Esuritio

Homofili-motstand på ugandisk vis

2011-01-02T22:34:00.001+01:00

Nå er det ikke noe nytt at motstanden mot homofili blant de religiøse lærde i afrikanske land (vel, for så vidt bortimot over hele verden) er ganske stor. Men jeg må likevel innrømme at jeg ble en smule overrasket over denne videoen som en jeg kjenner la ut på Facebook.

Jeg lar videoen snakke for seg selv... (Og det er ikke nødvendigvis alltid så bra her i Norge heller.)

Facebook - en styggedom?

2011-01-02T03:15:00.004+01:00

Ill.: indiehiphop.net

Saken: Ikke alle er like glade i Facebook.

Mitt første "skikkelige" blogginnlegg i 2011 skal faktisk handle om Facebook. Jeg trodde aldri jeg skulle skrive om nettsamfunnet ettersom jeg aldri har sett noen problemer med det. Det gjør jeg fremdeles ikke, men har lagt merke til en viss motstand hos enkelte. Alle kjenner sikkert noen som velger å ikke være på Facebook. Nå tenker jeg ikke på de mest opplagte, som godt voksne mennesker/besteforeldre osv., men folk i sin egen vennekrets som bruker internett flittig. En av mine nærmeste venner er en av disse, selv om det ser ut til at han snart kommer til å opprette en Facebook-profil likevel. I tillegg har jeg et par kollegaer som også holder seg unna. Én av disse omtaler også Facebook som den største styggedommen i vår tid. Alt dette gjør meg ingenting. Folk får lov til å mene akkurat det de vil og jeg respekterer dem uansett.

Det som derimot er mindre vanlig, men som jeg har opplevd to tilfeller av bare nå i desember, er at folk som allerede er på Facebook (og som har vært medlem der lenge) plutselig finner ut at de vil slette profilen sin. I dette tilfellet har jeg selvsagt heller ingen innvendinger. Folk får gjøre akkurat det de vil. Jeg blir likevel nysgjerrig på hva det er som gjør at folk er eller blir så "anti" Facebook.

Man hører ulike argumenter for hvorfor man er motstander av nettsamfunnet. "Jeg ønsker ikke at alle skal vite alt om meg." "Jeg vil ikke brette ut privatlivet mitt for omverdenen." "Facebook misbruker informasjonen jeg legger ut." Enkelte kommer også med konspiratoriske påstander. Det siste tilfellet av en bekjent som avslutter sitt "Facebook-engasjement" er en god venn av meg og på slutten av mailen der hun forteller at hun sletter profilen sin, så anbefaler hun en kronikk av Zadie Smith i New York Times som omhandler nettopp Facebook.

Nysgjerrig som jeg er tok jeg turen til nettsiden og leste kronikken. Nå handler den veldig mye om filmen The Social Network som skal være historien bak Facebook og Mark Zuckerberg som er mannen bak nettsamfunnet. Selv har jeg ikke sett filmen så jeg skal ikke gå inn på det hun skriver om den. Jeg vil heller gå inn på argumentene hun bruker mot Facebook og nettsamfunn generelt. La oss se nærmere på noe av det hun skriver:

Programvarens filosofi

I løpet av kronikken referer hun mye til en "teknologi-filosof" og programmerer som heter Jaron Lanier som har skrevet boken You Are Not A Gadget. På side 2 begynner hun å skrive om at en programvare ikke er nøytral men er styrt av en filosofi. Zadie Smith mener så at Facebook-programvaren da er styrt av Zuckerbergs forferdelige filosofi og tankesett. Zuckerbergs ønske er visstnok "eliminating desire" og hun mener at Facebook er med på å gjøre nettopp dette.

For det har seg slik at en Facebook-oppfinnelse fra 2008, Open Graph, har gjort det mulig for alle å se hva alle vennene liker å lese, se på TV, spise. Smith mener at det er for "at du skal lese, se på og spise det de gjør." Alle skal altså "gjøre som alle andre" hvis Facebook får det som det vil.

Mennesket blir redusert

Noe av det verste med Facebook i følge Smith og Lanier er derimot at et menneske blir "et sett med data" på slike nettsamfunn:

When a human being becomes a set of data on a website like Facebook, he or she is reduced. Everything shrinks. Individual character. Friendships. Language. Sensibility. In a way it’s a transcendent experience: we lose our bodies, our messy feelings, our desires, our fears.

Livet rett og slett redusert til en database. Hun henviser videre til et lite midtlivskrise-anfall hun fikk og spør seg videre om man kan ha en slik følelse på Facebook:

Soon I will be forty, then fifty, then soon after dead; I broke out in a Zuckerberg sweat, my heart went crazy, I had to stop and lean against a trashcan. Can you have that feeling, on Facebook?

Død og Facebook

Smith har også lagt merke til at når tenåringer dør så er det folk som fremdeles skriver på veggen til vedkommende etter personen er borte. Hun mener dette er et dårlig tegn, at folk ikke helt skjønner alvoret i situasjonen, at de kanskje ikke har forstått at vedkommende ikke lever lenger!

Do they genuinely believe, because the girl’s wall is still up, that she is still, in some sense, alive? What’s the difference, after all, if all your contact was virtual?

Mine tanker

Jaja...

Smith har ikke mye til overs for Facebook, så mye har jeg (og sikkert også dere) skjønt. Hun ser på Facebook som "falsely jolly, fake-friendly, self-promoting, slickly disingenuous." For å være helt ærlig skjønner jeg ikke hvor hun får dette og alt det andre negative fra. Jeg synes Facebook er helt genialt, så lenge man bruker det riktig. Hva som er riktig for meg er nok ikke det samme som det som er riktig for andre, men for meg er Facebook rett og slett et fantastisk redskap for å komme i kontakt med og holde på kontakten med folk. Ironisk nok er dette noe Smith sier er "et siste halmstrå" de som er avhengige av Facebook holder fast ved:

The last defense of every Facebook addict is: but it helps me keep in contact with people who are far away! Well, e-mail and Skype do that,

Nåja... Jeg bruker selvfølgelig Skype og e-post også, men synes likevel at Facebook også er et godt redskap. Ikke at jeg har noe i mot å sende e-poster eller ringe folk på Skype, men det er helt ærlig mer "tiltak" enn å bare skrive eller sjekke statusoppdateringer for å se hva folk driver med (hvis man skulle være nysgjerrig). Så kan man i ny og ne sende en e-post eller ringe på Skype hvis man vil "gå i dybden."

Det er også slik at jeg har over 550 "venner" på lista mi og det er selvfølgelig slik at ikke alle disse er like nær meg. Det er også en haug med folk der jeg aldri har møtt i virkeligheten, men som jeg har god "kjennskap" til via internett. Hvis jeg skulle sendt e-poster eller ringt dem på Skype for å finne ut hva de bedriver så hadde jeg aldri hatt tid til annet. Da er det som sagt enklere å ha en kort oversikt og heller gå i dybden via andre media hvis man ønsker det.

Folk legger ut hverdagslige ting på sidene sine som de kanskje ikke tenker så mye over. Det kan være om noe som har skjedd i livet deres, det kan være nyhetsartikler, det kan være filmer/TV-serier de har sett eller bøker de har lest, osv. Slike små oppdateringer kan være utrolig lærerike og man tenker muligens ikke bevisst over det, men registrerer det som skjer. For meg er det faktisk en unik måte å utvide horisonten min på!

Det er ikke for at jeg skal høre på eller lese det absolutt alle andre hører på eller leser. Det er for at jeg i tillegg til det jeg selv bedriver og liker i mitt liv kan få innblikk i hva andre bedriver og liker, og på denne måten lærer jeg ekstremt mye om andre, men også meg selv!

Jeg synes det er uberettiget mye svartmaling av Facebook i denne artikkelen (og også av de motstanderne jeg kjenner, hehe). Det er helt klart at enkelte bretter ut for mye av sine egne liv. (Det er derfor det er så fint med ignorerings-knappen!) Husk bare at alt dette er frivillig. Smith skriver:

...as Facebook members discovered when the site changed their privacy settings, allowing more things to become more public, with the (unintended?) consequence that your Aunt Dora could suddenly find out you joined the group Queer Nation last Tuesday. Gay kids became un-gay, partiers took down their party photos, political firebrands put out their fires. In real life we can be all these people on our own terms, in our own way, with whom we choose.

Unnskyld meg, men folk kan da vitterlig være seg selv om de vil det. Du velger selv hvem du vil ha som venner og hva disse skal kunne se på profilen din. Du velger også helt selv hvor mye du legger ut. Som jeg sa til min far i jula så står jeg for alt jeg skriver og legger ut på Facebook, og hvis folk blir "støtt" av det jeg skulle gjøre på nettsamfunnet så har de lov til å fjerne meg fra listen sin. Hvis folk ikke kan være seg selv på Facebook så er det ikke noe galt med Facebook. Da burde man heller ser på hvilke "venner" man har lagt til der.

Smith avslører også seg selv en smule når hun skriver:

For all these reasons I quit Facebook about two months after I’d joined it. As with all seriously addictive things, giving up proved to be immeasurably harder than starting. (...) With Facebook hours, afternoons, entire days went by without my noticing.

Du var medlem av Facebook i... hva... TO måneder?! Wow... Er det slik du fikk denne enorme innsikten i hvordan folk bruker og bedriver sin tid på Facebook? Sorry, mac... For meg virker det som Smith opplever det de aller fleste opplever i begynnelsen. Man vil utforske alt og alle funksjoner på nettsamfunnet. Alt er nytt og spennende. Jeg opplevde selv en enorm aktivitet i begynnelsen før det sakte men sikker dalte og var nesten nede på så lite som én gang i uken. Jeg er derimot mye mer aktiv i dag, men det er i all hovedsak pga. smarttelefonens inntog i mitt liv (utrolig, men sant). Det aller meste av Facebook-aktiviteten min er via telefonen når jeg er på reise fra A til B. Et tidsfordriv med andre ord. Det kommer ikke i veien for andre aktiviteter jeg måtte ha på agendaen. De som sliter med det burde kanskje se mer på seg selv og ikke skylde på Facebook.

Hun skriver også at folk oppdaterer statusen sin ofte og legger ut en haug med bilder for å "bevise at man har et liv." Det kan godt være at enkelte gjør det, men (igjen) hvis det er den faktiske grunnen til at folk gjør dette så er det nok engang ikke Facebooks skyld. Da bør man heller undersøke seg selv.

På siste side skriver Smith om det med å være privat:

But here I fear I am becoming nostalgic. I am dreaming of a Web that caters to a kind of person who no longer exists. A private person, a person who is a mystery, to the world and—which is more important—to herself.

Frykt ikke, Zadie Smith, du kan fremdeles være en "privat person" som er mystisk osv. Det er egentlig veldig enkelt: Ikke del så veldig mye om deg selv og det du driver med så skal nok alt gå så fint så. (Det er egentlig slik med det "virkelige" livet også...) Hold kortene tett inntil brystet og heller åpne deg for de som spør deg spørsmål. Jeg ser derimot ikke hensikten ved dette. Det kan være fordi jeg som person alltid har vært som en åpen bok (oh, the irony!). Jeg har ingen problemer med å dele med resten av verden hva jeg bedriver, tenker og mener. Men heldigvis kan man være et voksent menneske og ta et valg. Hvis du vil dele mye så gjør du det, hvis ikke gjør du ikke det. Det er egentlig veldig enkelt.

Hun liker heller ikke at Zuckerberg ikke bryr seg om kvaliteten på koblingen (the connection) mellom folk:

He uses the word “connect” as believers use the word “Jesus,” as if it were sacred in and of itself... (...) Connection is the goal. The quality of that connection, the quality of the information that passes through it, the quality of the relationship that connection permits—none of this is important.

Men hvem i huleste bryr seg vel om hva Zuckerberg tenker om "connection"? Bare vær glad for at vi har muligheten til å komme i kontakt med hverandre! Det er vi som bestemmer kvaliteten på denne kontakten, ikke Zuckerberg. Han har laget programvaren som gjør det mulig for oss å kommunisere med hverandre på denne enkle og oversiktlige måten. Det er ikke verre enn det.

Til slutt kommer hun med en siste oppfordring:

Step back from your Facebook Wall for a moment: Doesn’t it, suddenly, look a little ridiculous? Your life in this format?

Skal vi se... Jeg går til veggen min og hva finner jeg der? Øverst har vi en YouTube-link til en sang jeg liker og som jeg kommenterer, deretter en link til mitt forrige blogginnlegg, så en link til billettservice.no ang. en konsert jeg har kjøpt billetter til, etterfulgt av en artikkel om Tor Hogne Aarøy som skal til Japan hvor jeg skriver "lykke til" (jeg er fra Ålesund)... Lenger nede finner vi en statusoppdatering som beskriver min bakrus etter nyttårsaften (hehe), deretter en link til en artikkel i Aftenposten om meteorsverm og solformørkelse på tirsdag og til slutt en nyttårshilsen.

For meg ser det ikke "latterlig" ut i det hele tatt. Det viser hva jeg gjør og hva jeg er opptatt av i mitt liv. Det viser ikke at jeg "følger strømmen" på noen måte. Det kan være enkelte av vennene mine ikke har fått med seg f.eks. artikkelen om meteorsvermen/formørkelsen og som de hadde gått glipp av hvis ikke jeg nevnte dette. Jeg ser helt ærlig ikke skaden i dette. Alle bildene jeg har lagt ut er bilder jeg vet alle på min liste kan se (og som sagt, hvis de ikke kan det kan de bare velge å ignorere de eller fjerne meg fra listen - det gjør meg slettes ingenting).

Og til slutt må jeg kommentere dette med de som skriver på døde tenåringers Facebook-vegger. Kom igjen, Zadie Smith! Vær så snill, ikke lek dum :) Folk har da skrevet til sine døde venner/familie i lang tid, lenge før Facebook kom på banen! Lapper, brev, sms'er, e-poster (som Smith sverger til) har allerede blitt brukt til å sende "en siste hilsen" til de man er glad i. Det er ikke noe nytt og har ikke noe med Facebook eller internett-generasjonen å gjøre. Jeg tror slettes ikke at de som skriver tror at vedkommende fremdeles er i live. Ærlig talt, den må du lenger ut på landet med ;)

---

Nei, dette ble et altfor langt innlegg egentlig. For de som gadd å lese gjennom hele så sier jeg takk for det, og for dere som hoppet over store deler av innlegget; jeg forstår dere ;)

vg,

Godt nyttår!

2011-01-01T21:03:00.000+01:00

Foto: ap.no

Nytt år, ny blogg...

Hei, godtfolk. Takk for sist! Det er dessverre veldig lenge siden jeg sist skrev et innlegg i bloggen min. Sommeren og høsten 2010 har vært en ekstremt krevende periode i mitt liv så det er hovedsaken til dette. Både når det kommer til skole og privatliv har det mildt sagt vært turbulent og hektisk. Midt oppe i alt dette følte jeg at jeg ikke hadde tid til bloggingen, selv om jeg til tider nok hadde det. Det blir dessverre slik at når det stormer som verst rundt en så blir det til at man mister orken til å gjøre så mye når man endelig har litt tid for seg selv. I en lang periode sov jeg for eksempel på en sofa hos en kompis mens jeg var på leting etter ny leilighet. Jeg flyttet inn i en flott leilighet i Oslo sentrum 1. desember så alt har gått strålende. (All ære til min gode venn som lot meg kræsje på sovesofaen sin i 3 måneder. Du vet hvem du er. Jeg er evig takknemlig for det!)

Jeg er derimot tilbake nå og er glad for det. Jeg bestemte meg i begynnelsen av desember at jeg skulle slå til for fullt igjen med blogging på nyåret. Så her er jeg. Samtidig ønsket jeg en ny layout og et nytt navn på bloggen. Jeg endet opp med tittelen Esuritio som er latin og betyr sult. Det er ikke en tittel som kom som en åpenbaring fra oven. Meningen bak tittelen er at jeg (og sikkert de aller fleste andre mennesker også) sulter hele tiden. Det kan være det mest åpenbare, som f.eks. mangel på mat, men det er selvsagt andre former for sult jeg referer til. Hver dag sulter jeg i hovedsak etter kunnskap. Jeg ønsker hele tiden å lære nye ting. Jeg tenker og filosoferer en del over alt mellom himmel og jord.

Jeg sulter også etter lykke. "Ultimately, we just wanna be happy," sier en av karakterene i en film jeg liker veldig godt. Og det er veldig enkelt sagt, men også veldig sant. Det aller meste vi gjør av gode og mindre gode valg er som regel basert på en søken etter lykke.

Listen kan bli lang. Jeg lar det være med disse to punktene foreløpig.

---

Jeg håper at de som følger bloggen min ikke har gitt opp og at de igjen tar turen innom for å se hva jeg skriver. Takk for følget så langt. Håper dere fortsetter!

Mangel på bakkekontakt

2010-09-12T22:39:00.001+02:00

Ill.: sjefsberta.com

Saken: Märtha Louise vil kontakte de døde, men får ikke lov.

