tag:blogger.com,1999:blog-63812682012694586312024-03-13T02:59:23.902+01:00EsuritioDet var en gang en mening med livetShivahttp://www.blogger.com/profile/15216174958112635100noreply@blogger.comBlogger286125tag:blogger.com,1999:blog-6381268201269458631.post-67298193992534656942015-01-07T21:01:00.002+01:002015-01-07T21:03:37.087+01:00Når de krenkede våkner (og tyr til vold)...<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://www.nattogdag.no/wp-content/uploads/2015/01/charlie-charia-hebdo.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="http://www.nattogdag.no/wp-content/uploads/2015/01/charlie-charia-hebdo.jpg" height="320" width="250" /></a></div>
<div style="text-align: center;">
<i><span style="font-size: x-small;">Et bilde krenker mer enn tusen ord.</span></i></div>
<br />
<br />
<b>Saken: Sinte religiøse menn ble krenket og drepte minst 12 mennesker i Paris i dag.</b><br />
<br />
<br />
<b>History repeating itself</b><br />
<br />
Da var vi dessverre her igjen. Muhammedkarikaturstrid på nytt. Og denne gangen endte det meget tragisk, da<a href="http://www.dagbladet.no/2015/01/07/kultur/charlie_hebdo/ytringsfrihet/magasin/charb/37053024/" target="_blank"> tre menn stormet avisen Charlie Hebdo </a>og drepte minst 12 mennesker på grunn av <a href="http://www.dagbladet.no/2015/01/07/nyheter/charlie_hebdo/terrorisme/ytringsfrihet/37057868/" target="_blank">avisens satiriske omtale av islam</a>.<br />
<br />
<b>Ytring vs krenkelse</b><br />
<br />
<div style="text-align: left;">
Dette er nok engang en tragisk hendelse i den pågående striden mellom ytringsfriheten og de krenkede som tyr til vold (som regel muslimer). Det virker som om disse krenkede personene ikke klarer å skille mellom kritikk av religion/tro/ideologi/tanker/idéer/etc. og kritikk av personene som tror/følger/tenker dette. "Vi må respektere deres religion" har jeg lest og hørt flere ganger. Nei! Det er helt feil. Man kan respektere en persons <i>rett</i> til å tro på noe, men det betyr ikke at man må respektere troen i seg selv. Jeg respekterer at en nynazist skal få lov til å følge sin ideologi, og at en rasist skal få være rasist, men det betyr ikke at jeg respekterer nynazisme og rasisme! Jeg synes også synd på dem som følger slike ideologier/tankesett. Me<span style="font-family: Times, Times New Roman, serif;">n jeg ville aldri hindret dem i å tenke det de tenker, og i hvert fall ikke tydd til vold for å stoppe dem i å ytre seg i det offentlige rom.</span></div>
<div style="text-align: left;">
<span style="font-family: Times, Times New Roman, serif;"><br /></span></div>
<div style="text-align: left;">
<span style="font-family: Times, Times New Roman, serif;">Jeg ønsker å ta for meg en kommentar fra Dagbladets Facebook-side som omhandler en artikkel i denne tragiske saken (<a href="http://shiva82.blogspot.no/2015/01/norsk-for-nordmenn.html" target="_blank">vi ser bort fra språkfeil denne gangen</a>): "<span style="background-color: #f6f7f8; color: #141823; line-height: 13.9636354446411px;">Yteringsfriheten stopper der det krenker andre. Og hvis det er greit å krenke nesten 2 milliarder mennesker så ber du om det. Hvorfor ikke skape den freden vesten ber om istedenfor å provisere?"</span></span></div>
<div style="text-align: left;">
<span style="font-family: Times, Times New Roman, serif;"><br /></span></div>
<div style="text-align: left;">
<span style="font-family: Times, Times New Roman, serif;">1. Ytringsfrihet stopper der det krenker andre? </span><span style="font-family: Times, Times New Roman, serif;">Vi må <i>aldri</i> komme dit at det er den som blir kr</span>enket som skal sette standarden for hva som skal få lov til å bli ytret. For det vil alltid være noen som blir krenket av noe, og det som ikke krenker deg, kan krenke meg, osv. Poenget med ytringsfriheten er at den skal ikke stoppe noe sted! Det er derfor det heter ytrings<i>frihet</i>! Hvis du blir krenket så bli krenket! Men du trenger ikke ty til vold fordi du blir krenket. </div>
<div style="text-align: left;">
<br /></div>
<div style="text-align: left;">
2. Ber om det? Man ber om å bli drept fordi man tegner/skriver noe? Dette minner meg om tanken om at en lettkledd kvinne ber om å bli voldtatt. Feil! En dame skal kunne gå <i>naken</i> gjennom Oslo sentrum midt på natta, uten at det er å be om å bli voldtatt. Og en person skal kunne få si, skrive og tegne det han/hun vil, uten at det er å be om å bli drept. Hvis "de krenkede" skal bestemme hva som skal få lov til å bli ytret, så vil vi komme til å leve under et "krenkelsestyrrani". </div>
<div style="text-align: left;">
<br /></div>
<div style="text-align: left;">
<b>Få tegningene på trykk... NÅ!</b></div>
<div style="text-align: left;">
<br /></div>
<div style="text-align: left;">
Det beste som kan skje nå er om alle Europas (og verdens) aviser trykker de satiriske bildene på forsidene sine, for å vise solidaritet med de døde og samtidig vise at de ikke døde forgjeves. Det er bare én veil ut av dette, og det er <i>ikke</i> "respekt for religion" og unnvikenhet, men en mer "kjør hardt, kjør stil"-approach. Ved å gå for unnvikenheten vil man samtidig la terroristene vinne. </div>
<div style="text-align: left;">
<br /></div>
<div style="text-align: left;">
Jeg håper for alles skyld at terroristene ikke vinner...</div>
<div style="text-align: left;">
<br /></div>
<div style="text-align: left;">
---</div>
<div style="text-align: left;">
<span style="font-family: Times, Times New Roman, serif;"><br /></span></div>
<div style="text-align: left;">
<span style="background-color: white; color: #141823; line-height: 17.5636348724365px;"><span style="font-family: Times, Times New Roman, serif;">Én av de døde i terrorangrepet, Stephane Charbonnier (også kjent som "Charb") har tidligere sagt følgende:</span></span></div>
<div style="text-align: left;">
<span style="background-color: white; color: #141823; line-height: 17.5636348724365px;"><span style="font-family: Times, Times New Roman, serif;"><br /></span></span></div>
<blockquote class="tr_bq" style="text-align: left;">
<i><span style="background-color: white; color: #141823; line-height: 17.5636348724365px;"><span style="font-family: Times, Times New Roman, serif;">"I am not afraid of retaliation. </span></span></i><span style="background-color: white;"><span style="color: #141823; font-family: Times, Times New Roman, serif; font-style: italic; line-height: 17.5636348724365px;">I have no kids, no wife, no car, no credit. </span></span><i><span style="background-color: white; color: #141823; line-height: 17.5636348724365px;"><span style="font-family: Times, Times New Roman, serif;">It perhaps sounds a bit pompous, but I prefer to die standing </span></span><span style="background-color: white; color: #141823; line-height: 17.5636348724365px;"><span style="font-family: Times, Times New Roman, serif;">than living on my knees."</span></span></i></blockquote>
<div style="text-align: left;">
<span style="font-family: Times, Times New Roman, serif;"><br /></span></div>
<div style="text-align: left;">
<span style="font-family: Times, Times New Roman, serif;">Sterke ord. Og jeg lar sitatet snakke for seg selv.</span></div>
<div style="text-align: left;">
<br /></div>
<div style="text-align: left;">
---</div>
<div style="text-align: left;">
<br /></div>
<div style="text-align: left;">
Les også: <i><a href="http://www.slate.com/articles/news_and_politics/fighting_words/2006/02/cartoon_debate.html" target="_blank"><b>Christopher Hitchens - The case for mocking religion</b></a></i></div>
<div style="text-align: left;">
<br /></div>
<div style="text-align: left;">
<br /></div>
</div>
Shivahttp://www.blogger.com/profile/15216174958112635100noreply@blogger.com3tag:blogger.com,1999:blog-6381268201269458631.post-53161822327086419182015-01-06T23:04:00.000+01:002015-01-06T23:06:18.628+01:00Norsk for nordmenn<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://2.bp.blogspot.com/-XowXHxeUSB8/VKu7amJeGVI/AAAAAAAAARI/g-udc9QTVuE/s1600/stovsugerposer.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="http://2.bp.blogspot.com/-XowXHxeUSB8/VKu7amJeGVI/AAAAAAAAARI/g-udc9QTVuE/s1600/stovsugerposer.jpg" height="226" width="320" /></a></div>
<div style="text-align: center;">
<i><span style="font-size: x-small;"><br />Norsk er tydeligvis et vanskelig språk. For nordmenn.</span></i></div>
<br />
<br />
<br />
<b>SAKEN: En utlending påpeker nordmenns utfordringer rundt det å skrive riktig norsk. </b><br />
<br />
<br />
<b>Bakgrunn</b><br />
<br />
Jeg vet ikke under hvilken stein jeg har vært skvisa i 2014, men jeg fikk først <a href="http://www.vg.no/nyheter/innenriks/aa-hoppe-etter-ruccola/a/23367761/" target="_blank">i går</a> med meg at det var en debatt i media om nordmenns skriftspråk i fjor. Det har sin bakgrunn i at finske <a href="http://www.vg.no/nyheter/meninger/kronikk-det-norske-spraakets-forfall/a/23290970/" target="_blank">Sanna Sarromaa</a> poengterte noe jeg og mange med meg har registrert over lang tid: Veldig mange (altfor mange) nordmenn skriver rett og slett dårlig norsk. Og Sanna har helt rett i å påpeke at det verste med dette er at mange lærere og journalister også gjør grove feil når de skriver. Dette mener hun er skuffende, ettersom de på mange måter er bærere av språket. Hun har helt rett!<br />
<br />
<b>Det er ikke så farlig...</b><br />
<br />
Vi kan le godt av bildene som bl.a. "Bilder i kampen mot særskrivingsfeil" legger ut på <a href="https://www.facebook.com/ettord" target="_blank">sin Facebook-side</a>. Men særskrivingsfeil (også kjent som "orddelingsfeil") er et symptom på så mye mer. Det er et resultat av "alle er flinke"-kulturen og "det er ikke så farlig"-tankegangen. Man har blitt så fokusert på at ingen skal bli såret i dette samfunnet, at vi ser ut til å ha glemt å stille krav til folk!<br />
<br />
Jeg deler Sannas bekymring. Det blir feil at en finsk voksen person som har bodd i Norge i noen få år, skal bedrive voksenopplæring i det norske språk til bl.a. pedagoger! Jeg ser det samme selv blant journalister og pedagoger jeg møter på. Disse lever av å skrive det norske språket, men klarer å lire av seg grove språklige feil i det de skriver. Jeg synes det blir feil å skylde på at det har vært nedskjæringer i korrekturavdelinger o.l. Det skulle ikke være <i>nødvendig</i> med en korrekturavdeing når man er utdannet til å <i>skrive</i> norsk!<br />
<br />
<b>Norskfagets fokus i skolen</b><br />
<br />
Jeg tenkte på disse tingene allerede på videregående. Jeg husker at jeg ikke kunne forstå hvorfor vi skulle bruke så mye tid på sidemål og å lære å tolke dikt etc., når veldig mange i klassen skrev ord og setninger feil hele tiden. Burde vi ikke heller fokusere på å lære barn å skrive ETT språk (hovedmålet) riktig, før man begynner med språkhistorie, tolkning, sidemål, etc...?<br />
<br />
<b>Korrektur</b><br />
<br />
Alle skriver feil til tider. Også undertegnede. Men det er derfor viktig at man leser gjennom det man har skrevet og korrigerer der man ser at det er feil. Men det virker som om flere journalister ikke gjør dette, selv ikke etter gjentatte tilbakemeldinger i kommentarfeltene fra bekymrede <a href="http://knowyourmeme.com/memes/grammar-nazi" target="_blank">"språknazister"</a> om språklige feil eller faktafeil.<br />
<br />
Jeg leste for eksempel <a href="http://www.vg.no/forbruker/dette-hullet-kan-avsloere-mayakulturens-undergang/a/23367781/" target="_blank">en artikkel på VG</a> i natt om Maya-indianerne. Der var det mange feil, både språklige og ift. fakta. Artikkelforfatteren redigerte heldigvis på feilene som ble påpekt i kommentarfeltet, men jeg synes likevel at de følgende feilene ikke skal være mulig å begå når man jobber som journalist i Norges mest leste (nett)avis:<br />
<br />
1. Forfatteren skrev flere ganger "Yucan-halvøya" istedenfor å faktisk sjekke opp hva navnet er: Yucatán.<br />
2. Forfatteren skrev også at det la seg "segmenter" istedenfor sedimenter.<br />
3. Forfatterens kanskje aller største brøler er at han klarte å skrive at Lars Kirkhusmo Pharo er research associate ved "Harvey-universitetet". Det kunne selvsagt være tilfelle ettersom det universitetet faktisk eksisterer. Men jeg følte likevel at dette ikke kunne være riktig. Og selvfølgelig, etter et enkelt Google-søk på ca. 0,8 sekunder, kunne jeg finne ut at min antagelse var riktig: Pharo er selvsagt research associate ved Harvard University! Hvordan er det mulig å bomme på noe sånt? Det mest kjente universitetsnavnet i verden forveksles med et helt ukjent universitetsnavn? (Og per nå står det "Harvard Universitet". Jeg mener det enten må stå "Harvard University" eller "Harvard-universitet" o.l.? Jaja.)<br />
<br />
<b>Skriv det du vil...?</b><br />
<br />
Noen mener hun gikk for langt i kronikken sin i å henge ut folk, men jeg mener det er på tide at man kaller en spade for en spade. Man trenger ikke lese gjennom Facebook-feeden sin, nyhetsartikler og kommentarfelt rundt omkring på det store Internett, veldig lenge for å se en haug med skrivefeil blant folk. Vil vi virkelig ha det sånn? At vårt eget språk ikke tas alvorlig? Til slutt kan alle skrive nøyaktig det de vil og ingen kan si noe på det.<br />
<br />
For det er jo ikke så nøye... er det vel?</div>
Shivahttp://www.blogger.com/profile/15216174958112635100noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6381268201269458631.post-7417631420477953392014-12-24T00:58:00.001+01:002014-12-24T01:00:56.238+01:00Overbefolkning - elefanten i rommet<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://www.paulchefurka.ca/Overpopulation.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="http://www.paulchefurka.ca/Overpopulation.jpg" /></a></div>
<div style="text-align: center;">
<br /></div>
<div style="text-align: center;">
<a href="http://www.paulchefurka.ca/Overpopulation.jpg"><i><span style="font-size: x-small;">paulchefurka.ca</span></i></a></div>
<br />
<br />
<b>Klimakrise</b><br />
<br />
I mange tiår nå har det vært et enormt fokus på å endre på hvordan vi (særlig vi i Vesten) lever for at våre barn skal ha en jord å leve av i fremtiden. Dette er selvsagt veldig bra. Vi kan ikke fortsette å leve slik vi gjør nå. Og det kan i hvert fall ikke bli slik at alle menneskene på denne planeten skal leve på samme måte som vi i Norge er vant med. Da hadde nok økosystemet kollapset på få dager. Så at klima, miljø, forsøpling, forurensing, etc. er på dagsorden er veldig bra og viktig!<br />
<br />
Nå i høst var det nok engang <a href="http://www.vg.no/nyheter/innenriks/klimatrusselen/norge-maa-ta-ansvar-for-nesten-fiasko/a/23355739/">en klimakonferanse</a>, denne gang i Peru. Hva fant verdens ledere ut at vi skal gjøre? Det er nok engang snakk om å kutte i utslippene her hjemme og i utviklingsland. Det løser visstnok floka. De ble enige om "å gjøre mer enn i dag". Wow. Ok. Veldig konkrete mål altså.<br />
<br />
<b>Elefanten</b><br />
<br />
Det som forbløffer meg er at det sjelden (eller aldri?) blir tatt opp hvordan vi skal løse den tilsynelatende ustoppelige befolkningsveksten. Jo flere mennesker vi blir, jo mer forbruk, forurensing og forsøpling blir det. Kanskje det er på tide å se på hvordan vi kan bremse denne veksten? For det er klart at den ikke kan fortsette i det uendelige. Én dag må det bremses ned, eller man må si stopp, eller så må man akseptere en kollaps.<br />
<br />
Det er vel flere grunner til at dette er et for følsomt tema til at det i det hele tatt blir vurdert. Men de to sterkeste "kreftene" for befolkningsvekst er etter min mening disse: De fleste religioner er sterke tilhengere av befolkningsvekst og er ofte motstandere av prevensjonsmidler og abort. (Et nylig eksempel på dette finner du <a href="http://www.vg.no/nyheter/utenriks/erdogan-prevensjon-er-forraederi/a/23362593/">her</a>.) I tillegg vil jo befolkningsvekst være en sterk pådriver for økonomisk vekst (og være til hjelp mot "eldrebølgen"). Begge disse "kreftene" vil gjøre at få vil tørre å leke med idéen om å stagnere veksten av antall mennesker.<br />
<br />
<b>Vår tids største utfordring</b><br />
<br />
Så jeg vil heller at politikere og aksjonister skal begynne å fokusere mer på dette med befolkningsvekst, og hvordan denne truer en bærekraftig fremtid, og på den måten løse klimakrisen i samme slengen. Det er mye kritikk av Kinas "ettbarnspolitikk", men kanskje må lignende innføres på verdensbasis for at ikke økosystemet skal kollapse foran våre øyne. Men det er vel slik at alt må gå rett vest før vi mennesker tør å innse at noe er galt. Alt for sent, som vanlig.<br />
<br />
Men man kan jo alltids håpe at vi finner løsningen i tide...</div>
Shivahttp://www.blogger.com/profile/15216174958112635100noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6381268201269458631.post-69694823437403653332014-11-26T11:27:00.000+01:002014-11-26T11:27:08.466+01:00Værets Gang<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://3.bp.blogspot.com/-fLkFPsl_aSQ/VHWmjCFVdzI/AAAAAAAAAQ0/XXAcvQlqKZE/s1600/Skjermbilde%2B2014-11-26%2Bkl.%2B11.07.44.png" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="http://3.bp.blogspot.com/-fLkFPsl_aSQ/VHWmjCFVdzI/AAAAAAAAAQ0/XXAcvQlqKZE/s1600/Skjermbilde%2B2014-11-26%2Bkl.%2B11.07.44.png" height="320" width="234" /></a></div>
<br />
Det er av og til jeg lurer...<br />
<br />
...på om VG (og Dagbladet for den saks skyld) tror at hvis de ikke skriver om været så slutter folk å kjøpe aviser.<br />
<br />
<b>Det berømmelige været</b><br />
<br />
Altså, det er selvsagt slik at tabloidavisene skriver om det som selger. Det har vi alle skjønt for lenge siden. Derfor er det sex, alkohol og været på forsidene hver eneste dag.<br />
