utrolig lærerik tur. I tillegg fikk jeg lest ferdig boken Religious America, Secular Europe? så jeg tenkte å skrive et innlegg om den om litt.

---

Endret 16.02.10:

Og det har jeg gjort nå:
Bokanmeldelse: "Religious America, Secular Europe?"

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.


vg,

onsdag 20. januar 2010

Hvorfor tror du ikke på en gud? (Del 14)



Én av grunnene til at Philip Kitcher ble ateist
er at det finnes så mange religioner.

Bilde: bmsoftware.com




Jeg leser boken 50 Voices of Disbelief: Why We Are Atheists av Russel Blackford og Udo Schüklenk. Gjennom femti blogginnlegg skal jeg ta for meg essayer som femti ateister har skrevet som er samlet i denne boka, hvor de gir uttrykk for hvorfor de ikke tror på en gud. Ved å gå til del 1 av denne bloggserien får du vite mer om boken og Blackford & Schhüklenk.


Kapittel 14: Beyond Disbelief
av Philip Kitcher


Philip Kitcher begynte som korgutt i tidlig alder og var kristen. I begynnelsen av tenårene mistet han derimot sin barnetro litt etter litt til han til slutt så på seg selv som en ateist. Han skriver at han ikke kan huske nøyaktig hva som førte til at han begynte å tvile på "the Christian doctrine", men han så på evangeliene og alt han kunne se var selvmotsigelser og usannsynligheter.

Og etter hvert som han leste mer om tingenes tilstand rundt om i verden og naturen for øvrig klarte han ikke å forstå hvordan en god guddom kunne stå bak noe slikt. I tillegg ble han klar over hvordan teologien endret seg i takt med samfunnet og det politiske landskapet, og hvordan folks religiøse opplevelser ofte er styrt av overbevisninger og behov forut for hendelsen.

Hans "vei mot ateisme" har altså vært preget av en sterkere og sterkere følelse av umulighet, usannsynlighet og absurditet. Det var ikke slik at han opparbeidet seg nøye formulerte argumenter i favør av sitt nye livssynsmessige ståsted. Det er likevel tre "powerful arguments" i favør av ateisme Kitcher synes er viktig å få med seg:

1. Tilhengerne av alle religionene former sin tro på akkurat den samme måten. De refererer til en tradisjon som går lang tilbake i tid, hvor en eller flere karakterer har overnaturlige krefter.

2. Religiøse doktriner over hele verden har utviklet seg helt siden "tidenes morgen". Sosiale og politiske faktorer spiller inn på hvilke deler av de ulike religionene som blir vektlagt og bestemmer også ofte hva som blir ført videre til neste generasjon.

3. Enkelte religiøse påstander er i direkte konflikt med det vi finner ut når vi faktisk undersøker verden og naturen rundt oss (dvs. vitenskap).

Kitcher skriver at religiøse opplevelser hos mennesker som regel kommer når vi er oppspilte, forstyrret eller kommer i kontakt med enkelte hallusinogener. Religiøse autoriteter har opp gjennom historien slitt med å se forskjell på "ekte" religiøse opplevelser og vrangforestillinger. Et eksempel på dette er middelalderen her i Europa. De kristne mystikerne måtte "sertifiseres" og det ble gjort på følgende måte: De måtte ha guddommelige åpenbaringer som passet inn i den rette lære og teologi. Så enkelt var det...

Essayforfatteren kommer også inn på dette med at mennesker opplever såkalte religiøse opplevelser over hele verden uansett tro. Å hevde at man har monopol på slike opplevelser eller i det hele tatt å mene at den tradisjonen man følger gir de riktigste religiøse opplevelsene er ganske arrogant og barnslig. "Min opplevelse er ektere enn din!" osv... Ofte kan også psykologer og/eller nevrologer gi oss gode svar på hvorfor folk opplever slike ting.

Alt i forrige paragraf gjelder også for de som "bare" tror og som ikke har vært borti religiøse opplevelser á là å høre en guds stemme osv. Alle må forholde seg til sin religiøse tradisjon og stole på at det som blir videreført er riktig.

