Viser innlegg med etiketten evolusjon. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten evolusjon. Vis alle innlegg

søndag 30. mai 2010

PZ Myers til Oslo!



Foto: CEES

Saken: Skeptikeren og religionskritikeren PZ Myers kommer til Oslo og skal holde et foredrag om kreasjonisme.


Takk for sist, godtfolk! Da er jeg ferdig med eksamenene/oppgavene mine dette semesteret og kan endelig slappe av. I hvert fall litt. Jeg skal utføre feltarbeid i USA denne sommeren i sammenheng med masteroppgaven min. Derfor har jeg en del forberedelser jeg må gjennomføre før den tid og jeg kan tenke meg juni måned blir en smule hektisk pga. dette. Jeg reiser til USA 13. juli og blir der i én måned. Jeg kommer til å skrive et eget innlegg om dette.

I mellomtiden skjer det heldigvis interessante ting her i Oslo! Vel, det gjør det jo hele tiden, men jeg vil si dette er en smule ekstra interessant ettersom selveste PZ Myers tar turen innom Oslo for å snakke om kreasjonisme. Onsdag 16. juni fra 15:30 til 17:00 kan man se Myers på Litteraturhuset i Wergelandsveien 29 for de som vil det. Det er godeste Centre for Ecological and Evolutionary Synthesis (CEES) ved UiO som har invitert karen.

Tittelen på foredraget han skal holde er Creationism in America og Myers forklarer:

The creationist movement in the USA has been the product of several factors: the frustration of believers at the exclusion of sectarian myths from the public schools, an ongoing reaction against modernity, an unwarranted deference to religious belief, and the excessive surrender of public education to entirely local control, which makes them vulnerable to special interest groups, like the religious right. In particular, the mingling of patriotism with religiosity that was fueled by the Cold War as an easy signifier of anti-Communism has now led to a virtual jihad against secularism in American culture. I'll be discussing this history, and also describing recent progress that gives us some hope for a return to rationality in our national mindset…and I'll be proposing that an active anti-religious counter-movement is essential to protecting science and science education.


Myers har en egen blogg som har blitt ganske kjent i enkelte kretser; Pharyngula. I denne bloggen skriver han om religion og vitenskap, og ikke sjelden er det kreasjonisme og evolusjon som er i fokus. Det er en blogg jeg anbefaler alle å sjekke ut.

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.


vg,

torsdag 22. april 2010

Kreasjonistisk Folkeparti





Saken: Lederen i Bergen KrF mener at "evolusjonsteorien kan være feil." Selvfølgelig kan den det! Men det er veldig, veldig usannsynlig...


Tomas Moltu, leder i Bergen KrF, synes ikke evolusjonsteorien overbeviser. I en kronikk i Bergens Tidende med tittelen Skaperverket er truet angriper han det han mener er skråsikkerheten som råder rundt teorien. Han får i tillegg støtte av skolebyråden i Bergen, Filip Rygg, som også representerer KrF. Rygg omtaler kronikken blant annet som som "meget god."

Moltu referer til Karl Popper, en respektabel vitenskapsfilosof som i en periode satte spørsmålstegn ved evolusjonsteorien:


Når en av historiens fremste vitenskapsfilosofer, Karl Popper, lenge var i tvil om evolusjonslæren i det hele tatt kunne kalles en vitenskap, bør vi søke nysgjerrighet, respekt og beundring for livets mysterier.


Greit nok. Problemet til Moltu er at Popper innså at han tok feil, men istedenfor å sjekke ut hvorfor Popper endret mening (som er greit forklart her) leter Moltu etter de Popper-sitatene han er enig i. Det er selvsagt en glimrende måte å styrke sitt eget syn på ting, men...

Det er også interessant at lederen i Bergen KrF siterer en "Arthur Keith":


Men, dersom evolusjonsteorien er feil, har vi derimot all grunn til bekymring. Evolusjonisten sir Arthur Keith gir oss en slik grunn til bekymring da han sier «Evolusjonen er ikke bevist og kan ikke bevises, men vi tror på den fordi den er det eneste alternativet til skapertroen, som jo er utenkelig.»