<br />
Men hvorfor er vi så opptatt av dette været? Jeg skjønner at de som skal planlegge uteaktiviteter, eller f.eks. Nordsjø-arbeidere etc., har en interesse av å finne ut hvordan været fremover blir. Men de aller, aller fleste av oss... Hvorfor bryr vi oss? Det er absolutt ingenting vi kan gjøre med været. Blir det regn så blir det regn. Blir det sol så blir det sol. Enkelt og greit. Ta en titt ut av vinduet om morgenen og kle deg deretter (sjekk gjerne gradstokken også).<br />
<br />
<b>Feil varsel</b><br />
<br />
Og hvor ofte er det ikke at disse meteorologene tar feil når de gir oss neste dags varsel? For noen år siden førte jeg en liten "værdagbok" over en tidsperiode på noen få måneder, fordi jeg ville vite om det bare "var meg" eller om det faktisk ble meldt en del feil på værvarslene, selv for neste dag. Jeg finner ikke igjen boka så jeg kan ikke gjengi nøyaktige tall, men jeg førte opp NRK og TV2 sine værvarsel for kommende dag, for så å skrive hvilket vær det faktisk ble den dagen. Temperaturmessig stemte det ganske bra husker jeg, men det varierte veldig med treffsikkerheten på om det ble sol, overskyet eller nedbør. Jeg tror det var bortimot 50/50 om de traff på varselet. Så hvorfor så mange skal absolutt følge med på hva værdama sier eller klikke på artikler om været på vg.no, det fatter jeg bare ikke. (Jeg regner med at det er en del siden de skriver så mye om det.)<br />
<br />
Og hvordan skal vi så stole på at det som i følge værdama kommer 3-5 dager frem i tid også er riktig?<br />
<br />
<b>Vitenskap</b><br />
<br />
Men meteorologi er jo ikke en enkel vitenskap. Det må vel være den mest utfordrende av vitenskapene, med så mange variabler som er i sving. Men dette mener jeg meteorologene også burde opplyse om. Det de sier på kveldssendinga blir faktisk av veldig mange folk (om ikke de fleste som ser på), tatt for å være en ganske nøyaktig representasjon av hva morgendagen bringer. Og når meteorologen står der og snakker så virker vedkommende ganske sikker i sin sak på at "sånn blir det". Litt mer ydmykhet hadde ikke gjort noe... De kunne f.eks. avsluttet sendingen med å si at "men sannsynligheten for at dette værvarselet stemmer, er ca. 63,5%" eller noe sånt ;)<br />
<br />
---<br />
<br />
Jaja... Det er egentlig ikke en viktig sak, men noe jeg lenge har ønsket å få skrevet ned. </div>
Shivahttp://www.blogger.com/profile/15216174958112635100noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6381268201269458631.post-17348358228372571072014-11-20T22:14:00.001+01:002014-11-20T22:18:27.494+01:00Unfriended for the first time<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<div style="background-color: white; color: #141823; font-family: Helvetica, Arial, 'lucida grande', tahoma, verdana, arial, sans-serif; font-size: 13.63636302948px; line-height: 17.5636348724365px; margin-bottom: 6px;">
<div style="font-size: 13.63636302948px; line-height: 17.5636348724365px; margin-bottom: 6px;">
Tenkte dette var noe å dele med følgerne mine. For noen måneder siden hadde jeg en opphetet diskusjon på Facebook med en bekjent som er homeopat. Det førte til at vedkommende valgte å terminere "vennskapet" på Facebook. Det er faktisk første gang jeg opplever at noen gjør dette (pga. uenighet).</div>
<div style="font-size: 13.63636302948px; line-height: 17.5636348724365px; margin-bottom: 6px;">
<br /></div>
<div style="font-size: 13.63636302948px; line-height: 17.5636348724365px; margin-bottom: 6px;">
Da skrev jeg følgende statusoppdatering: </div>
<div style="font-size: 13.63636302948px; line-height: 17.5636348724365px; margin-bottom: 6px;">
<br /></div>
<div style="font-size: 13.63636302948px; line-height: 17.5636348724365px; margin-bottom: 6px;">
<blockquote class="">
<i>Mistet en "venn" på Facebook i dag, fordi vedkommende ikke tålte at jeg var uenig i at vaksiner er styggedommen. Da tenker jeg bare "good riddance". Hvis du er så tett i nøtta at du sluker alt av konspirasjonsteorier og samtidig er med på å spre skremselspropaganda og regelrett feilaktige påstander, og prøver å motarbeide noe som faktisk HJELPER menneskeheten, så gjør det meg absolutt ingenting at du ikke er "venn" med meg lenger. Du er da indirekte og direkte delaktig i unød<span class="" style="display: inline;">vendig utbredelse og spredning av lidelse.</span></i><span style="font-size: 13.63636302948px; line-height: 17.5636348724365px;"> </span></blockquote>
<blockquote class="">
<i><span class="" style="display: inline;"></span>Det er synd at man ikke kan være uenig og kunne diskutere, uten at man av mangel på argumenter velger å heller fjerne en meningsmotstander som venn. The easy way out I guess... Bedre å leve i sin lille boble hvor alle er enige med deg, enn å tørre og bli utfordret og kanskje faktisk oppleve å se en sak fra ulike sider.</i><span style="font-size: 13.63636302948px; line-height: 17.5636348724365px;"> </span></blockquote>
<blockquote class="">
<i>Hvis du velger å dele artikler med tvilsomme kilder, så må du forvente at noen tar til orde og setter spørsmålstegn ved det.</i><span style="font-size: 13.63636302948px; line-height: 17.5636348724365px;"> </span></blockquote>
<blockquote class="">
<i>My two cents. Ha en fortsatt fin søndagskveld 8)</i></blockquote>
</div>
<div class="" style="display: inline; font-size: 13.63636302948px; line-height: 17.5636348724365px;">
Det er jo en grei måte å renske opp i vennelisten også ;) </div>
</div>
</div>
Shivahttp://www.blogger.com/profile/15216174958112635100noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6381268201269458631.post-61916557661231500822014-11-14T00:30:00.004+01:002014-11-14T00:32:52.935+01:00So right, and yet so right...<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://img.photobucket.com/albums/v315/shiva82/depositphotos_25037077-Rabbi-and-his-little-son-at-the-Wailing-wall.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="http://img.photobucket.com/albums/v315/shiva82/depositphotos_25037077-Rabbi-and-his-little-son-at-the-Wailing-wall.jpg" height="320" width="285" /></a></div>
<div style="text-align: center;">
<i><span style="font-size: x-small;">Tørker støv av tankene...<br /><a href="http://st.depositphotos.com/2192766/2503/i/950/depositphotos_25037077-Rabbi-and-his-little-son-at-the-Wailing-wall.jpg">depositphotos</a></span></i></div>
<br />
Kom over en vits for noen måneder siden, som jo er riktig på alle mulige punkter. Det er derfor både religiøse og ikke-religiøse kan både kjenne seg igjen i dette, samt le godt av dette. So here we go:<br />
<br />
<blockquote class="tr_bq" style="margin-bottom: 6px;">
<i>In Jerusalem, an American female journalist heard about an old Rabbi who visited the Kotel, the Western Wall to pray twice a day every day for over five decades.</i> </blockquote>
<blockquote class="tr_bq" style="margin-bottom: 6px;">
<i>In an effort to check out the story, she goes to the holy site and there he is. She watches the old man at prayer and after about 45 minutes, when he turns to leave, she approaches him for an interview.</i><i>“</i> </blockquote>
<blockquote class="tr_bq" style="margin-bottom: 6px;">
<i>I’m Rebecca Smith from CNN, sir, how long have you been coming to the Wailing Wall and praying?”</i><i><span class="text_exposed_show" style="display: inline;">“For about 50 years,” he informs her. “That’s amazing! What do you pray for?” “I pray for peace between the Jews and Arabs. I pray for all the hatred to stop and I pray for all of our children to grow up in safety and friendship.”</span></i> </blockquote>
<blockquote class="tr_bq" style="margin-bottom: 6px;">
<i>“And how do you feel, sir, after doing this for 50 years?” “Like I’m talking to a brick wall!”</i></blockquote>
<br />
<br />
Jeg vet at vitsen er "gammel". Men for meg var den faktisk ny. Eller så hadde jeg glemt at jeg hadde hørt den før. Uansett verdt en "relaugh" ;)</div>
Shivahttp://www.blogger.com/profile/15216174958112635100noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6381268201269458631.post-69718580710895702022014-11-13T23:59:00.001+01:002014-11-14T00:21:41.625+01:00Antiviten$kap<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://img.photobucket.com/albums/v315/shiva82/ingunn.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="http://img.photobucket.com/albums/v315/shiva82/ingunn.jpg" height="180" width="320" /></a></div>
<div style="text-align: center;">
<i><span style="font-size: x-small;">"Jeg tror ikke på politiet" eller noe sånt...<br /><a href="http://www.nrk.no/telemark/ingunn-_50_-kastet-ut-av-_egen-stat_-1.11996057">nrk.no</a></span></i></div>
<br />
Jaja... Så var vi her igjen da. 2014 går mot slutten og det er <a href="http://shiva82.blogspot.no/2009/11/anti-vaksinegruppa-er-helsefarlig.html" target="_blank">fem år siden</a> sist jeg skrev om disse fantastiske menneskene, but here we go again...<br />
<br />
"Ooops I did it again!" Det kan egentlig oppsummere hele blogginnlegget. For Kjetil Dreyer og Ingunn Røiseland (Sigurdsdatter) har igjen kommet på "alles" lepper. I hvert fall mine dyrebare lepper. Og jeg trodde ikke jeg som trodde jeg aldri kom til å se noe til disse navnene igjen.<br />
<br />
<a href="http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Den-eneste-fordelen-med-alternativ-behandling-er-at-den-stort-sett-ikke-virker-7780245.html" target="_blank">Sølvvannet</a> lever i beste velgående, kan man lese. Og Dreyer ler hele veien til banken fordi myndighetene bare står og ser på at folk går i samme fella gang på gang... Jeg tenkte i 2009 at denne gjengen ikke var særlig smart, men egentlig er de jo nettopp det! I hvert fall økonomisk.<br />
<br />
For jommen er det ikke pengene som får Frøken (Fru?) Sigurdsdatter til å <a href="http://www.nrk.no/telemark/ingunn-_50_-kastet-ut-av-_egen-stat_-1.11996057" target="_blank">erklære sin eiendom til å bli en egen stat</a>, slik at hun beleilig nok ikke trenger å betale noe av det hun skylder til andre. Det var kanskje ikke så smart likevel, ettersom den fiendtlige staten som omringet hennes stat (altså, den staten som har oppvartet henne hele livet og som hun nå nekter å ha noe med å gjøre) tok affære og "invaderte" hennes land og frarøvet henne friheten.<br />
<br />
Dette er hva antivitenskapelige holdninger gjør, dere. "Er det så fali' om folk mener ditt og datt da, Shiva?" Vel... Enkelte meninger og tanker kan faktisk være skadelige. Så lenge man holder dem til seg selv er det jo ikke "så fali'", men så snart de begynner å skal påvirke andre ved å spre antivitenskapelige holdninger og frykt for nettopp etablert vitenskap, så kan det faktisk føre til sykdom og død (antivaxerne f.eks.). Og i dette tilfellet så sløste hun masser av samfunnets ressurser bare fordi hun fikk for seg at hun kunne skape sin egen lille boble og ikke måtte stå til ansvar for egne handlinger (eller mangel på sådan).<br />
<br />
---<br />
<br />
<i>Les også:<b> <a href="http://shiva82.blogspot.no/2009/11/i-fakkeltog-mot-vitenskapen.html" target="_blank">I fakkeltog mot vitenskapen</a> (fra 2009 :p)</b></i><br />
<br />
---<br />
<br />
<br />
Det positive med at disse folkene kom inn "i rampelyset" igjen er vel at de fikk meg til å komme på at jeg drev med blogging en gang i tiden...<br />
<br /></div>
Shivahttp://www.blogger.com/profile/15216174958112635100noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6381268201269458631.post-77184428678377087522014-11-12T00:39:00.001+01:002014-11-12T00:39:30.313+01:00Long overdue...Ved en ren og skjær tilfeldighet kom jeg over den gamle bloggen min. <div><br></div><div>Snart 4 år siden sist jeg skrev noe. Sykt hvor fort tiden gikk... Studiene ferdig. Kone og barn fikset. Har jeg tid til slikt innimellom alt som skal gjøres? </div><div><br></div><div>Jeg gjør et forsøk :)</div><div><br></div><div>Jeg erklærer bloggen for gjenopplivet!</div>Shivahttp://www.blogger.com/profile/15216174958112635100noreply@blogger.com4tag:blogger.com,1999:blog-6381268201269458631.post-23618304197514025832011-01-02T22:34:00.001+01:002011-01-02T22:36:00.177+01:00Homofili-motstand på ugandisk vis<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><iframe allowfullscreen='allowfullscreen' webkitallowfullscreen='webkitallowfullscreen' mozallowfullscreen='mozallowfullscreen' width='320' height='266' src='https://www.youtube.com/embed/euXQbZDwV0w?feature=player_embedded' frameborder='0'></iframe></div><br />
<div style="text-align: justify;"><br />
</div><div style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif; text-align: justify;">Nå er det ikke noe nytt at motstanden mot homofili blant de religiøse lærde i afrikanske land (vel, for så vidt bortimot over hele verden) er ganske stor. Men jeg må likevel innrømme at jeg ble en smule overrasket over denne videoen som en jeg kjenner la ut på <a href="http://shiva82.blogspot.com/2011/01/facebook-en-styggedom.html">Facebook</a>. </div><div style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif; text-align: justify;"><br />
</div><div style="text-align: justify;"><span style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif;">Jeg lar videoen snakke for seg selv... (Og det er ikke nødvendigvis alltid så bra </span><a href="http://shiva82.blogspot.com/2009/04/foreldre-til-snn-lettere-om-du-var-dd.html" style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif;">her i Norge</a><span style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif;"> heller.)</span></div>Shivahttp://www.blogger.com/profile/15216174958112635100noreply@blogger.com11tag:blogger.com,1999:blog-6381268201269458631.post-44832873931220818102011-01-02T03:15:00.004+01:002011-01-06T01:31:50.366+01:00Facebook - en styggedom?<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="http://img.photobucket.com/albums/v315/shiva82/blog/evil_facebook_logo.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="200" src="http://img.photobucket.com/albums/v315/shiva82/blog/evil_facebook_logo.jpg" width="200" /></a></div><br />
<div style="text-align: center;"><span style="font-family: Times,"Times New Roman",serif; font-size: xx-small;"><i>Ill.: <a href="http://www.indiehiphop.net/5-very-bad-facebook-marketing-tactics/">indiehiphop.net</a></i></span> </div><br />
<br />
<br />
<div style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif; text-align: justify;"><b>Saken: Ikke alle er like glade i Facebook.</b> </div><div style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif; text-align: justify;"><br />
</div><div style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif; text-align: justify;"><br />
</div><div style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif; text-align: justify;">Mitt første "skikkelige" blogginnlegg i 2011 skal faktisk handle om <a href="http://www.facebook.com/">Facebook</a>. Jeg trodde aldri jeg skulle skrive om nettsamfunnet ettersom jeg aldri har sett noen problemer med det. Det gjør jeg fremdeles ikke, men har lagt merke til en viss motstand hos enkelte. Alle kjenner sikkert noen som velger å ikke være på Facebook. Nå tenker jeg ikke på de mest opplagte, som godt voksne mennesker/besteforeldre osv., men folk i sin egen vennekrets som bruker internett flittig. En av mine nærmeste venner er en av disse, selv om det ser ut til at han snart kommer til å opprette en Facebook-profil likevel. I tillegg har jeg et par kollegaer som også holder seg unna. Én av disse omtaler også Facebook som den største styggedommen i vår tid. Alt dette gjør meg ingenting. Folk får lov til å mene akkurat det de vil og jeg respekterer dem uansett.</div><div style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif; text-align: justify;"><br />
</div><div style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif; text-align: justify;">Det som derimot er mindre vanlig, men som jeg har opplevd to tilfeller av bare nå i desember, er at folk som allerede er på Facebook (og som har vært medlem der lenge) plutselig finner ut at de vil slette profilen sin. I dette tilfellet har jeg selvsagt heller ingen innvendinger. Folk får gjøre akkurat det de vil. Jeg blir likevel nysgjerrig på hva det er som gjør at folk er eller blir så "anti" Facebook.</div><div style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif; text-align: justify;"><br />
</div><div style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif; text-align: justify;">Man hører ulike argumenter for hvorfor man er motstander av nettsamfunnet. "Jeg ønsker ikke at alle skal vite alt om meg." "Jeg vil ikke brette ut privatlivet mitt for omverdenen." "Facebook misbruker informasjonen jeg legger ut." Enkelte kommer også med konspiratoriske påstander. Det siste tilfellet av en bekjent som avslutter sitt "Facebook-engasjement" er en god venn av meg og på slutten av mailen der hun forteller at hun sletter profilen sin, så anbefaler hun <a href="http://www.nybooks.com/articles/archives/2010/nov/25/generation-why/?page=1">en kronikk av Zadie Smith</a> i New York Times som omhandler nettopp Facebook. </div><div style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif; text-align: justify;"><br />
</div><div style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif; text-align: justify;">Nysgjerrig som jeg er tok jeg turen til nettsiden og leste kronikken. Nå handler den veldig mye om filmen <i>The Social Network</i> som skal være historien bak Facebook og Mark Zuckerberg som er mannen bak nettsamfunnet. Selv har jeg ikke sett filmen så jeg skal ikke gå inn på det hun skriver om den. Jeg vil heller gå inn på argumentene hun bruker mot Facebook og nettsamfunn generelt. La oss se nærmere på noe av det hun skriver:</div><div style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif; text-align: justify;"><br />