Kitcher mener at kunnskapen om at det finnes så mange ulike religioner i seg selv burde være en god grunn til å tvile på religiøse forklaringer og fortellinger. Når man i tillegg via sosiologien ser hvordan religioner vokser og forandrer seg burde det også føre til tvil; de sprer seg ikke ved å overbevise folk om "doktrinelle sannheter", men ved å tilfredsstille sosiale og psykologiske behov. I tillegg mener han at evolusjon som faktum og teori nok spiller inn i en begrunnelse for å være ateist, men at det er bare en liten del av et stort bilde som tegner seg, et bilde av at alt er slik det ville vært hvis det ikke fantes noen guder...

Når troende mennesker begynner å få slike tanker kan det ofte føre til at de likevel vil holde på en slags tro på noe overnaturlig. Kanskje tror de ikke at Jesus faktisk sto opp fra de døde eller at Muhammed faktisk møtte Gabriel i hulen, men de ser for seg at det i det minste må være noe bak det hele - en bevissthet, en ånd eller lignende. Kitcher har følgende svar til dette:


Skeptics should concede to the religious believer that human inquiry into the character of the universe is unfinished, that many aspects of our world and of human experiences are, as yet, inexplicable. They should insist, however, that we don't cover up our ignorance with labels (...).

The honest approach (...) is to recognize that we do not fully understand [it], not invoke some category to substitute for what we do not know. (...) ...future inquiries might remedy our ignorance - and even do so in ways that introduce entities well beyond our current ken.



Kitcher kommenterer også dette med at enkelte religiøse mennesker har innsett at argumentene ateistene kommer med er gode, men at de da tyr til dette med tro ikke trenger å være rasjonelt eller intellektuelt forsvarbart. Til dette har essayforfatteren ikke så mye annet å si enn at det ikke er mulig å argumentere med slike mennesker ettersom de allerede har erklært at det å tro på noe absurd er en god ting i seg selv. Man kan da lure på hvordan en slik person klarer å argumentere for at sin tro på noe absurd er noe mer forsvarbart enn alle de andre absurde trosretningene man kan finne blant mennesker.

Helt til slutt i dette lange essayet kommer han inn på hva han mener med tittelen han har valgt. Han skriver at blant sine likesinnede så er det mange som mener religion er roten til alt ondt og at det er best for menneskeheten om vi kan bli kvitt religionene én gang for alle. Da vil alle bli mer opplyst og alle vil få et bedre liv.

Kitcher er ikke enig i dette. Han mener det er mye godt innen religionene og ønsker å beholde de gode elementene. Dette kan for eksempel være sosialt samhold, det å gi håp og muligheter for de svake i samfunnet å la sin stemme bli hørt, i tillegg til samarbeid mellom ulike mennesker mot et felles mål. Han ønsker å legge vekk alt det mytologiske og overnaturlige tankegodset som ligger i de fleste religionene og legge vekt på denne verden og hva vi sammen kan gjøre for å oppnå et godt samfunn for alle:


Beyond supernaturalism, religion can help people find meaning in the here-and-now, to see that their lives have a point. In forging a community of those who are and support one another, it can give space for joint ethical action. (...)

We need these things. As individuals, we need to find some significance in our finite lives, and as deetached individuals in increasingly atomistic societies we need forms of community.



Han skriver at de religiøse idéene og institusjonene ikke har monopol på å tilfredsstille slike behov. Han ser for seg at det i fremtiden vil være andre samfunnsmessige konstruksjoner som tar seg av disse behovene, uten å ty til en overnaturlig forankring.

Han er redd for at hvis man bare fjerner overtroen fra et menneske, uten å "fylle inn" med en erstatning til funksjonene veldig mange religioner har i menneskers liv, så vil det oppstå et vakuum hvor "the crudest forms of literalist mythology can easily intrude themselves". Kitcher mener nemlig at den sekulære humanismen fokuserer for mye på det sekulære og ikke nok på humanismen.