Ikke at det overrasker meg noe særlig, men det kommer særere og særere saker om Märtha Louise i nyhetene. Det er skremmende at engleskoler og snakking med de døde i det hele tatt tas alvorlig, men at det i tillegg blir tatt opp som et tema i Norges største nettavis at én vil ta en prat med folk som ikke er blant oss lenger mens en annen ikke vil at vedkommende skal gjøre dette, er direkte latterlig. For meg blir det som en diskusjon mellom to personer som tror at Jorda er flat, hvor den ene vil snakke om kanten ved verdens ende, mens den andre helst vil unngå snakk om det.

Hele saken er feil "from the get-go". Begge parter i saken mener det er noe slikt som "det overnaturlige" (som de beleilig nok aldri klarer å definere for å unngå vitenskapelig falsifisering) eksisterer og bruker termer som engler og sjeler osv., konsepter som ikke har et eneste fnugg av bevis for seg.

For jeg må bare beklage, en "personlig opplevelse" om noe såkalt overnaturlig er ikke bevis for noe som helst. Folk mente de opplevde å se havfruer på sjøen for en god stund siden, men selv om vi ikke kan motbevise havfruer så betyr ikke det at de eksisterer. Jeg tviler på at Märtha og/eller Kjetil Aano i Det Norske Misjonsselskap (NMS) tror på havfruer, dette til tross for utallige observasjoner i løpet av skipsfartens historie, og til tross for at vi ikke har funnet bevis for at havfruer ikke eksisterer...

Jeg må bare be VG og Dagbladet om ikke å vinkle disse sakene på en så seriøs måte. Det irriterer meg at vi i 2010 hefter oss med engler og demoner som om det var faktiske eksisterende entiteter. Det er forståelig at mennesker før i tiden trodde på slikt. Det hadde jeg muligens selv gjort.

De burde heller begynne å spørre disse menneskene om hvorfor de i det hele tatt tror på disse tingene... Det hadde vært en interessant nyhetssak!

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

vg, db, vg,

Tilbake til hverdagen

2010-09-06T18:07:00.008+02:00

Tilbake på skolebenken igjen...

Foto: educatednation.com

Saken: Jeg er tilbake og det er hektiske dager!

Etter en fantastisk lærerik tur til en liten landsby i USA for å utføre feltarbeid er det godt å være tilbake i Norge igjen :) Det er derimot hektiske dager. Mastergradsstudiet krever sitt og det å arbeide fulltid gjør sitt til at jeg ikke har mye ledig tid. I tillegg driver jeg med flytting. Men jeg lover å lage innlegg så ofte jeg kan, selv om jeg må innse at det ikke kan forekomme like ofte som før.

Uansett så hadde jeg det bra i Statene og møtte mange ulike mennesker. Jeg snakked med fem pastorer og ca. 30 "vanlige" kirkegjengere om deres tro og menighet, samt litt om deres lokalsamfunn. Jeg prøvde da å komme frem til et godt bilde på den religiøse situasjonen i byen jeg var utvekslingsstudent i for ti år siden, men også se om det jeg har lest i faglitteraturen om amerikansk religion kan være å finne i min såkalte "case study."

Jeg møtte på meninger som "min kirke bør godta homofile," "helvete eksisterer her og nå og er i bakken under oss (bokstavelig talt)" og "bare kristne mennesker burde være statsborgere i USA" for å nevne noen. Jeg snakket med rike, jeg snakket med fattige, jeg snakket med høyt utdannede og med enkelte som ikke har mer utdannelse etter high school (om de i det hele tatt fullførte det også). Interessen for å snakke med meg var enorm og jeg er dypt takknemlig for muligheten jeg fikk til å slå av en prat med disse menneskene. Faktisk så rakk jeg ikke over alle som ville bli intervjuet av meg.

Jeg stilte alle intervjuobjektene de samme spørsmålene. Noen hadde lite å si, andre hadde mye. Jeg tror det korteste intervjuet jeg hadde var på 15-20 minutter, mens det lengste var på over tre timer... Gudstjenestene i kirkene var også forskjellige. Mens det i den episkopalske kirken var sterk fokus på ritualene og hvor gudstjenesten "bare" varte i 57 minutter, så var det i den fundamentalistiske Zion-kirken så å si ingen ritualistisk oppbygning av gudstjenesten i det hele tatt og den kunne ingen ende da (tror den jeg var på varte i ca 2,5 time). Sistnevnte gudstjeneste var veldig emosjonell og alt gled bare over i hverandre; sanger som gled over i hverandre, to eller tre prekener, flere sanger som gled over i hverandre, spørsmål og svar, tungetale, spontan halleluja-stemning, osv.

I denne byen bor det under 700 mennesker. Likevel har de seks kirker hvorav fem av disse ble besøkt av undertegnede. Den sjette kirken svarte aldri på mine henvendelser så jeg fikk aldri stukket innom der. Jeg så kirkebygningen fra utsiden og flere av de jeg intervjuet kunne fortelle meg om menigheten så jeg tror jeg fikk et godt bilde av hvordan denne kirken var til tross for at jeg aldri fikk snakket med de som går der.

Dette semesteret skal jeg jobbe med bakgrunnskapittelet på masteroppgaven (hva faglitteraturen har å si om amerikansk protestantisk kristendom) i tillegg til å gjennomgå de uendelige timene med intervju og obsevasjon som er samlet via min diktafon. Underveis i dette arbeidet kan jeg komme med noen blogginnlegg som omtaler arbeidet mitt.

Ha en fin uke!

Feltarbeid i USA

2010-07-08T15:13:00.000+02:00

Ill.: realtybs.wordpress.com

Saken: Jeg drar til USA i en måneds tid for å utføre feltarbeid.

Nå er det ikke lenge igjen til jeg tar turen til "the land of the free and the home of the brave." 13. juli drar jeg til en liten landsby i Pennsylvania i USA for å utføre feltarbeid i forbindelse med masteroppgaven jeg skal levere neste høst. Jeg skal skrive om amerikansk protestantisme (dvs. protestantisk kristendom) og se på forholdene i byen hvor jeg var utvekslingsstudent i for ti år siden.

Jeg har kommet i kontakt med seks kirker; én episkopalsk og én fundamentalistisk kirke, og to baptist- og to metodistkirker. Det ser ut til at alle disse er villige til å være med i min religionssosiologiske studie av det såkalte "amerikanske religiøse markedet." (Den religiøse lederen for den fundamentalistiske kirken understreket selv at kirken hadde nettopp et fundamentalistisk ståsted så det er ikke mine ord :p)

I tiden frem til jeg reiser blir det en del forberedelser samt en liten tur til Stavanger grunnet bryllup. Dette vil derfor være mitt siste blogginnlegg på en god stund. Det kan være jeg får skrevet noen innlegg mens jeg er i USA, men der jeg skal bo er det visstnok ikke bredbånd (bare dial-up modem, heh) så tilkobling til internett vil nok bare skje via internettcaféer og lignende. Derfor tror jeg det blir minimalt med blogging under oppholdet. Men hvis sjansen byr seg skal jeg nok gi lyd fra meg.

Ønsker alle en riktig god sommer!

Ukens sitat (2010, uke 27)

2010-07-08T15:10:00.000+02:00

There is a fundamental difference between religion, which is based on authority, [and] science, which is based on observation and reason. Science will win because it works.
-Stephen Hawking

Oversikt over alle sitatene finner du her.

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

Argentina ut av VM til tross for iherdig korsing

2010-07-05T11:49:00.002+02:00

Diego Maradona scorer med "Guds hånd"
mot England i 1986.

Ill.: dailymail.co.uk

Saken: Diego Maradona og Argentinas fotballag røk ut av VM, til tross for Maradonas iherdige gudstilbedelse.

Vårt Land har en liten agurknyhetssak om Diego Maradona. Som alle andre som har sett på fotball-VM i Sør-Afrika har de også fått med seg landslagssjefens iherdige korsing under kampene. De tapte mot Tyskland på lørdag og måtte reise hjem fra det afrikanske kontinentet. Vårt Land skriver da på spøkefult vis at Maradona kanskje glemte å korse seg i den kampen siden de tapte, men det tviler jeg på. Det er heller en nærliggende forklaring at man vinner eller taper uansett hvor mye sjefen ber til sin gud.

Avisen tar også med at Maradona er kjent for sin sterke tro og at han scoret det legendariske "Guds hånd"-målet i 1986, men uten å ta med at dette var en sleip og ulovlig scoring ved hjelp av sin egen hånd. Han har i følge avisen sagt følgende:

Gud sørger for at jeg spiller bra. Det er derfor jeg korser meg når jeg går ut på banen. Jeg føler at jeg ville sviktet ham hvis jeg ikke gjorde det.

Jeg tror ikke det tyske landslagets sjef korset seg én eneste gang under kampen mot Argentina på lørdag, men til tross for dette klarte Tyskland å knuse Argentina...

Tvangstanker opphav til religion?

For meg virker det hele som tvangstanker. Slik er det egentlig for alt om omhandler en inngripen i naturen av guden man tror på. Jeg tror at alt slikt som regndans, helbredelse ved bønn og korsing eller tilbedelse av gud under fotballkamper er en form for tvangstanker og selektiv hukommelse. Kanskje er det slik de grunnleggende ritualene innen de ulike religionene har blitt til? Man opplevde kanskje noe positivt da man gjorde et eller annet og så på det som hjelp "fra oven" og noe gudene ville at man skulle gjøre for å få denne hjelpen. Og så glemmer man samtidig alle gangene man gjør den samme handlingen uten at noe som helst form for guddommelig hjelp ser ut til å komme.

Tvangstanker, eller rettere sagt obsessiv-kompulsiv lidelse (OKL), har blitt koblet til religion av Pascal Boyer. Dette er noe han tar opp i sin bok Religion Explained (som jeg anbefaler på det sterkeste) og han nevner det også i en artikkel hos Committee for Skeptical Inquiry (CSI). Jeg refererer til artikkelen hos CSI:

...rituals are usually performed with a sense of urgency, an intuition that great danger would be incurred by not performing them. These themes are also characteristic of obsessive- compulsive disorders (OCD). As many anthropologists and psychologists have noted, the themes of ritual, as summarized above, and those of personal pathological obsessions are almost exactly similar.

Why would God even care?

Men man kan problematisere dette mer. For hvorfor skulle en allmektig og allvitende gud egentlig bry seg om hvilket lag som skal vinne fotball-VM? Har ikke Maradonas gud viktigere ting å foreta seg? Hva med å gi en hjelpende hånd til en mor som mister sitt tredje barn av sult et eller annet sted i verden?

Det er egentlig ganske egoistisk å tro at en som har skapt det uendelige universet og som følger med på alt som skjer der virkelig setter seg ned og tenker "Nei, nå skal Maradona vinne denne kampen. Det er veldig viktig." Men det er vel kanskje derfor gudene og religionene ble til? For å få oss til å koble en mening til det som skjer? Nå har vi heldigvis utviklet en vitenskap som kan gi oss svar på ting vi aldri trodde vi kunne få svar på. Og flere svar vil komme, det er jeg helt sikker på...

Ekstremist eller bare "veldig" religiøs?

2010-07-01T11:00:00.001+02:00

Var Abraham en ekrstremist eller "bare" religiøst hengiven?

Ill.: beingbob.wordpress.com

Saken: Hvor går egentlig grensen mellom ekstremisme/fanatisme og det å bare være "veldig" religiøs?

Jeg leste en forferdelig nyhetssak for et par uker siden om en seks uker gammel baby som døde etter å ha blitt mishandlet av moren sin. Jeg skal spare dere for beskrivelsen av hva som faktisk skjedde da barnet døde. Det kan dere lese selv i artikkelen. Jeg skal heller ta opp "resten." Dagbladet skriver blant annet:

I retten kom det frem at [moren] er fanatisk kristen, og skal ha vært psykotisk hun drepte datteren.

(...)

Da de ankom huset, fant de [ektemannen] som trampet med føttene, ba høyt og skrek: "Ta djevelen ut av Julia", i følge BBC.

(...)

Allerede i 2006 [var] barnevernet bekymret for situasjonen i hjemmet på grunn av Julias psykiske helse og hennes ekstreme religiøse holdninger, som hun delte [med] mannen.

Jula er navnet til det drepte barnets mor.

Ekstremisme og fanatisme en del av religiøs tro

Retten har i dette tilfellet kommet over noe som ikke er overraskende for meg og det er koblingen mellom ekstremisme (eller fanatisme om du vil) og religion/religiøsitet. Ta for eksempel et av de viktigste eksemplene på blind religiøs tro innen de abrahamske religionene: Abrahams villighet til å ofre sin sønn rett og slett fordi han tror hans gud ønsker det. Abraham kaster til side alt som er av humanisme, etikk og moral og utfører en handling "bare" på grunnlag av sin religiøse overbevisning.

Ville ikke den samme i retten i England erklære en person som Abraham for å være religiøs ekstremist eller fanatiker? Ville ikke personens psykiske helse bli grundig sjekket? Og dette er en handling som blir sett opp til av milliarder av mennesker? Når en person tror han eller hun handler i en guds navn kan vedkommende rettferdiggjøre nesten alt. Dette har vi sett med hellige krigere opp gjennom årtusenene.

De aller fleste religiøse mennesker er heldigvis moderate og skikkelige mennesker som ikke ville skadet et annet menneske. Men det de aller fleste moderate religiøse mennesker ikke ser ut til å forstå er at denne moderate majoriteten er med på å holde ekstremistene "i gang." Og dessverre er det ekstremistene (eller de "veldig religiøse" om du vil) som setter dagsorden. Det er de som "blir sett" og det er dessverre de som ofte av resten blir oppfattet som representanter for de respektive religionene.

Ukens sitat (2010, uke 26)

2010-07-01T02:44:00.000+02:00

Personally, I would be delighted if there were a life after death,
especially if it permitted me to continue to learn about this world and others,
if it gave me a chance to discover how history turns out.
-Carl Sagan

Hva så om Andrea Bocellis mor hadde valgt abort?

2010-06-26T23:25:00.002+02:00

Bilde: vl.no

Saken: Andrea Bocelli er motstander av abort og vil bruke sitt eget liv som eksempel i en kampanje mot gjerningen.

Bocellis mor ble nemlig bedt om å ta abort etter å ha vært gjennom en behandling mot blindtarmsbetennelse under graviditeten. I en video (som man kan finne på YouTube) forteller den kjente sangeren om dette. Naturlig nok er han glad for å være i live og forteller at han mener moren gjorde det riktige valget da hun frasto fra å ta abort.

Dette er selvsagt ikke en ny vinkling. Flere har argumentert på lignende måter før, blant annet organisasjonen Focus on the Family i USA. Og de laget en reklamesnutt for Superbowl i år som omhandlet historien til quarterbacken Tim Tebow. Moren hans hadde også tenkt å ta abort, men gjorde som Bocellis mor og fullførte svangerskapet. Resultatet ble en av USAs fremste fotballspillere (=amerikansk fotball).

Det er mange grunner til å forkaste slike argumenter, men det jeg umiddelbart tenker på når abortmotstanderne kommer med dette er; hva så? Hva så om ikke Andrea Bocelli, Tim Tebow eller du og jeg ikke hadde blitt født? Da hadde kanskje andre mennesker blitt født som hadde vært minst like gode og som hadde tatt vårt sted.

Eller for å trekke det enda lenger, hva om moren til Hitler, Stalin, Kim Jong-il, eller alle andre mennesker som har utrettet negative ting hadde tatt abort? For liv er jo liv, eller hva? Eller hadde det vært "greit" om Hitlers mor hadde tatt abort? Jeg ville sagt ja, selv om det mest sannsynlig ville bety at du og jeg ikke hadde eksistert (verdenshistorien og lokalhistorien til de som i dag er dine slektninger ville mest sannsynlig vært betydelig annerledes om Hitler aldri hadde eksistert).

Man kan aldri vite hvordan et barn i mors mage vil bli som voksen, så å bruke det som argument mot abort er mildt sagt latterlig. Og siden gudene utfører en haug med aborter hver dag så lurer jeg på hvorfor ikke én av disse såkalte "gode" gudene hindret at Hitler osv. ble til. En liten spontanabort der hadde gjort verden en stor tjeneste...

Les også:

Gudene utfører flest aborter

- Abort har skylda for utviklingshemmede barn

Drap i livets navn

Ukens sitat (2010, uke 25)

2010-06-25T15:58:00.001+02:00

I am not Athenian or a Greek,
but a citizen of the world.
-Diogenes

En mulig forklaring på 'nær-døden-opplevelser'

2010-06-20T12:13:00.000+02:00

Ill.: James Alder

Saken: Flere leger mener å ha funnet årsaken til såkalte nær-døden-opplevelser; en enorm elektrisk aktivitet i hjernen like før døden inntreffer.

Jeg leste artikkelen "That's not the afterlife - it's a brainstorm" på nettsidene til The Times i slutten av forrige måned. Den er veldig interessant og handlet om opplevelser enkelte rapporterer om etter å ha vært klinisk død, men deretter å kunne våkne til live igjen - såkalte nær-døden-opplevelser. Noen leger har sett nærmere på dette ved å studere hjernen til døende pasienter. Som artikkelen skriver:

A study of the brainwaves of dying patients showed a surge of electrical activity in the moments before their lives ended.