</div><div style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif; text-align: justify;"><br />
</div><div style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif; text-align: justify;"><b>Programvarens filosofi</b></div><div style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif; text-align: justify;"><br />
</div><div style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif; text-align: justify;"><br />
</div><div style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif; text-align: justify;">I løpet av kronikken referer hun mye til en "teknologi-filosof" og programmerer som heter Jaron Lanier som har skrevet boken <i>You Are Not A Gadget</i>. På side 2 begynner hun å skrive om at en programvare ikke er nøytral men er styrt av en filosofi. Zadie Smith mener så at Facebook-programvaren da er styrt av Zuckerbergs forferdelige filosofi og tankesett. Zuckerbergs ønske er visstnok "eliminating desire" og hun mener at Facebook er med på å gjøre nettopp dette.</div><br />
<div style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif; text-align: justify;">For det har seg slik at en Facebook-oppfinnelse fra 2008, Open Graph, har gjort det mulig for alle å se hva alle vennene liker å lese, se på TV, spise. Smith mener at det er for "at du skal lese, se på og spise det de gjør." Alle skal altså "gjøre som alle andre" hvis Facebook får det som det vil.</div><div style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif; text-align: justify;"><br />
</div><div style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif; text-align: justify;"> </div><div style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif; text-align: justify;"><b>Mennesket blir redusert</b></div><div style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif; text-align: justify;"><br />
</div><div style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif; text-align: justify;"><br />
</div><div style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif; text-align: justify;">Noe av det verste med Facebook i følge Smith og Lanier er derimot at et menneske blir "et sett med data" på slike nettsamfunn:</div><div style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif; text-align: justify;"><br />
</div><div style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif; text-align: justify;"><br />
</div><blockquote style="font-family: "Courier New",Courier,monospace;"><div style="text-align: justify;"><i>When a human being becomes a set of data on a website like Facebook, he or she is reduced. Everything shrinks. Individual character. Friendships. Language. Sensibility. In a way it’s a transcendent experience: we lose our bodies, our messy feelings, our desires, our fears. </i></div></blockquote><div style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif; text-align: justify;"><br />
</div><div style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif; text-align: justify;"><br />
</div><div style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif; text-align: justify;">Livet rett og slett redusert til en database. Hun henviser videre til et lite midtlivskrise-anfall hun fikk og spør seg videre om man kan ha en slik følelse på Facebook:</div><div style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif; text-align: justify;"><br />
</div><div style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif; text-align: justify;"><br />
</div><blockquote style="font-family: "Courier New",Courier,monospace;"><div style="text-align: justify;"><i>Soon I will be forty, then fifty, then soon after dead; I broke out in a Zuckerberg sweat, my heart went crazy, I had to stop and lean against a trashcan. Can you have that feeling, on Facebook?</i></div></blockquote><div style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif; text-align: justify;"><br />
</div><div style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif; text-align: justify;"><br />
</div><div style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif; text-align: justify;"><b>Død og Facebook</b></div><div style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif; text-align: justify;"><br />
</div><div style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif; text-align: justify;"><br />
</div><div style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif; text-align: justify;">Smith har også lagt merke til at når tenåringer dør så er det folk som fremdeles skriver på veggen til vedkommende etter personen er borte. Hun mener dette er et dårlig tegn, at folk ikke helt skjønner alvoret i situasjonen, at de kanskje ikke har forstått at vedkommende ikke lever lenger!</div><div style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif; text-align: justify;"><br />
</div><div style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif; text-align: justify;"><br />
</div><blockquote><div style="font-family: "Courier New",Courier,monospace; text-align: justify;"><i>Do they genuinely believe, because the girl’s wall is still up, that she is still, in some sense, alive? What’s the difference, after all, if all your contact was virtual?</i><i><span class="caps"> </span></i><i><span class="caps"> </span></i></div></blockquote><br />
<div style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif; text-align: justify;"><br />
</div><div style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif; text-align: justify;"><b>Mine tanker</b> </div><div style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif; text-align: justify;"><br />
</div><div style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif; text-align: justify;"><br />
</div><div style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif; text-align: justify;">Jaja... </div><div style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif; text-align: justify;"><br />
</div><div style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif; text-align: justify;">Smith har ikke mye til overs for Facebook, så mye har jeg (og sikkert også dere) skjønt. Hun ser på Facebook som "falsely jolly, fake-friendly, self-promoting, slickly disingenuous." For å være helt ærlig skjønner jeg ikke hvor hun får dette og alt det andre negative fra. Jeg synes Facebook er helt genialt, så lenge man bruker det riktig. Hva som er riktig for meg er nok ikke det samme som det som er riktig for andre, men for meg er Facebook rett og slett et fantastisk redskap for å komme i kontakt med og holde på kontakten med folk. Ironisk nok er dette noe Smith sier er "et siste halmstrå" de som er avhengige av Facebook holder fast ved:</div><div style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif; text-align: justify;"><br />
</div><div style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif; text-align: justify;"><br />
</div><blockquote style="font-family: "Courier New",Courier,monospace;"><div style="text-align: justify;"><i>The last defense of every Facebook addict is: </i>but it helps me keep in contact with people who are far away!<i> Well, e-mail and Skype do that,</i></div></blockquote><div style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif; text-align: justify;"><br />
</div><div style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif; text-align: justify;"><br />
</div><div style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif; text-align: justify;">Nåja... Jeg bruker selvfølgelig Skype og e-post også, men synes likevel at Facebook også er et godt redskap. Ikke at jeg har noe i mot å sende e-poster eller ringe folk på Skype, men det er helt ærlig mer "tiltak" enn å bare skrive eller sjekke statusoppdateringer for å se hva folk driver med (hvis man skulle være nysgjerrig). Så kan man i ny og ne sende en e-post eller ringe på Skype hvis man vil "gå i dybden."</div><div style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif; text-align: justify;"><br />
</div><div style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif; text-align: justify;">Det er også slik at jeg har over 550 "venner" på lista mi og det er selvfølgelig slik at ikke alle disse er like nær meg. Det er også en haug med folk der jeg aldri har møtt i virkeligheten, men som jeg har god "kjennskap" til via internett. Hvis jeg skulle sendt e-poster eller ringt dem på Skype for å finne ut hva de bedriver så hadde jeg aldri hatt tid til annet. Da er det som sagt enklere å ha en kort oversikt og heller gå i dybden via andre media hvis man ønsker det.</div><div style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif; text-align: justify;"><br />
</div><div style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif; text-align: justify;"></div><div style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif; text-align: justify;">Folk legger ut hverdagslige ting på sidene sine som de kanskje ikke tenker så mye over. Det kan være om noe som har skjedd i livet deres, det kan være nyhetsartikler, det kan være filmer/TV-serier de har sett eller bøker de har lest, osv. Slike små oppdateringer kan være utrolig lærerike og man tenker muligens ikke bevisst over det, men registrerer det som skjer. For meg er det faktisk en unik måte å utvide horisonten min på!</div><div style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif; text-align: justify;"><br />
</div><div style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif; text-align: justify;">Det er <i>ikke</i> for at jeg skal høre på eller lese det absolutt alle andre hører på eller leser. Det er for at jeg <i>i tillegg til</i> det jeg selv bedriver og liker i mitt liv kan få innblikk i hva andre bedriver og liker, og på denne måten lærer jeg ekstremt mye om andre, men også meg selv!</div><div style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif; text-align: justify;"><br />
</div><div style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif; text-align: justify;">Jeg synes det er uberettiget mye svartmaling av Facebook i denne artikkelen (og også av de motstanderne jeg kjenner, hehe). Det er helt klart at enkelte bretter ut for mye av sine egne liv. (Det er derfor det er så fint med ignorerings-knappen!) Husk bare at alt dette er <i>frivillig</i>. Smith skriver:</div><div style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif; text-align: justify;"><br />
</div><div style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif; text-align: justify;"><br />
</div><blockquote style="font-family: "Courier New",Courier,monospace;"><div style="text-align: justify;"><i>...as Facebook members discovered when the site changed their privacy settings, allowing more things to become more public, with the (unintended?) consequence that your Aunt Dora could suddenly find out you joined the group Queer Nation last Tuesday. Gay kids became un-gay, partiers took down their party photos, political firebrands put out their fires. In real life we can be all these people on our own terms, in our own way, with whom we choose. </i></div></blockquote><div style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif; text-align: justify;"><br />
</div><div style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif; text-align: justify;"><br />
</div><div style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif; text-align: justify;">Unnskyld meg, men folk kan da vitterlig være seg selv om de vil det. Du velger selv hvem du vil ha som venner og hva disse skal kunne se på profilen din. Du velger også helt selv hvor mye du legger ut. Som jeg sa til min far i jula så står jeg for alt jeg skriver og legger ut på Facebook, og hvis folk blir "støtt" av det jeg skulle gjøre på nettsamfunnet så har de lov til å fjerne meg fra listen sin. Hvis folk ikke kan være seg selv på Facebook så er det ikke noe galt med Facebook. Da burde man heller ser på hvilke "venner" man har lagt til der.</div><div style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif; text-align: justify;"><br />
</div><div style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif; text-align: justify;">Smith avslører også seg selv en smule når hun skriver:</div><div style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif; text-align: justify;"><br />
</div><div style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif; text-align: justify;"></div><div style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif; text-align: justify;"></div><blockquote style="font-family: "Courier New",Courier,monospace;"><div style="text-align: justify;"><i>For all these reasons I quit Facebook about two months after I’d joined it. As with all seriously addictive things, giving up proved to be immeasurably harder than starting. (...) With Facebook hours, afternoons, entire days went by without my noticing. </i></div></blockquote><div style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif; text-align: justify;"><br />
</div><div style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif; text-align: justify;"></div><div style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif; text-align: justify;"><br />
</div><div style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif; text-align: justify;">Du var medlem av Facebook i... hva... TO måneder?! Wow... Er det slik du fikk denne enorme innsikten i hvordan folk bruker og bedriver sin tid på Facebook? Sorry, mac... For meg virker det som Smith opplever det de aller fleste opplever i begynnelsen. Man vil utforske alt og alle funksjoner på nettsamfunnet. Alt er nytt og spennende. Jeg opplevde selv en enorm aktivitet i begynnelsen før det sakte men sikker dalte og var nesten nede på så lite som én gang i uken. Jeg er derimot mye mer aktiv i dag, men det er i all hovedsak pga. smarttelefonens inntog i mitt liv (utrolig, men sant). Det aller meste av Facebook-aktiviteten min er via telefonen når jeg er på reise fra A til B. Et tidsfordriv med andre ord. Det kommer ikke i veien for andre aktiviteter jeg måtte ha på agendaen. De som sliter med det burde kanskje se mer på seg selv og ikke skylde på Facebook.</div><div style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif; text-align: justify;"><br />
</div><div style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif; text-align: justify;">Hun skriver også at folk oppdaterer statusen sin ofte og legger ut en haug med bilder for å "bevise at man har et liv." Det kan godt være at enkelte gjør det, men (igjen) hvis det er den faktiske grunnen til at folk gjør dette så er det nok engang ikke Facebooks skyld. Da bør man heller undersøke seg selv. </div><div style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif; text-align: justify;"><br />
</div><div style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif; text-align: justify;">På siste side skriver Smith om det med å være privat: </div><div style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif; text-align: justify;"><br />
</div><div style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif; text-align: justify;"><br />
</div><blockquote style="font-family: "Courier New",Courier,monospace;"><div style="text-align: justify;"><i>But here I fear I am becoming nostalgic. I am dreaming of a Web that caters to a kind of person who no longer exists. A private person, a person who is a mystery, to the world and—which is more important—to herself.</i></div></blockquote><div style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif; text-align: justify;"><br />
</div><div style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif; text-align: justify;"><br />
</div><div style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif; text-align: justify;">Frykt ikke, Zadie Smith, du kan fremdeles være en "privat person" som er mystisk osv. Det er egentlig veldig enkelt: Ikke del så veldig mye om deg selv og det du driver med så skal nok alt gå så fint så. (Det er egentlig slik med det "virkelige" livet også...) Hold kortene tett inntil brystet og heller åpne deg for de som spør deg spørsmål. Jeg ser derimot ikke hensikten ved dette. Det kan være fordi jeg som person alltid har vært som en åpen bok (oh, the irony!). Jeg har ingen problemer med å dele med resten av verden hva jeg bedriver, tenker og mener. Men heldigvis kan man være et voksent menneske og <i>ta et valg</i>. Hvis du vil dele mye så gjør du det, hvis ikke gjør du ikke det. Det er egentlig veldig enkelt.<br />
<br />
</div><div style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif; text-align: justify;"></div><div style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif; text-align: justify;"></div><div style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif; text-align: justify;">Hun liker heller ikke at Zuckerberg ikke bryr seg om <i>kvaliteten</i> på koblingen (the connection) mellom folk:</div><div style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif; text-align: justify;"><br />
</div><br />
<blockquote style="font-family: "Courier New",Courier,monospace;"><div style="text-align: justify;"><i> He uses the word “connect” as believers use the word “Jesus,” as if it were sacred in and of itself... (...) Connection is the goal. The quality of that connection, the quality of the information that passes through it, the quality of the relationship that connection permits—none of this is important.</i></div></blockquote><div style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif; text-align: justify;"></div><div style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif; text-align: justify;"></div><div style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif; text-align: justify;"><br />