Vel, jeg var med ham opp til et visst punkt i essayet, helt til han begynte å skrive om den fremtidige "sekulære religion" han ønsker seg. Det ble veldig sært rett og slett. Det kan være det ligger noe i det han skriver, men det traff ikke helt. Jeg synes også essayet hans var unødvendig langt. Han kunne fått frem akkurat de samme poengene på halvparten av sidene.


Kort om forfatteren (fra boken):

Philip Kitcher er filosofiprofessor ved Columbia University hvor han spesialiserer seg i vitenskapsfilosofi. Han er kjent for å sitt arbeid med bioetikk, sosiobiologi og kreasjonisme. Han har blant annet skrevet boken Living WIth Darwin: Evolution, Design, and the Future of Faith.

Neste del:

15. Taner Edis: An Ambivalent Nonbelief


Tidligere deler:

En oversikt over alle delene finner du her.

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.


vg,

mandag 18. januar 2010

Ukens sitat (2010, uke 3)





From my rotting body, flowers shall grow and I am in them and that is eternity.
-Edvard Munch





Oversikt over alle sitatene finner du her.

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

torsdag 14. januar 2010

Jeg leser: Religious America, Secular Europe?





Saken: Jeg leser boken
Religious America, Secular Europe? av Peter Berger m.fl. som omhandler likheter og forskjeller når det kommer til religiøsitet i USA og Europa.


I går tjuvstartet jeg litt på pensumet for dette semestret. Jeg har nemlig blant annet valgt å ta emnet REL4210 Religion i USA denne gangen. Dette er et emne jeg lenge har gledet meg til å ta ettersom jeg synes det er fascinerende dette med forskjellene mellom USA og Europa når det kommer til religiøsitet. Det er også derfor jeg begynte med boken som går rett i kjernen av dette.

Religious America, Secular Europe? av Peter Berger m.fl. handler om kuriositeten Europa. Hvorfor er Europa så sekulært? Både USA og Europa har jo vært gjennom en modernisering og sekularisering, hvorfor er religiøsiteten så forskjellig? Dette er spørsmål boken tar opp. Dette er også spørsmål jeg har stilt meg selv opptil flere ganger. Jeg fikk møte denne religiøsiteten da jeg var utvekslingsstudent i Pennsylvania, USA, skoleåret 1999/2000. Nå skal jeg tilbake dit på "10-year reunion" i juni/juli en gang, så da passer det godt å få fokusert litt på USA i studiet mitt også ;)

Jeg har til nå lest introduksjonen og litt av første kapittel. Den virker lettlest og ikke så faglig tung som man skulle tro om en bok på masterstudiet. Så for de som er interessert i dette emnet tror jeg denne boken skulle være midt i blinken. Når jeg er ferdig med boken tenkte jeg å lage et innlegg med hovedpunktene som blir presentert der. Men alt til sin tid. Den må leses først. Den er ikke på så mange sider heller, hvis noen skulle la seg avskrekke av store bøker.


Produktbeskrivelsen fra Amazon.com:



Europe is a relatively secular part of the world in global terms. Why is this so? And why is the situation in Europe so different from that in the United States? These are the key questions considered in this book; key questions (the theme) clearly articulated in the first chapter.Subsequent chapters explore the nature of Eurosecularity in more detail (the variations on the theme) - paying attention to its historical, philosophical and institutional dimensions. They also ask how the question of Eurosecularity is related to social difference (class, ethnicity etc.). In each chapter, the similarities and differences with the American case will be carefully examined. The final chapter explores the ways in which these features translate into policy on both sides of the Atlantic. This book is highly topical and relates very directly to the tensions between Europe and America in the present period.

---

Endret 16.02.10:

Nå har jeg skrevet en bokanmeldelse av denne boken: Bokanmeldelse: "Religious America, Secular Europe?"