Og legene mener at en slik "boost" av elektrisitet kan være årsaken til at enkelte pasienter rapporterer å ha sett et lys de har gått eller svevd mot, eller en følelse av å sveve i lufta over sin egen kropp. Ettersom hjernen mister tilgang på oksygen gjør hjernen en siste krampetrekning ved å "avfyre" en enorm elektrisk aktivitet som starter i én del av hjernen, men som fort sprer seg til hele. Det er veldig sannsynlig at en slik hendelse fører til en rekke uforklarlige opplevelser for en person.

Les mer på TimesOnline.co.uk.

Ukens sitat (2010, uke 24)

2010-06-20T11:43:00.000+02:00

What could define God [is thinking of God] as the embodiment of the laws of nature. However, this is not what most people would think of that God.

They made a human-like being with whom one can have a personal relationship. When you look at the vast size of the universe and how insignificant and accidental human life is in it, that seems most impossible.
-Stephen Hawking

Norsk 'civil religion'?

2010-06-10T13:42:00.000+02:00

Er velferdsstaten Norges svar på 'civil religion'?

Bilde: aftenposten.no

Saken: Jeg spør meg selv; har Norge noe tilsvarende USAs civil religion?

(Det kan være greit å lese innlegget om amerikansk civil religion før man leser dette.)

En nasjon som er religiøs med en stat som er sekulær og uten noen form for statskirke, ser ut til å ty til en religiøs opphøyelse av den sekulære staten og bruke vage religiøse fellesnevnere som samler og ikke splitter nasjonen. Hva så med et annet land med en helt annen historie? Finner man civil religion i Norge?

I motsetning til USA har vi lenge hatt en statskirke og den er der fremdeles. Samfunnet vårt har riktignok gått i en pluralistisk retning de siste tiårene, men er fremdeles betydelig homogent sammenlignet med det amerikanske. Likevel finnes det enkelte nordiske religionssosiologer som mener at "folkekirkemodellen" man finner i Norden har likhetstrekk med Robert N. Bellahs amerikanske civil religion.

Statskirken, eller rettere sagt Den norske kirke (DNK), kan ha fungert som et viktig integrerende nasjonalt symbol. Det norske statsoverhodet, kongen, er også overhode i DNK og blir kronet i Nidarosdomen, i tillegg til at biskopene blir utnevnt av regjeringen. DNK benyttes fremdeles av en betydelig del av befolkningen ved viktige overgangsriter og store katastrofer, og folkekirken-kulturen har blitt det Pål Botvar kaller "et møtepunkt for nasjonal og religiøs identitet." (Botvar, 2006:124)

I tillegg har staten og kirken blandet seg så mye at statskirken blir sett på som en offentlig institusjon man forventer skal være der, tilgjengelig for alle som ønsker å benytte seg av institusjonens tilbud. (Davie, 2007:142) Enkelte har til og med tatt til orde for at kirken skal bli en del av velferdssystemet og som sikrer alle borgere tilgang til "den religiøse sfæren." (Botvar, 2006:142; Fougner, 1984:133)

Mens civil religion i USA er konfesjonsløs og vag, er den her til lands i så fall spesifikt evangelisk-luthersk. Selv om DNK binder en stor del av befolkningen sammen kan kirken samtidig gjøre det vanskelig å få til en god integrering av livssynsminoriteter. En inkluderende og tolerant folkekirke-kultur gjør likevel sitt til at kirken omfavner og integrerer den store majoriteten av befolkningen og kan fungere som et nasjonalt symbol for veldig mange. (Botvar, 2006:124; Skjelsbæk, 1984:136)

En annen vesentlig forskjell mellom Norge og USA er graden av uttrykt religiøsitet i befolkningen i de to landene. For i motsetning til USA ser Norge ut til å være veldig lite religiøs som nasjon både når det kommer til religiøs tro og deltakelse. (Davie, 2007:141) Statskirketradisjonen og mangelen på et fullskala religiøst marked som vi finner i USA kan være noen av årsakene til dette. (Berger m.fl., 2008:27) Hvis vi skal finne et fenomén i Norge som ligner på eller har samme funksjon som civil religion har i USA, må vi muligens se til noe annet enn religion. N.J. Demerath III skriver blant annet:

...the Turkish and Chinese cases alert us to the possibility of a civil religion that is not "religious" at all in the conventional sense. Instead they illustrate what I earlier termed a "religion of the civil" or a broader "civil sacred." Communism in China, Westernism in Turkey, or a national commitment to a welfare state in, say, Sweden all are basically nonreligious but have many of the same hopes as religion for a culturally binding nation and its citizens. (Demerath III, 2003:356f)

En nøytral fellesnevner i Norge som de aller fleste innbyggerne støtter seg til, er konseptet om velferdsstaten. På dette området kan det herske en oppfatning om at Norge er som et "fyrtårn" i verden på grunn av våre velferdsordninger og deltakelse i fredsbevarende operasjoner. (Botvar, 2006:124)

Derfor er kanskje Demerath IIIs begrep "civil sacred" et bedre begrep å bruke om denne "samfunnslimen" med en opphøyelseskarakter av nasjonen. I land hvor befolkningen uttrykker mye religiøsitet vil denne "civil sacred" være fokusert på nettopp religiøse symboler, mens det i mindre religiøse samfunn vil være andre hellige elementer ved staten å opphøye, en opphøyelse som ikke nødvendigvis er forankret i religion.

Og når Robert N. Bellah og Phillip E. Hammond skriver at ethvert samfunn må på en eller annen måte koble religion og politikk (Bellah & Hammond, 1980:28), så har Norge på sett og vis ordnet dette gjennom statskirken. I USA, som mangler en slik institusjon, har det derimot oppstått en annen type kobling; amerikansk civil religion.

Kilder:

Bellah, Robert N. & Hammond, Phillip E. Varieties of Civil Religion (1980, Harper & Row, Publishers, San Francisco)

Berger, Peter (m.fl.) Religious America, Secular Europe? A Theme and Variations (2008, Ashgate Publishing Ltd., Surrey)

Botvar, Pål K. "Statskirkemodellen - mellom sivilreligion og nasjonalisme. En analyse av befolkningens forhold til kirkeordningen." i Schmidt, Ulla (red.) Endring og tilhørighet: Statskirkespørsmålet i perspektiv (2006, Tapir Akademisk Forlag, Trondheim)

Davie, Grace The Sociology of Religion (2007, SAGE Publications Ltd., London)

Demerath III, N.J. "Civil Society and Civil Religion as Mutually Dependent" i Dillon, Michele (red.), Handbook of the sociology of religion (2003, Cambridge University Press, Cambridge)

Fougner, Even "The Church and Civil Religion in Norway, Part II: Church and State," i Harmati, Béla (red.) The Church and Civil Religion in the Nordic Countries of Europe: Report of an International Consultation held in Ilkko-Tampere, Finland, October 3-7, 1983 (1984, LWF Studies, Geneve)

Skjelsbæk, Kjell "The Church and Civil Religion in Norway, Part III: Church and Nation," i Harmati, Béla (red.) The Church and Civil Religion in the Nordic Countries of Europe: Report of an International Consultation held in Ilkko-Tampere, Finland, October 3-7, 1983 (1984, LWF Studies, Geneve)

Ukens sitat (2010, uke 23)

2010-06-10T13:06:00.000+02:00

Creationists make it sound as though 'theory' is something you dreamt up after being drunk all night.
-Isaac Asimov

Amerikansk 'civil religion'

2010-06-02T19:46:00.005+02:00

Bilde: mommylife.net

Saken: Flere religionssosiologer peker på elementer i amerikansk kultur og religion som vitner om en formasjon av religiøse symboler, ritualer og idéer sentrert rundt USA som nasjon og dens historie.

Rousseau og Durkheim om civil religion

Rousseau

Filosofen Jean-Jacques Rousseau skrev i The Social Contract på midten av 1700-tallet om civil religion. Han så for seg et samfunn sveiset sammen av en annerledes form for religion enn typiske historiske religioner, som for eksempel kristendommen er. Dette skulle være en religion som ville føre til en sterk støtte til styresmaktene og nasjonalstaten, en religiøs tro som skulle få borgeren i nasjonen til å elske sine plikter som medlem av samfunnet. (Demerath III, 2003:353) Til gjengjeld skulle i staten blande seg inn i den enkelte borgers personlige religiøse tro. Så lenge borgerne ikke fulgte dogmer som gikk i motsatt retning av deres plikter overfor nasjonen skulle staten la de være i fred med sin tro. (Rousseau, 1997:151)

Civil religion hadde i Roussaus øyne en funksjon; ved å ha en felles religion som "limte" samfunnet sammen ville det bli lettere å integrere samfunnsmedlemmene. Denne religionsformen var på en måte påført ovenfra av den politiske eliten som igjen ville bruke den til samfunnets beste. (Furseth & Repstad, 2003:130; Demerath III, 2003:356)

Durkheim

Sosiologen Èmile Durkheim var også interessert i civil religion. I begynnelsen av forrige skrev han at alle samfunn hadde en side ved seg som ble sett på som hellig og at innbyggerne i mange tilfeller gjerne kunne se på hele samfunnet i seg selv som hellig. (Wilson, 2002:110) Durkheim mente i motsetning til Rousseau at en eventuell civil religion måtte komme av seg selv nedenfra. Hvis befolkningen ble integrert på en god måte ville civil religion oppstå av seg selv. (Demerath III, 2003:354; Bellah & Hammond, 1980:139)

Civil religion i USA

Historie

Koloniene som ble etablert og etter hvert erklært uavhengig av Storbritannia i all hovedsak grunnlagt av puritanere. Mange av disse så på sin reise til USA som en ny versjon av pakten mellom jødene og den abrahamske gud. De oppfattet seg selv som valgt av Gud til å etablere kristne samfunn i villmarken og opprette "Guds nye Israel." (Wald, 1992:59; Bellah m.fl., 2008:219)

Amerikanere har tradisjonelt sett vært veldig religiøse. Det er et land dannet av immigranter som har brukt religionen som et område for solidaritet og identitet i et nytt land. På den måten har det vært lettere å komme i gang i det nye samfunnet og holde fast ved egne tradisjoner, og siden de religiøse institusjonene også har kunnet tilby assistanse i vanskelige tider og vært en arena for sosial forandring, har disse stått sterkt fra første stund. (Berger m.fl., 2008:30f; Pierard & Linder, 1988:19)

Samfunn

Helt siden kolonitiden har det eksistert mage ulike religiøse retninger i USA - det har vært et pluralistisk samfunn. Det har aldri eksistert en statskirke i landet og samfunnet er preget av at det helt siden begynnelsen har vært mange ulike religiøse sammenslutninger, denominasjoner, som har eksistert side om side. Innbyggerne har hatt flere valgmuligheter når det kommer til den religiøse sfæren.

Det er her rational choice theory (RCT) kommer inn. Tilhengerne av denne markedstilnærmingen til religion omtaler det de kaller et religiøst marked i USA. På dette markedet finner vi en rasjonell, religiøs aktør som ser etter "religiøs tilfredsstillelse" blant ulike konkurrerende "religiøse firmaer." (Berger m.fl., 2008:34; Bellah m.fl., 2008:233)

Religiøs aktivitet ser også ut til å øke der det er flere valgmuligheter. Vedkommende må reflektere over sin tro og en valgt religion blir gjerne mer personlig enn en som er tatt for gitt. Religionen blir lettere en del av ens identitet. I tillegg må religiøse institusjoner kjempe om klienter på et marked og denne konkurransen gjør at det må være stor aktivitet i en menighet for at den skal overleve på markedet. Med en mengde uavhengige religiøse institusjoner som konkurrerer på et fritt marked hvor ingen religiøs retning har noe monopol, fremstår USA dermed som et meget religiøs land. (Berger, 2007:21ff)

I et samfunn preget av markedstenkning, hardt arbeid og konkurranse, har religionen også kunnet tilby etiske retningslinjer og øke ens selvrespekt. Religionene blir en sfære som tilbyr terapi og kjærlig støtte, den blir "a haven in a heartless world." (Bellah m.fl., 2008:224)

Bellahs amerikanske civil religion

I 1967 skrev Robert N. Bellah et essay med tittelen "American civil religion" hvor han prøvde å beskrive amerikansk religiøsitet ved hjelp av Rousseaus og Durkheims tanker rundt civil religion-begrepet. Bellah skriver at det har oppstått en slags religiøs fellesnevner i USA. Denne religiøse dimensjonen er klart adskilt fra de historiske religionene, men har tatt opp i seg elementer fra jødedom og kristendom. (Bellah, 1967)

Den amerikanske nasjonen og USA som land er denne religionens hovedfokus. Staten er riktignok sett på som sekulær, men den er på en eller annen måte "berørt av Guds hånd." (Wald, 1992:58) Dette gjør at nasjonaldagen 4. juli, Memorial Day, Thanksgiving, presidentinnvielser og andre viktige "nasjonale dager" ofte har religiøse under- og overtoner. USAs grunnlov har nærmest blitt til en hellig, religiøs skrift med prinsipper som alle kan samles under, uansett religiøs tro. USAs presidenter spiller en av de viktigste rollene i amerikansk civil. (Demerath III, 2003:353,356; Wald, 1992:60:f; Pierard & Linder, 1988:19)

I USAs pluralistiske samfunn med mange ulike former for religiøse uttrykk brukes det vage religiøse konsepter amerikansk civil religion. Dette er for ikke å favorisere én spesifikk religiøs retning. (Finke & Stark, 2003:102) Begrepene "Gud" og "Skaper" er nøytrale og noe de fleste religiøse mennesker kan relatere til. De er derfor bedre egnet å bruke enn spesifikke navn eller begreper som har en spesiell verdi i én religion men ikke en annen, som for eksempel "Jesus."

Civil religion blir dermed ikke religionen til en spesifikk kirke eller tempel, ikke en statsreligion som innbyggerne må følge, ikke en religion med en autoritativ skrift eller et sett med regler, men en rekke sosiale uttrykk og fenoméner som fører til en sakralisering av nasjonale verdier og omdanner disse verdiene til en form for religion.

Disse vage symbolene fremmer likheter og ikke forskjeller mellom religiøse denominasjoner. Denne religionen tilbyr en transcendent forankring av en amerikansk kollektiv identitet. (Botvar, 2006:123; Berger m.fl., 2008:29; Ammerman, 2003:221) Kenneth D. Wald skriver i Religion and Politics in the United States (1992):

By imparting a sacred character to the nation, civil religion enables people of diverse faith to harmonize their religious and political beliefs. (Wald, 1992:58)

Det er dermed ikke bare å sette likhetstegn mellom amerikansk civil religion og kristendommen, slik mange gjør. Mye av retorikken kommer riktignok fra Bibel-historien, men man bruker det som metaforer. Guden i USAs civil religion er universell og relatert til bl.a. frihet, rettigheter, lov og orden, og andre samfunnsrelaterte begreper, men ikke til personlig frelse som de historiske religionene ofte er. (Bellah, 1967)

Vi kan se på amerikansk civil religion som en kombinasjon av noe påført ovenfra og oppstått nedenfra. USAs unike samfunn og historie har gjort sitt til at innbyggerne lett ser på nasjonen og landet sitt som hellig, men begrepene i civil religion ble i stor grad formet av de såkalte "founding fathers" som var med på å etablere USA som et uavhengig land. Mange av disse var deister og var nok medvirkende til at begreper som "Gud" og "Skaper" blir nevnt i Uavhengighetserklæringen. (Bellah, 1967)

Kilder:

Ammerman, Nancy T. "Religious Identities and Religious Institutions" i Dillon, Michele (red.), Handbook of the sociology of religion (2003, Cambridge University Press, Cambridge)

Bellah, Robert N. "Civil Religion in America" i Dædalus: Religion in America, Vol. 96, No. 1, s. 1-21, (1967, Journal of the American Academy of Arts and Sciences)

Lokalisert sted: http://www.robertbellah.com/articles_5.htm

Lokalisert dato: 04.02.2010

Bellah, Robert N. Habits of the Heart: Individualism and Commitment in American Life (2008, University of California Press, Los Angeles)

Bellah, Robert N. & Hammond, Phillip E. Varieties of Civil Religion (1980, Harper & Row, Publishers, San Francisco)

Berger, Peter "Pluralism, Protestantization, and the Voluntary Principle," i Banchoff, Thomas (red.) Democracy and the New Religious Pluralism (2007, Oxford University Press, Oxford)

Berger, Peter (m.fl.) Religious America, Secular Europe? A Theme and Variations (2008, Ashgate Publishing Ltd., Surrey)

Demerath III, N.J. "Civil Society and Civil Religion as Mutually Dependent" i Dillon, Michele (red.), Handbook of the sociology of religion (2003, Cambridge University Press, Cambridge)

Finke, Roger & Stark, Rodney "The Dynamics of Religious Economies" i Dillon, Michele (red.), Handbook of the sociology of religion (2003, Cambridge University Press, Cambridge)

Furseth, Inger & Repstad, Pål Innføring i religionssosiologi (2003, Universitetsforlaget, Oslo)

Pierard, Richard V. & Linder, Robert D. Civil Religion and the Presidency (1988, Academie Books, Grand Rapids)

Rousseau, Jean-Jacques The Social Contract and other later political writings (1997, Cambridge University Press, Cambridge) (Redigert og oversatt av Victor Gourevitch)

Wald, Kenneth D. Religion and Politics in the United States (2. utg.) (1992, CQ Press, Washington, D.C.)

