Saken: Høyresiden klarer selv ikke etter finanskrisens inntog å innse at markedet ikke kan regulere seg selv og finner på alle mulige slags unnskyldninger på hva som er grunnen til krisen.
Det skjedde etter børskrakket i 1929 og det skjer etter nok en finanskrise; de markedstroende (les: mesteparten av høyresiden av norsk politikk) reagerer med å si at det ikke var markedets feil at alt kollapset, men statens. Dette bærer preg av kjente reaksjoner i religiøse grupper, da særlig sekter, når for eksempel profetier ikke går i oppfyllelse. Tilhengerne blir bare mer iherdig troende.
Profetene tar aldri feil
Et veldig godt eksempel fra religiøsitetens verden er millerismen. Den har sitt opphav i William Miller, en bonde som bodde i det nordøstlige USA på 1800-tallet. Miller mente at verden kom til å gå under og at Jesus ville komme tilbake i løpet av 1843-1844, nærmere bestemt 22. oktober dette året. Dette ble som vi alle vet selvsagt ikke tilfelle, men hva skjedde så med alle tilhengerne av Miller, de skalte "millerittene", når den store skuffelsen inntraff? Jo, det store flertallet av tilhengerne forble troende, og mange av de ble enda sterkere i sin tro! Dette er noe som er veldig interessant hos mennesket. Dette ser man igjen og igjen i alle mulige slags religiøse bevegelser og religioner i sin helhet, men også hos de ulike ideologiene som for eksempel kapitalisme og kommunisme.
Troen på markedet
For det har seg slik at veldig mange på høyresiden har en så innprentet mening om at markedet kan styre seg selv og at den ikke trenger reguleringer, at når det slår så feil som det har gjort flere ganger nå, så finner de andre steder å legge skylden automatisk. De blir samtidig enda mer troende på markedets magiske egenskaper. Fremskrittspartiet (Frp) er et prakteksempel på dette. Høyre har også vist sin "statsskrekk" senest nå på landsmøtet 2009, midt i den finansielle og økonomiske krisen.
Dette er ganske ironisk siden det er staten som har vært redningen for finansnæringen og banknæringen etter at systemet kollapset i fjor høst. Det er staten som har vært og som er garantist for at ikke hele systemet går under. Uten statlig innblanding og regulering så hadde disse krisene oppstått hele tiden. Markedet kan ikke styre seg selv.
Særlig i Norge kan vi være glade for at staten er aktiv og at vi har en stor offentlig sektor i tillegg til statlige reguleringer. Hadde det ikke vært for staten så hadde distriktene vært lagt ned for lenge siden og tusenvis av arbeidsplasser hadde aldri eksistert der de eksisterer i dag. Greit nok, arbeidsledigheten øker, men den hadde økt mange ganger mer hvis markedet hadde "regulert seg selv".
Norge
For er det ikke slik at Norge til tross for en finanskrise har Europas og kanskje verdens laveste arbeidsledighetstall? Dette er jo nettopp på grunn av at vi har en aktiv stat som ikke lar markedet styre på som det vil. "Markedets hjemland" USA er jo nede for telling på grunn av at markedet har styrt seg selv. At høyresiden ikke kan innrømme at deres ideologi i hvert fall på dette punktet er feilslått er mildt sagt skremmende. For da blir det jo slik at man ignorerer verden rundt seg og kjører på med sin ideologi til tross for at ideologien man forfekter har vist seg å ødelegge for alt og alle.
Selv om ledighetstallene i Norge kommer til å stige så vil vi fremdeles være i verdenstoppen når det gjelder lav arbeidsledighet. Dette er på grunn av sosialdemokratiet, på grunn av en aktiv stat, ikke på grunn av kapitalismens marked. Som buddhismen sikter til så er det lurt å følge en "gylden middelvei". Sosialdemokratiet fremstår som en slik gylden middelvei - det beste fra både kapitalismen og kommunismen. Det ville være uklokt å bevege seg bort fra dette når man observerer det som skjer i verden i dag.