Dette er et sitat jeg har møtt på før. Da var det en kreasjonist ved navnet Bernhard Hult som skrev et leserinnlegg i Dagsavisen hvor han satte spørsmålstegn ved evolusjonsteorien og refererte til en ateist og evolusjonist ved navnet Gilbert Keith som visstnok skulle ha sagt akkurat det Moltu mener denne Arthur Keith skulle ha sagt. (Jeg har skrevet et blogginnlegg om dette her.) Jeg har aldri klart å finne dette sitatet noe sted, hverken av en Gilbert eller Arthur med etternavnet Keith, bortsett fra hos kreasjonister selvsagt. 

Det har riktignok eksistert en evolusjonsforsker ved navnet Arthur Keith, men det ser ut til at det sitatet kreasjonistene kommer med er oppspinn. De er kjent for å fabrikkere kilder og sitater som aldri har eksistert, eller feilrepresentere fakta som egentlig taler dem midt imot. Et slikt sitat har altså lederen i Bergen KrF klart å plukke opp. Ikke verst. 

Det er selvfølgelig ikke overraskende at det er motstand mot evolusjonsteorien innad i KrF og faktisk ser det ut til at rundt to tredeler av KrFs velgere ikke tror det er noe hold i teorien. Folk må få tro eller nekte å godta akkurat det de vil, men det blir ikke mindre sant av den grunn. Evolusjon er et faktum. Det er opplest og vedtatt. Det kan godt være at de mekanismene vitenskapsmenn nå mener styrer evolusjon (bl.a. naturlig utvelgelse) ikke representerer virkeligheten, men selv om det er feil så betyr ikke det at evolusjon ikke finner sted. Det er derimot veldig lite sannsynlig at teorien om genetiske mutasjoner og naturlig (og seksuell) utvelgelse er feil. Det må bare Moltu og resten av KrF akseptere.

Takk til Tom for å ha tipset meg om saken.

Les også:
Bidra til vitenskapelige gjennombrudd hjemme i din egen stue



En liten disclaimer til slutt: Jeg kan virke noe bastant i siste paragraf der. Selvfølgelig er ingenting "opplest og vedtatt" i vitenskapen. Det kan alltids komme ny informasjon som sprenger alt vitenskapsmenn tenker om evolusjon i fillebiter. Det er bare så utrolig usannsynlig på dette tidspunkt at jeg velger å kalle evolusjon "opplest og vedtatt." 

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.


vg, 

tirsdag 23. februar 2010

Burde vi klone neandertalere?




Saken: Snart har vi tilgang til hele det genetiske materialet til neandertalerne. Burde vi klone dem slik at de nok engang kan se dagens lys eller er det uetisk?


Jeg kom over
en artikkel i BioEdge om kloning av neandertalere. Om ikke så lenge har vi muligheten til å gjøre nettopp dette og det er visstnok en debatt på gang blant enkelte vitenskapsmenn om vi burde klone våre slektninger. Dette fordi neandertalere muligens kan hjelpe oss i alt fra kampen mot HIV-viruset til genterapi.

Kritikerne er redd for de etiske dimensjonene rundt dette. Hva gjør vi når vi har en lys levende neandertaler som kan snakke? James Noonan mener det er uetisk:


If your experiment succeeds and you generate a Neanderthal who talks, you have violated every ethical rule we have, and if your experiment fails... well. It's a lose-lose.


George Church mener derimot det kan være uetisk
ikke å klone:


The Neanderthals' differently shaped brains might give them a different way of thinking that would be useful in problem-solving. They would also expand humanity's genetic diversity, helping protect our genus from future extinction. "Just saying 'no' is not necessarily the safest or most moral path," he says. "It is a very risky decision to do nothing."


Hva tenker dere? Når vi om litt får muligheten til å klone neandertalere, burde vi gjøre det? Det hadde vært spennende å se hva vi kunne lære av det, men er det uetisk?



Les også:
Bidra til vitenskapelige gjennombrudd hjemme i din egen stue



____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.


vg,

søndag 31. januar 2010

Ukens sitat (2010, uke 4)





A celibate clergy is an especially good idea, because it tends to suppress any hereditary propensity towards fanaticism.
-Carl Sagan





Oversikt over alle sitatene finner du her.

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

onsdag 13. januar 2010

Ny barnebok: "Gud finns nog inte"




Saken: Svenske Patrik Lindenfors har kommet med en ny barnebok som omhandler guder - rettere sagt om det å ikke tro på guder.