Wilson, Charles R. "Baptized in Blood" i Mumm, Susan (red.) Religion Today: A Reader (2002, Ashgate Publishing Ltd., Surrey)

______________

Dette er et utdrag av min semesteroppgave i REL4210 - Religion i USA (10sp) ved Universitetet i Oslo, våren 2010.

PZ Myers til Oslo!

2010-05-30T16:10:00.000+02:00

Foto: CEES

Saken: Skeptikeren og religionskritikeren PZ Myers kommer til Oslo og skal holde et foredrag om kreasjonisme.

Takk for sist, godtfolk! Da er jeg ferdig med eksamenene/oppgavene mine dette semesteret og kan endelig slappe av. I hvert fall litt. Jeg skal utføre feltarbeid i USA denne sommeren i sammenheng med masteroppgaven min. Derfor har jeg en del forberedelser jeg må gjennomføre før den tid og jeg kan tenke meg juni måned blir en smule hektisk pga. dette. Jeg reiser til USA 13. juli og blir der i én måned. Jeg kommer til å skrive et eget innlegg om dette.

I mellomtiden skjer det heldigvis interessante ting her i Oslo! Vel, det gjør det jo hele tiden, men jeg vil si dette er en smule ekstra interessant ettersom selveste PZ Myers tar turen innom Oslo for å snakke om kreasjonisme. Onsdag 16. juni fra 15:30 til 17:00 kan man se Myers på Litteraturhuset i Wergelandsveien 29 for de som vil det. Det er godeste Centre for Ecological and Evolutionary Synthesis (CEES) ved UiO som har invitert karen.

Tittelen på foredraget han skal holde er Creationism in America og Myers forklarer:

The creationist movement in the USA has been the product of several factors: the frustration of believers at the exclusion of sectarian myths from the public schools, an ongoing reaction against modernity, an unwarranted deference to religious belief, and the excessive surrender of public education to entirely local control, which makes them vulnerable to special interest groups, like the religious right. In particular, the mingling of patriotism with religiosity that was fueled by the Cold War as an easy signifier of anti-Communism has now led to a virtual jihad against secularism in American culture. I'll be discussing this history, and also describing recent progress that gives us some hope for a return to rationality in our national mindset…and I'll be proposing that an active anti-religious counter-movement is essential to protecting science and science education.

Myers har en egen blogg som har blitt ganske kjent i enkelte kretser; Pharyngula. I denne bloggen skriver han om religion og vitenskap, og ikke sjelden er det kreasjonisme og evolusjon som er i fokus. Det er en blogg jeg anbefaler alle å sjekke ut.

Eksamensperiode

2010-05-06T18:56:00.000+02:00

Det har vært litt stille på bloggen i det siste og det blir en liten pause i bloggingen min fremover grunnet lesing og oppgaveskriving.

Men vær ikke redd, jeg kommer plutselig tilbake!

James Randi tar overdose!

2010-04-27T13:26:00.001+02:00

Saken: James Randi tar en dødelig dose homeopatisk sovemedisin!

Den legendariske skeptikeren James Randi er bekymret. Han mener det sløses altfor mye tid, krefter og ikke minst ressurser på irrasjonelle idéer. I en video nylig lagt ut hos TED angriper han overtro, synske mennesker og homeopati. Denne mannen kan få sagt det:

James Randi's fiery takedown of psychic fraud

Video link

Som du kan se på videoen tar James Randi så mange sovepiller at han, hvis stoffet faktisk hadde en virkning, burde ha dødd. Han burde i det minste bli litt trøtt? Han har visstnok gjort dette flere ganger uten at noe har skjedd. Forbløffende? Vel, ikke helt...

Ukens sitat (2010, uke 17)

2010-04-27T13:22:00.000+02:00

While I thought I was learning how to live,
I have been learning how to die.
-Leonardo da Vinci

"Saklig diskriminering" ok i trossamfunn

2010-04-26T19:09:00.000+02:00

Ill.: fritanke.no

Saken: Nye regler hindrer ikke diskriminering i trossamfunn.

9. april kom regjeringen med en pressemelding om at trossamfunn i Norge nå skal ha fått strengere regler som omhandler diskriminering. Tidligere har de hatt et unntak i lovbestemmelsene og har kunnet forskjellsbehandle på grunnlag av seksuell orientering og kjønn.

Det virker positivt ved første øyekast, men i følge fritanke.no står det fremdeles i lovverket at det er fritt frem for å diskriminere så lenge det "begrunnes i religiøse grunnlagstekster." Dette er altså "saklig" forskjellsbehandling...

What?!

Som jeg har skrevet tidligere, er diskriminering ok så lenge det er i religionens navn? Da kan jo hvem som helst stifte en religion og kreve unntak fra en mengde lovbestemmelser som eksisterer. Hva med en religion som mener det er en nødvendig å ha sex før en er ti år? Eller en religion som har som innvielsesrituale å kjøre 150 km/t på E6 i beruset tilstand? Eller for å ta en religion som faktisk eksisterer, burde de som er medlemmer i rastafari-religionen få en unntaksbestemmelse i lovverket som omhandlet rusmidler? Og burde Vigrid få et unntak fra rasismeparagrafen?

Jeg kan gjenta dette i det kjedsommelige, men det provoserer meg at man skal få lov til å diskriminere helt lovlig bare fordi det begrunnes "saklig" med religiøse argumenter...

Takk til Tom for tips.

Bertrand Russell om religiøs tro

2010-04-26T18:57:00.002+02:00

Saken: Den legendariske Bertrand Russell ble intervjuet om sin ateisme for over femti år siden.

Jeg kom over en videosnutt hvor Bertrand Russell blir intervjuet om sin mangel på gudstro. Ta en titt:

Bertrand Russell on God (1959)

Video link

Nature by numbers

2010-04-23T19:13:00.001+02:00

Saken: En nydelig video om symmetri i naturen.

Anbefaler å ta en titt på denne videoen:

"Nature by Numbers" av Jeff DeMeglio

Video link

Sjekk også ut:

Bidra til vitenskapelige gjennombrudd hjemme i din egen stue

Daniel Dennett-intervju om religiøse ledere som ikke tror

2010-04-23T18:38:00.002+02:00

Saken: Hva skal en religiøs leder gjøre når han mister sin tro? Daniel Dennett blir intervjuet om en studie han har gjennomført som omhandler "eks-troende" pastorer.

Jeg har tidligere skrevet et blogginnlegg om en studie av Daniel Dennett og Linda LaScola som omhandler religiøse ledere som ikke tror på det de preker. Her er et intervju med Daniel Dennett som jeg fant på YouTube, som omhandler denne studien:

Daniel Dennett on Freethought Radio (FFRF.ORG) - Part 1

Video Link

Daniel Dennett on Freethought Radio (FFRF.ORG) - Part 2

Video Link

Kreasjonistisk Folkeparti

2010-04-22T19:49:00.002+02:00

Ill.: huseierne.no

Saken: Lederen i Bergen KrF mener at "evolusjonsteorien kan være feil." Selvfølgelig kan den det! Men det er veldig, veldig usannsynlig...

Tomas Moltu, leder i Bergen KrF, synes ikke evolusjonsteorien overbeviser. I en kronikk i Bergens Tidende med tittelen Skaperverket er truet angriper han det han mener er skråsikkerheten som råder rundt teorien. Han får i tillegg støtte av skolebyråden i Bergen, Filip Rygg, som også representerer KrF. Rygg omtaler kronikken blant annet som som "meget god."

Moltu referer til Karl Popper, en respektabel vitenskapsfilosof som i en periode satte spørsmålstegn ved evolusjonsteorien:

Når en av historiens fremste vitenskapsfilosofer, Karl Popper, lenge var i tvil om evolusjonslæren i det hele tatt kunne kalles en vitenskap, bør vi søke nysgjerrighet, respekt og beundring for livets mysterier.

Greit nok. Problemet til Moltu er at Popper innså at han tok feil, men istedenfor å sjekke ut hvorfor Popper endret mening (som er greit forklart her) leter Moltu etter de Popper-sitatene han er enig i. Det er selvsagt en glimrende måte å styrke sitt eget syn på ting, men...

Det er også interessant at lederen i Bergen KrF siterer en "Arthur Keith":

Men, dersom evolusjonsteorien er feil, har vi derimot all grunn til bekymring. Evolusjonisten sir Arthur Keith gir oss en slik grunn til bekymring da han sier «Evolusjonen er ikke bevist og kan ikke bevises, men vi tror på den fordi den er det eneste alternativet til skapertroen, som jo er utenkelig.»

Dette er et sitat jeg har møtt på før. Da var det en kreasjonist ved navnet Bernhard Hult som skrev et leserinnlegg i Dagsavisen hvor han satte spørsmålstegn ved evolusjonsteorien og refererte til en ateist og evolusjonist ved navnet Gilbert Keith som visstnok skulle ha sagt akkurat det Moltu mener denne Arthur Keith skulle ha sagt. (Jeg har skrevet et blogginnlegg om dette her.) Jeg har aldri klart å finne dette sitatet noe sted, hverken av en Gilbert eller Arthur med etternavnet Keith, bortsett fra hos kreasjonister selvsagt.

Det har riktignok eksistert en evolusjonsforsker ved navnet Arthur Keith, men det ser ut til at det sitatet kreasjonistene kommer med er oppspinn. De er kjent for å fabrikkere kilder og sitater som aldri har eksistert, eller feilrepresentere fakta som egentlig taler dem midt imot. Et slikt sitat har altså lederen i Bergen KrF klart å plukke opp. Ikke verst.

Det er selvfølgelig ikke overraskende at det er motstand mot evolusjonsteorien innad i KrF og faktisk ser det ut til at rundt to tredeler av KrFs velgere ikke tror det er noe hold i teorien. Folk må få tro eller nekte å godta akkurat det de vil, men det blir ikke mindre sant av den grunn. Evolusjon er et faktum. Det er opplest og vedtatt. Det kan godt være at de mekanismene vitenskapsmenn nå mener styrer evolusjon (bl.a. naturlig utvelgelse) ikke representerer virkeligheten, men selv om det er feil så betyr ikke det at evolusjon ikke finner sted. Det er derimot veldig lite sannsynlig at teorien om genetiske mutasjoner og naturlig (og seksuell) utvelgelse er feil. Det må bare Moltu og resten av KrF akseptere.

Takk til Tom for å ha tipset meg om saken.

Les også:
Bidra til vitenskapelige gjennombrudd hjemme i din egen stue

En liten disclaimer til slutt: Jeg kan virke noe bastant i siste paragraf der. Selvfølgelig er ingenting "opplest og vedtatt" i vitenskapen. Det kan alltids komme ny informasjon som sprenger alt vitenskapsmenn tenker om evolusjon i fillebiter. Det er bare så utrolig usannsynlig på dette tidspunkt at jeg velger å kalle evolusjon "opplest og vedtatt."

Ukens sitat (2010, uke 16)

2010-04-19T16:44:00.000+02:00

After silence, that which comes nearest to expressing the inexpressible is music.
-Aldous Huxley

Antall gudstroende minker

2010-04-18T20:34:00.000+02:00

Ill.: gospelgifs.com

Saken: Det er færre og færre som kaller seg gudstroende i Norge.

Vårt Land hadde en sak her forleden om at troen på en gud langsomt dør ut. I 1985 var det ca. halvparten av nordmennene som hevdet de hadde en gudstro, mens det i dag har sunket med ti prosentpoeng og det er rundt 43 prosent gudstroende her i landet. Det er blant de eldre vi finner de mest religiøse og etter hvert som denne gruppen dør ut ser det ut til at troen på gud følger etter.

Mange tenker derimot at antallet mennesker som tyr til såkalt "alternativ tro" som New Age, Märthas engler og Snåsamannen øker, men det ser altså ut som om dette ikke stemmer. I 1985 var det 44 prosent som trodde på at det fantes mennesker som kunne se inn i fremtiden. Dette tallet har nå sunket til 32 prosent. "Og andelen som tror på astrologi har sunket fra 48 prosent til 39 prosent," i følge statsviter Ottar Hellevik.

Jeg synes selvfølgelig at dette er et godt tegn. Forhåpentligvis stemmer dette og samfunnet går mot en generell rasjonalisering etter hvert som årene går. Alt er derimot åpent, for antall "personlig kristne" øker. I samme tidsperiode som de øvrige tallene jeg kommer med i innlegget øker antall "personlig kristne" fra 20 prosent til dagens 26 prosent. Hellevik konkluderer slik:

Dette betyr at ytterfløyene styrker seg; det er flere som ikke tror på Gud, og det er flere som har en sterk tro.

Kanskje er det siste tiåret med "nyateistisk" litteratur en bidragsyter her? Sjekk også ut serien om hvorfor folk tror på en gud.

De gamle nå til dags...

2010-04-17T09:07:00.001+02:00

Foto: sleepzine.com

Saken: En artig opplevelse fra T-banen i Oslo i april 2010.

Dette er ikke noe jeg vanligvis gjør, men jeg vil gjerne dele en humoristisk situasjon fra T-banen med dere. For ca. en uke siden gikk jeg på banen på Nationaltheatret og skulle til Tøyen. Jeg hadde fem fulle butikk-bæreposer med arbeidsklær og andre saker og ting. Dette fordi jeg har byttet avdeling på jobben og dermed har fått nytt skap på Tøyen.

Med fem fulle plastposer tar jeg selvfølgelig mye plass og da jeg gikk på banen på Nationaltheatret testet jeg ut ulike plasseringer for posene. Jeg endte opp med å sette tre poser på gulvet mellom bena og holde to av posene i hendene, de også mellom bena. På denne måten breiet jeg meg en smule slik at ca. fem-ti cm av benet mitt i området rundt kneet kom over på det andre setet. Jeg tenkte derimot at det var bedre enn at jeg tok opp et helt sete med en haug med poser. Nå var det i det minste plass til en person å sitte der.

På neste T-banestasjon, Stortinget, kom en eldre dame på toget og satte seg ved siden av meg. Demonstrativt breiet hun seg ekstra mye slik at hun kom nær meg. (Det var ikke store dama, hun kunne fint sitte der uten å være nær meg. Setene er ikke så små, hehe...) Hun så på meg med en sur mine, men jeg smilte tilbake og prøvde så godt jeg kunne å presse meg litt sammen, uten at det hjalp så mye. På vei fra Stortinget og til neste stasjon, Jernbanetorget, så hun at det satt en bekjent i seteraden ved siden av. Hun reiste seg opp og satte seg borte hos henne i stedet. Da begynte en interessant samtale...

Hun som opprinnelig satt ved siden av meg kaller jeg Gammel Dame 1 (GD1), mens den andre damen er Gammel Dame 2 (GD2):

GD1: "Man tar ikke hensyn lenger. Tenker bare på seg selv." En typisk 'ungdommen nå til dags'-uttalelse med andre ord. Dette ble sagt høyt slik at jeg lett kunne høre det (som jo nok var meningen).

GD2: "Enig. Folk er ikke omtenksomme lenger. Slik var det ikke før." Jeg tenkte at dette måtte da være en spøk? Kan de virkelig være så stereotypiske?

GD1: "De tror de eier T-banen." Jeg himler med øynene og holder nesten på å le. Hun som sitter ovenfor meg er kanskje fire-fem år yngre enn meg og ser ut til å tenke det samme som meg. GD1 ser at GD2 har en papirpose fra et sted hun har vært og handlet. "Å, du har vært og handlet?"

GD2: "Ja, jeg fant noe fint på..." Husker ikke helt hvor, men det har ikke noe med saken å gjøre. Det som derimot er interessant er neste setning. "Jeg vil ikke sette posen på gulvet for jeg er redd den skal bli skitten."

GD1: "Det forstår jeg. Det kan være ganske ille på disse gulvene." Jeg tenker egentlig bare "WHAT THE FUCK?!" Her har GD1 klaget høyt på meg med mine fem fulle bæreposer fordi jeg tok skarve fem-ti cm av et sete (men det var plass der til en person), men "forstår" at GD2 tar opp et helt sete med én liten papirpose fordi hun er redd for at posen skal bli møkkete?! (Gulvet var forresten helt rent.)

Da vi kom til Tøyen tok jeg tak i mine fem fulle bæreposer og viste de demonstrativt til GD1 før jeg gikk av toget. Hun bare så dumt på meg. Jeg kan tenke meg at når dørene ble lukket så var det vel enda mer drittslenging om "de unge nå til dags." Jeg måtte bare riste på hodet av hele situasjonen.