</div><div style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif; text-align: justify;">Men hvem i huleste bryr seg vel om hva Zuckerberg tenker om "connection"? Bare vær glad for at vi har <i>muligheten</i> til å komme i kontakt med hverandre! Det er <i>vi</i> som bestemmer kvaliteten på denne kontakten, ikke Zuckerberg. Han har laget programvaren som gjør det mulig for oss å kommunisere med hverandre på denne enkle og oversiktlige måten. Det er ikke verre enn det.</div><div style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif; text-align: justify;"><br />
</div><div style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif; text-align: justify;">Til slutt kommer hun med en siste oppfordring: </div><div style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif; text-align: justify;"><br />
</div><div style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif; text-align: justify;"><br />
</div><blockquote style="font-family: "Courier New",Courier,monospace;"><div style="text-align: justify;"><i>Step back from your Facebook Wall for a moment: Doesn’t it, suddenly, look a little ridiculous? </i>Your<i> life in </i>this<i> format?</i></div></blockquote><div style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif; text-align: justify;"><br />
</div><div style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif; text-align: justify;"><br />
</div><div style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif; text-align: justify;">Skal vi se... Jeg går til veggen min og hva finner jeg der? Øverst har vi en YouTube-link til en sang jeg liker og som jeg kommenterer, deretter en link til mitt forrige blogginnlegg, så en link til billettservice.no ang. en konsert jeg har kjøpt billetter til, etterfulgt av en artikkel om Tor Hogne Aarøy som skal til Japan hvor jeg skriver "lykke til" (jeg er fra Ålesund)... Lenger nede finner vi en statusoppdatering som beskriver min bakrus etter nyttårsaften (hehe), deretter en link til en artikkel i Aftenposten om meteorsverm og solformørkelse på tirsdag og til slutt en nyttårshilsen.</div><div style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif; text-align: justify;"><br />
</div><div style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif; text-align: justify;">For meg ser det ikke "latterlig" ut i det hele tatt. Det viser hva jeg gjør og hva jeg er opptatt av i mitt liv. Det viser ikke at jeg "følger strømmen" på noen måte. Det kan være enkelte av vennene mine ikke har fått med seg f.eks. artikkelen om meteorsvermen/formørkelsen og som de hadde gått glipp av hvis ikke jeg nevnte dette. Jeg ser helt ærlig ikke skaden i dette. Alle bildene jeg har lagt ut er bilder jeg vet alle på min liste kan se (og som sagt, hvis de ikke kan det kan de bare velge å ignorere de eller fjerne meg fra listen - det gjør meg slettes ingenting).</div><div style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif; text-align: justify;"><br />
</div><div style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif; text-align: justify;">Og til slutt må jeg kommentere dette med de som skriver på døde tenåringers Facebook-vegger. Kom igjen, Zadie Smith! Vær så snill, ikke lek dum :) Folk har da skrevet til sine døde venner/familie i lang tid, lenge før Facebook kom på banen! Lapper, brev, sms'er, e-poster (som Smith sverger til) har allerede blitt brukt til å sende "en siste hilsen" til de man er glad i. Det er ikke noe nytt og har ikke noe med Facebook eller internett-generasjonen å gjøre. Jeg tror slettes <i>ikke</i> at de som skriver tror at vedkommende fremdeles er i live. Ærlig talt, den må du lenger ut på landet med ;)</div><div style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif; text-align: justify;"><br />
</div><div style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif; text-align: justify;">---</div><div style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif; text-align: justify;"><br />
</div><div style="text-align: justify;"><span style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif;">Nei, dette ble et altfor langt innlegg egentlig. For de som gadd å lese gjennom hele så sier jeg takk for det, og for dere som hoppet over store deler av innlegget; jeg forstår dere ;)</span><br />
<br />
<br />
<br />
<div style="font-family: Times,"Times New Roman",serif;"><span style="font-size: xx-small;">__</span></div><span style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif;"><span style="font-size: xx-small;"><span style="font-family: Times,"Times New Roman",serif;"><a href="http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10028938">vg</a>, </span></span></span></div>Shivahttp://www.blogger.com/profile/15216174958112635100noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6381268201269458631.post-81705837699386680242011-01-01T21:03:00.000+01:002011-01-01T21:03:10.277+01:00Godt nyttår!<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="http://img.photobucket.com/albums/v315/shiva82/blog/Nytt_rsfyrverkeri__1405499h.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="http://img.photobucket.com/albums/v315/shiva82/blog/Nytt_rsfyrverkeri__1405499h.jpg" /></a></div><br />
<div style="text-align: center;"><span style="font-family: Times,"Times New Roman",serif; font-size: xx-small;"><i>Foto: <a href="http://www.aftenposten.no/statsmakt/article3968204.ece">ap.no</a></i></span></div><br />
<div style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif; text-align: justify;"><br />
</div><div style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif; text-align: justify;"><br />
</div><div style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif; text-align: justify;"><b>Nytt år, ny blogg...</b></div><div style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif; text-align: justify;"><br />
</div><div style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif; text-align: justify;"><br />
</div><div style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif; text-align: justify;">Hei, godtfolk. Takk for sist! Det er dessverre veldig lenge siden jeg sist skrev et innlegg i bloggen min. Sommeren og høsten 2010 har vært en ekstremt krevende periode i mitt liv så det er hovedsaken til dette. Både når det kommer til skole og privatliv har det mildt sagt vært turbulent og hektisk. Midt oppe i alt dette følte jeg at jeg ikke hadde tid til bloggingen, selv om jeg til tider nok hadde det. Det blir dessverre slik at når det stormer som verst rundt en så blir det til at man mister orken til å gjøre så mye når man endelig har litt tid for seg selv. I en lang periode sov jeg for eksempel på en sofa hos en kompis mens jeg var på leting etter ny leilighet. Jeg flyttet inn i en flott leilighet i Oslo sentrum 1. desember så alt har gått strålende. (All ære til min gode venn som lot meg kræsje på sovesofaen sin i 3 måneder. Du vet hvem du er. Jeg er evig takknemlig for det!)</div><div style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif; text-align: justify;"><br />
</div><div style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif; text-align: justify;">Jeg er derimot tilbake nå og er glad for det. Jeg bestemte meg i begynnelsen av desember at jeg skulle slå til for fullt igjen med blogging på nyåret. Så her er jeg. Samtidig ønsket jeg en ny layout og et nytt navn på bloggen. Jeg endet opp med tittelen <b>Esuritio</b> som er latin og betyr <i>sult</i>. Det er ikke en tittel som kom som en åpenbaring fra oven. Meningen bak tittelen er at jeg (og sikkert de aller fleste andre mennesker også) sulter hele tiden. Det kan være det mest åpenbare, som f.eks. mangel på mat, men det er selvsagt andre former for sult jeg referer til. Hver dag sulter jeg i hovedsak etter <i>kunnskap</i>. Jeg ønsker hele tiden å lære nye ting. Jeg tenker og filosoferer en del over alt mellom himmel og jord. </div><div style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif; text-align: justify;"><br />
</div><div style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif; text-align: justify;">Jeg sulter også etter <i>lykke</i>. "Ultimately, we just wanna be happy," sier en av karakterene i en film jeg liker veldig godt. Og det er veldig enkelt sagt, men også veldig sant. Det aller meste vi gjør av gode og mindre gode valg er som regel basert på en søken etter lykke.</div><div style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif; text-align: justify;"><br />
</div><div style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif; text-align: justify;">Listen kan bli lang. Jeg lar det være med disse to punktene foreløpig. </div><div style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif; text-align: justify;"><br />
</div><div style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif; text-align: justify;">--- </div><div style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif; text-align: justify;"><br />
</div><div style="text-align: justify;"><span style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif;">Jeg håper at de som følger bloggen min ikke har gitt opp og at de igjen tar turen innom for å se hva jeg skriver. Takk for følget så langt. Håper dere fortsetter!</span></div>Shivahttp://www.blogger.com/profile/15216174958112635100noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6381268201269458631.post-71548748005948553592010-09-12T22:39:00.001+02:002010-09-13T21:46:42.901+02:00Mangel på bakkekontakt<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="http://img.photobucket.com/albums/v315/shiva82/blog/hender1.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="200" src="http://img.photobucket.com/albums/v315/shiva82/blog/hender1.jpg" width="192" /></a></div><br />
<br />
<div style="text-align: center;"><span style="font-size: xx-small;"><i style="font-family: Times,"Times New Roman",serif;">Ill.: <a href="http://sjefsberta.com/2010/01/08/kan-vi-kommuniseresnakke-med-de-d%C3%B8de/">sjefsberta.com</a></i></span> </div><br />
<br />
<div style="font-family: Verdana,sans-serif; text-align: justify;"><b>Saken: Märtha Louise vil kontakte de døde, men får ikke lov.</b></div><div style="font-family: Verdana,sans-serif; text-align: justify;"><br />
</div><div style="font-family: Verdana,sans-serif; text-align: justify;"><br />
</div><div style="font-family: Verdana,sans-serif; text-align: justify;">Ikke at det overrasker meg noe særlig, men det kommer særere og særere saker om Märtha Louise i nyhetene. Det er skremmende at engleskoler og snakking med de døde i det hele tatt tas alvorlig, men at det i tillegg blir tatt opp som et tema i <a href="http://www.vg.no/rampelys/artikkel.php?artid=10045186">Norges største nettavis</a> at én vil ta en prat med folk som ikke er blant oss lenger mens en annen ikke vil at vedkommende skal gjøre dette, er direkte latterlig. For meg blir det som en diskusjon mellom to personer som tror at Jorda er flat, hvor den ene vil snakke om kanten ved verdens ende, mens den andre helst vil unngå snakk om det.</div><div style="font-family: Verdana,sans-serif; text-align: justify;"><br />
</div><div style="font-family: Verdana,sans-serif; text-align: justify;">Hele saken er feil "from the get-go". Begge parter i saken mener det er noe slikt som "det overnaturlige" (som de beleilig nok aldri klarer å definere for å unngå vitenskapelig falsifisering) eksisterer og bruker termer som engler og sjeler osv., konsepter som ikke har et eneste fnugg av bevis for seg.</div><div style="font-family: Verdana,sans-serif; text-align: justify;"><br />
</div><div style="font-family: Verdana,sans-serif; text-align: justify;">For jeg må bare beklage, en "personlig opplevelse" om noe såkalt overnaturlig er ikke bevis for noe som helst. Folk mente de opplevde å se havfruer på sjøen for en god stund siden, men selv om vi ikke kan motbevise havfruer så betyr ikke det at de eksisterer. Jeg tviler på at Märtha og/eller Kjetil Aano i Det Norske Misjonsselskap (NMS) tror på havfruer, dette til tross for utallige observasjoner i løpet av skipsfartens historie, og til tross for at vi ikke har funnet bevis for at havfruer <i>ikke</i> eksisterer...</div><div style="font-family: Verdana,sans-serif; text-align: justify;"><br />
</div><div style="font-family: Verdana,sans-serif; text-align: justify;">Jeg må bare be VG og <a href="http://www.kjendis.no/2010/09/12/kjendis/kongehuset/mrtha_louise/engleskolen/13364473/">Dagbladet</a> om ikke å vinkle disse sakene på en så seriøs måte. Det irriterer meg at vi i 2010 hefter oss med engler og demoner som om det var faktiske eksisterende entiteter. Det er forståelig at mennesker før i tiden trodde på slikt. Det hadde jeg muligens selv gjort.</div><div style="font-family: Verdana,sans-serif; text-align: justify;"><br />
</div><div style="font-family: Verdana,sans-serif; text-align: justify;">De burde heller begynne å spørre disse menneskene om hvorfor de i det hele tatt tror på disse tingene... <i>Det</i> hadde vært en interessant nyhetssak!</div><br />
<br />
<div style="font-family: Verdana,sans-serif; text-align: justify;"><br />
</div><div style="text-align: justify;"><span style="font-family: lucida grande;"><span style="font-size: 78%;"><span style="color: red; font-weight: bold;">____________________</span><br />
<span style="color: red; font-weight: bold;">Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.</span></span><span style="color: red; font-weight: bold;"><span style="font-size: 78%;">Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til <span style="color: #006600;">shiva@inbox.com</span>.</span></span></span><br />
<span style="font-family: times new roman; font-size: 78%;"><br />
</span><span style="font-family: times new roman; font-size: 78%;"><span style="font-family: times new roman; font-size: 78%;"><a href="http://www.vg.no/rampelys/artikkel.php?artid=10045186">vg</a>, <a href="http://www.kjendis.no/2010/09/12/kjendis/kongehuset/mrtha_louise/engleskolen/13364473/">db</a>, <a href="http://www.vg.no/nyheter/innenriks/martha/artikkel.php?artid=10018296">vg</a>, </span></span></div>Shivahttp://www.blogger.com/profile/15216174958112635100noreply@blogger.com25tag:blogger.com,1999:blog-6381268201269458631.post-32014454490511835752010-09-06T18:07:00.008+02:002010-09-06T18:21:47.197+02:00Tilbake til hverdagen<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="http://img.photobucket.com/albums/v315/shiva82/blog/149666855_13f035a61e.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="150" src="http://img.photobucket.com/albums/v315/shiva82/blog/149666855_13f035a61e.jpg" width="200" /></a></div><div style="font-family: Verdana,sans-serif; text-align: justify;"><br />
</div><div style="font-family: Times,"Times New Roman",serif; text-align: center;"><span style="font-size: x-small;"><i>Tilbake på skolebenken igjen...</i></span></div><div style="font-family: Times,"Times New Roman",serif; text-align: center;"><span style="font-size: xx-small;"><i>Foto: </i><a href="http://www.educatednation.com/category/private-school/"><i>educatednation.com</i></a></span></div><div style="font-family: Times,"Times New Roman",serif; text-align: justify;"><span style="font-size: x-small;"><a href="http://www.educatednation.com/category/private-school/"> </a></span></div><div style="font-family: Verdana,sans-serif; text-align: justify;"><br />
<br />
</div><div style="font-family: Verdana,sans-serif; text-align: justify;"><b>Saken: Jeg er tilbake og det er hektiske dager!</b></div><div style="font-family: Verdana,sans-serif; text-align: justify;"><br />
</div><div style="font-family: Verdana,sans-serif; text-align: justify;"><br />
</div><div style="font-family: Verdana,sans-serif; text-align: justify;">Etter en fantastisk lærerik tur til en liten landsby i USA for <a href="http://shiva82.blogspot.com/2010/07/feltarbeid-i-usa.html">å utføre feltarbeid</a> er det godt å være tilbake i Norge igjen :) Det er derimot hektiske dager. Mastergradsstudiet krever sitt og det å arbeide fulltid gjør sitt til at jeg ikke har mye ledig tid. I tillegg driver jeg med flytting. Men jeg lover å lage innlegg så ofte jeg kan, selv om jeg må innse at det ikke kan forekomme like ofte som før.</div><div style="font-family: Verdana,sans-serif; text-align: justify;"><br />
</div><div style="font-family: Verdana,sans-serif; text-align: justify;">Uansett så hadde jeg det bra i Statene og møtte mange ulike mennesker. Jeg snakked med fem pastorer og ca. 30 "vanlige" kirkegjengere om deres tro og menighet, samt litt om deres lokalsamfunn. Jeg prøvde da å komme frem til et godt bilde på den religiøse situasjonen i byen jeg var utvekslingsstudent i for ti år siden, men også se om det jeg har lest i faglitteraturen om amerikansk religion kan være å finne i min såkalte "case study." </div><div style="font-family: Verdana,sans-serif; text-align: justify;"><br />
</div><div style="font-family: Verdana,sans-serif; text-align: justify;">Jeg møtte på meninger som "min kirke bør godta homofile," "helvete eksisterer her og nå og er i bakken under oss (bokstavelig talt)" og "bare kristne mennesker burde være statsborgere i USA" for å nevne noen. Jeg snakket med rike, jeg snakket med fattige, jeg snakket med høyt utdannede og med enkelte som ikke har mer utdannelse etter high school (om de i det hele tatt fullførte det også). Interessen for å snakke med meg var enorm og jeg er dypt takknemlig for muligheten jeg fikk til å slå av en prat med disse menneskene. Faktisk så rakk jeg ikke over alle som ville bli intervjuet av meg.</div><div style="font-family: Verdana,sans-serif; text-align: justify;"><br />