____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.


vg,

onsdag 13. januar 2010

Ny barnebok: "Gud finns nog inte"




Saken: Svenske Patrik Lindenfors har kommet med en ny barnebok som omhandler guder - rettere sagt om det å ikke tro på guder.


Patrik Lindenfors er evolusjonsbiolog ved Stockholms Universitet og har kommet med en bok med tittelen Gud finns nog inte. Så vidt jeg har forstått skal den (om den ikke er det allerede) snart også være tilgjengelig på norsk. (Jeg har søkt på Bokkilden.no, men fant den ikke.) I den anledning har han lansert nettsiden gudfinnsnoginte.se og godprobablydoesntexist.com som et engelskspråklig alternativ.

I følge fritanke.se har det lenge vært savnet en bok for barn og ungdommer som på en enkel måte sammenfatter ikke-religiøse tanker. "Detta vill Patrik Lindenfors råda bot på med sin bok." Boken skal være resonnerende og ikke levere ferdige svar, og passer i følge fritanke.se for alle som noen gang har stilt spørsmålet: "Finnes gud?" Les mer om boken her. Bestill boken her.

Nå er jeg litt reservert når det kommer til barnebøker om religion og religiøsitet. Egentlig burde vel barna slippe å bli indoktrinert av det ene eller andre og heller velge selv når de blir gamle nok til å ta slike avgjørelser. Men nå har det jo seg slik at det nok finnes millioner av boktitler i favør av religion og religiøsitet for hver bok som er kritisk eller tvilende til det samme, så kanskje er det greit at det finnes slike bøker? Jeg er usikker på om jeg ville kjøpt en slik bok til min egen unge (når den eventuelt en dag kommer), men det er uansett bra at bøkene eksisterer :)



Patrik Lindenfors: Gud finns nog inte






Link: http://www.youtube.com/watch?v=QqHKkclU1l4

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.


vg,

Ukens sitat (2010, uke 2)





Kids were being raised in India as Hindus, and I was raised Christian, it made no sense to me that my religion was right and theirs wrong.
-Anne Robinson





Oversikt over alle sitatene finner du her.

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

lørdag 9. januar 2010

Hvorfor tror du ikke på en gud? (Del 13)



Emma Tom ble som barn truet med evig pine i helvete,
samt å bli spedalsk i dette livet, om hun ikke trodde på den kristne gud.

Ill.: tubafrenzy.org




Jeg leser boken 50 Voices of Disbelief: Why We Are Atheists av Russel Blackford og Udo Schüklenk. Gjennom femti blogginnlegg skal jeg ta for meg essayer som femti ateister har skrevet som er samlet i denne boka, hvor de gir uttrykk for hvorfor de ikke tror på en gud. Ved å gå til del 1 av denne bloggserien får du vite mer om boken og Blackford & Schhüklenk.


Kapittel 13: Confessions of a Kindergarten Leper
av Emma Tom


En av Emma Toms lærere på barneskolen har skyld i tittelen på hennes essay, for denne læreren sa rett ut at de som ikke trodde på den kristne gud ville bli spedalske. I tillegg skulle man selvfølgelig også brenne i helvete. Fine ord, ikke sant? Å spre religiøse idéer via frykt er ikke akkurat en ny ting...

Da hun ble litt eldre fant hun ut at det å være ateist ikke innebar noen helserisiko. Det tok heller ikke lang tid før hun ble ganske forbannet over at denne læreren spredte et slik budskap til små barn:


How dare this devout bitch try to scare the bejesus into little kiddies with her tales of disease and abductions? (Her other favorite warning was that God would send men with guns in cars to snatch sprogs who wagged school.)



Dette resulterte i at Tom ble det hun selv kaller en "fundamentalistisk ateist" og så på ateisme som representant for toleranse og opplysning. Men i dag er hun litt mer tilbakeholden og tenker at kanskje også ateisme kan være en "self-serving delusion."