Jaja, bare en liten hverdagsfrustrasjon ;)

Ukens sitat (2010, uke 15)

2010-04-13T15:23:00.000+02:00

Faith: Not wanting to know what is true.
-Friedrich Nietzsche

Overgrepssakene i Den katolske kirke

2010-04-08T09:57:00.002+02:00

Ill.: sanfranciscosentinel.com

Saken: Den katolske kirke har fått mye pes i det siste grunnet opprullingen av en mengde overgrepssaker.

Jaja, hvor skal jeg begynne? De aller fleste har nok fått med seg alt oppstyret i media i det siste om Den katolske kirke (DKK). Overgrepssaker på overgrepssaker utført av religiøse ledere innad i denne kirken i blant annet Irland, Tyskland, Danmark, USA, Østerrike, Nederland og nå også i Norge, har blitt innrømmet og/eller avslørt. Det er heller ikke et nytt fenomén og overgrep på uskyldige barn utført av prester i DKK har blitt diskutert heftig tidligere.

I kjølvannet av disse nye overgrepssakene har det naturligvis kommet en debatt rundt kirkens håndtering av det hele og ikke minst hele sølibataspektet i DKK. Den katolske biskopen i Tenerife skylder på barna, en annen katolsk prest sammenligner "heksejakten" overfor Vatikanet med forfølgelsen av jødene, en kardinal kaller hele saken "petty gossip" i følge BBC, en dansk katolsk biskop mener det ikke er kirkens ansvar å etterforske overgrepssaker mens DKK i Norge faktisk har etterforsket slike saker, men uten å nevne det til politiet. Enkelte kritikere mener at paven burde gå av og paven unnlot å snakke om alt oppstyret i sin påsketale som igjen har satt enkelte sinner i kok. Kulturministeren sier hun "ikke er overrasket" mens katolikken Anne Bente Hadland avfeier det hele med å si at det "dessverre finnes syndere og overgripere overalt."

Og nå har altså en tidligere katolsk biskop i Norge innrømmet å ha misbrukt en mindreårig gutt seksuelt. Saken hendte for over 20 år siden og er i dag foreldet. Kirken nevnte aldri saken overfor politiet. Hva er det egentlig med DKK? Denne kirken har i snart to tusen år tatt for seg "det syndige mennesket" og preket moralsk autoritet. Samtidig har de altså drevet med en systematisk tildekking av overgrep utført av religiøse ledere innad i kirken. Urinnbyggerne i Canada og delstaten Alaska i USA mener til og med at de har blitt brukt som en "dumping ground" for DKK, hvor kirken har plassert de verste overgriperne de har i sine rekker.

Kirken har riktignok kommet med unnskyldninger og til og med tilbakebetalinger til ofre, men de ser ikke ut til å ha skjønt alvoret i saken. I "unnskyldningsbrevet" paven kom med som var rettet mot irske katolikker stod det heldigvis at overgrepene var beklagelige og forferdelige, men ikke fordi hundrevis av uskyldige barn ble traumatisert for resten livet. Nei, det var fordi det har bidratt til "en svekket tro og mangel på respekt overfor kirken." Det verste er at paven skylder på sekulariseringen av Irland! Hvor tett går det an å bli?

I det samme brevet kommer det frem at løsningen paven har på problemet er: Mer bønn! Hva med å prøve å luke ut overgripere? Hva med å involvere politiet? For sikkerhets skyld mener "hovedeksorsisten" i Vatikanet at det er Djevelen som er skyld i det hele.

Hva er det som har skjedd med de etiske og moralske retningslinjene til disse menneskene? Jeg har tidligere skrevet et innlegg med tittelen Religion og moral hvor jeg blant annet nevner dette med overgrepssakene i DKK. For dette er gode eksempler på hvordan religion ikke nødvendigvis fører til god moral, noe veldig mange religiøse mennesker vil hevde. For hvis man diskuterer med enkelte religiøse mennesker tar det ikke lang tid før man blir møtt med påstander som at samfunnet vil falle sammen i en aldri så liten moralsk kollaps uten religion.

Egentlig burde ikke paven bare si fra seg jobben. Han burde i tillegg gå til politiet med en oversikt over alle katolske religiøse ledere som har utført overgrep, og en oversikt over alle de som har vært med på å skjule disse sakene fra offentlighetens lys, noe som inkluderer ham selv. Så burde politiet etterforske disse sakene og føre rettssak mot hele gjengen.

Jeg kunne også kommet inn på andre grusomme sider ved DKK, som for eksempel delaktigheten i å spre HIV, men det får bli en annen gang...

Ukens sitat (2010, uke 14)

2010-04-07T10:39:00.000+02:00

All of the books in the world contain no more information than is broadcast as video in a single large American city in a single year.
Not all bits have equal value.
-Carl Sagan

Sam Harris om vitenskap og moral

2010-04-04T23:09:00.004+02:00

Ill.: christianfriendmatch.com

Saken: Spørsmål om 'godt' og 'ondt', rett og galt, osv., blir av mange sett på som noe vitenskapen ikke kan, skal eller bør hjelpe til med å gi svar på.

Historisk sett har man lenge tydd til sin lokale religion for å forankre sin moral, eller rettere sagt; man hevder sådan. Religionen kunne nok ha hatt moralsk autoritet hvis man faktisk kunne stole på informasjonen man fikk derfra. Det ser heller ut til at de hellige bøkene ikke er noe mer til å stole på når det kommer til moralske spørsmål enn de er i vitenskapelige spørsmål.

Vitenskapen har derimot kommet med en mengde ny og verdifull kunnskap opp gjennom århundrene, og jo mer vi lærer fra de ulike vitenskapene jo lettere vil det være å komme frem til gode moralske beslutninger.

Sam Harris forteller i en video om hvordan vitenskapen kan være en autoritet også på "det moralske området":

Video link

vg,

Ukens sitat (2010, uke 13)

2010-04-04T18:30:00.000+02:00

Men talk about killing time,
while time quietly kills them.
-Dion Boucicault

Religiøse ledere som ikke tror på det de preker

2010-03-28T22:30:00.001+02:00

Hva skal en pastor gjøre
når han mister troen på denne karen?

Ill.: hisvorpal.wordpress.com

Saken: Hva skal en religiøs leder gjøre hvis han mister sin tro? En ny studie tar for seg såkalte "ikke-troende religiøse ledere."

Daniel Dennett og Linda LaScola hos The Center for Cognitive Studies ved Tufts University har nettopp publisert en studie hvor de tar for seg pastorer som har mer eller mindre mistet den religiøse troen de preker til sine respektive menigheter. (Last ned PDF-filen her.)

Studien er basert på personlige intervjuer med fem pastorer som har mistet troen. Det kommer frem at selv om de kom frem til at de ikke trodde lenger så er det vanskelig, om ikke umulig, å fortelle om sitt nye syn på tilværelsen. De vil skåne menighetens medlemmer for ubehag som ville bli resultatet av en slik offentliggjøring og i tillegg ville de selvsagt miste jobbene sine, noe som i dagens situasjon ikke er særlig bra. Og hva vil menigheten tenke om denne personen? Vedkommende har jo hatt en betydelig innflytelse på mange av de troendes liv.

Det som er interessant er at flere av dem blant annet kom frem til sin ateisme via bøker av de såkalte "nyateistene" (Richard Dawkins, Sam Harris og Christopher Hitchens f.eks.).

Les gjennom studien til Dennett og LaScola og kommenter gjerne her om hva dere synes :)

Les også:
Daniel Dennett-forelesningen ute på nett!

Ukens sitat (2010, uke 12)

2010-03-25T21:22:00.000+01:00

There is nothing like returning to a place that remains unchanged to find the ways in which yourself have altered.
-Nelson Mandela

Steinerskolens mørke side

2010-03-18T12:55:00.008+01:00

Ill.: aftenbladet.no

Saken: Mitt syn på Steinerskolen har endret seg betraktelig den siste tiden.

Hele livet har jeg egentlig hatt et positivt syn på Steinerskolen. Jeg har selv gått i den offentlige skolen hele veien opp til universitetsnivå, men har flere venner og bekjente som har gått ett eller flere år på Steinerskolen. Jeg har visst hele tiden at skolen har hatt et "alternativt" syn på hvordan undervisningen skal være, men med "alternativt" har jeg aldri sett for meg noe annet enn at de bare ville legge undervisningsopplegget annerledes til rette for eleven enn det som var vanlig i den offentlige skolen. Jeg tenkte at det bare var en alternativ pedagogikk, ikke nødvendigvis et alternativt livssyn eller at det var noe religiøst involvert i det hele tatt.

Det de ikke forteller oss

Dette synet har den siste tiden dramatisk endret seg. Det begynte da jeg var en tur i Stavanger for noen uker siden. Til frokosten den ene dagen leste jeg tilfeldigvis i Stavanger Aftenblad en artikkel om nettopp Steinerskolen. Artikkelen er basert på en bok av paret Kristin A. Sandberg og Trond K.O. Kristoffersen med tittelen Det de ikke forteller oss. Steinerskolens okkulte basis.

Sandberg har vært lærer i Steinerskolen og parets fem av seks barn har gått på skolen, og de har skrevet denne boken fordi de har sett seg lei på det de mener er hemmeligholdelse og feilinformasjon fra skolen til foreldre og samfunn. Sandberg sier til Stavanger Aftenblad:

I læreplanen og brosjyrene til steinerskolen er mye utelatt. Troen på engler og demoner, reinkarnasjon og karma er ikke nevnt med ett ord. Dette er begreper Steiner nevner på annenhver side i sine foredrag.

Kristoffersen fortsetter:

Det okkulte grunnlaget kommer ikke fram. Når man spør hvorfor de ikke kan fortelle hele sannheten om hva de står for, blir man møtt med overbærende arroganse: «Dere ville ikke forstå det uansett.»

Denne hemmeligholdelsen er til for at skolen skal få undervise barn av foreldre som ikke normal ville sendt barna sine til skolen hvis de visste om undervisningens basis i antroposofien, med sitt medfølgende "alternative" og spirituelle menneskesyn.

Og jeg må si denne hemmeligholdelsen har vært effektiv for jeg har aldri koblet Steinerskolen til noe spirituelt til tross for at jeg er interessert i temaet og til tross for at jeg har lest om antroposofi. Jeg tror jeg til og med har lest om Rudolf Steiner i denne sammenheng, men aldri koblet det sammen med selve Steinerskolen. Det kan være at jeg bare har vært uoppmerksom og ikke tenkt meg godt nok om (vi er da ikke ufeilbarlige), men jeg tror denne såkalte hemmeligholdelsen har vært én av grunnene til at jeg ikke har sett det spirituelle aspektet med Steinerskolen før nå.

Jeg mener at alle skoler må ha et vitenskapelig grunnlag for sin pedagogikk, derfor er jeg av prinsipp mot alle former for "alternative" pedagogikker hvis de inneholder spirituelle og/eller religiøse dimensjoner. Jeg er for så vidt motstander av religiøse skoler i det hele tatt, men det er en annen sak.

Gry Alsos, styreleder i Steinerskoleforbundet, sier følgende om Steinerskolens syn:

Pedagogikken tar utgangspunkt i Steiners syn på at mennesket er mer enn en fysisk kropp, vi er også en sjel og en ånd. I samarbeid videreutvikler alle 35 skolene pedagogikken som er inspirert av antroposofien, vi beholder det som fungerer og forkaster det som ikke gjør det.

Jeg skulle gjerne visst hva som skal til for å "beholde det som fungerer" og "forkaste det som ikke gjør det," hvilke kriterier de følger, osv..

Og som om ikke det skulle være nok så ser det ut til at Steinerskolen (og andre alternative miljøer) bidrar til en oppblomstring av skadelige sykdommer, siden de gjennom sin lære er motstandere av vaksinering. Verdens helseorganisasjon (WHO) regnet med å utrydde meslinger i Europa i år. Det hadde vært et rimelig mål hadde det ikke vært for de alternative miljøene, inkludert Steinerskolen. For siden 2000 har antall meslingsyke i Vest-Europa økt med 60 prosent i følge NRK og Dr. Rebecca Martin i WHO risikoen her til lands er større nå enn før:

Norge har grunn til bekymring - særlig når det gjelder alternative miljøer hvor barn ikke blir vaksinert. Vi så et utbrudd i Norge i 2008 på en steinerskole med smitte fra Tyskland og Østerrike.

Homeopat Gro Lystad forteller NRK om Steinerskolens syn på denne sykdommen:

Meslinger er i følge Rudolf Steiner en transformerende sykdom som gjør at du vokser som menneske. Dette blir vi fratatt ved vaksinasjon. Jeg er helt sikker på at [sykdommen] er positivt for et barn som er friskt. Det kan tenkes at enkelte vil dø, men dette gjelder barn som er svekket på forhånd.

Det er egentlig ganske utrolig at en person som vil fremstå som seriøs kan si noe slikt. Hun kommer med akseptable tap på noe som kan forhindres ved vaksinasjon! Og ikke nok med det, i følge Lystad er det best om man dropper vaksinasjon også på "difteri, hjernehinnebetennelse, kikhoste, kusma, meslinger, polio, røde hunder, stivkrampe, influensa, tuberkulose og tropiske sykdommer." Dette er tydeligvis et menneskesyn som bygger på at evolusjonen må gå sin gang og at de svake må få dø og de sterke bli forsterket. Dette minner meg om en kar i Tyskland på 1930- og 1940-tallet... Se NRKs intervju med Lystad her.

Ikke uventende er legene direkte sjokkert av slike utsagn. Lege Gunnar Hasle sier til NRK at det er "helt forkastelig" å si at man ikke skal vaksinere seg mot "de mest dødelige sykdommene i verden." Her er jeg selvsagt enig. Steinar Madsen forteller om meslinger i et NRK-intervju her.

Er det riktig?

Det er også forkastelig at foreldrenes religiøse overbevisning skal ramme barna på denne måten. De blir alvorlig syke og kan til og med dø, unødvendig vel og merke, bare fordi foreldrene mener vaksinering "ikke er riktig," noe som selvfølgelig ikke har et fnugg av vitenskapelig basis i det hele tatt. Jeg har tidligere skrevet om Anti-vaksinegruppa som nok støtter opp om det Steinerskolen her står for. Dette er en gruppe som mener legemiddelindustrien er kynisk og fæl og som bare er ute etter penger, samtidig som de selv sprer propaganda som at CIA legger mikrobrikker inn i vaksinevesken for å spore oss(!) og samtidig som de selv vil selge et "alternativt legemiddel" kalt sølvvann som (selvfølgelig uten vitenskapelig begrunnelse) skal kunne kurere bortimot alle mulige sykdommer.

Jeg vil med dette også tilbake til det jeg tidligere har spurt meg selv og andre om: Er det moralsk å frastå fra vaksinering? Og er det moralsk forsvarlig å ikke vaksinere sine egne barn? For hvis man ikke vaksinerer seg er man bærer av en sykdom som kan gi en alvorlig sykdom og til og med død til andre mennesker. Er det riktig? Man vil da være med på å opprettholde en skadelig og dødelig sykdom som kan spre seg over hele verden. Dette vil da gjelde i de tilfellene hvor man kan vaksinere seg men da avstår fra å gjøre det.

En liten oppdatering:

Jeg har nå blitt opplyst, og selv sjekket opp i, at "Steinerskolene er tilknyttet den offentlige skolehelsetjenesten, og elevene får de samme tilbud [om vaksinering] som alle andre barn." Det synes jeg er bra! Det kan dermed vise seg at Lystads syn på vaksinering og sykdommer ikke er førende for Steinerskolens syn på det samme, selv om jeg fremdeles er litt avventende med å konkludere ettersom skolen er tuftet på antroposofi. For det er noe som heter antroposofisk medisin og det er ikke overraskende om det er en kobling mellom Steinerskolen og homeopati.

vg, vl, vl,

Ukens sitat (2010, uke 11)

2010-03-17T13:32:00.000+01:00

To approach the stranger is to invite the unexpected,
release a new force, let the genie out of the bottle.
It is to start a new train of events
that is beyond your control.
-T.S. Elliot

Hvorfor tror du ikke på en gud? (Del 19)

2010-03-12T10:57:00.001+01:00

Ill.: rationalwiki.com

Jeg leser boken 50 Voices of Disbelief: Why We Are Atheists av Russel Blackford og Udo Schüklenk. Gjennom femti blogginnlegg skal jeg ta for meg essayer som femti ateister har skrevet som er samlet i denne boka, hvor de gir uttrykk for hvorfor de ikke tror på en gud. Ved å gå til del 1 av denne bloggserien får du vite mer om boken og Blackford & Schhüklenk.

Kapittel 19: Beyond Faith and Opinion
av Damien Broderick

Broderick poengterer innledningsvis at han er en nonbeliever; en ikke-troende. Det er ikke det samme som en disbeliever som rett ut nekter å tro på guder eller avviser guder uansett hva. Han synes det er viktig å vektlegge forskjellen av disse to begrepene ettersom de lett blir brukt om hverandre.