</div><div style="font-family: Verdana,sans-serif; text-align: justify;">Jeg stilte alle intervjuobjektene de samme spørsmålene. Noen hadde lite å si, andre hadde mye. Jeg tror det korteste intervjuet jeg hadde var på 15-20 minutter, mens det lengste var på over tre timer... Gudstjenestene i kirkene var også forskjellige. Mens det i den episkopalske kirken var sterk fokus på ritualene og hvor gudstjenesten "bare" varte i 57 minutter, så var det i den fundamentalistiske Zion-kirken så å si ingen ritualistisk oppbygning av gudstjenesten i det hele tatt og den kunne ingen ende da (tror den <i>jeg</i> var på varte i ca 2,5 time). Sistnevnte gudstjeneste var veldig emosjonell og alt gled bare over i hverandre; sanger som gled over i hverandre, to eller tre prekener, flere sanger som gled over i hverandre, spørsmål og svar, tungetale, spontan halleluja-stemning, osv.</div><div style="font-family: Verdana,sans-serif; text-align: justify;"><br />
</div><div style="font-family: Verdana,sans-serif; text-align: justify;">I denne byen bor det under 700 mennesker. Likevel har de seks kirker hvorav fem av disse ble besøkt av undertegnede. Den sjette kirken svarte aldri på mine henvendelser så jeg fikk aldri stukket innom der. Jeg så kirkebygningen fra utsiden og flere av de jeg intervjuet kunne fortelle meg om menigheten så jeg tror jeg fikk et godt bilde av hvordan denne kirken var til tross for at jeg aldri fikk snakket med de som går der.</div><div style="font-family: Verdana,sans-serif; text-align: justify;"><br />
</div><div style="font-family: Verdana,sans-serif; text-align: justify;">Dette semesteret skal jeg jobbe med bakgrunnskapittelet på masteroppgaven (hva faglitteraturen har å si om amerikansk protestantisk kristendom) i tillegg til å gjennomgå de uendelige timene med intervju og obsevasjon som er samlet via min diktafon. Underveis i dette arbeidet kan jeg komme med noen blogginnlegg som omtaler arbeidet mitt.</div><div style="font-family: Verdana,sans-serif; text-align: justify;"><br />
</div><div style="font-family: Verdana,sans-serif; text-align: justify;">Ha en fin uke!</div><div style="font-family: Verdana,sans-serif; text-align: justify;"><br />
</div><div style="font-family: Verdana,sans-serif; text-align: justify;"><br />
</div><div style="text-align: justify;"><span style="font-family: lucida grande;"><span style="font-size: 78%;"><span style="color: red; font-weight: bold;">____________________</span><br />
<span style="color: red; font-weight: bold;">Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.</span></span><span style="color: red; font-weight: bold;"><span style="font-size: 78%;">Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til <span style="color: #006600;">shiva@inbox.com</span>.</span></span></span><br />
<span style="font-family: times new roman; font-size: 78%;"><br />
</span><span style="font-family: times new roman; font-size: 78%;"><span style="font-family: times new roman; font-size: 78%;">vg, </span></span></div>Shivahttp://www.blogger.com/profile/15216174958112635100noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-6381268201269458631.post-18983093919895324022010-07-08T15:13:00.000+02:002010-07-08T15:13:39.445+02:00Feltarbeid i USA<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="http://img.photobucket.com/albums/v315/shiva82/blog/american-flag.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="133" src="http://img.photobucket.com/albums/v315/shiva82/blog/american-flag.jpg" width="200" /></a></div><br />
<div style="text-align: center;"><span style="font-family: Times,"Times New Roman",serif; font-size: xx-small;"><i>Ill.: <a href="http://realtybs.wordpress.com/2009/09/11/09-11-2001-09-11-2009/">realtybs.wordpress.com</a></i></span></div><br />
<br />
<div style="font-family: Verdana,sans-serif; text-align: justify;"><b>Saken: Jeg drar til USA i en måneds tid for å utføre feltarbeid.</b></div><div style="font-family: Verdana,sans-serif; text-align: justify;"><br />
</div><div style="font-family: Verdana,sans-serif; text-align: justify;"><br />
</div><div style="font-family: Verdana,sans-serif; text-align: justify;">Nå er det ikke lenge igjen til jeg tar turen til "the land of the free and the home of the brave." 13. juli drar jeg til en liten landsby i Pennsylvania i USA for å utføre feltarbeid i forbindelse med masteroppgaven jeg skal levere neste høst. Jeg skal skrive om amerikansk protestantisme (dvs. protestantisk kristendom) og se på forholdene i byen hvor jeg var utvekslingsstudent i for ti år siden.</div><div style="font-family: Verdana,sans-serif; text-align: justify;"><br />
</div><div style="font-family: Verdana,sans-serif; text-align: justify;">Jeg har kommet i kontakt med seks kirker; én episkopalsk og én fundamentalistisk kirke, og to baptist- og to metodistkirker. Det ser ut til at alle disse er villige til å være med i min religionssosiologiske studie av det såkalte "amerikanske religiøse markedet." (Den religiøse lederen for den fundamentalistiske kirken understreket selv at kirken hadde nettopp et fundamentalistisk ståsted så det er ikke <i>mine</i> ord :p)</div><div style="font-family: Verdana,sans-serif; text-align: justify;"><br />
</div><div style="font-family: Verdana,sans-serif; text-align: justify;">I tiden frem til jeg reiser blir det en del forberedelser samt en liten tur til Stavanger grunnet bryllup. Dette vil derfor være mitt siste blogginnlegg på en god stund. Det kan være jeg får skrevet noen innlegg mens jeg er i USA, men der jeg skal bo er det visstnok ikke bredbånd (bare dial-up modem, heh) så tilkobling til internett vil nok bare skje via internettcaféer og lignende. Derfor tror jeg det blir minimalt med blogging under oppholdet. Men hvis sjansen byr seg skal jeg nok gi lyd fra meg.</div><div style="font-family: Verdana,sans-serif; text-align: justify;"><br />
</div><div style="font-family: Verdana,sans-serif; text-align: justify;"><br />
</div><div style="font-family: Verdana,sans-serif; text-align: justify;">Ønsker alle en riktig god sommer!</div><br />
<br />
<br />
<div style="text-align: justify;"><span style="font-family: lucida grande;"><span style="font-size: 78%;"><span style="color: red; font-weight: bold;">____________________</span><br />
<span style="color: red; font-weight: bold;">Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.</span></span><span style="color: red; font-weight: bold;"><span style="font-size: 78%;">Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til <span style="color: #006600;">shiva@inbox.com</span>.</span></span></span><br />
<span style="font-family: times new roman; font-size: 78%;"><br />
</span><span style="font-family: times new roman; font-size: 78%;"><span style="font-family: times new roman; font-size: 78%;">vg, </span></span></div>Shivahttp://www.blogger.com/profile/15216174958112635100noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-6381268201269458631.post-48775428461642079282010-07-08T15:10:00.000+02:002010-07-08T15:10:19.818+02:00Ukens sitat (2010, uke 27)<blockquote><div style="text-align: justify;"><span style="font-family: georgia; font-size: 130%; font-style: italic;">There is a fundamental difference between religion, which is based on authority, [and] science, which is based on observation and reason. Science will win because it works.</span><span style="font-family: courier new;"><br />
-<a href="http://abcnews.go.com/WN/Technology/stephen-hawking-religion-science-win/story?id=10830164">Stephen Hawking</a> </span></div></blockquote><br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<span style="font-family: verdana;">Oversikt over alle sitatene finner du <a href="http://shiva82.blogspot.com/2010/01/ukens-sitat-2010-samleside.html">her</a>. </span><br />
<br />
<span style="font-family: lucida grande;"><span style="font-size: 78%;"><span style="color: red; font-weight: bold;">____________________</span><br />
<span style="color: red; font-weight: bold;">Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.</span><br />
</span><span style="color: red; font-weight: bold;"><span style="font-size: 78%;">Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til <span style="color: #006600;"><a href="mailto:shiva@inbox.com">shiva@inbox.com</a></span>.</span></span></span>Shivahttp://www.blogger.com/profile/15216174958112635100noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6381268201269458631.post-72310747551968533072010-07-05T11:49:00.002+02:002010-07-05T11:52:26.240+02:00Argentina ut av VM til tross for iherdig korsing<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="http://img.photobucket.com/albums/v315/shiva82/blog/article-1086889-004A7DA500000258-84.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="121" src="http://img.photobucket.com/albums/v315/shiva82/blog/article-1086889-004A7DA500000258-84.jpg" width="200" /></a></div><br />
<div style="font-family: Times,"Times New Roman",serif; text-align: center;"><span style="font-size: xx-small;"><i><span style="font-size: x-small;">Diego Maradona scorer med "Guds hånd" <br />
mot England i 1986. </span></i></span></div><div style="text-align: center;"><span style="font-family: Times,"Times New Roman",serif; font-size: xx-small;"><i>Ill.: <a href="http://www.dailymail.co.uk/sport/football/article-1086889/I-wont-forgive-Maradona-Hand-God-goal-insists-Butcher.html">dailymail.co.uk</a></i></span> </div><br />
<br />
<div style="font-family: Verdana,sans-serif; text-align: justify;"><b>Saken: Diego Maradona og Argentinas fotballag røk ut av VM, til tross for Maradonas iherdige gudstilbedelse.</b></div><div style="font-family: Verdana,sans-serif; text-align: justify;"><br />
</div><div style="font-family: Verdana,sans-serif; text-align: justify;"><br />
</div><div style="font-family: Verdana,sans-serif; text-align: justify;"><a href="http://www.vl.no/verden/article60831.zrm">Vårt Land</a> har en liten agurknyhetssak om Diego Maradona. Som alle andre som har sett på fotball-VM i Sør-Afrika har de også fått med seg landslagssjefens iherdige korsing under kampene. De tapte mot Tyskland på lørdag og måtte reise hjem fra det afrikanske kontinentet. Vårt Land skriver da på spøkefult vis at Maradona kanskje glemte å korse seg i den kampen siden de tapte, men det tviler jeg på. Det er heller en nærliggende forklaring at man vinner eller taper uansett hvor mye sjefen ber til sin gud.</div><div style="font-family: Verdana,sans-serif; text-align: justify;"><br />
</div><div style="font-family: Verdana,sans-serif; text-align: justify;">Avisen tar også med at Maradona er kjent for sin sterke tro og at han scoret det legendariske "Guds hånd"-målet i 1986, men uten å ta med at dette var en sleip og ulovlig scoring ved hjelp av <i>sin egen hånd</i>. Han har i følge avisen sagt følgende:</div><div style="text-align: justify;"><br />
</div><div style="text-align: justify;"><br />
</div><blockquote><div style="font-family: Times,"Times New Roman",serif;"><span style="font-size: large;"><i>Gud sørger for at jeg spiller bra. Det er derfor jeg korser meg når jeg går ut på banen. Jeg føler at jeg ville sviktet ham hvis jeg ikke gjorde det.</i></span></div></blockquote><div style="text-align: justify;"><br />
</div><div style="text-align: justify;"><br />
</div><div style="font-family: Verdana,sans-serif; text-align: justify;">Jeg tror ikke det tyske landslagets sjef korset seg én eneste gang under kampen mot Argentina på lørdag, men til tross for dette klarte Tyskland å knuse Argentina...</div><div style="font-family: Verdana,sans-serif; text-align: justify;"><br />
</div><div style="font-family: Verdana,sans-serif; text-align: justify;"><br />
</div><div style="font-family: Verdana,sans-serif; text-align: justify;"><b>Tvangstanker opphav til religion?</b> </div><div style="font-family: Verdana,sans-serif; text-align: justify;"><br />
</div><div style="font-family: Verdana,sans-serif; text-align: justify;"><br />
</div><div style="font-family: Verdana,sans-serif; text-align: justify;">For meg virker det hele som tvangstanker. Slik er det egentlig for alt om omhandler en inngripen i naturen av guden man tror på. Jeg tror at alt slikt som regndans, helbredelse ved bønn og korsing eller tilbedelse av gud under fotballkamper er en form for tvangstanker og selektiv hukommelse. Kanskje er det slik de grunnleggende ritualene innen de ulike religionene har blitt til? Man opplevde kanskje noe positivt da man gjorde et eller annet og så på det som hjelp "fra oven" og noe gudene ville at man skulle gjøre for å få denne hjelpen. Og så glemmer man samtidig alle gangene man gjør den samme handlingen uten at noe som helst form for guddommelig hjelp ser ut til å komme.</div><div style="font-family: Verdana,sans-serif; text-align: justify;"><br />
</div><div style="font-family: Verdana,sans-serif; text-align: justify;">Tvangstanker, eller rettere sagt <a href="http://snl.no/.sml_artikkel/obsessiv-kompulsiv_lidelse">obsessiv-kompulsiv lidelse</a> (OKL), har blitt koblet til religion av Pascal Boyer. Dette er noe han tar opp i sin bok <a href="http://www.bokkilden.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=841958"><i>Religion Explained</i></a> (som jeg anbefaler på det sterkeste) og han nevner det også i en artikkel hos <a href="http://www.csicop.org/si/show/why_is_religion_natural/">Committee for Skeptical Inquiry</a> (CSI). Jeg refererer til artikkelen hos CSI:</div><div style="font-family: Verdana,sans-serif; text-align: justify;"><br />
</div><div style="font-family: Verdana,sans-serif; text-align: justify;"><br />
</div><div style="font-family: Times,"Times New Roman",serif; text-align: justify;"><span style="font-size: large;"><i>...rituals are usually performed with a sense of urgency, an intuition that great danger would be incurred by not performing them. These themes are also characteristic of obsessive- compulsive disorders (OCD). As many anthropologists and psychologists have noted, the themes of ritual, as summarized above, and those of personal pathological obsessions are almost exactly similar.</i></span></div><div style="font-family: Verdana,sans-serif; text-align: justify;"><br />
</div><div style="font-family: Verdana,sans-serif; text-align: justify;"><br />
</div><div style="font-family: Verdana,sans-serif; text-align: justify;"><b>Why would God even care?</b></div><div style="font-family: Verdana,sans-serif; text-align: justify;"><br />
</div><div style="font-family: Verdana,sans-serif; text-align: justify;"><br />
</div><div style="font-family: Verdana,sans-serif; text-align: justify;">Men man kan problematisere dette mer. For hvorfor skulle en allmektig og allvitende gud egentlig bry seg om hvilket lag som skal vinne fotball-VM? Har ikke Maradonas gud viktigere ting å foreta seg? Hva med å gi en hjelpende hånd til en mor som mister sitt tredje barn av sult et eller annet sted i verden? </div><div style="font-family: Verdana,sans-serif; text-align: justify;"><br />
</div><div style="text-align: justify;"><span style="font-family: Verdana,sans-serif;">Det er egentlig ganske egoistisk å tro at en som har skapt det uendelige universet og som følger med på alt som skjer der virkelig setter seg ned og tenker "Nei, nå skal Maradona vinne denne kampen. Det er veldig viktig." Men det er vel kanskje derfor gudene og religionene ble til? For å få oss til å koble en mening til det som skjer? Nå har vi heldigvis utviklet en vitenskap som kan gi oss svar på ting vi aldri trodde vi kunne få svar på. Og flere svar vil komme, det er jeg helt sikker på...</span></div><br />
<br />
<div style="text-align: justify;"><span style="font-family: lucida grande;"><span style="font-size: 78%;"><span style="color: red; font-weight: bold;">____________________</span><br />
<span style="color: red; font-weight: bold;">Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.</span></span><span style="color: red; font-weight: bold;"><span style="font-size: 78%;">Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til <span style="color: #006600;">shiva@inbox.com</span>.</span></span></span><br />
<span style="font-family: times new roman; font-size: 78%;"><br />
</span><span style="font-family: times new roman; font-size: 78%;"><span style="font-family: times new roman; font-size: 78%;">vg, </span></span></div>Shivahttp://www.blogger.com/profile/15216174958112635100noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-6381268201269458631.post-74883036867345770852010-07-01T11:00:00.001+02:002010-07-01T11:02:49.854+02:00Ekstremist eller bare "veldig" religiøs?<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="http://img.photobucket.com/albums/v315/shiva82/blog/abraham20isaac.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="http://img.photobucket.com/albums/v315/shiva82/blog/abraham20isaac.jpg" width="204" /></a></div><br />
<br />
<div style="font-family: Times,"Times New Roman",serif; text-align: center;"><span style="font-size: xx-small;"><i><span style="font-size: x-small;">Var Abraham en ekrstremist eller "bare" religiøst hengiven?</span></i></span></div><div style="text-align: center;"><span style="font-family: Times,"Times New Roman",serif; font-size: xx-small;"><i>Ill.: <a href="http://beingbob.wordpress.com/2010/03/31/scripture-readings-april-3-2010-easter-vigil-the-resurrection-of-the-lord/">beingbob.wordpress.com</a></i></span> </div><br />
<br />
<br />