Patrik Lindenfors er evolusjonsbiolog ved Stockholms Universitet og har kommet med en bok med tittelen Gud finns nog inte. Så vidt jeg har forstått skal den (om den ikke er det allerede) snart også være tilgjengelig på norsk. (Jeg har søkt på Bokkilden.no, men fant den ikke.) I den anledning har han lansert nettsiden gudfinnsnoginte.se og godprobablydoesntexist.com som et engelskspråklig alternativ.

I følge fritanke.se har det lenge vært savnet en bok for barn og ungdommer som på en enkel måte sammenfatter ikke-religiøse tanker. "Detta vill Patrik Lindenfors råda bot på med sin bok." Boken skal være resonnerende og ikke levere ferdige svar, og passer i følge fritanke.se for alle som noen gang har stilt spørsmålet: "Finnes gud?" Les mer om boken her. Bestill boken her.

Nå er jeg litt reservert når det kommer til barnebøker om religion og religiøsitet. Egentlig burde vel barna slippe å bli indoktrinert av det ene eller andre og heller velge selv når de blir gamle nok til å ta slike avgjørelser. Men nå har det jo seg slik at det nok finnes millioner av boktitler i favør av religion og religiøsitet for hver bok som er kritisk eller tvilende til det samme, så kanskje er det greit at det finnes slike bøker? Jeg er usikker på om jeg ville kjøpt en slik bok til min egen unge (når den eventuelt en dag kommer), men det er uansett bra at bøkene eksisterer :)



Patrik Lindenfors: Gud finns nog inte






Link: http://www.youtube.com/watch?v=QqHKkclU1l4

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.


vg,

mandag 28. desember 2009

Hvorfor tror du ikke på en gud? (Del 11)




Det var blant annet studier innen antropologi
som fikk Michal Shermer til å tvile på sitt ståsted som kristen.

Foto: pearsonhighered.com




Jeg leser boken 50 Voices of Disbelief: Why We Are Atheists av Russel Blackford og Udo Schüklenk. Gjennom femti blogginnlegg skal jeg ta for meg essayer som femti ateister har skrevet som er samlet i denne boka, hvor de gir uttrykk for hvorfor de ikke tror på en gud. Ved å gå til del 1 av denne bloggserien får du vite mer om boken og Blackford & Schhüklenk.


Kapittel 11: How to Think About God: Theism, Atheism, and Science
av Michael Shermer


Shermers essay begynner med en oversikt over det han kaller sin "personlige religiøse reise". Kort fortalt vokste han opp i et hjem hvor religion ikke hadde så mye å si. "None of my (...) parents was religious..." skriver han på side 65. "Til tross for" dette ble han frelst i løpet av siste året på high school. Han ble så religiøs at han var det han kaller for direkte plagsom overfor sine venner, bekjente og familie:


I became a "Bible thumper," as one of my siblings called me, a "Jesus freak" in the words of another sibling.



Han var totalt overbevist om at den kristne gud eksisterte og at Jesus hadde stått opp igjen fra de døde, osv. I begynnelsen hang han mest med folk som delte hans syn på saker og ting, men etter hvert som han gikk på college minglet han med mennesker med mange ulike standpunkt. Dette kombinert med at han tok et kurs i evolusjonsbiologi og kulturell antropologi gjorde at tvilen rundt ens eget ståsteds riktighet begynte å gjøre seg gjeldende. For i det nye miljøet var det akseptert å tvile og diskutere "de store spørsmål" med et åpent sinn.

Han går videre inn på dette med de tre mest brukte begrepene i diskusjoner rundt religion; ateisme, teisme og agnostisisme. Når det er snakk om påstander om universet mener Shermer det er mest rasjonelt å være agnostiker. Men i hverdagen oppfører man seg enten som om man tror på en gud eller ikke. Derfor er man enten ateist eller teist når det kommer til hvordan man lever livet sitt. Han mener at siden det lett blir begrepsforvirringer pluss at ordet ateisme (dessverre) blir sett på nærmest som et skjellsord enkelte steder, så liker han heller å kalle seg en skeptiker:


A skeptic simply does not believe a knowledge claim until sufficient evidence is presented to reject the null hypothesis (that a knowledge claim is not true until proven otherwise).