Men han er derimot en disbeliever når det kommer til den abrahamske gud. Dette fordi han for det første ikke har møtt noen gode argumenter eller bevis for denne gudetypen, men også fordi han for det andre mener en slik guds eksistens er direkte "logisk umulig og selv-motsigende" som han selv skriver. Han er derimot åpen for at han kan ta feil. Derfor har han landet på det å være en nonbeliever og ikke en disbeliever.

Han vokste opp i en familie med katolske foreldre som tok sin religion veldig alvorlig. Han valgte etter hvert å studere til å bli prest, men ble etter en stund i tvil om både yrkesvalget og sin religiøse tro: Hvordan kunne man vite at den troen man vokste opp i var noe mer riktig enn troen til mennesker i helt andre religiøse tradisjoner?

Og ettersom tiden gikk og disse tankene fikk vandre fritt så ble den troen han hele livet hadde sett på som sannheten ikke noe annerledes enn det han leste i science-fiction-litteraturen:

...month by month and year after year, what had seemed to me entirely self-evident, true, rewarding, uplifting, the very purpose and pith of life was, at best, irrelevant, a set of fairytales less interesting than the science fiction I loved to read, no more likely to be true, and, at worst, actively malign, manipulative, cruel, and vicious.

Han kommer også inn på dette med hvordan religiøse mennesker opp gjennom tidene og selv i dag har behandlet de som har tvilt på sannhetsverdien til religiøse idéer. For hvem kan vel tvile på trepinner som blir til slanger, en sjø som deler seg på kommando, at Jordas rotasjon stopper en hel dag, jomfrufødsler, magisk gjenopplivning fra de døde, vann som blir gjort om til vin, brød som blir til en gud, folk som blir til fugler, gullplater åpenbart av engler, guder med elefanthoder eller hva med snakkende dyr?

Og essayforfatteren har ikke mye til overs for bevisførselen til de troende heller:

Pointing to any book that asserts its own indubitable truth as sufficient evidence that its revelation is true (as many Jews, Christians, and Muslims do) is insufficient grounds for belief. In fact, it's ridiculous, even perverse - but saying so is likely to get nonbelievers into serious trouble.

Og da svarer de troende ofte tilbake med samme mynt: "Ja, men din tro på vitenskapen er jo akkurat som min tro på religiøse sannheter! Du må bare stole på at det som blir sagt er sant!" Men Broderick kommer også med et genialt svar på dette (min utheving):

In practice, the knowledge avaiable to most of us from science has much the same self-validating character; we read it in school books, or see it on television. The crucial difference is that the scientific claims can be put to the test by anyone who wishes to learn the appropriate techniques.

Religiøs tro er nettopp et trossystem og ikke noe vi kan gå til for å få tak i kunnskap som vi kan stole på. Det er en samling av meninger og gammel gjetning og that's it. Vi kan stole på vitenskapen nettopp fordi "den" endrer mening etter hvert som nye observasjoner og data kommer inn. Derfor får vi hele tiden den kunnskapen som passer best inn med det vi observerer.

Kort om forfatteren (fra boken):

Damien Broderick, bosatt i Texas, er en australsk forfatter innen sjangrene science-fiction og populærvitenskap. Han er en såkalt "Senior Fellow" ved The School of Culture and Communication ved Universitetet i Melbourne.

Neste del:

20. Stephen Law: Could It Be Pretty Obvious There's No God? (kommer snart)

Tidligere deler:

En oversikt over alle delene finner du her.

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

vg,

Ukens sitat (2010, uke 10)

2010-03-09T20:27:00.001+01:00

Every man dies.
Not every man really lives.
-William Wallace

Religion og moral

2010-03-03T21:59:00.012+01:00

Ill.: thisiswhatiwoulddo.files.wordpress.com

Saken: Kan moral eksistere uten religion? Ut fra påstandene til enkelte religiøse virker det som om at dette ikke er mulig. Det viser seg derimot gang på gang at religiøse mennesker ikke automatisk er mer moralske enn ikke-religiøse.

Flere religiøse mennesker mener at man uten religion mister all moral og at samfunnet enten ville kollapse uten eller det i hvert fall vil føre til mer kriminalitet, elendighet osv... Ateister har dessuten ingen moral i følge mange religiøse mennesker:

Uten min gud ville vi ikke hatt noen grunn til å være god! Vi ville ikke hatt en moralsk retningslinje eller vite om vi utfører en god eller dårlig handling. Vi hadde rett og slett ikke hatt mulighet til å vite hva som er rett og hva som er galt. Det hadde ikke vært forskjell på oss og dyr!

Ikke sjeldne kraftsalver fra religiøse mennesker dette. Men går det virkelig an å være "good without God"?

Vel...Det er fullt mulig religion i mange tilfeller kan få personer til å opptre mer moralsk enn hvis den samme personen ikke var religiøs, hva vet jeg... Jeg er i hvert fall ikke i en slik posisjon at jeg kan vite at vedkommende ville være mindre moralsk om han mistet sin religiøse tro. Det jeg derimot lurer på er hva "religion=bra moral"-gjengen tenker når de hører/leser om følgende:

Jihadister

Ja, trenger jeg egentlig å skrive så mye her? Jeg tror så å si alle vet om denne gjengen, men "just in case" så kan jeg jo skrive litt. Jihad er et begrep innen islam som kan brukes om så mangt, men veldig ofte har det blitt brukt om "hellig krig" mot de menneskene eller landene som enkelte muslimer ikke liker. I nyere tid har vi blant annet Hizbollah, Al-Qaida og Hamas som liker å drive med slikt. Det "nyeste" eksempelet er Libyas leder Muammar Gaddaffi som vil ha hellig krig mot Sveits pga. "landets forbud mot bygging av minareter." Og Gaddaffi forsikrer alle at så lenge krigen er en hellig en, så er det "ikke terrorisme." Så flott! Man kan gjøre hva man vil, drepe og ødelegge alt og alle man møter på, så lenge det er "hellig"? Genialt!

Jeg vet at Gaddaffi er en skrulling som ikke representerer alle muslimer (og ikke alle religiøse heller), men siden han tydeligvis er religiøs, burde ikke han i det minste være mer moralsk enn f.eks. "sjefsateisten" Richard Dawkins? Så vidt jeg vet hadde Dawkins aldri ville ha erklært krig mot de som ikke er enig i hans meninger eller som provoserer ham.

Og er det bra at et ord som "drepe" blir sett på som et lekeord?

Religiøse kriminelle

En kirkeansatt i Glåmdalen (som mest sannsynlig er kristen) har visstnok underslått 100.000 kr. Som kristen, eller i hvert fall "utsatt" for en konstant "kristen moral" i løpet av sin tjeneste, burde vel denne personen ha visst bedre? Burde ikke vedkommende være mer moralsk enn ikke-religiøse? Religion fører tross alt til bedre moral eller hva?

Eller hva med den forferdelige situasjonen som har oppstått i Chile etter jordskjelvkatastrofen nå nylig? Plyndring florerer og befolkningen er blant de mest religiøse i hele verden, da innen katolsk kristendom i dette tilfellet. Vedkommende i forrige paragraf var mest sannsynlig protestantisk kristen. Bibelen sier at man ikke skal stjele uansett hva. Stjeling er synd, folkens! Det står ikke noe i Bibelen om at det er ok å stjele hvis det har vært en naturkatastrofe.

Jeg forstår at disse menneskene er desperate. De trenger forsyninger og har mistet hus og hjem og alt de eier. De kommer ikke til å leve lenge uten mat og drikke. (Greit nok, mange av disse er kriminelle bander som stjeler ting som ikke er livsviktige også, men det er en annen diskusjon.) Men kan de, som kristne, virkelig være så "umoralske" og stjele fra butikkene når deres gud har sagt at dette ikke er lov?

Så har vi de forferdelige overgrepssakene rundt den katolske kirken som nå rulles opp i blant annet Irland, Tyskland, Danmark, Østerrike og Nederland (og som har vært et hett tema i USA tidligere). Her har vi religiøse ledere som forgriper seg på uskyldige mennesker og som i tillegg beskyttes av kirken for ikke å lage oppstyr! Dette er galt på så mange nivåer at jeg ikke engang vet hvor jeg skal begynne.

Burde ikke disse kristne menneskene forstå at det Jesus mente med å "la de små komme til meg" ikke innebar noe seksuelt? Burde de ikke i det minste forstå at det å utføre seksuelle handlinger med små barn som ikke forstår hva de driver med, er en smule umoralsk? Disse religiøse lederne skal ikke engang utføre seksuelle handlinger i det hele tatt! Det er det sølibat betyr. Why don't you practice what you preach? Og så beskyttes disse overgriperne av andre religiøse ledere lenger oppe i systemet? Nei, vet du hva...

(Og ja, slike overgrep skjer også i Norge.)

Religion og moral

Jeg kunne kommet med en haug av eksempler på "umoralske religiøse mennesker" og andre kunne nok også kommet med mange eksempler på "umoralske ikke-religiøse mennesker." Mitt poeng er at religion/religiøsitet så langt der i fra automatisk fører til bedre moral. Jeg vil hevde at det i mange tilfeller faktisk kan gå totalt motsatt vei. Og det viser seg derimot at religion er et symptom på, og ikke en kur mot, et dysfunksjonelt samfunn:

Because highly secular democracies are significantly and regularly outperforming the more theistic ones, the moral-creator socioeconomic hypothesis is rejected in favour of the secular-democratic socioeconomic hypothesis. (...) [R]eligious prosociality and charity are less effective at improving societal conditions than are secular government programmes.
-Gregory Paul, "The Chronic Dependence of Popular Religiosity upon Dysfunctional Psychosociological Conditions", Evolutionary Psychology, s. 1 og 22 (link)

Les mer om det her.

Religion og religiøsitet kan veldig lett misbrukes av svindlere og kvakksalvere som igjen vil ruinere mange menneskers liv. Og hvis et barn vokser opp og blir lært at å tro på påstander uten noen form for bevis er en god ting, kan de bli lett bytte for såkalte hellige krigere og andre ekstremister som bruker troen som redskap for hva det er verdt. Da er det viktigere at barn (og andre) blir lært opp til å heller tenke selv, bruke logikk og veie bevis opp mot hverandre.

Til tross for århundrer med uthenging, fordommer, forfølgelser og det som verre er; ingen har noen gang klart å vise at ikke-troende er mindre moralske enn troende. (Med "moralsk" mener jeg her det mest grunnlegende konseptet om å oppføre seg positivt overfor sine medmennesker, som for eksempel å respektere liv, frihet og andres eiendom.) Det går nesten ikke en dag uten at avisene har historier om troende som utfører forferdelige handlinger. Verdens fengsler er fulle av religiøse mennesker som har blitt tatt på fersken mens de utførte en kriminell handling. Hvis troen på en eller flere guder gir folk moralsk overlegenhet sammenlignet med ateister, hvorfor er da ikke ateister overrepresentert i kriminalstatistikken? Disse menneskene som visstnok er "umoralske per definisjon" (i følge mange religiøse mennesker) klarer på én eller annen måte å holde seg i skinnet.

Vi har derimot en mengde eksempler på overgrep og misbruk innen religioner og sekter. Det er skremmende hvor "enkelt" det er for mange troende å utføre handlinger som så direkte motstrider deres guds ønsker. Hvordan klarer for eksempel en mannlig predikant ha et seksuelt forhold til en annen mann mellom gudstjenester hvor han preker om guds fordømmelse av homofili? Hvordan klarer så mange prester å utføre overgrep overfor mindreårige gutter etter et bønnemøte? Hvordan kan et hvilket som helst kristent menneske lese Jesu bergpreken og deretter overføre millioner av kroner til seg selv på en utenlandsk konto i et såkalt skatteparadis? Hvordan kan en troende snyte på skatten, kjøre for fort eller jukse i golf? Er det ikke slik at guden deres overvåker dem dag ut og dag inn? Hvis de virkelig trodde på dette så mener jeg vi hadde sett en helt annen oppførsel av mange religiøse mennesker.

Les også:

Hvorfor tror du på en gud? (Del 42) - Samfunnet ville blitt ødelagt uten religion

Ukens sitat (2010, uke 9)

2010-03-03T19:18:00.001+01:00

Men love to wonder, and that is the seed of science.
-Ralph Waldo Emerson

How Does Homeopathy Work?

2010-02-28T18:24:00.001+01:00

http://www.howdoeshomeopathywork.com/

:p

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

vg,

Hvorfor tror du ikke på en gud? (Del 18)

2010-02-26T09:50:00.005+01:00

Ill.: nccg.org

Overall begynner essayet med å fortelle om hvor mørkredd hun var som liten pike og hvor lite det hjalp å be til den kristne gud om hjelp til å overkomme frykten hun hadde. Hun hevder videre at den eneste "effekten" bønn kan ha er når det kommer til det psykologiske:

To be sure, simply as a strategy of psychological survival, the act of prayer may work, both in cases like the 9/11 disaster and in other situations.

Men der stopper det altså i følge Overall. Hun mener også at det helt klart er en "favoritisme" hvis man skal tro bønn faktisk virker, for det er jo bare noen få bønner som faktisk blir besvart og noen få mennesker som blir favorisert over resten. Ta for eksempel den skjeve fordelingen av goder i verden. Det virker ikke som bønneropene fra enkelte mennesker verden over har noe å si for gudene, mens andres bønner lett blir "besvart" og mange lever også gode liv uten i det hele tatt å bry seg med å be til en gud!

Det er ikke så mye mer rettferdighet å hente i Bibelen heller. Jesus (som både er den kristne guds sønn og samtidig ett med guden) hjalp bare noen, ikke alle. Overall skriver:

He converted the water to wine at one wedding, but not at others. He raised Lazarus from the dead, while other corpses remained inert and cold. He multiplied the loaves and fishes for the people in one crowd, but not for others.

Hvorfor er gudene (og i dette tilfellet Jesus) partisk? De gir heller ingen grunn for hvorfor de er partiske. Onde mennesker kan leve et liv i luksus uten frykt for å bli "struck dead" av en gud. Det virker også helt vilkårlig hvem som blir favorisert og hvem som ikke blir det. Alt er tydeligvis avhengig av hvor og når man blir født og hvem man blir kjent med.

Man kan nesten begynne å lure på om denne skjevheten er en del av "Guds plan", hvis man da tror det er en slik plan... For når man ser på hvor tilfeldig det er når gudene griper inn og hvem de hjelper, og generelt hvor lite de gjør for å lette på lidelsene i verden gjennom historien, så virker det jo som om det er ønskelig fra høyeste hold at det er slik. Overall poengterer:

Both in his holy intercessions and in his failures to intercede, God was guilty of arbitrariness, bias, and even capriciousness and triviality.

Et lettlest, kort og godt essay av Christine Overall det her :)

Kort om forfatteren (fra boken):

Christine Overall er professor i filosofi ved Queen's University i Ontario, Canada. Hun har blant annet skrevet boken Aging, Death, and Human Longevity: A Philosophical Inquiry.

Neste del:

19. Damien Broderick: Beyond Faith and Opinion

The Brights Movement

2010-02-26T08:15:00.003+01:00

Ill.: the-brights.net

Saken: Har du et naturalistisk syn på verden? Tror du ikke det eksisterer noe overnaturlig eller "mystisk"? Er ikke din etikk og moral styrt av religiøse eller andre overnaturlige forutsetninger, men heller basert ut fra et naturalistisk ståsted? Da er du en bright.

Jeg har lenge hørt om The Brights Movement, eller Brights-bevegelsen om du vil. I løpet av de utallige radiointervjuer, forelesninger, artikler og bøker jeg har pløyd gjennom i min interesse for alt som har med ateisme vs. teisme å gjøre, så har dette med The Brights blitt nevnt opptil flere ganger. Men først nå for noen dager siden tok jeg meg faktisk tid til å stikke innom the-brights.net for å sjekke ut hva det egentlig gikk ut på.

For er det noe jeg ikke er noe særlig tilhenger av, så er det å bli med i en "ateist-klubb" eller lignende. Jeg synes egentlig ikke det har noe for seg at ateister skal gjøre som de religiøse og danne grupper og hierarkier. Men det ene er prinsippet, det andre er de faktiske forhold. I vestlige demokrati er det nettopp lobbygrupper som ser ut til å være det viktigste for å få samfunnet i den retningen man ønsker.

Derfor har jeg den siste tiden gjort noe jeg aldri trodde jeg skulle gjøre; jeg meldte meg inn i Human-Etisk Forbund (HEF). Jeg har ikke noe imot forbundet, for all del, det var bare det at jeg ville egentlig bare ikke være medlem av noe som helst. Men kanskje er det viktig å få opp medlemstallet i HEF nettopp for å skape en slags motvekt til alle de religiøse institusjonene vi har i dette landet, og i verden for øvrig.

I tillegg tenkte jeg litt på dette med The Brights Movement som jeg hadde hørt så mye om, da spesielt de forelesningene jeg har lastet ned hvor blant annet Daniel Dennett taler. Jeg tok turen innom og fant ut at det ikke var så "skummelt" likevel. Bevegelsen legger faktisk vekt på at den ikke er en medlemsorganisasjon.