. . . . . .
Det skjedde etter børskrakket i 1929 og det skjer etter nok en finanskrise; de markedstroende (les: mesteparten av høyresiden av norsk politikk) reagerer med å si at det ikke var markedets feil at alt kollapset, men statens. Dette bærer preg av kjente reaksjoner i religiøse grupper, da særlig sekter, når for eksempel profetier ikke går i oppfyllelse. Tilhengerne blir bare mer iherdig troende.
Profetene tar aldri feil
Et veldig godt eksempel fra religiøsitetens verden er millerismen. Den har sitt opphav i William Miller, en bonde som bodde i det nordøstlige USA på 1800-tallet. Miller mente at verden kom til å gå under og at Jesus ville komme tilbake i løpet av 1843-1844, nærmere bestemt 22. oktober dette året. Dette ble som vi alle vet selvsagt ikke tilfelle, men hva skjedde så med alle tilhengerne av Miller, de skalte "millerittene", når den store skuffelsen inntraff? Jo, det store flertallet av tilhengerne forble troende, og mange av de ble enda sterkere i sin tro! Dette er noe som er veldig interessant hos mennesket. Dette ser man igjen og igjen i alle mulige slags religiøse bevegelser og religioner i sin helhet, men også hos de ulike ideologiene som for eksempel kapitalisme og kommunisme.
Troen på markedet
For det har seg slik at veldig mange på høyresiden har en så innprentet mening om at markedet kan styre seg selv og at den ikke trenger reguleringer, at når det slår så feil som det har gjort flere ganger nå, så finner de andre steder å legge skylden automatisk. De blir samtidig enda mer troende på markedets magiske egenskaper. Fremskrittspartiet (Frp) er et prakteksempel på dette. Høyre har også vist sin "statsskrekk" senest nå på landsmøtet 2009, midt i den finansielle og økonomiske krisen.
Dette er ganske ironisk siden det er staten som har vært redningen for finansnæringen og banknæringen etter at systemet kollapset i fjor høst. Det er staten som har vært og som er garantist for at ikke hele systemet går under. Uten statlig innblanding og regulering så hadde disse krisene oppstått hele tiden. Markedet kan ikke styre seg selv.
Særlig i Norge kan vi være glade for at staten er aktiv og at vi har en stor offentlig sektor i tillegg til statlige reguleringer. Hadde det ikke vært for staten så hadde distriktene vært lagt ned for lenge siden og tusenvis av arbeidsplasser hadde aldri eksistert der de eksisterer i dag. Greit nok, arbeidsledigheten øker, men den hadde økt mange ganger mer hvis markedet hadde "regulert seg selv".
Norge
For er det ikke slik at Norge til tross for en finanskrise har Europas og kanskje verdens laveste arbeidsledighetstall? Dette er jo nettopp på grunn av at vi har en aktiv stat som ikke lar markedet styre på som det vil. "Markedets hjemland" USA er jo nede for telling på grunn av at markedet har styrt seg selv. At høyresiden ikke kan innrømme at deres ideologi i hvert fall på dette punktet er feilslått er mildt sagt skremmende. For da blir det jo slik at man ignorerer verden rundt seg og kjører på med sin ideologi til tross for at ideologien man forfekter har vist seg å ødelegge for alt og alle.
Selv om ledighetstallene i Norge kommer til å stige så vil vi fremdeles være i verdenstoppen når det gjelder lav arbeidsledighet. Dette er på grunn av sosialdemokratiet, på grunn av en aktiv stat, ikke på grunn av kapitalismens marked. Som buddhismen sikter til så er det lurt å følge en "gylden middelvei". Sosialdemokratiet fremstår som en slik gylden middelvei - det beste fra både kapitalismen og kommunismen. Det ville være uklokt å bevege seg bort fra dette når man observerer det som skjer i verden i dag.
. . . . . .