<div style="font-family: Verdana,sans-serif; text-align: justify;"><b>Saken: Hvor går egentlig grensen mellom ekstremisme/fanatisme og det å bare være "veldig" religiøs?</b></div><div style="font-family: Verdana,sans-serif; text-align: justify;"><br />
</div><div style="font-family: Verdana,sans-serif; text-align: justify;"><br />
</div><div style="font-family: Verdana,sans-serif; text-align: justify;">Jeg leste <a href="http://www.dagbladet.no/2010/06/17/nyheter/utenriks/drap/vold/12182913/">en forferdelig nyhetssak</a> for et par uker siden om en seks uker gammel baby som døde etter å ha blitt mishandlet av moren sin. Jeg skal spare dere for beskrivelsen av hva som faktisk skjedde da barnet døde. Det kan dere lese selv i artikkelen. Jeg skal heller ta opp "resten." Dagbladet skriver blant annet:</div><div style="text-align: justify;"><br />
</div><div style="text-align: justify;"><br />
</div><blockquote style="font-family: Times,"Times New Roman",serif;"><span style="font-size: large;"><i>I retten kom det frem at [moren] er fanatisk kristen, og skal ha vært psykotisk hun drepte datteren.</i></span><br />
<span style="font-size: large;"><i><br />
</i></span><br />
<span style="font-size: large;"><i>(...)</i></span><br />
<span style="font-size: large;"><i><br />
</i></span><br />
<span style="font-size: large;"><i>Da de ankom huset, fant de [ektemannen] som trampet med føttene, ba høyt og skrek: "Ta djevelen ut av Julia", i følge BBC.</i></span><br />
<span style="font-size: large;"><br />
</span><br />
<span style="font-size: large;"><i>(...)</i></span><br />
<span style="font-size: large;"><i><br />
</i></span><br />
<span style="font-size: large;"><i>Allerede i 2006 [var] barnevernet bekymret for situasjonen i hjemmet på grunn av Julias psykiske helse og hennes ekstreme religiøse holdninger, som hun delte [med] mannen.</i></span></blockquote><div style="text-align: justify;"><br />
</div><div style="text-align: justify;"><br />
</div><div style="font-family: Verdana,sans-serif; text-align: justify;">Jula er navnet til det drepte barnets mor.</div><div style="text-align: justify;"><br />
</div><div style="text-align: justify;"><br />
</div><div style="font-family: Verdana,sans-serif; text-align: justify;"><span style="font-size: small;"><b>Ekstremisme og fanatisme en del av religiøs tro</b></span></div><div style="font-family: Verdana,sans-serif; text-align: justify;"><span style="font-size: small;"><br />
</span></div><div style="font-family: Verdana,sans-serif; text-align: justify;"><span style="font-size: small;"><br />
</span></div><div style="font-family: Verdana,sans-serif; text-align: justify;"><span style="font-size: small;">Retten har i dette tilfellet kommet over noe som ikke er overraskende for meg og det er koblingen mellom ekstremisme (eller fanatisme om du vil) og religion/religiøsitet. Ta for eksempel et av de viktigste eksemplene på blind religiøs tro innen de abrahamske religionene: Abrahams villighet til å ofre sin sønn rett og slett fordi han tror hans gud ønsker det. Abraham kaster til side alt som er av humanisme, etikk og moral og utfører en handling "bare" på grunnlag av sin religiøse overbevisning.</span></div><div style="font-family: Verdana,sans-serif; text-align: justify;"><span style="font-size: small;"><br />
</span></div><div style="font-family: Verdana,sans-serif; text-align: justify;"><span style="font-size: small;">Ville ikke den samme i retten i England erklære en person som Abraham for å være religiøs ekstremist eller fanatiker? Ville ikke personens psykiske helse bli grundig sjekket? Og dette er en handling som blir sett opp til av milliarder av mennesker? Når en person tror han eller hun handler i en guds navn kan vedkommende rettferdiggjøre nesten alt. Dette har vi sett med hellige krigere opp gjennom årtusenene. </span></div><div style="font-family: Verdana,sans-serif; text-align: justify;"><span style="font-size: small;"><br />
</span></div><div style="font-family: Verdana,sans-serif; text-align: justify;"><span style="font-size: small;">De aller fleste religiøse mennesker er heldigvis moderate og skikkelige mennesker som ikke ville skadet et annet menneske. Men det de aller fleste moderate religiøse mennesker ikke ser ut til å forstå er at denne moderate majoriteten er med på å holde ekstremistene "i gang." Og dessverre er det ekstremistene (eller de "veldig religiøse" om du vil) som setter dagsorden. Det er de som "blir sett" og det er dessverre de som ofte av resten blir oppfattet som representanter for de respektive religionene.</span></div><br />
<br />
<div style="text-align: justify;"><span style="font-family: lucida grande;"><span style="font-size: 78%;"><span style="color: red; font-weight: bold;">____________________</span><br />
<span style="color: red; font-weight: bold;">Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.</span></span><span style="color: red; font-weight: bold;"><span style="font-size: 78%;">Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til <span style="color: #006600;">shiva@inbox.com</span>.</span></span></span><br />
<span style="font-family: times new roman; font-size: 78%;"><br />
</span><span style="font-family: times new roman; font-size: 78%;"><span style="font-family: times new roman; font-size: 78%;">vg, </span></span></div>Shivahttp://www.blogger.com/profile/15216174958112635100noreply@blogger.com9tag:blogger.com,1999:blog-6381268201269458631.post-52540670462246811412010-07-01T02:44:00.000+02:002010-07-01T02:44:41.812+02:00Ukens sitat (2010, uke 26)<blockquote><div style="text-align: justify;"><span style="font-family: georgia; font-size: 130%; font-style: italic;">Personally, I would be delighted if there were a life after death, <br />
especially if it permitted me to continue to learn about this world and others,<br />
if it gave me a chance to discover how history turns out.</span><span style="font-family: courier new;"><br />
-Carl Sagan </span></div></blockquote><br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<span style="font-family: verdana;">Oversikt over alle sitatene finner du <a href="http://shiva82.blogspot.com/2010/01/ukens-sitat-2010-samleside.html">her</a>. </span><br />
<br />
<span style="font-family: lucida grande;"><span style="font-size: 78%;"><span style="color: red; font-weight: bold;">____________________</span><br />
<span style="color: red; font-weight: bold;">Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.</span><br />
</span><span style="color: red; font-weight: bold;"><span style="font-size: 78%;">Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til <span style="color: #006600;"><a href="mailto:shiva@inbox.com">shiva@inbox.com</a></span>.</span></span></span>Shivahttp://www.blogger.com/profile/15216174958112635100noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6381268201269458631.post-24297697069157714452010-06-26T23:25:00.002+02:002010-06-26T23:32:58.945+02:00Hva så om Andrea Bocellis mor hadde valgt abort?<div style="font-family: Verdana,sans-serif; text-align: justify;"><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="http://img.photobucket.com/albums/v315/shiva82/blog/128329_19108_32059.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="138" src="http://img.photobucket.com/albums/v315/shiva82/blog/128329_19108_32059.jpg" width="320" /></a></div><br />
<br />
<div style="text-align: center;"><span style="font-family: Times,"Times New Roman",serif; font-size: xx-small;"><i>Bilde: <a href="http://www.vl.no/kristenliv/article60233.zrm">vl.no</a></i></span><b> </b></div><br />
<b>Saken: Andrea Bocelli er motstander av abort og vil bruke sitt eget liv som eksempel i en kampanje mot gjerningen.</b></div><div style="font-family: Verdana,sans-serif; text-align: justify;"><br />
</div><div style="font-family: Verdana,sans-serif; text-align: justify;">Bocellis mor ble nemlig <a href="http://www.vl.no/kristenliv/article60233.zrm">bedt om å ta abort</a> etter å ha vært gjennom en behandling mot blindtarmsbetennelse under graviditeten. I en video (som man kan finne på <a href="http://www.youtube.com/watch?v=6QfKCGTfn3o">YouTube</a>) forteller den kjente sangeren om dette. Naturlig nok er han glad for å være i live og forteller at han mener moren gjorde det riktige valget da hun frasto fra å ta abort.</div><div style="font-family: Verdana,sans-serif; text-align: justify;"><br />
</div><div style="font-family: Verdana,sans-serif; text-align: justify;">Dette er selvsagt ikke en ny vinkling. Flere har argumentert på lignende måter før, blant annet organisasjonen <i>Focus on the Family</i> i USA. Og de laget <a href="http://newsweek.washingtonpost.com/onfaith/panelists/elisabeth_cornwell/2010/02/quarterback_sneak.html">en reklamesnutt</a> for Superbowl i år som omhandlet historien til quarterbacken Tim Tebow. Moren hans hadde også tenkt å ta abort, men gjorde som Bocellis mor og fullførte svangerskapet. Resultatet ble en av USAs fremste fotballspillere (=amerikansk fotball).</div><div style="font-family: Verdana,sans-serif; text-align: justify;"><br />
</div><div style="font-family: Verdana,sans-serif; text-align: justify;">Det er mange grunner til å forkaste slike argumenter, men det jeg umiddelbart tenker på når abortmotstanderne kommer med dette er; hva så? Hva så om ikke Andrea Bocelli, Tim Tebow eller du og jeg ikke hadde blitt født? Da hadde kanskje andre mennesker blitt født som hadde vært minst like gode og som hadde tatt vårt sted. </div><div style="font-family: Verdana,sans-serif; text-align: justify;"><br />
</div><div style="font-family: Verdana,sans-serif; text-align: justify;">Eller for å trekke det enda lenger, hva om moren til Hitler, Stalin, Kim Jong-il, eller alle andre mennesker som har utrettet <i>negative</i> ting hadde tatt abort? For liv er jo liv, eller hva? Eller hadde det vært "greit" om Hitlers mor hadde tatt abort? Jeg ville sagt ja, selv om det mest sannsynlig ville bety at du og jeg ikke hadde eksistert (verdenshistorien og lokalhistorien til de som i dag er dine slektninger ville mest sannsynlig vært betydelig annerledes om Hitler aldri hadde eksistert).</div><div style="font-family: Verdana,sans-serif; text-align: justify;"><br />
</div><div style="font-family: Verdana,sans-serif; text-align: justify;">Man kan aldri vite hvordan et barn i mors mage vil bli som voksen, så å bruke det som argument mot abort er mildt sagt latterlig. Og siden <a href="http://shiva82.blogspot.com/2009/07/gudene-utfrer-flest-aborter.html">gudene utfører en haug med aborter hver dag</a> så lurer jeg på hvorfor ikke én av disse såkalte "gode" gudene hindret at Hitler osv. ble til. En liten spontanabort der hadde gjort verden en stor tjeneste...</div><div style="font-family: Verdana,sans-serif; text-align: justify;"></div><div style="text-align: justify;"><br />
</div><div style="font-family: Times,"Times New Roman",serif; text-align: justify;"><span style="font-size: small;">Les også:</span></div><div style="font-family: Times,"Times New Roman",serif; text-align: justify;"><span style="font-size: small;"><b><a href="http://shiva82.blogspot.com/2009/07/gudene-utfrer-flest-aborter.html"><i>Gudene utfører flest aborter</i></a></b></span></div><div style="font-family: Times,"Times New Roman",serif; text-align: justify;"><span style="font-size: small;"><b><a href="http://shiva82.blogspot.com/2010/02/abort-har-skylda-for-utviklingshemmede.html"><i>- Abort har skylda for utviklingshemmede barn</i></a></b></span></div><div style="text-align: justify;"><span style="font-family: Times,"Times New Roman",serif; font-size: small;"><b><a href="http://shiva82.blogspot.com/2009/06/drap-i-livets-navn.html"><i>Drap i livets navn</i></a></b></span></div><br />
<br />
<div style="font-family: Verdana,sans-serif;"></div><div style="text-align: justify;"><span style="font-family: lucida grande;"><span style="font-size: 78%;"><span style="color: red; font-weight: bold;">____________________</span><br />
<span style="color: red; font-weight: bold;">Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.</span></span><span style="color: red; font-weight: bold;"><span style="font-size: 78%;">Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til <span style="color: #006600;">shiva@inbox.com</span>.</span></span></span><br />
<span style="font-family: times new roman; font-size: 78%;"><br />
</span><span style="font-family: times new roman; font-size: 78%;"><span style="font-family: times new roman; font-size: 78%;"><a href="http://www.vl.no/kristenliv/article60222.zrm">vl</a>, vl, </span></span></div>Shivahttp://www.blogger.com/profile/15216174958112635100noreply@blogger.com9tag:blogger.com,1999:blog-6381268201269458631.post-68608720128957226002010-06-25T15:58:00.001+02:002010-06-25T15:58:56.064+02:00Ukens sitat (2010, uke 25)<blockquote><div style="text-align: justify;"><span style="font-family: georgia; font-size: 130%; font-style: italic;">I am not Athenian or a Greek, <br />
but a citizen of the world.</span><span style="font-family: courier new;"><br />
-Diogenes<a href="http://abcnews.go.com/WN/Technology/stephen-hawking-religion-science-win/story?id=10830164"></a> </span></div></blockquote><br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<span style="font-family: verdana;">Oversikt over alle sitatene finner du <a href="http://shiva82.blogspot.com/2010/01/ukens-sitat-2010-samleside.html">her</a>. </span><br />
<br />
<span style="font-family: lucida grande;"><span style="font-size: 78%;"><span style="color: red; font-weight: bold;">____________________</span><br />
<span style="color: red; font-weight: bold;">Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.</span><br />
</span><span style="color: red; font-weight: bold;"><span style="font-size: 78%;">Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til <span style="color: #006600;"><a href="mailto:shiva@inbox.com">shiva@inbox.com</a></span>.</span></span></span>Shivahttp://www.blogger.com/profile/15216174958112635100noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6381268201269458631.post-65355935987713880402010-06-20T12:13:00.000+02:002010-06-20T12:13:34.878+02:00En mulig forklaring på 'nær-døden-opplevelser'<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="http://img.photobucket.com/albums/v315/shiva82/blog/3507753940_044c2e735f.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="200" src="http://img.photobucket.com/albums/v315/shiva82/blog/3507753940_044c2e735f.jpg" width="200" /></a></div><br />
<div style="text-align: center;"><span style="font-family: Times,"Times New Roman",serif; font-size: xx-small;"><i><a href="http://www.flickr.com/photos/jamesalder/3507753940/">Ill.: James Alder</a></i></span></div><br />
<br />
<br />
<b> </b><div style="font-family: Verdana,sans-serif; text-align: justify;"><b>Saken: Flere leger mener å ha funnet årsaken til såkalte nær-døden-opplevelser; en enorm elektrisk aktivitet i hjernen like før døden inntreffer.</b></div><div style="font-family: Verdana,sans-serif; text-align: justify;"><br />
</div><div style="font-family: Verdana,sans-serif; text-align: justify;"><br />
</div><div style="font-family: Verdana,sans-serif; text-align: justify;">Jeg leste artikkelen <a href="http://www.timesonline.co.uk/tol/news/science/medicine/article7140165.ece">"That's not the afterlife - it's a brainstorm"</a> på nettsidene til The Times i slutten av forrige måned. Den er veldig interessant og handlet om opplevelser enkelte rapporterer om etter å ha vært klinisk død, men deretter å kunne våkne til live igjen - såkalte <i>nær-døden-opplevelser</i>. Noen leger har sett nærmere på dette ved å studere hjernen til døende pasienter. Som artikkelen skriver:</div><div style="text-align: justify;"><br />
</div><div style="text-align: justify;"><br />
</div><blockquote><div style="font-family: Times,"Times New Roman",serif; text-align: justify;"><span style="font-size: large;"><i>A study of the brainwaves of dying patients showed a surge of electrical activity in the moments before their lives ended. </i></span></div></blockquote><div style="text-align: justify;"><br />
</div><div style="text-align: justify;"><br />
</div><div style="text-align: justify;"><span style="font-family: Verdana,sans-serif;">Og legene mener at en slik "boost" av elektrisitet kan være årsaken til at enkelte pasienter rapporterer å ha sett et lys de har gått eller svevd mot, eller en følelse av å sveve i lufta over sin egen kropp. Ettersom hjernen mister tilgang på oksygen gjør hjernen en siste krampetrekning ved å "avfyre" en enorm elektrisk aktivitet som starter i én del av hjernen, men som fort sprer seg til hele. Det er veldig sannsynlig at en slik hendelse fører til en rekke uforklarlige opplevelser for en person.</span> </div><div style="font-family: Verdana,sans-serif; text-align: justify;"><br />
</div><div style="font-family: Verdana,sans-serif; text-align: justify;">Les mer på <a href="http://www.timesonline.co.uk/tol/news/science/medicine/article7140165.ece">TimesOnline.co.uk</a>.</div><br />
<span style="font-size: x-small;"></span><br />
<div style="font-family: Verdana,sans-serif;"> </div><div style="text-align: justify;"><span style="font-family: lucida grande;"><span style="font-size: 78%;"><span style="color: red; font-weight: bold;">____________________</span><br />
<span style="color: red; font-weight: bold;">Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.</span></span><span style="color: red; font-weight: bold;"><span style="font-size: 78%;">Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til <span style="color: #006600;">shiva@inbox.com</span>.</span></span></span><br />
