Viser innlegg med etiketten romvesener. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten romvesener. Vis alle innlegg

onsdag 2. september 2009

Hvorfor tror du på en gud? (Del 38)


Stairway to Heaven.
Ill.: iasos.com


Jeg leser boken 50 reasons people give for believing in a god av Guy P. Harrison. Gjennom femti blogginnlegg skal jeg ta for meg de femti grunnene for å tro på en gud som er kommentert i Harrisons bok. Mer informasjon om forfatteren og boken får du ved å gå til del 1 i denne serien.

(Hvis det er noen som har spørsmål til Harrison er det bare å skrive disse i kommentarfeltet. Han har lovet å svare alle, gitt nok tid.)



Kapittel 38: Folk har vært i himmelen og kommet tilbake



Det er så mye som går tapt når et menneske dør. All den oppsamlede kunnskapen, alle minnene og drømmene forsvinner som røyk i vinden. Religiøse mennesker verden over mener selvfølgelig at dette er helt feil. Døden er ikke slutten på alt, sier de. "Det er begynnelsen på en annen eksistens." Det kan være himmel og helvete, åndetilværelse eller reinkarnasjon. Noe kommer i hvert fall etter døden, hevder de.

Jeg tror ikke på dette ettersom det ikke er noe bevis for det, men for all del, det kan være at noe "skjer" når vi dør. Jeg ser bare på det som veldig lite sannsynlig. Men enkelte hevder at vi faktisk har bevis for at noe skjer etter døden. Vi har de såkalte "nær døden"-opplevelser (som har sine vitenskapelige forklaringer) og så har vi til og med folk som har vært i himmelen og kommet tilbake. Ingen av disse har noe håndfaste bevis selvfølgelig. De har sine historier å fortelle, men de forblir bare det; historier.

Når det ikke kreves bevis for å "backe opp" påstandene sine så kan folk egentlig si hva som helst. Når det kommer til å fortelle historier er det lett for folk å lyve, rett og slett å ta feil eller å ha hallusinert eller drømt hele episoden. Det er derfor vi har utallige fortellinger om guder, UFOer, spøkelser, Elvis-observasjoner osv., som det selvfølgelig er ingen bevis for. Det er derfor vi ikke tror på de aller fleste av historiene.

Som Carl Sagan skriver i The Demon-Haunted World:


Extraordinary claims require extraordinary evidence.



Enkelt og greit. Jo mer uvanlig, utrolig og lite sannsynlig en påstand er, jo viktigere er det med skikkelige bevis. Det er den eneste måten å bevege seg sikkert i vår "skrudde" verden. Derfor er det viktig at de som hevder at de har "vært i himmelen" har med seg ekstraordinære bevis som kan tyde på at dette faktisk er sant.

Neste del:

39. Religion fører folk sammen


Alle deler:

En oversikt over alle delene finner du her.



(Alle ord i dette blogginnlegget er godkjent av Guy P. Harrison.)

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

mandag 31. august 2009

Hvorfor tror du på en gud? (Del 37)


Guden Zevs i gresk mytologi er ikke motbevist.
Burde vi da tro på ham?

Ill.: leonjackson.wordpress.com



Jeg leser boken 50 reasons people give for believing in a god av Guy P. Harrison. Gjennom femti blogginnlegg skal jeg ta for meg de femti grunnene for å tro på en gud som er kommentert i Harrisons bok. Mer informasjon om forfatteren og boken får du ved å gå til del 1 i denne serien.

(Hvis det er noen som har spørsmål til Harrison er det bare å skrive disse i kommentarfeltet. Han har lovet å svare alle, gitt nok tid.)



Kapittel 37: Ingen har noensinne motbevist min guds eksistens



Selv om jeg ikke kan motbevise at det finnes troll i skogen så tror jeg ikke på disse skapningene. Jeg klarer ikke å samle noen skikkelige bevis som sier at disse ikke eksisterer, men det som betyr noe for meg er at det ikke finnes noen bevis for dem. Derfor har jeg ingen grunn til å tro på slikt. Ingen bevis betyr at det mest sannsynlig ikke finnes troll, ingen bevis betyr i hvert fall at det ikke er noen grunn til å tro på dem.

Man kan erstatte "trollene" med alver, romvesener, spøkelser, engler, demoner, ånder og faktisk også guder. For jeg kan ikke motbevise dødsguden Ogiuwu, men det betyr ikke at jeg burde tro på denne guden. Dette er også tilfelle med alle de andre gudene menneskene tilber.

Mange troende prøver å legge bevisbyrden på ikke-troende istedenfor seg selv når det kommer til guder. Av én eller annen grunn er det ateistene som skal bevise at gudene ikke eksisterer. Når man ser på det de ulike gudene kan gjøre så finner man fort ut at dette er en umulig oppgave. Hvordan kan et vesen som finnes utenfor vår naturlige verdens grenser og som ikke trenger å bry seg med fysikkens lover (en gud) bli motbevist av et vesen som bare finnes innenfor vår naturlige verdens grenser og som må ta hensyn fysikkens lover (mennesket)?