Shermer tror ikke på noen gud fordi han rett og slett ikke er overbevist av argumentene folk kommer med som er i favør av gudenes eksistens. Han er heller ikke gudstroende nettopp fordi han er komfortabel med å ikke ha svar på absolutt alt.

For teologene har egentlig ikke noe skikkelig svar på de store spørsmålene de heller. De bare putter inn "gud" der vitenskapen ikke har funnet svarene ennå. De kan for eksempel hevde at "Gud er han som ikke trenger å bli skapt." Men hvorfor kan ikke universet være det som "ikke trenger å bli skapt?" Og hvis gud er "utenfor tid og rom," hva nå enn det betyr, så er det umulig for oss å vite om vedkommende eksisterer og det er egentlig ikke noen grunn i verden for å tro på en slik entitet. Vi kan i hvert fall ikke si noe om guden. Ikke teologene heller. Så da er man like langt.

Shermer poengterer at det er opp til de gudstroende å komme med bevis for sin gud og at det ikke er ateistenes oppgave å motbevise gudene. Han referer til the Oxford World Christian Encyclopedia som skriver at det er minst 10.000 religioner den dag i dag, og at hvis ateistene skal gå rundt og motbevise alle disse så blir man aldri ferdig. Da er det mye enklere at de som hevder de ulike gudene eksisterer kommer med bevis som bygger opp under sitt ståsted. Og hva er sjansen for at det blant disse gudene bare er den kristne gud som er den "riktige" å tro på?

Nei, det er sannsynligvis heller slik at det er vi som har skapt gudene og ikke omvendt, skriver Shermer på side 72 og refererer til forskning innen psykologi, antropologi, historie, komparativ mytologi og sosiologi.

Avslutningsvis spør essayforfatteren seg om vi kommer til å se forskjell på en "gud" og en sivilisasjon som er mye mer teknologisk avansert enn oss selv. For med tanke på de enorme vitenskapelige og teknologiske fremskrittene menneskene har vært vitne til de siste 300-400 årene, tenk om vi skulle møte på en annen intelligent sivilisasjon som for eksempel har 50.000 flere år med slik teknologisk og vitenskapelig fremgang bak seg! Hvis vi visste teknologien og vitenskapen bak det denne sivilisasjonen klare å utføre det, ville vi kalt den for en utenomjordisk intelligens. Hvis vi ikke visste om at det var en teknologi og vitenskap bak dette ville vi kalt dem for guder.

Shermer ser også ut til å være en naturalist, akkurat som Thomas W. Clark i forrige essay. Som Shermer skriver på side 76:


Science operates in the natural, not the supernatural. In fact, I go so far as to claim that there is no such thing as the supernatural or the paranormal. There is just the natural, the normal, and mysteries we have yet to explain by natural causes. Invoking such words as "supernatural" and "paranormal" is just a linguistic place-holder until we find natural and normal causes, or we do not find them and discontinue the search out of lack of interest.



Jeg har enorm respekt for Michael Shermer. Det er for eksempel en fryd å se ham forklare The Baloney Detection Kit. Dette var et av de lengste essayene i boken, men det var vel verdt lesingen. Fyren kan det med å skrive og får frem poengene på en god måte :)


Kort om forfatteren (fra boken):

Michael Shermer er en skribent og historiker innen vitenskapelige emner. Han leder The Skeptics Society og er redaktør for bladet Skeptic. Han har skrevet flere bøker, blant disse har vi Why Darwin Matters: Evolution and the Case Against Intelligent Design og The Mind of the Market. Sistnevnte handler om "evolusjonær økonomi".


Neste del:

12. James Randi: A Magician Looks at Religion


Tidligere deler:

En oversikt over alle delene finner du her.


____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.


vg, vg, vg, vg, vg, vg, tv2, tv2, tv2, vg, vg,

søndag 20. desember 2009

Kunsten å se sammenhenger


Glad i bowling?
Pass deg, du kan bli drapsmann.
Foto: collegebowling.tripod.com


Saken: Det er fint å ha noe(n) å skylde på når noen begår en negativ handling. Men av og til kan vår søken etter sammenhenger gå litt for langt.