<span style="font-family: times new roman; font-size: 78%;"><br />
</span><span style="font-family: times new roman; font-size: 78%;"><span style="font-family: times new roman; font-size: 78%;">vg,</span></span></div>Shivahttp://www.blogger.com/profile/15216174958112635100noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6381268201269458631.post-33224260471601911682010-06-20T11:43:00.000+02:002010-06-20T11:43:07.356+02:00Ukens sitat (2010, uke 24)<blockquote><div style="text-align: justify;"><span style="font-family: georgia; font-size: 130%; font-style: italic;">What could define God [is thinking of God] as the embodiment of the laws of nature. However, this is not what most people would think of that God.<br />
<br />
They made a human-like being with whom one can have a personal relationship. When you look at the vast size of the universe and how insignificant and accidental human life is in it, that seems most impossible.</span><span style="font-family: courier new;"><br />
-<a href="http://abcnews.go.com/WN/Technology/stephen-hawking-religion-science-win/story?id=10830164">Stephen Hawking</a> </span></div></blockquote><br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<span style="font-family: verdana;">Oversikt over alle sitatene finner du <a href="http://shiva82.blogspot.com/2010/01/ukens-sitat-2010-samleside.html">her</a>. </span><br />
<br />
<span style="font-family: lucida grande;"><span style="font-size: 78%;"><span style="color: red; font-weight: bold;">____________________</span><br />
<span style="color: red; font-weight: bold;">Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.</span><br />
</span><span style="color: red; font-weight: bold;"><span style="font-size: 78%;">Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til <span style="color: #006600;"><a href="mailto:shiva@inbox.com">shiva@inbox.com</a></span>.</span></span></span>Shivahttp://www.blogger.com/profile/15216174958112635100noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6381268201269458631.post-61908348209842365832010-06-10T13:42:00.000+02:002010-06-10T13:42:24.483+02:00Norsk 'civil religion'?<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="http://img.photobucket.com/albums/v315/shiva82/blog/_G-Tittel-22022008_1123863x.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="113" src="http://img.photobucket.com/albums/v315/shiva82/blog/_G-Tittel-22022008_1123863x.jpg" width="200" /></a></div><br />
<br />
<div style="text-align: center;"><span style="font-family: Times,"Times New Roman",serif; font-size: xx-small;"><i>Er velferdsstaten Norges svar på 'civil religion'? </i></span></div><div style="text-align: center;"><span style="font-family: Times,"Times New Roman",serif; font-size: xx-small;"><i>Bilde: <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3314873.ece">aftenposten.no</a></i></span><b> </b></div><br />
<br />
<div style="font-family: Verdana,sans-serif; text-align: justify;"><b>Saken: Jeg spør meg selv; har Norge noe tilsvarende USAs civil religion? </b></div><div style="font-family: Verdana,sans-serif; text-align: justify;"><br />
</div><div style="font-family: Verdana,sans-serif; text-align: justify;"><br />
</div><div style="font-family: Verdana,sans-serif; text-align: justify;"><i style="font-family: "Trebuchet MS",sans-serif;">(Det kan være greit å lese <a href="http://shiva82.blogspot.com/2010/06/amerikansk-civil-religion.html">innlegget om amerikansk civil religion</a> før man leser dette.)</i></div><div style="font-family: Verdana,sans-serif; text-align: justify;"><br />
</div><div style="font-family: Verdana,sans-serif; text-align: justify;"><br />
</div><div style="font-family: Verdana,sans-serif; text-align: justify;">En nasjon som er religiøs med en stat som er sekulær og uten noen form for statskirke, ser ut til å ty til en religiøs opphøyelse av den sekulære staten og bruke vage religiøse fellesnevnere som samler og ikke splitter nasjonen. Hva så med et annet land med en helt annen historie? Finner man civil religion i Norge?</div><div style="font-family: Verdana,sans-serif; text-align: justify;"><br />
</div><div style="font-family: Verdana,sans-serif; text-align: justify;">I motsetning til USA har vi lenge hatt en statskirke og den er der fremdeles. Samfunnet vårt har riktignok gått i en pluralistisk retning de siste tiårene, men er fremdeles betydelig homogent sammenlignet med det amerikanske. Likevel finnes det enkelte nordiske religionssosiologer som mener at "folkekirkemodellen" man finner i Norden har likhetstrekk med Robert N. Bellahs <a href="http://shiva82.blogspot.com/2010/06/amerikansk-civil-religion.html">amerikanske civil religion</a>.</div><div style="font-family: Verdana,sans-serif; text-align: justify;"><br />
</div><div style="font-family: Verdana,sans-serif; text-align: justify;">Statskirken, eller rettere sagt Den norske kirke (DNK), kan ha fungert som et viktig integrerende nasjonalt symbol. Det norske statsoverhodet, kongen, er også overhode i DNK og blir kronet i Nidarosdomen, i tillegg til at biskopene blir utnevnt av regjeringen. DNK benyttes fremdeles av en betydelig del av befolkningen ved viktige overgangsriter og store katastrofer, og folkekirken-kulturen har blitt det Pål Botvar kaller "et møtepunkt for nasjonal og religiøs identitet." (Botvar, 2006:124)</div><div style="font-family: Verdana,sans-serif; text-align: justify;"><br />
</div><div style="font-family: Verdana,sans-serif; text-align: justify;">I tillegg har staten og kirken blandet seg så mye at statskirken blir sett på som en offentlig institusjon man forventer skal være der, tilgjengelig for alle som ønsker å benytte seg av institusjonens tilbud. (Davie, 2007:142) Enkelte har til og med tatt til orde for at kirken skal bli en del av velferdssystemet og som sikrer alle borgere tilgang til "den religiøse sfæren." (Botvar, 2006:142; Fougner, 1984:133)</div><div style="font-family: Verdana,sans-serif; text-align: justify;"><br />
</div><div style="font-family: Verdana,sans-serif; text-align: justify;">Mens civil religion i USA er konfesjonsløs og vag, er den her til lands i så fall spesifikt evangelisk-luthersk. Selv om DNK binder en stor del av befolkningen sammen kan kirken samtidig gjøre det vanskelig å få til en god integrering av livssynsminoriteter. En inkluderende og tolerant folkekirke-kultur gjør likevel sitt til at kirken omfavner og integrerer den store majoriteten av befolkningen og <i>kan</i> fungere som et nasjonalt symbol for veldig mange. (Botvar, 2006:124; Skjelsbæk, 1984:136)</div><div style="font-family: Verdana,sans-serif; text-align: justify;"><br />
</div><div style="font-family: Verdana,sans-serif; text-align: justify;">En annen vesentlig forskjell mellom Norge og USA er graden av uttrykt religiøsitet i befolkningen i de to landene. For i motsetning til USA ser Norge ut til å være veldig lite religiøs som nasjon både når det kommer til religiøs tro og deltakelse. (Davie, 2007:141) Statskirketradisjonen og mangelen på et fullskala religiøst marked som vi finner i USA kan være noen av årsakene til dette. (Berger m.fl., 2008:27) Hvis vi skal finne et fenomén i Norge som ligner på eller har samme funksjon som civil religion har i USA, må vi muligens se til noe annet enn religion. N.J. Demerath III skriver blant annet:</div><div style="text-align: justify;"><br />
</div><div style="text-align: justify;"><br />
</div><div style="text-align: justify;"><br />
</div><div style="text-align: justify;"><br />
</div><blockquote style="font-family: Times,"Times New Roman",serif;"><span style="font-size: large;"><i>...the Turkish and Chinese cases alert us to the possibility of a civil religion that is not "religious" at all in the conventional sense. Instead they illustrate what I earlier termed a "religion of the civil" or a broader "civil sacred." Communism in China, Westernism in Turkey, or a national commitment to a welfare state in, say, Sweden all are basically nonreligious but have many of the same hopes as religion for a culturally binding nation and its citizens.</i> <span style="font-size: small;">(Demerath III, 2003:356f)</span></span></blockquote><div style="text-align: justify;"><br />
</div><div style="text-align: justify;"><br />
</div><div style="text-align: justify;"><br />
</div><div style="text-align: justify;"><br />
</div><div style="font-family: Verdana,sans-serif; text-align: justify;">En nøytral fellesnevner i Norge som de aller fleste innbyggerne støtter seg til, er konseptet om <i>velferdsstaten</i>. På dette området kan det herske en oppfatning om at Norge er som et "fyrtårn" i verden på grunn av våre velferdsordninger og deltakelse i fredsbevarende operasjoner. (Botvar, 2006:124)</div><div style="font-family: Verdana,sans-serif; text-align: justify;"><br />
</div><div style="font-family: Verdana,sans-serif; text-align: justify;">Derfor er kanskje Demerath IIIs begrep "civil sacred" et bedre begrep å bruke om denne "samfunnslimen" med en opphøyelseskarakter av nasjonen. I land hvor befolkningen uttrykker mye religiøsitet vil denne "civil sacred" være fokusert på nettopp religiøse symboler, mens det i mindre religiøse samfunn vil være andre hellige elementer ved staten å opphøye, en opphøyelse som ikke nødvendigvis er forankret i religion.</div><div style="font-family: Verdana,sans-serif; text-align: justify;"><br />
</div><div style="font-family: Verdana,sans-serif; text-align: justify;">Og når Robert N. Bellah og Phillip E. Hammond skriver at ethvert samfunn må på en eller annen måte koble religion og politikk (Bellah & Hammond, 1980:28), så har Norge på sett og vis ordnet dette gjennom statskirken. I USA, som mangler en slik institusjon, har det derimot oppstått en annen type kobling; <i>amerikansk civil religion</i>.</div><div style="font-family: Verdana,sans-serif;"><br />
</div><div style="font-family: Times,"Times New Roman",serif;"><br />
</div><div style="font-family: Times,"Times New Roman",serif;"><span style="font-size: x-small;">Kilder:</span></div><div style="font-family: Times,"Times New Roman",serif;"><span style="font-size: x-small;"><br />
</span></div><div style="font-family: Times,"Times New Roman",serif;"><span style="font-size: x-small;"> </span></div><div style="font-family: Times,"Times New Roman",serif;"><span style="font-size: x-small;"> </span></div><div style="font-family: Times,"Times New Roman",serif;"><span style="font-size: x-small;"> </span></div><div><span style="font-size: x-small;">Bellah, Robert N. & Hammond, Phillip E. <i>Varieties of Civil Religion</i> (1980, Harper & Row, Publishers, San Francisco)</span></div><div style="font-family: Times,"Times New Roman",serif;"><span style="font-size: x-small;"><br />
</span></div><div style="font-family: Times,"Times New Roman",serif;"><span style="font-size: x-small;"> </span></div><div><span style="font-size: x-small;">Berger, Peter (m.fl.) <i>Religious America, Secular Europe? A Theme and Variations</i> (2008, Ashgate Publishing Ltd., Surrey)</span></div><div style="font-family: Times,"Times New Roman",serif;"><span style="font-size: x-small;"><br />
</span></div><div><span style="font-size: x-small;">Botvar, Pål K. "Statskirkemodellen - mellom sivilreligion og nasjonalisme. En analyse av befolkningens forhold til kirkeordningen." i Schmidt, Ulla (red.) <i>Endring og tilhørighet: Statskirkespørsmålet i perspektiv</i> (2006, Tapir Akademisk Forlag, Trondheim)</span></div><div><span style="font-size: x-small;"> </span></div><div><span style="font-size: x-small;">Davie, Grace <i>The Sociology of Religion</i> (2007, SAGE Publications Ltd., London) </span></div><div style="font-family: Times,"Times New Roman",serif;"><span style="font-size: x-small;"><br />
</span></div><div><span style="font-size: x-small;">Demerath III, N.J. "Civil Society and Civil Religion as Mutually Dependent" i Dillon, Michele (red.), <i>Handbook of the sociology of religion</i> (2003, Cambridge University Press, Cambridge)</span></div><div><span style="font-size: x-small;"> </span></div><div><span style="font-size: x-small;">Fougner, Even "The Church and Civil Religion in Norway, Part II: Church and State," i Harmati, Béla (red.) <i>The Church and Civil Religion in the Nordic Countries of Europe: Report of an International Consultation held in Ilkko-Tampere, Finland, October 3-7, 1983</i> (1984, LWF Studies, Geneve)</span></div><div><span style="font-size: x-small;"> </span></div><div><span style="font-size: x-small;">Skjelsbæk, Kjell "The Church and Civil Religion in Norway, Part III: Church and Nation," i </span><span style="font-size: x-small;">Harmati, Béla (red.) <i>The Church and Civil Religion in the Nordic Countries of Europe: Report of an International Consultation held in Ilkko-Tampere, Finland, October 3-7, 1983</i> (1984, LWF Studies, Geneve)</span></div><div><span style="font-size: x-small;"> </span></div><div style="font-family: Verdana,sans-serif;"> </div><div style="text-align: justify;"><span style="font-family: lucida grande;"><span style="font-size: 78%;"><span style="color: red; font-weight: bold;">____________________</span><br />
<span style="color: red; font-weight: bold;">Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.</span></span><span style="color: red; font-weight: bold;"><span style="font-size: 78%;">Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til <span style="color: #006600;">shiva@inbox.com</span>.</span></span></span><br />
<span style="font-family: times new roman; font-size: 78%;"><br />
</span><span style="font-family: times new roman; font-size: 78%;"><span style="font-family: times new roman; font-size: 78%;">vg,</span></span></div>Shivahttp://www.blogger.com/profile/15216174958112635100noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-6381268201269458631.post-29077383685574800852010-06-10T13:06:00.000+02:002010-06-10T13:06:15.864+02:00Ukens sitat (2010, uke 23)<blockquote><div style="text-align: justify;"><span style="font-family: georgia; font-size: 130%; font-style: italic;">Creationists make it sound as though 'theory' is something you dreamt up after being drunk all night.</span><span style="font-family: courier new;"><br />
-Isaac Asimov </span></div></blockquote><br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<span style="font-family: verdana;">Oversikt over alle sitatene finner du <a href="http://shiva82.blogspot.com/2010/01/ukens-sitat-2010-samleside.html">her</a>. </span><br />
<br />
<span style="font-family: lucida grande;"><span style="font-size: 78%;"><span style="color: red; font-weight: bold;">____________________</span><br />
<span style="color: red; font-weight: bold;">Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.</span><br />
</span><span style="color: red; font-weight: bold;"><span style="font-size: 78%;">Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til <span style="color: #006600;"><a href="mailto:shiva@inbox.com">shiva@inbox.com</a></span>.</span></span></span>Shivahttp://www.blogger.com/profile/15216174958112635100noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-6381268201269458631.post-20786714264843224492010-06-02T19:46:00.005+02:002010-06-03T19:53:04.556+02:00Amerikansk 'civil religion'<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="http://mommylife.net/archives/2010/02/15/in%20god%20we%20trust.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="160" src="http://mommylife.net/archives/2010/02/15/in%20god%20we%20trust.jpg" width="200" /></a></div><br />
<br />
<div style="text-align: center;"><span style="font-family: Times,"Times New Roman",serif; font-size: xx-small;"><i>Bilde: <a href="http://mommylife.net/archives/2010/02/poll_in_god_we.html">mommylife.net</a></i></span></div><br />
<br />
<div style="font-family: Verdana,sans-serif; text-align: justify;"><b>Saken: Flere religionssosiologer peker på elementer i amerikansk kultur og religion som vitner om en formasjon av religiøse symboler, ritualer og idéer sentrert rundt USA som nasjon og dens historie.</b></div><div style="font-family: Verdana,sans-serif; text-align: justify;"><br />
</div><div style="font-family: Verdana,sans-serif; text-align: justify;"><br />
</div><div style="font-family: Verdana,sans-serif; text-align: justify;"><b>Rousseau og Durkheim om civil religion</b></div><div style="font-family: Verdana,sans-serif; text-align: justify;"><br />
</div><div style="font-family: Verdana,sans-serif; text-align: justify;"><br />
</div><div style="font-family: Verdana,sans-serif; text-align: justify;"><i>Rousseau</i></div><div style="font-family: Verdana,sans-serif; text-align: justify;"><br />
</div><div style="font-family: Verdana,sans-serif; text-align: justify;">Filosofen Jean-Jacques Rousseau skrev i <i>The Social Contract</i> på midten av 1700-tallet om <i>civil religion</i>. Han så for seg et samfunn sveiset sammen av en annerledes form for religion enn typiske historiske religioner, som for eksempel kristendommen er. Dette skulle være en religion som ville føre til en sterk støtte til styresmaktene og <i>nasjonalstaten</i>, en religiøs tro som skulle få borgeren i nasjonen til å elske sine plikter som medlem av samfunnet. (Demerath III, 2003:353) Til gjengjeld skulle i staten blande seg inn i den enkelte borgers personlige religiøse tro. Så lenge borgerne ikke fulgte dogmer som gikk i motsatt retning av deres plikter overfor nasjonen skulle staten la de være i fred med sin tro. (Rousseau, 1997:151)</div><div style="font-family: Verdana,sans-serif; text-align: justify;"><br />