Hun minner leseren om at ateister "som ikke er Josef Stalin eller Mao Tse-Tung" normalt sett er glad i livet og å leve. Ateister driver ikke med misjonering, skriver hun, fordi de er for opptatte med den "eksistensielle krisen" det er å være klar over at når man dør så er det slutt. Man har ikke tid til å rekruttere nye medlemmer.

Essayforfatteren er også ganske sikker på at om det skulle finnes en gud så ville vedkommende sett med beundring på de ikke-troende og ikke sende de til et helvete, siden de klarer å være gode uten å følge en "10-step religion" som hun kaller det:


After all, we infidels don't have the benefit of a book of rules which lays out the do's and don'ts (sic) of coveting asses and which explains, once and for all, exactly how many turtles doves should be slaughtered after ejaculation (unfortunately, dear Christians, the current requirement still seems to be two).



For som hun skriver det så må vi ikke-troende, når vi står overfor et etisk dilemma, faktisk sette oss ned og bruke hjernen og samvittigheten, i tillegg til den oppsamlede visdom, for så å finne ut av hva som er det mest riktige å gjøre. I følge Tom vil nok en allvitende gud applaudere dette.

Essayforfatteren snur også hele problematikken på hodet: Hva om religionene er til for det totalt motsatte av det alle har tenkt? Hva om de er der for å luke ut de som omfavner skrifter som sprer intoleranse, hat og vold? Hvem vet, når dommedagen kommer så er det kanskje oppriktige homofile, snille aborttilhengere og Wicca-tilbedere som har vært snille mot katter som blir sendt til himmelen, mens "Mrs. You Will Rot In Hell" (Emma Toms kallenavn på læreren som ble nevnt tidligere) og andre troende som sprer intoleranse og hat ikke får ta følge...


Kort om forfatteren (fra boken):

Emma Tom er en australsk journalist og forfatter, og hun har skrevet for flere australske aviser og blader. Hun har også en fast spalte i The Australian. I tillegg driver hun med rockemusikk. Hun holder nå på å bli ferdig med en doktorgrad ved University of New South Wales.


Neste del:

14. Philip Kitcher: Beyond Disbelief


Tidligere deler:

En oversikt over alle delene finner du her.

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.


vg,

Hvorfor tror du ikke på en gud? (Del 12)



James Randis erfaringer som magiker/illusjonist gjør at han skjønner
hvor lett det er å lure mennesker og hvor lett mennesker lurer seg selv.

Ill.: childrenssleepproject.com




Jeg leser boken 50 Voices of Disbelief: Why We Are Atheists av Russel Blackford og Udo Schüklenk. Gjennom femti blogginnlegg skal jeg ta for meg essayer som femti ateister har skrevet som er samlet i denne boka, hvor de gir uttrykk for hvorfor de ikke tror på en gud. Ved å gå til del 1 av denne bloggserien får du vite mer om boken og Blackford & Schhüklenk.


Kapittel 12: A Magician Looks at Religion
av James Randi


Randi begynner med å avklare hvor han står i "ateisme-agnostiker-teisme"-spekteret. Han er ikke en eksplisitt ateist som hevder at det ikke finnes noen gud, men heller av den implisitte sorten som bare ikke har blitt konfrontert med noen overbevisende argumenter eller bevis som skulle hentyde at det eksisterer en gud. Det er for så vidt der jeg også står, og jeg vil mene at de aller fleste ateister er implisitte ateister, mens alle andre tror at alle ateister automatisk er av den eksplisitte sorten.

Essayforfatteren fortsetter så med å meddele at han egentlig aldri har hatt noen gudstro og vokste opp i en familie som ikke var særlig religiøs. Han gikk derimot på søndagsskole, men ble etter hvert ganske upopulær der ettersom han konstant stilte "upassende" spørsmål:


..."Why?" and "Just how do you know that?" so provoked my teachers and made me generally unpopular...



Jobben hans, som han sier det selv, består av å lure folk. Han utfører "magiske" triks og illusjoner, men er helt ærlig på at alt han gjør er lureri. Men av og til opplever han at folk ikke vil tro på ham når han sier at alt bare er et triks. Folk insisterer på at det har skjedd "et mirakel". Han skylder på media som tillater alt slags "woo-woo" (hans uttrykk) som appellerer til de naive, alt dette pga. reklameinntekter.