Har man et naturalistisk verdensbilde fri for alt som har med det overnaturlige eller det mystiske å gjøre, og hvis ens etikk og handlinger er basert på dette verdensbildet, så er man en bright med liten b. Hvis man velger å være med i The Brights Movement er man i tillegg en Bright med en stor B. I følge the-brights.net har bevegelsen følgende mål:

Promote the civic understanding and acknowledgment of the naturalistic worldview, which is free of supernatural and mystical elements.
Gain public recognition that persons who hold such a worldview can bring principled actions to bear on matters of civic importance.
Educate society toward accepting the full and equitable civic participation of all such individuals.

Sympatiserer man med dette er det altså viktig å melde seg inn i nettverket slik at bevegelsen får litt "tyngde" om du vil. Les mer på nettsiden deres :)

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

vg,

- Abort har skylda for utviklingshemmede barn

2010-02-25T09:30:00.002+01:00

Bob Marshall
Foto: tpmlivewire.talkingpointsmemo.com

Saken: Republikaneren Bob Marshall mener den kristne gud, via naturen, straffer mødre som har tatt abort tidligere ved å gi dem utviklingshemmede barn "neste gang."

Har du tatt abort noen gang? Da kommer naturen til å hevne seg på deg. Hvordan? Ved å gi deg utviklingshemmede barn neste gang. Dette er ikke min mening (så langt der i fra), men en som mener dette er en republikansk politiker i delstaten Virginia i USA. Bob Marshall forklarer hvordan dette henger sammen:

The number of children who are born subsequent to a first abortion with handicaps has increased dramatically. Why? Because when you abort the first born of any, nature takes its vengeance on the subsequent children.

Enkelt og greit. Marshall mener Bibelen sier hvorfor det er slik:

In the Old Testament, the first born of every being, animal and man, was dedicated to the Lord, (...) There's a special punishment Christians would suggest.

Han har tydeligvis ikke fått med seg at hans gud terminerer bortimot halvparten av alle svangerskap og står derfor for flere aborter enn det menneskene selv gjør bevisst.

Marshall har i hele sin politiske karriere vært en sterk motstander av abort og prøver hvert år å kutte budsjettstøtten til Planned Parenthood. Han har også foreslått at alle statsstøttede universiteter må kutte ut seksualundervisningen (akkurat som om de som går på universitetet i det hele tatt trenger seksualundervisning...).

Les også:
Drap i livets navn
Gudene utfører flest aborter

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

vg,

Religiøse skoler hemmer integrering

2010-02-24T17:13:00.008+01:00

Ill.: sitemaker.umich.edu

Saken: Regjeringen vurderer å forby religiøse privatskoler. På tide ;)

Jeg er enig med regjeringen i at religiøse privatskoler er en uting. Det sier seg selv at det fører til fragmentering og gruppedannelser. "Nei, vi går til den skolen for vi er slik og slik. De andre går til den andre skolen fordi de er ikke som oss." Og det å sende barna til religiøse skoler er egentlig et overgrep etter min mening. Barna har ikke spurt om å bli indoktrinert i en spesifikk religiøs tro på skolen. Derfor mener jeg at skolen bør være livssynsnøytral og i tillegg ha et fag som RLE som gir barna et innblikk i ulike religioner slik at de kan se at folk rundt om i verden tenker ulikt når det kommer til det overnaturlige.

Regjeringen vil forby skolene fordi de er redd for at de hemmer integreringen og det tviler jeg ikke et sekund på at de religiøse privatskolene gjør. Et av de beste tiltakene for integrering er nettopp den offentlige barnehagen og skolen, hvor man møter mennesker av ulik bakgrunn.

Jeg er klar over at den offentlige skolen også har enkelte "integreringsproblemer" noen steder grunnet for mange innvandrerelever, men det betyr ikke at vi derfor også kan godta religiøse privatskoler (som Torgeir Flateby i Kristne Friskolers Forbund insinuerer). Da må vi heller prøve å ordne den floken også, for eksempel ved bussing av elever eller andre tiltak.

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

vl, vl, vg,

Burde vi klone neandertalere?

2010-02-23T20:41:00.007+01:00

Ill.: cosmosmagazine.com

Saken: Snart har vi tilgang til hele det genetiske materialet til neandertalerne. Burde vi klone dem slik at de nok engang kan se dagens lys eller er det uetisk?

Jeg kom over en artikkel i BioEdge om kloning av neandertalere. Om ikke så lenge har vi muligheten til å gjøre nettopp dette og det er visstnok en debatt på gang blant enkelte vitenskapsmenn om vi burde klone våre slektninger. Dette fordi neandertalere muligens kan hjelpe oss i alt fra kampen mot HIV-viruset til genterapi.

Kritikerne er redd for de etiske dimensjonene rundt dette. Hva gjør vi når vi har en lys levende neandertaler som kan snakke? James Noonan mener det er uetisk:

If your experiment succeeds and you generate a Neanderthal who talks, you have violated every ethical rule we have, and if your experiment fails... well. It's a lose-lose.

George Church mener derimot det kan være uetisk ikke å klone:

The Neanderthals' differently shaped brains might give them a different way of thinking that would be useful in problem-solving. They would also expand humanity's genetic diversity, helping protect our genus from future extinction. "Just saying 'no' is not necessarily the safest or most moral path," he says. "It is a very risky decision to do nothing."

Hva tenker dere? Når vi om litt får muligheten til å klone neandertalere, burde vi gjøre det? Det hadde vært spennende å se hva vi kunne lære av det, men er det uetisk?

Les også:
Bidra til vitenskapelige gjennombrudd hjemme i din egen stue

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

vg,

Ukens sitat (2010, uke 8)

2010-02-22T21:58:00.002+01:00

Born again? No, I'm not.
Excuse me for getting it right the first time.
-Dennis Miller

Barnslige Yousef Assidiq

2010-02-20T21:28:00.006+01:00

Yousef Assidiq
Foto: db.no

Saken: Jeg satt igjen med ett eneste inntrykk etter en nyhetssak om dialogmøtet mellom Dagbladet og "det muslimske miljøet"; Yousef Assidiq er utrolig barnslig.

Jeg så på nyhetene (tror det var NRK) tidligere i dag og det var et innslag om møtet mellom Dagbladet-redaktør Lars Helle og "det muslimske miljøet" (pga. alt oppstyret i det siste om Dagbladets trykking av en Muhammed-karikatur). Det først jeg tenkte var at det er hyggelig de to partene møtes og får snakke sammen på en skikkelig måte, slik at man kan unngå misforståelser (og kanskje få inn i hodet på enkelte som ikke skjønner det, at ytringsfrihet faktisk betyr ytringsfrihet).

Barnslig

Men det som kom til å henge igjen etter innslaget var noe helt annet. Konvertitten Per Bartho Hansen, som nå har skiftet navn til Yousef Assidiq, fremsto som utrolig sutrete og direkte barnslig. Assidiq/Hansen spurte Helle om det var "greit å brenne Dagbladet". Jeg tenkte "Ja, hvorfor ikke? Gjør som du vil! Det er et fritt land. Ingen bryr seg om du brenner en avis eller ikke." Helle svarte merkelig nok "Nei." på spørsmålet, men det er en annen sak...

Assidiq fortsatte ned i det mest infantile nivået og bare pushet på med samme "argumentet"; "Ja, men kan vi ikke bruke Dagbladet til å fyre opp i peisen?" eller noe slikt. Mange i salen tok til latter og Assidiq følte seg sikkert lur. Jeg måtte bare måpe av hele greia egentlig. Hva var egentlig argumentet her? Er det i det hele tatt vits i å gjøre et poeng ut av at du vil brenne en avis som en protest mot avisen? Det er da ingen som bryr seg det minste om dette, Yousef Assidiq! Brenn i vei! Det gjør ikke publiseringen av "provoserende" tegninger noe mindre eller mer riktig. Det er ikke et poeng, det er ikke et argument, det er egentlig ingenting! Jeg ble nærmest flau på Assidiqs vegne...

Og resten av innslaget om konvertitten ga meg ikke noe bedre inntrykk av karen heller... Men nok om det! :)

Overgrep

En annen i salen sammenlignet dette med sexovergrepssaker hvor Dagbladet visstnok ter seg annerledes. Ja? Hva så? Hvor likt er sexovergrep (du vet, hvor noen misbruker et annet menneske seksuelt på det groveste) og en tegning av en gris med navnet til en viss profet? Har dere totalt mistet fatningen?!

Les også:
Misbruk av ytringsfriheten?

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

db, vg, vg,

Protestantiske kirkers "rankingsystem" i USA

2010-02-18T13:56:00.011+01:00

Ill.: whitestonebaptistchurch.net

Saken: Blant de protestantiske kirkene i USA er det en slags ranking med Episcopalians "på topp" og Baptists og andre evangelicals "på bunnen." Jeg vurderer å se nærmere på dette i mastergradsstudiet mitt.

Jeg går på mastergradsstudiet i Religionshistorie ved UiO og et av emnene jeg tar dette semesteret er REL4210 - Religion i USA. Blant pensumbøkene i dette emnet har vi Religious America, Secular Europe?, som jeg ga en kjapp beskrivelse av i forrige blogginnlegg, og Habits of the Heart som jeg også har fullført. To gode bøker som jeg anbefaler på det sterkeste for de som er interessert i religion generelt og forholdet mellom amerikansk og europeisk religiøsitet spesielt.

Det er selvsagt mange interessante punkter som kommer opp i disse bøkene, men et fenomén i amerikansk religiøsitet som særlig har fanget min interesse er dette med den religiøse mobiliteten blant amerikanere, og da særlig innen den protestantiske delen av kristendommen. Jeg siterer fra Religious America, Secular Europe? (s. 20 - min utheving):

...churches [in the U.S.] are markers of class. The pluralism of American denominations combined with the high geographical mobility of Americans [have produced] a unique system of class symbolism. Thus in every American community there developed (...) a ranking of Protestant churches in terms of status. (...) ...usually with the Episcopalians on the top, followed by Presbyterians and Methodists, down to Baptists and other Evangelicals.

Og på neste side kommer forfatteren med et eksempel på dette:

A colleague told me that he grew up as a Baptist but that now, having become a professor, he had joined a Methodist church. I already had some sense of the denominational status system, so I asked him: "Why not Episcopalian?" He replied: "No, that would be pushing it."

For meg er dette utrolig fascinerende og noe jeg vurderer å fordype meg i på mastergradsstudiet. Ingenting er sikkert ennå, men jeg skal til USA i sommer for å besøke småbyen jeg var utvekslingsstudent i for ti år siden, og lurer på om jeg skal kombinere dette med en aldri så liten religionssosiologisk forskning i byen.

Vi får se ;)

Bokanmeldelse: "Religious America, Secular Europe?"

2010-02-16T11:20:00.008+01:00

Ill.: ovimagazine.com

Saken: Religionssosiologene så i lang tid på USA som unntaket når det kom til religiøsitet i den moderne verden. Europa var derimot malen som de regnet med alle kontinentene og landene ville følge etter hvert som de gikk gjennom en moderniseringsprosess. De har derimot mer og mer gått i en retning av å se på Europa som unntaket. Religious America, Secular Europe? ser nærmere på dette.

Da jeg var i Egypt leste jeg en uhyre interessant bok som omhandler uttrykt religiøsitet i USA og Europa. Det er et tema jeg har interessert meg for helt siden jeg var utvekslingsstudent i USA for nøyaktig ti år siden. Religious America, Secular Europe? av sosiologene Peter Berger, Grace Davie og Effie Fokas oppsummerer på under 150 sider hvorfor man nå har gått i retning av å se på Europa som unntaket og ikke regelen når det kommer til hvordan religiøsiteten i et samfunn blir påvirket av moderniseringsprosessene.

Modernisering

Og før jeg går videre bør jeg vel skrive litt om hva jeg mener med "moderniseringsprosessene." Den klassiske modellen på modernisering innen sosiologien var at den fører med seg pluralisering (som bl.a. innebærer et marked av uttrykksformer), individualisering (som bl.a. fører til et mangfold av verdier og livssyn), differensiering (oppstykking av samfunnet i ulike "sektorer" som blir selvstendige og som må "stå på egne ben"; før var religion "the sacred canopy" som omfavnet de fleste deler av samfunnet, men nå er det delt opp i jus, utdanning, politikk, økonomi, helse, vitenskap, og religion som noe eget for seg selv), og rasjonalisering (som bl.a. innebærer at verden avmystifiseres og blir fornuftig - "veien fra det irrasjonelle til det rasjonelle").

Sekularisering

Det som derimot ser ut til å være "feilen" er at de så for seg at dette bare kom til å gå én vei. Det kom til å bli mer og mer av de fire punktene jeg listet opp i forrige paragraf. Dette ville føre til sekularisering, en verdsliggjøring. Religion ville forsvinne eller i hvert fall kontinuerlig bli mindre og mindre viktig. Dette er den klassiske sekulariseringsteorien; modernisering fører til sekularisering.

Denne tesen om at modernisering automatisk vil føre til sekularisering begynte å slå sprekker fra 1970-årene av. Flere kritikere meldte seg og viste til observasjoner fra rundt om i verden, men også i vår egen del av verden, at religion nødvendigvis ikke ble mindre viktig etter hvert som ulike samfunn gikk eller hadde gått gjennom en modernisering. Tanken ble nå at oppsplittingen av "the sacred canopy" inn i selvstendige samfunnssektorer, blandet med stadig foranderlighet og individualisering, gjorde at når man nådde et visst punkt ville mennesket "søke terapi, behandling og identitetsoppbygging."

Men man ville ikke nødvendigvis gå "tilbake" til de opprinnelige religiøsitetsmønstrene som eksisterte før moderniseringen. Sosiologene så nå på de tre "nivåene" i samfunnet; storsamfunnet (makro), grupper (meso) og individ (mikro). Man ser at når makro blir oppstykket, så søker mikro til meso for indentitets- og individsoppbygging. (Det ser nesten ut som om mennesket ikke vil ha "total frihet" - man vil ha identitet og oppbygging, helst i grupper. Som den sosiale arten vi er kommer kanskje ikke det som noen overraskelse.) Men mikro kan også søke etter mening innad i mikro - såkalt selvsakralisering. Mikro forsterker mikro-fokuset: "I dypet av seg selv finner man svarene." Det indre (spiritualitet) er den religiøse arena.

Europa - unntaket

Peter Berger har startet et eget forskningsprosjekt han kaller eurosekulariseringen. Europa blir nå sett på som unntaket når det kommer til religiøsitet i verden (også blant de moderne samfunnene). Man spør seg: Hvorfor er Europa så sekularisert når resten av verden ikke er det? Hva er det med Europa? Kort fortalt:

Statskirke og pluralisme

Alle sosiologer er enige i at pluralisering er en naturlig følge av modernisering. Men fører pluralisering nødvendigvis til sekularisering? I Europa gjorde det nettopp det, men ikke i USA. USA hadde pluralisme fra begynnelsen av, mens det i Europa først var én kirke som hadde monopol på sitt geografiske område (parish). Da pluraliseringen kom til Europa klarte ikke de geografiske kirkene å følge med og besøkstallene begynte å synke. Den hegemoni-pregede kirken måtte konkurrere med andre religiøse og verdslige livssyn. Den som hadde hegemoni ville da tape.

Dette kunne ikke skje i USA ettersom de ikke hadde statskirke. Pluralismen var der fra før og man hadde en positiv innstilling til den fra religiøst hold. Den ble ikke en motvekt til kirken. Konkurranse og marked styrte mentaliteten ellers i samfunnet og passet også når det kom til religioner og religiøsitet. (Ut fra denne sistnevnte tankegangen oppstod også en konkurrerende teori til sekulariseringsteorien; rational choice theory (RCT). Man skaper et religiøst behov ved å reklamere. Mennesker som velger religion i et marked finner en religionsform som passer seg og sin livsførsel. "Amerikansk religiøsitet har noe for enhver klasse." Dét kan også være en av grunnene til at USA er mer religiøst enn Europa.)

Under pluralisme kan man jo også nevne det at immigrantene som kom til USA trengte religionen som en identitetsdannende faktor i en konkurransepreget og slitsom hverdag. Derfor har religiøsitet i USA siden første stund vært knyttet opp til etnisitet hos veldig mange amerikanere. (Man har også observert dette ellers i verden. De som lever i diaspora forsterker ofte sin religiøsitet, om ikke også en vektlegging av den konservative delen av religionen, for å holde på identiteten og tradisjonen i "en ny verden." Nordmenn er også slik.)

Opplysningstradisjoner, moderniteter og "de intellektuelle"

Gertrude Himmelfarb ga i 2004 ut boken The Roads to Modernity: The British, French and American Enlightenments hvor hun kritiserer synet på modernisering blant de intellektuelle for å være for opphengt i den franske opplysningstradisjonen. For mens den var veldig kritisk til religion ("freedom from belief"), muterte denne ettersom den passerte Atlanterhavet og "ankom" USA ("freedom to believe"). Den amerikanske opplysningstenkningen var nærmere den britiske og tyske i form og var mildere mot religion.