Det er urimelig å legge bevisbyrden over på ateistene og det kan se ut som om de troende gjør dette fordi de har innsett at de ikke kan bevise sin egen guds eksistens. Det er dette jeg kaller "skyldig til det motsatte er bevist"-tankegangen som de religiøse har lett for å fare med når man snakker om guds eksistens. I alle andre sammenhenger er man ikke skyldig (eller eksisterer ikke) til det motsatte er bevist. Når det kommer til guder er det totalt motsatt. Guden er "skyldig" i sin eksistens til det motsatte er bevist! Utrolig, men sant. Det er heldigvis ikke slik verden fungerer ellers, men hvorfor skal den gjøre det i dette tilfellet?

Et annet godt poeng i denne debatten blir jo da at en troende innenfor én spesifikk religion egentlig må godta gudene til alle de andre religionene, for de er jo ikke motbevist heller. Men da nekter de plutselig å være med på leken. Da burde vi også egentlig tro på astrologer, synske mennesker, psykokinese, spøkelser og Nostradamus' spådommer også, for ikke noe av dette er motbevist.

Neste del:

38. Folk har vært i himmelen og kommet tilbake (kommer snart)


Alle deler:

En oversikt over alle delene finner du her.



(Alle ord i dette blogginnlegget er godkjent av Guy P. Harrison.)

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

vg.no, vg.no, db.no, tv2,

fredag 17. juli 2009

Hvorfor tror du på en gud? (Del 26)

Mennesket er en art som er veldig opptatt av evig liv.
Vi kan liksom ikke helt godta at alt er slutt når vi dør.

Ill.:
u2n2.com


Jeg leser boken 50 reasons people give for believing in a god av Guy P. Harrison. Gjennom femti blogginnlegg skal jeg ta for meg de femti grunnene for å tro på en gud som er kommentert i Harrisons bok. Mer informasjon om forfatteren og boken får du ved å gå til del 1 i denne serien.


(Hvis det er noen som har spørsmål til Harrison er det bare å skrive disse i kommentarfeltet. Han har lovet å svare alle, gitt nok tid.)



Kapittel 26: Jeg vil ha evig liv



Det virker som om mennesket ikke vil akseptere "nederlaget". Ut fra nåværende kunnskap ser det ikke ut til at noe "skjer" når vi dør. Det er slutten på alt. Ikke noe mer liv, Ingenting. Det blir akkurat som før vi ble født så vi vil ikke akkurat merke noe til det. Men de aller fleste religioner og religiøse retninger verden over ser ut til å være basert på menneskets motvilje til å godta dette. "Vi har en sjel i oss," sier mange, "og denne lever videre når vi dør."

De fleste religioner lover oss derfor at sjelen skal få evig liv hvis vi oppfører oss pent og tror riktig i dette livet. Buddhismen er en av få religioner som har en tendens til å gå imot denne tankegangen. Der er målet å forhindre evig liv. Når man når oppnår full kunnskap og entrer nirvana-tilstanden kan man når man dør så velge å slutte å eksistere, som blir kalt parinirvana eller oppløsning. (Forskjell på nirvana og parinirvana er greit forklart i denne bloggen.) Men i buddhismen, som hinduismen og enkelte andre religioner, så ser man for seg at man lever et "evig liv" i en gjenfødelsessirkel. Så alle religioner omhandler det å leve evig.

Konseptet om evig liv har vært en av religionenes viktigste trumf-kort. "Bli med oss så får du leve evig!" Ganske fristende eller hva? Det som er spennende er at evig liv nå for første gang i menneskets historie (og kanskje universets historie) muligens er innen rekkevidde. Det skjer spennende ting på data- og elektronikkfronten og det er en eksponentiell vekst på data- og teknologifeltet. Dette med kunstig intelligens og "overføring av sinn" er ikke lenger utenkelig. Alt er mulig og det er kanskje oppnåelig innen den oppvoksende generasjons levetid, hvis ikke vi tar knekken på hverandre over ideologiske og religiøse uenigheter i mellomtiden.

Det beste "beviset" på sjelen og evig liv de religiøse har er historier i hellige bøker eller fortellinger fra folk som mener de har "dødd" for så å komme tilbake og fortelle om det. Disse historiene og fortellingene er dessverre ikke mer troverdige enn folk som har sett Elvis etter hans død eller bortføringer av romvesener. Og de aller fleste "nær-døden-opplevelser" kan forklares som hallusinasjoner og sanseinntrykk som blir produsert på naturlig vis av en døende hjerne. Det at folk har sett spøkelser er heller ikke blitt uavhengig bekreftet dessverre og blir som regel forklart via (igjen) hallusinasjoner eller feiloppfatninger. Hjernen er som jeg har skrevet tidligere ikke alltid helt til å stole på så det kan skje feil. Etter så mange årtusener med fortellinger om spøkelser og gjenferd så burde det vel snart være mulig å fremføre noen troverdige bevis?

Ønsket om evig liv er nettopp det; et ønske. Det er foreløpig ikke noe bevis for at vi har en sjel eller at en sånn "ting" skal klare å leve videre etter vår kroppslige død. Alt vi er, sinnet vårt, våre følelser, minner, tanker, ønsker, håp, lyster og idéer, alt dette er produsert av og avhengig av en fungerende, frisk og levende hjerne. Hvordan kan dette "leve videre" når hjernen dør? Hvis vi skal ha evig liv så må vi finne ut hvordan hjernen skal leve evig, ikke be om hjelp og håpe på det beste.

Neste del:

27. Uten min gud ville vi ikke kunne vite hva som er rett og galt


Alle deler:

En oversikt over alle delene finner du her.



(Alle ord i dette blogginnlegget er godkjent av Guy P. Harrison.)

. . . . . . . . . .