I løpet av karrieren har Randi lært å se hvordan folk kan bli lurt og hvordan de kan lure seg selv. Og det er sistnevnte han mener er viktigst. Utdannelse og erfaring spiller inn, og unger er dermed de letteste å lure med de enkleste triks.

Han mener det er tull og tøys at religion og vitenskap "er kompatible" som enkelte mener:


...religion offers no evidence, no proof, no testable statements as part of its claim. In fact, I'm constantly faced with the smug statement that "God doesn't need to be proven," and to the religious, that's that. Science, on the other hand, demands evidence, proof and testable statements. These two approaches to reality are totally incompatible, in absolute opposition, and one of them derives entirely from wishful thinking. I'll let my reader decide which one it is.



Akkurat dette synes jeg var så straight to the point at jeg måtte bare ha med hele. Ellers så skriver han ikke så mye om hvorfor han er ateist, bare at han alltid har vært det. Riktignok nevner han at han har vært gjennom en operasjon som viser til hvor bra vitenskapen er for mennesket, men også hvor lite hold det er i Intelligent Design-argumentene for gud (som for eksempel at menneskekroppen er et bevis på den og den gudens eksistens osv.). Men uansett et nydelig essay å lese :)


Kort om forfatteren (fra boken):

James Randi er en skeptiker og magiker/illusjonist. Han er mest kjent for sine utfordringer overfor pseudovitenskap og de som kommer med påstander om det overnaturlige. Han har stiftet James Randi Educational Foundation og var jevnlig gjest på programmet The Tonight Show Starring Johnny Carson.


Neste del:

13. Emma Tom: Confessions of a Kindergarten Leper


Tidligere deler:

En oversikt over alle delene finner du her.

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.


vg, tv2, tv2, tv2,

torsdag 7. januar 2010

Ukens sitat (2010, Samleside)

Her er en oversikt over alle sitatene i "Ukens sitat"-serien for 2010:


Ukens sitat (2010, uke 1) - Richard P. Feynman
Ukens sitat (2010, uke 2) - Anne Robinson
Ukens sitat (2010, uke 3) - Edvard Grieg
Ukens sitat (2010, uke 4) - Carl Sagan
Ukens sitat (2010, uke 5) - Tom Hanks
Ukens sitat (2010, uke 6) - Cassie Cromwell
Ukens sitat (2010, uke 7) - Epicurus
Ukens sitat (2010, uke 8) - Dennis Miller
Ukens sitat (2010, uke 9) - Ralph Waldo Emerson
Ukens sitat (2010, uke 10) - William Wallace
Ukens sitat (2010, uke 11) - T.S. Elliot
Ukens sitat (2010, uke 12) - Nelson Mandela
Ukens sitat (2010, uke 13) - Dion Boucicault
Ukens sitat (2010, uke 14) - Carl Sagan
Ukens sitat (2010, uke 15) - Friedrich Nietzsche
Ukens sitat (2010, uke 16) - Aldous Huxley
Ukens sitat (2010, uke 17) - Leonardo da Vinci

(Eksamensperiode)

Ukens sitat (2010, uke 23) - Isaac Asimov
Ukens sitat (2010, uke 24) - Stephen Hawking
Ukens sitat (2010, uke 25) - Diogenes
Ukens sitat (2010, uke 26) - Carl Sagan
Ukens sitat (2010, uke 27) - Stephen Hawking


(Listen blir kontinuerlig oppdatert gjennom året.)





For oversikt over sitatene fra 2009 klikker du her.

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.


Ukens sitat (2010, uke 1)





It doesn't seem to me that this fantastically marvelous universe, this tremendous range of time and space and different kinds of animals, and all the different planets, and all these atoms with all their motions, and so on, all this complicated thing can merely be a stage so that God can watch human beings struggle for good and evil — which is the view that religion has. The stage is too big for the drama.
-Richard P. Feynman





Oversikt over alle sitatene finner du her.