Sosiologene Jürgen Habermas og Shmuel Noah Eisenstadt lanserte også idéen om "mulitple modernities" - altså at det ikke nødvendigvis var én vei til moderniteten eller bare én måte et moderne samfunn kunne være formet på. Et eksempel er Europas sekularitet, et annet er USA som vi alle kjenner til, et tredje er Sør-Korea som har hatt en eksplosiv økning av religiøs aktivitet fra 1960-tallet og frem til i dag, til tross for en omfattende modernisering, osv...

"De intellektuelle" er de som er idé-bærerne i ethvert samfunn. De intellektuelle i USA har en tradisjon for ikke å være så religionskritiske som i Europa. Dette har derimot endret seg de senere årene - de på amerikansk side av Atlanterhavet blir mer religionskritiske fra 1960 og utover, mens det motsatte skjer i Europa. Dette kan være fordi religion har blitt mer anerkjent og synlig i Europa som følge av bl.a. innvandring.

Velferd

I tillegg kan jeg skrive (og som jeg mener ble for lite belyst i boken) at velferd i USA til alle tider (og også i stor grad i dag) er knyttet til menighetene. Jeg mener dette har mye å si for religiøsiteten der i forhold til f.eks. Norge. Vi har en stat vi kan stole på, mens mange amerikanere bare har kirkene som velferdsgarantist.

Under velferd kan jeg også nevne utdanning. I mange, om ikke de fleste, europeiske land er læreplaner bestemt sentralt og lærere utdannet etter bestemmelser diktert sentralt. I USA bestemmes det meste lokalt og det eksisterer ikke noe utdanning i regi av den føderale staten. Dette gjør at lokale religiøse grupper lettere kan påvirke utdanningen til barna i USA enn i mange europeiske land.

(I tillegg lærer man i hvert fall i Norge om mange religioner sett "fra utsiden", mens den eneste religionsopplæringen man får i USA er av foreldrene som jo ofte ikke forteller om så mye annet enn sin egen religion/religiøsitet. På grunn av det konstitusjonelle skillet mellom stat og kirke i USA har det aldri eksistert en skikkelig religionsutdanning på grunnskolenivå, som gjør at barna ikke blir eksponert for alternative trosretninger enn den foreldrene har.)

Noen tanker til slutt...

Det er selvsagt mye, mye mer som står i boken enn dette, men det er hovedtrekkene. Norge nevnes også et par ganger, bl.a. at Human-Etisk Forbund er ekstremt "stor" i forhold til folketallet og diskusjonen rundt den kristne formålsparagrafen. Muligens ble debatten om KRL-faget nevnt, men jeg er usikker.

I tillegg går boken selvsagt inn på at det er nyanser. Religiøsiteten i Europa (eller USA) er ikke lik overalt. Polen og Irland er for eksempel meget religiøst. Det knytter de bl.a. opp til at de har katolske (og ikke protestantiske) tradisjoner som har vært til hjelp med under okkupasjoner. I USA har man også enkelte områder som er veldig lik Europa (New England-statene i nordøstlige deler av landet for eksempel).

Beklager lengden på dette innlegget. Jeg hadde ikke tenkt å la det bli så langt, men skitt au ;) Anbefaler i hvert fall boken på det sterkeste! Man vil derimot merke at boken virker relativt "positiv" til religion og det er kanskje ikke så overraskende da Peter Berger er protestantisk kristen.

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

vg,

Ukens sitat (2010, uke 7)

2010-02-15T21:45:00.000+01:00

Death is nothing to us,
since when we are, death has not come,
and when death has come, we are not.
-Epicurus

Katastrofer, elendighet og misjonering

2010-02-14T11:30:00.015+01:00

Situasjonen på Haiti er håpløs og tragisk.
Bilde: wtnh.com

Saken: Man kan nesten få inntrykket av at kristne "fråtser" i nød, elendighet og katastrofer. Der kan de få vise hvor gode de er og samtidig utnytte (bevisst eller ikke) mennesker som dessverre ligger langt nede psykisk og fysisk.

Sangeren Carola tok seg en tur til Haiti for å se hvordan hennes fadderbarn har det. Hun ble selvsagt forferdet over forholdene i Port-au-Prince. Men midt blant ruinene kommer hun med de mest ugjennomtenkte gloser der hun sier at det ikke overrasker henne at det skjer katastrofer og krig, for vi lever jo tross alt i "de siste tider"!

Les også:
Hvorfor tror du på en gud? (Del 49) - Enden er nær

Atle Sommerfeldt i Kirkens Nødhjelp støtter Carolas utsagn og sier til Vårt Land at "Gud var til stades":

Jesus møter oss i menneskeleg liding og ber oss omvende oss. Jesus møter naturkatastrofar som rammar uskuldige med oppfordring til at vi som ser dei som lir, skal omvende oss.

Men ingen spør seg det viktigste spørsmålet, om hvorfor Jesus (som jo også er gud i følge treenighetslæren?) lar naturkatastrofen skje i det hele tatt.. Han er jo "til stades" eller hva? Kommer han først etter katastrofen har inntruffet? Hva er da vitsen? Og hvorfor velger guden å la over 200.000 mennesker dø hvis han har muligheten til å stanse hendelsen? For han er vel allmektig? Jaja, Bjørn Eidvåg liker derimot ikke at Carola og Atle Sommerfeldt blander teologi og katastrofer:

Det å blande inn begreper som endetid og frelse ved en katastrofe som den på Haiti, finner jeg særdeles taktløst og svært umusikalsk.

Og inntrykk jeg har fått gjennom livet er at kristne ser ut til å "fråtse" i katastrofer, nød og elendighet. Det kan virke brutalt når jeg skriver det slik, men det er altså det inntrykket jeg har fått gjennom snart to tiår med observering av religiøse menneskers atferd (ja, jeg har vært interessert i dette emnet siden jeg var veldig liten).

For å eksemplifisere dette vil jeg gjerne vise til en blogg av en kristen person; Kristenmanns blogg. Jeg er støtt og stadig innom denne bloggen og andre blogger skrevet av religiøse mennesker og får et innblikk i hvordan mange kristne tenker om saker og ting. I hans innlegg om "Carola i Haiti"-saken er det viktig for bloggskriveren å poengtere hvor utrygt det er i verden (standardtaktikken for å "trykke oss ned" og gjøre oss klare til å rope etter hjelp) og bruker katastrofen i Haiti til å spre sitt budskap om Jesus (hjelpen) og for å vise hvor snille og greie de kristne misjonærene er som beveger seg i utrygge nabolag for å hjelpe mennesker. Han avslutter med å fortelle om en ikke-religiøs venns betraktninger etter å ha vært i Haiti for noen år siden:

...det eneste lyspunktet han så, midt i et kaos av fattigdom og forfall, var de kristne kirkene. Fordi de ga håp, fordi de tilbød mennesker et liv som fungerte på tross av håpløsheten som omga dem. Og skal man bygge et samfunn, er det faktisk ikke det samme hva man tror på. Man kan ikke tilby ateisme eller selvhjelpskurs til mennesker som har mistet alt håp. Og selv om nordmenn tror vi kan kjøpe oss ut av håpløsheten og tomheten, så kan man ikke det i andre deler av verden.

Og dette digger de kristne. Elendigheten gjør at folk blir avhengige av hjelp (selvsagt), og de kristne er raske inn for å hjelpe, men ikke helt uten å spre litt av "det gode budskap" i samme slengen. Og jo, kjære bloggskriver, man kan så visst bygge et samfunn uten å ty til religiøse idéer (Frankrike er vel det mest ekstreme eksempelet). Faktisk så er det slik at de landene med de beste levekårene og tryggeste samfunnene samtidig er de mest sekulære, og omvendt... Nå ble ikke Norge bygget på dette, men samfunnet ble gradvis bedre etter hvert som sekulariseringen gjorde seg gjeldende. Ved å skille religion fra politikk har samfunnene forbedret seg betraktelig for alle sammen.

Men tilbake til hovedpoenget: De kristne er til stede der det er katastrofer for å tilby hjelp og samtidig spre sitt budskap blant de menneskene som er lengst nede psykisk og fysisk. Om det er bevisst eller ikke så blir disse menneskene faktisk utnyttet.

All ære til hjelpearbeidet misjonærene driver med. Jeg er glad for at mennesker får hjelp uansett hvem som gir hjelpen, men jeg synes det er betenkelig at man har "en baktanke" med denne hjelpen (tilfredsstille sin gud, spre deres guds ord, osv.) og ikke å hjelpe for å hjelpe. Det er mye bedre å være good for goodness' sake enn å være good for God's sake. For de kristne som er good for goodness' sake så sier jeg "kjør på," men pass på slik at dere ikke utnytter situasjonen til å spre deres religiøse tro.

For mennesker er mer mottakelige for slikt når man er langt nede psykisk og fysisk og da er det vel slik for misjonærene at det er "om å gjøre å være først" slik at de kan "så frøene" før andre tanker og idéer skulle klare å trenge seg inn i sinnene til disse menneskene i nød.

Jeg foreslår at kristne som vil endre på situasjonen til mennesker i nød i første omgang oppfordrer religiøse krigere til å legge ned våpnene, religiøse ledere å slutte undertrykkingen, eller i hvert fall engasjere seg politisk for å utøve press på nasjoner som kriger og undertrykker. Det vil hjelpe mange flere mennesker samtidig som man slipper å "være like redd for" å spre den kristne tro med en "feiltakelse" ;)

Les også:
Hvorfor tror du på en gud? (Del 25) - Jeg trenger min gud til å beskytte meg

(I et annet innlegg bedriver Kristenmanns blogg en oppvisning i hvor mye penger kristne gir i forhold til ateister og godter seg betraktelig. Jeg skal se om jeg får kommentert det i et eget innlegg.)

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

vl, vl, vl, vl, tv2, vl, vg, vl, vl, vg, tv2,

Hvorfor tror du ikke på en gud? (Del 17)

2010-02-14T10:32:00.009+01:00

En kunstnerisk gjengivelse av singularitet.
Ill.: mactheory.wordpress.com

Som tittelen antyder så handler dette essayet om kosmologi og hvordan moderne vitenskap innen astronomi, kosmologi og fysikk viser at det ikke er nødvendig med en "gudsforklaring" når man observerer universet. Stenger begynner essayet med å kommentere feilaktige (og til tider direkte løgnaktige) påstander fra kristne apologeter. Han har for eksempel følgende kommentar til Dinesh D'Souza som hevder at Bibelen harmoniserer med det vitenskapelige synet på universets tilblivelse og tilstand:

...the story in Genesis bears no resemblance to that of modern cosmology. It has Earth created before the Sun, Moon and stars. Actually, Earth formed eight billion years after the first stars. The Bible can hardly be credited with predicting the expanding universe described by the Big Bang when it depicts the universe as a firmament with Earth fixed and immobile at its center.

D'Souza og en annen apologet, William Lane Craig, henviser også støtt og stadig til Stephen Hawking og Roger Penroses matematiske bevis fra 1970 om at universet startet i en singularitet. De mener at dette er bevis på at universet hadde en begynnelse og en årsak. De mener (åpenbart nok) at det er deres gud som er årsak til alt dette. De ignorerer derimot at disse to vitenskapsmennene for rundt 20 år siden trakk tilbake sine konklusjoner og begrunnet ut fra kvantemekanikken at det aldri forekom noen singularitet.

Stenger har konfrontert Craig med dette, men han har likevel fortsatt å bruke singularitet som et argument for sin guds eksistens. D'Souza har til og med referert til Stephen Hawkings bok A Brief History of Time og at det på "side 53" skal stå at singularitet må ha oppstått ved universets begynnelse. Dette til tross for at det for det første ikke eksisterer en slik påstand på side 53 i denne boken, og for det andre så skriver Hawking et par sider før at han synes det er ironisk at han, etter å ha endret mening, fortsatt må overbevise andre fysikere om at det ikke var noen singularitet ved universets begynnelse.

Stenger skriver at vi ikke lenger trenger noen gud for å forklare universets tilblivelse og tilstand. Han nevner flere ulike naturlige og vitenskapelige forklaringer, blant annet denne:

...our universe appeared by a process of quantum tunneling from an earlier universe that extended back into our past without limit. That tunneling passes through a region of total chaos.

(...)

Cosmological models such as that of Hartle and Hawking (...) indicate that our universe at the earliest moment was a black hole of maximum entropy - that is, total chaos and minimal or no coherent information. This means that the early universe contained no information from any prior state. If a creator existed, our universe has no memory of him.

Det var ingen "speiell informasjon" som ble tilført universet for at Big Bang skulle "skje" og ingen av fysikkens lover ble overkjørt. Den totale energien i universet i dag er null og det var den også ved Big Bang. Alle observasjoner og målinger utført de senere årene bekrefter dette. Ingen gud var nødvendig for å forklare universets tilblivelse.

Essayforfatteren kommer også inn på det med det antropiske prinsipp. Det går ut på at universet er "fine-tuned" slik at mennesket kan eksistere i det. For det første så har jo vi, via naturlige prosesser, tilpasset oss vårt miljø her på Jorda så hvis det er bevis på at universet er til for mennesket, så er det også til for løver, pandaer, Jupiter, solen, virus, osv. Det er å snu hele virkeligheten på hodet å hevde at universet er til for oss fordi vi eksisterer i det.

For det andre så er det også ganske absurd å hevde at universet er til for at vi skal leve der, for når man observerer universet ser det heller ut som det motsatte. Det eneste stedet i universet vi vet om mennesker (og liv) kan eksistere er (dessverre) bare på Jorden. Det er utrolig sløsing med plass hvis alt dette er til bare for at menneskene skal få eksistere på en uendelig liten del av helheten.

Dette og mange andre (gode) argumenter for at universet er "gudløst" og mot påstander fremmet av kristne apologeter finner man også i en strålende bok av Stenger jeg leste for et par år siden; God: The Failed Hypothesis. Anbefaler denne boken på det sterkeste :) Essayet han skrev i denne boken er på mange måter en oppsummering av enkelte av argumentene i God: The Failed Hypothesis.

Kort om forfatteren (fra boken):

Victor Stenger er professor i fysikk og astronomi ved Universitetet i Hawai'i og professor i filosofi ved Universitetet i Colorado. Han har blant annet skrevet bøkene Has Science Found God? og God: The Failed Hypothesis.

Neste del:

18. Christine Overall: Unanswered Prayers

Tidligere deler:

En oversikt over alle delene finner du her.

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

vg, vg, vg, vg, tv2, tv2, tv2. tv2, vg, vg,

Misbruk av ytringsfriheten?

2010-02-12T08:42:00.016+01:00

En karikatur til besvær...
Bilde: db.no

Saken: Muslimske drosjeeiere protesterer i dag mot Dagbladets trykking av en Muhammed-karikatur. De mener det er "et misbruk av ytringsfriheten."

Planen er at taxisjåførene som er med i aksjonen skal stå stille i flere timer i Oslo (det er ikke første gang). De gjør dette fordi de mener at det at Dagbladet viste en karikatur av Muhammed i avisen er et såkalt "misbruk av ytringsfriheten."

Det er bare ett lite problem med det: Det er ikke noe som heter misbruk av ytringsfriheten. Friheten til å ytre det man vil er grunnleggende i Norge og hvis noen blir provosert av en persons bruk av ytringsfriheten så er det selvsagt lov å reagere. Men å kalle bruken for misbruk bare fordi man blir provsert blir mildt sagt latterlig. For da vil enhver ytring som provoserer være et misbruk og problemet her er at man ikke kan måle hvilke ytringer som da er et misbruk ettersom det alltid vil være noen som blir provosert.

Det er for eksempel helt sikkert at noen blir provosert av protestaksjonen til de muslimske drosjeeierne. Betyr dette at aksjonen deres er et misbruk av ytringsfriheten? Selvsagt ikke. De må få lov til å ytre seg akkurat på den måten de vil uten at noen vil kalle det et misbruk. Så lenge man ikke tyr til vold selvsagt.

Jeg så på NRK-nyhetene nå i dag tidlig at Helge Simonnes i Vårt Land mente det var uklokt av Dagbladet å trykke tegningen og at man måtte "respektere religiøse følelser." Javel? Det beste svaret jeg kan gi til det er... Nei. Man skal ikke måtte begrense sine ytringer bare fordi enkelte religiøse mennesker kan bli provosert av det.

Man skal respektere enkeltindivider, men ikke nødvendigvis idéer, ideologier eller religiøse dogmer og kulturelle tradisjoner. Med å respektere enkeltindivider mener jeg at man må respektere at en person kan tro og mene det han eller hun vil, men det betyr ikke at man må respektere det vedkommende mener, tror eller gjør. Det er en viktig forskjell der.

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

vg, vg, vg, vg, vg, vg, vg, vg, vg, vg, vg, vg, vg, tv2, tv2, vg, vg, vg, vg, vg, vl, vl, vl, vl,

Ukens sitat (2010, uke 6)

2010-02-10T07:35:00.002+01:00

...the Christian idea of the superiority of man makes it so difficult to have a proper concern for the environment. Because only man has a soul, everything on the earth can be killed and transformed for the benefit of man. That's not right.
-Cassie Cromwell (Bellah m.fl. Habits of the Heart, s. 234)