</div><div style="font-family: Verdana,sans-serif; text-align: justify;">Civil religion hadde i Roussaus øyne en <i>funksjon</i>; ved å ha en felles religion som "limte" samfunnet sammen ville det bli lettere å integrere samfunnsmedlemmene. Denne religionsformen var på en måte <i>påført ovenfra</i> av den politiske eliten som igjen ville <i>bruke</i> den til samfunnets beste. (Furseth & Repstad, 2003:130; Demerath III, 2003:356)</div><div style="font-family: Verdana,sans-serif; text-align: justify;"><br />
</div><div style="font-family: Verdana,sans-serif; text-align: justify;"><i>Durkheim</i></div><div style="font-family: Verdana,sans-serif; text-align: justify;"><br />
</div><div style="font-family: Verdana,sans-serif; text-align: justify;">Sosiologen Èmile Durkheim var også interessert i civil religion. I begynnelsen av forrige skrev han at alle samfunn hadde en side ved seg som ble sett på som hellig og at innbyggerne i mange tilfeller gjerne kunne se på hele samfunnet i seg selv som hellig. (Wilson, 2002:110) Durkheim mente i motsetning til Rousseau at en eventuell civil religion måtte komme av seg selv <i>nedenfra</i>. Hvis befolkningen ble integrert på en god måte ville civil religion oppstå av seg selv. (Demerath III, 2003:354; Bellah & Hammond, 1980:139)</div><div style="font-family: Verdana,sans-serif; text-align: justify;"><br />
</div><div style="font-family: Verdana,sans-serif; text-align: justify;"><br />
</div><div style="font-family: Verdana,sans-serif; text-align: justify;"><b>Civil religion i USA</b></div><div style="font-family: Verdana,sans-serif; text-align: justify;"><br />
</div><div style="font-family: Verdana,sans-serif; text-align: justify;"><br />
</div><div style="font-family: Verdana,sans-serif; text-align: justify;"><i>Historie</i></div><div style="font-family: Verdana,sans-serif; text-align: justify;"><br />
</div><div style="font-family: Verdana,sans-serif; text-align: justify;">Koloniene som ble etablert og etter hvert erklært uavhengig av Storbritannia i all hovedsak grunnlagt av puritanere. Mange av disse så på sin reise til USA som en ny versjon av pakten mellom jødene og den abrahamske gud. De oppfattet seg selv som valgt av Gud til å etablere kristne samfunn i villmarken og opprette "Guds nye Israel." (Wald, 1992:59; Bellah m.fl., 2008:219)</div><div style="font-family: Verdana,sans-serif; text-align: justify;"><br />
</div><div style="font-family: Verdana,sans-serif; text-align: justify;">Amerikanere har tradisjonelt sett vært veldig religiøse. Det er et land dannet av immigranter som har brukt religionen som et område for solidaritet og identitet i et nytt land. På den måten har det vært lettere å komme i gang i det nye samfunnet og holde fast ved egne tradisjoner, og siden de religiøse institusjonene også har kunnet tilby assistanse i vanskelige tider og vært en arena for sosial forandring, har disse stått sterkt fra første stund. (Berger m.fl., 2008:30f; Pierard & Linder, 1988:19)</div><div style="font-family: Verdana,sans-serif; text-align: justify;"><br />
</div><div style="font-family: Verdana,sans-serif; text-align: justify;"><i>Samfunn</i></div><div style="font-family: Verdana,sans-serif; text-align: justify;"><br />
</div><div style="font-family: Verdana,sans-serif; text-align: justify;">Helt siden kolonitiden har det eksistert mage ulike religiøse retninger i USA - det har vært et <i>pluralistisk</i> samfunn. Det har aldri eksistert en statskirke i landet og samfunnet er preget av at det helt siden begynnelsen har vært mange ulike religiøse sammenslutninger, <i>denominasjoner</i>, som har eksistert side om side. Innbyggerne har hatt flere <i>valgmuligheter</i> når det kommer til den religiøse sfæren.</div><div style="font-family: Verdana,sans-serif; text-align: justify;"><br />
</div><div style="font-family: Verdana,sans-serif; text-align: justify;">Det er her rational choice theory (RCT) kommer inn. Tilhengerne av denne markedstilnærmingen til religion omtaler det de kaller et <i>religiøst marked</i> i USA. På dette markedet finner vi en rasjonell, religiøs aktør som ser etter "religiøs tilfredsstillelse" blant ulike konkurrerende "religiøse firmaer." (Berger m.fl., 2008:34; Bellah m.fl., 2008:233)</div><div style="font-family: Verdana,sans-serif; text-align: justify;"><br />
</div><div style="font-family: Verdana,sans-serif; text-align: justify;">Religiøs aktivitet ser også ut til å øke der det er flere valgmuligheter. Vedkommende må <i>reflektere over</i> sin tro og en <i>valgt</i> religion blir gjerne mer personlig enn en som er tatt for gitt. Religionen blir lettere en del av ens identitet. I tillegg må religiøse institusjoner kjempe om klienter på et marked og denne konkurransen gjør at det må være stor aktivitet i en menighet for at den skal overleve på markedet. Med en mengde uavhengige religiøse institusjoner som konkurrerer på et fritt marked hvor ingen religiøs retning har noe monopol, fremstår USA dermed som et meget religiøs land. (Berger, 2007:21ff)</div><div style="font-family: Verdana,sans-serif; text-align: justify;"><br />
</div><div style="font-family: Verdana,sans-serif; text-align: justify;">I et samfunn preget av markedstenkning, hardt arbeid og konkurranse, har religionen også kunnet tilby etiske retningslinjer og øke ens selvrespekt. Religionene blir en sfære som tilbyr terapi og kjærlig støtte, den blir "a haven in a heartless world." (Bellah m.fl., 2008:224)</div><div style="font-family: Verdana,sans-serif; text-align: justify;"><br />
</div><div style="font-family: Verdana,sans-serif; text-align: justify;"><i>Bellahs amerikanske civil religion</i></div><div style="font-family: Verdana,sans-serif; text-align: justify;"><br />
</div><div style="font-family: Verdana,sans-serif; text-align: justify;">I 1967 skrev Robert N. Bellah et essay med tittelen "American civil religion" hvor han prøvde å beskrive amerikansk religiøsitet ved hjelp av Rousseaus og Durkheims tanker rundt civil religion-begrepet. Bellah skriver at det har oppstått en slags religiøs fellesnevner i USA. Denne religiøse dimensjonen er klart adskilt fra de historiske religionene, men har tatt opp i seg elementer fra jødedom og kristendom. (Bellah, 1967)</div><div style="font-family: Verdana,sans-serif; text-align: justify;"><br />
</div><div style="font-family: Verdana,sans-serif; text-align: justify;">Den amerikanske<i> nasjonen</i> og USA som <i>land</i> er denne religionens hovedfokus. Staten er riktignok sett på som sekulær, men den er på en eller annen måte "berørt av Guds hånd." (Wald, 1992:58) Dette gjør at nasjonaldagen 4. juli, Memorial Day, Thanksgiving, presidentinnvielser og andre viktige "nasjonale dager" ofte har religiøse under- og overtoner. USAs grunnlov har nærmest blitt til en hellig, religiøs skrift med prinsipper som alle kan samles under, uansett religiøs tro. USAs presidenter spiller en av de viktigste rollene i amerikansk civil. (Demerath III, 2003:353,356; Wald, 1992:60:f; Pierard & Linder, 1988:19)</div><div style="font-family: Verdana,sans-serif; text-align: justify;"><br />
</div><div style="font-family: Verdana,sans-serif; text-align: justify;">I USAs pluralistiske samfunn med mange ulike former for religiøse uttrykk brukes det vage religiøse konsepter amerikansk civil religion. Dette er for ikke å favorisere én spesifikk religiøs retning. (Finke & Stark, 2003:102) Begrepene "Gud" og "Skaper" er nøytrale og noe de fleste religiøse mennesker kan relatere til. De er derfor bedre egnet å bruke enn spesifikke navn eller begreper som har en spesiell verdi i én religion men ikke en annen, som for eksempel "Jesus."</div><div style="font-family: Verdana,sans-serif; text-align: justify;"><br />
</div><div style="font-family: Verdana,sans-serif; text-align: justify;">Civil religion blir dermed ikke religionen til en spesifikk kirke eller tempel, ikke en statsreligion som innbyggerne <i>må</i> følge, ikke en religion med en autoritativ skrift eller et sett med regler, men en rekke sosiale uttrykk og fenoméner som fører til en sakralisering av nasjonale verdier og omdanner disse verdiene til en form for religion. </div><div style="font-family: Verdana,sans-serif; text-align: justify;"><br />
</div><div style="font-family: Verdana,sans-serif; text-align: justify;">Disse vage symbolene fremmer likheter og ikke forskjeller mellom religiøse denominasjoner. Denne religionen tilbyr en transcendent forankring av en amerikansk kollektiv identitet. (Botvar, 2006:123; Berger m.fl., 2008:29; Ammerman, 2003:221) Kenneth D. Wald skriver i <i>Religion and Politics in the United States</i> (1992):</div><div style="text-align: justify;"><br />
</div><div style="text-align: justify;"><br />
</div><blockquote style="font-family: Times,"Times New Roman",serif;"><span style="font-size: large;"><i>By imparting a sacred character to the nation, civil religion enables people of diverse faith to harmonize their religious and political beliefs.</i> <span style="font-size: small;">(Wald, 1992:58)</span></span></blockquote><div style="text-align: justify;"><br />
</div><div style="text-align: justify;"><br />
</div><div style="font-family: Verdana,sans-serif; text-align: justify;">Det er dermed ikke bare å sette likhetstegn mellom amerikansk civil religion og kristendommen, slik mange gjør. Mye av retorikken kommer riktignok fra Bibel-historien, men man bruker det som metaforer. Guden i USAs civil religion er universell og relatert til bl.a. frihet, rettigheter, lov og orden, og andre samfunnsrelaterte begreper, men ikke til personlig frelse som de historiske religionene ofte er. (Bellah, 1967)</div><div style="font-family: Verdana,sans-serif; text-align: justify;"><br />
</div><div style="font-family: Verdana,sans-serif; text-align: justify;">Vi kan se på amerikansk civil religion som en kombinasjon av noe påført ovenfra og oppstått nedenfra. USAs unike samfunn og historie har gjort sitt til at innbyggerne lett ser på nasjonen og landet sitt som hellig, men begrepene i civil religion ble i stor grad formet av de såkalte "founding fathers" som var med på å etablere USA som et uavhengig land. Mange av disse var deister og var nok medvirkende til at begreper som "Gud" og "Skaper" blir nevnt i <i>Uavhengighetserklæringen</i>. (Bellah, 1967)</div><div style="font-family: Verdana,sans-serif; text-align: justify;"><br />
</div><div style="font-family: Verdana,sans-serif; text-align: justify;">En nasjon som er religiøs med en stat som er sekulær og uten noen form for statskirke, ser ut til å ty til en religiøs opphøyelse av den sekulære staten og bruke vage religiøse fellesnevnere som samler og ikke splitter nasjonen.</div><br />
<div style="font-family: Times,"Times New Roman",serif;"><br />
</div><div style="font-family: Times,"Times New Roman",serif;"><span style="font-size: x-small;">Kilder:</span></div><div style="font-family: Times,"Times New Roman",serif;"><span style="font-size: x-small;"><br />
</span></div><div style="font-family: Times,"Times New Roman",serif;"><span style="font-size: x-small;">Ammerman, Nancy T. "Religious Identities and Religious Institutions" i Dillon, Michele (red.), <i>Handbook of the sociology of religion</i> (2003, Cambridge University Press, Cambridge)</span></div><div style="font-family: Times,"Times New Roman",serif;"><span style="font-size: x-small;"><br />
</span></div><div style="font-family: Times,"Times New Roman",serif;"><span style="font-size: x-small;">Bellah, Robert N. "Civil Religion in America" i <i>Dædalus: Religion in America</i>, Vol. 96, No. 1, s. 1-21, (1967, Journal of the American Academy of Arts and Sciences)</span></div><div style="font-family: Times,"Times New Roman",serif;"><span style="font-size: x-small;">Lokalisert sted: <a href="http://www.robertbellah.com/articles_5.htm">http://www.robertbellah.com/articles_5.htm</a> </span></div><div style="font-family: Times,"Times New Roman",serif;"><span style="font-size: x-small;">Lokalisert dato: 04.02.2010</span></div><div style="font-family: Times,"Times New Roman",serif;"><span style="font-size: x-small;"><br />
</span></div><div style="font-family: Times,"Times New Roman",serif;"><span style="font-size: x-small;">Bellah, Robert N. <i>Habits of the Heart: Individualism and Commitment in American Life</i> (2008, University of California Press, Los Angeles)</span></div><div style="font-family: Times,"Times New Roman",serif;"><span style="font-size: x-small;"><br />
</span></div><div style="font-family: Times,"Times New Roman",serif;"><span style="font-size: x-small;">Bellah, Robert N. & Hammond, Phillip E. <i>Varieties of Civil Religion</i> (1980, Harper & Row, Publishers, San Francisco)</span></div><div style="font-family: Times,"Times New Roman",serif;"><span style="font-size: x-small;"><br />
</span></div><div style="font-family: Times,"Times New Roman",serif;"><span style="font-size: x-small;">Berger, Peter "Pluralism, Protestantization, and the Voluntary Principle," i Banchoff, Thomas (red.) <i>Democracy and the New Religious Pluralism</i> (2007, Oxford University Press, Oxford)</span></div><div style="font-family: Times,"Times New Roman",serif;"><span style="font-size: x-small;"><br />
</span></div><div style="font-family: Times,"Times New Roman",serif;"><span style="font-size: x-small;">Berger, Peter (m.fl.) <i>Religious America, Secular Europe? A Theme and Variations</i> (2008, Ashgate Publishing Ltd., Surrey)</span></div><div style="font-family: Times,"Times New Roman",serif;"><span style="font-size: x-small;"><br />
</span></div><div style="font-family: Times,"Times New Roman",serif;"><span style="font-size: x-small;">Botvar, Pål K. "Statskirkemodellen - mellom sivilreligion og nasjonalisme. En analyse av befolkningens forhold til kirkeordningen." i Schmidt, Ulla (red.) <i>Endring og tilhørighet: Statskirkespørsmålet i perspektiv</i> (2006, Tapir Akademisk Forlag, Trondheim)</span></div><div style="font-family: Times,"Times New Roman",serif;"><span style="font-size: x-small;"><br />
</span></div><div style="font-family: Times,"Times New Roman",serif;"><span style="font-size: x-small;">Demerath III, N.J. "Civil Society and Civil Religion as Mutually Dependent" i Dillon, Michele (red.), <i>Handbook of the sociology of religion</i> (2003, Cambridge University Press, Cambridge)</span></div><div style="font-family: Times,"Times New Roman",serif;"><span style="font-size: x-small;"><br />
</span></div><div style="font-family: Times,"Times New Roman",serif;"><span style="font-size: x-small;">Finke, Roger & Stark, Rodney "The Dynamics of Religious Economies" i Dillon, Michele (red.), <i>Handbook of the sociology of religion</i> (2003, Cambridge University Press, Cambridge)</span></div><div style="font-family: Times,"Times New Roman",serif;"><span style="font-size: x-small;"><br />
</span></div><div style="font-family: Times,"Times New Roman",serif;"><span style="font-size: x-small;">Furseth, Inger & Repstad, Pål <i>Innføring i religionssosiologi</i> (2003, Universitetsforlaget, Oslo)</span></div><div style="font-family: Times,"Times New Roman",serif;"><span style="font-size: x-small;"><br />
</span></div><div style="font-family: Times,"Times New Roman",serif;"><span style="font-size: x-small;">Pierard, Richard V. & Linder, Robert D. <i>Civil Religion and the Presidency </i>(1988, Academie Books, Grand Rapids)</span></div><div style="font-family: Times,"Times New Roman",serif;"><span style="font-size: x-small;"><br />
</span></div><div style="font-family: Times,"Times New Roman",serif;"><span style="font-size: x-small;">Rousseau, Jean-Jacques <i>The Social Contract and other later political writings</i> (1997, Cambridge University Press, Cambridge) (Redigert og oversatt av Victor Gourevitch)</span></div><div style="font-family: Times,"Times New Roman",serif;"><span style="font-size: x-small;"><br />
</span></div><div style="font-family: Times,"Times New Roman",serif;"><span style="font-size: x-small;">Wald, Kenneth D. <i>Religion and Politics in the United States</i> (2. utg.) (1992, CQ Press, Washington, D.C.)</span></div><div style="font-family: Times,"Times New Roman",serif;"><span style="font-size: x-small;"><br />
</span></div><div style="font-family: Times,"Times New Roman",serif;"><span style="font-size: x-small;">Wilson, Charles R. "Baptized in Blood" i Mumm, Susan (red.) <i>Religion Today: A Reader</i> (2002, Ashgate Publishing Ltd., Surrey)</span></div><div style="font-family: Times,"Times New Roman",serif;"><br />
</div><div style="font-family: Times,"Times New Roman",serif;"><span style="font-size: small;">______________</span></div><div style="font-family: Times,"Times New Roman",serif;"><span style="font-size: small;"><i>Dette er et utdrag av min semesteroppgave i <a href="http://www.uio.no/studier/emner/hf/ikos/REL4210/">REL4210 - Religion i USA (10sp)</a> ved Universitetet i Oslo, våren 2010.</i></span></div><br />
<div style="text-align: justify;"><span style="font-family: lucida grande;"><span style="font-size: 78%;"><span style="color: red; font-weight: bold;">____________________</span><br />
<span style="color: red; font-weight: bold;">Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.</span></span><span style="color: red; font-weight: bold;"><span style="font-size: 78%;">Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til <span style="color: #006600;">shiva@inbox.com</span>.</span></span></span><br />
<span style="font-family: times new roman; font-size: 78%;"><br />
</span><span style="font-family: times new roman; font-size: 78%;"><span style="font-family: times new roman; font-size: 78%;">vg,</span></span></div>Shivahttp://www.blogger.com/profile/15216174958112635100noreply@blogger.com0