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

søndag 3. januar 2010

Endetiden er nær: I 2011 er det slutt


Harold Camping
Foto:
familyradio.com



Saken: Glem 2012, verden slik vi kjenner den tar slutt allerede neste år.


Godt nyttår, godtfolk! Det er ikke lenge siden filmen 2012 var å se i kinosalene her i landet, en film som i all hovedsak omhandlet en total ødeleggelse av den menneskelige sivilisasjon. Den var basert på Maya-kalenderen som visstnok "slutter" 21. desember 2012 etter vår egen tidsregning. Harold Camping, en sterkt troende kristen i Oakland, USA, tror ikke et sekund på at det filmen viser kommer til å skje om litt under tre år. Han sier følgende til San Francisco Chronicle:


That date has not one stitch of biblical authority. (...) It's like a fairy tale.



Derimot lanserer samme mann en annen dato for "slutten": 21. mai 2011. 88-åringen har saumfart Bibelen i over sytti år og mener å ha kommet frem til "et matematisk system" som gjør at han kan komme frem til profetier bygget på det som står i de kristnes hellige bok.

Ted Solomon er en av de som gleder seg til denne datoen da Jesus skal komme tilbake til Jorda:


I'm looking forward to it. (...) This world may have had an attraction to me at one time, (...) [b]ut now it's definitely lost its appeal.



Dette er riktignok ikke første gangen Camping kommer med slike uttalelser. For over femten år siden, i september 1994, skulle også verden gå under i følge denne mannen. Det skjedde tydeligvis ikke, men det gjorde ikke at Camping ga opp. Han "innså" at han hadde gjort en regnefeil og etter noen år med nye kalkuleringer kom han frem til at det hele måtte skje i mai 2011. Rick LaCasse, en av tilhengerne til Camping, husker dette veldig godt:


Evidently, he was wrong, (...) but this time it is going to happen. There was some doubt last time, but we didn't have any proofs. This time we do.



Bevis altså? Interessant. Folk kan legge sammen, gange og dele tall så mye de vil, men det blir ikke noe bevis for at en bok av flere tusen år gamle myter og fortellinger videreført av ørkennomader inneholder tallkombinasjoner som vi i dag kan bruke til å spå fremtiden.

Det hadde vært utrolig interessant å se hva som skjer med denne gruppen hvis ingenting skjer 21. mai 2011. Det blir vel samme leksa som sist. "Vel, jeg gjorde en regnefeil igjen. Bare gi meg litt tid så skal jeg komme med en ny dato som er korrekt!" Joda, eller man kan innse at kanskje det er bedre å bare gjøre det beste ut av livet her og nå og så får apokalypsen komme når den kommer. Hvis verden går under får vi nok vite det via vitenskapelige metoder og ikke via profetier.

Les mer om denne saken hos San Francisco Chronicle.



____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.


vg,

fredag 1. januar 2010

Nok et alternativt legemiddel som ikke fungerer





Saken: Planten ginkgo biloba hjelper
ikke mot demens og Alzheimer som enkelte har hevdet.

Det er kanskje ikke så overraskende, men det har nok engang blitt påvist at et såkalt "alternativt legemiddel" ikke har noen dokumentert effekt. Denne gangen var det en vitenskapelig undersøkelse av planten
ginkgo biloba som visstnok skulle ha en effekt på hjernen. Det har seg nemlig slik at de som driver med "alternativ medisin" hevdet at denne planten skulle forbedre hukommelsen og forhindre demens og Alzheimer.

Ginkgo biloba solgte for nesten $100 millioner i 2008 og er på topp ti-listen over de mest populære urtene og botaniske hjelpemidlene som man finner i
Nutrition Business Journal.

Les mer hos
USAToday.


Les også:
Apotekkjeden Boots bedriver kvakksalveri

I fakkeltog mot vitenskapen



____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.


vg,