Menneskehjernen søker alltid etter sammenhenger, mønstre og årsaker. Dette er nedfelt i vår hjerne etter millioner av år med evolusjon. Dessverre kan denne funksjonen i enkelte tilfeller ta litt av, som for eksempel i dagens artikkel på VG Nett om saken rundt drapet på Lars Erik Flem Andersen.

Det viser seg nemlig at drapsmannen holdt på med dataspill samme dag som han bestemte seg for å drepe et annet menneske. VG Nett skriver:


Etter det VG Nett erfarer, spilte siktede dette spillet den kvelden han bestemte seg for å begå et drap. Nå undersøker politiet om det er en sammenheng mellom spillingen og det fatale drapet.



Jeg synes dette er å gå for langt. Folk bedriver da aktiviteter hele tiden og selv om drapsmannen tydeligvis hadde en enorm interesse for World of Warcraft så er det millioner av mennesker som spiller dette daglig uten at det ser ut til å føre til nedslakting av mennesker i hopetall.

Det er altfor enkelt å hoppe til konklusjonen om at: "Ok, vedkommende gjorde dette denne dagen, og han gjorde denne andre tingen samme dagen, derfor er de to koblet sammen." De som sto for skolemassakren i Columbine dro på bowling samme dag som de drepte flere av sine skolekamerater. Kanskje vi bør diskutere en mulig sammenheng mellom bowling og drap?

Nei, dette blir for dumt. Det finnes nok en årsak til at drapsmannen i Andersen-saken gjorde det han gjorde. Det kan være psykologiske eller nevrologiske årsaker. Kanskje gjorde Andersen noe mot drapsmannen også for alt vi vet. I det hele tatt å ta opp World of Warcraft-spillingen virker for meg noe søkt, men det er ikke første gangen vi ser et slikt forsøk på å finne sammenhenger som egentlig ikke er der, og det blir vel heller ikke den siste.

Jeg kverker folk on-line på Halo 3 på XBOX Live hele tiden, men det får meg ikke til å ha lyst til å faktisk ta livet av et levende menneske. Snarere tvert imot. Jeg er egentlig motstander av skytevåpen for "mannen i gata". Jeg har derimot kollidert med en annen persons bil etter å ha spilt Halo en gang. Kanskje er det en sammenheng...

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.


vg, vg, vg, vg,

onsdag 4. november 2009

Hvorfor tror du ikke på en gud? (Del 2)





Jeg leser boken 50 Voices of Disbelief: Why We Are Atheists av Russel Blackford og Udo Schüklenk. Gjennom femti blogginnlegg skal jeg ta for meg essayer som femti ateister har skrevet som er samlet i denne boka, hvor de gir uttrykk for hvorfor de ikke tror på en gud. Ved å gå til del 1 av denne bloggserien får du vite mer om boken og Blackford & Schhüklenk.


Kapittel 2: My "Bye Bull" Story

av Margaret Downey



Downey refererer til Matteusevangeliet 19:26 i Bibelen hvor det står at "...for Gud er alt mulig." På engelsk står det tydeligvis "...with God all things are possible" som hun tar utgangspunkt i helt først i kapittelet. For hun mener at det såvisst ikke er slik. Hun konkluderte i meget ung alder med at det ikke var noen guder som gjør ting mulig: "Bare hardt arbeid og besluttsomhet gjør ting mulig," skriver hun. Å jobbe gav mye bedre resultater enn å sitte å be etter penger og hun begynte i en alder av ti år å sy for å tjene litt penger.

Hun forteller om sine meget religiøse og overtroiske førstegenerasjons innvandrerforeldre. Dette gjald særlig på morens side. Moren brukte å ha "spirituelle seanser" hver uke hjemme hos familien og Downey brukte å tulle med de godtroende. Mest for at hun syntes det var artig, men også fordi hun ikke ville skuffe moren. Eksempler på ting hun gjorde var å leke med sikringsskapet, kaste stener på vinduet og slå i taket på kjelleren med en kost slik at man hørte det godt på stuen rett over.

Venninnen til Downey da hun vokste opp hadde en far som var pastor og baptist. Dansing var en av mange ting som ble sett på som synd så Downey måtte "smugle" venninnen med seg på festiviteter slik at hun fikk danse uten at faren fikk vite om det. Til gjengjeld ble Downey med venninnen til kirken hvor faren var pastor.

Downey likte å bli med i kirken fordi det, som hun skriver det, hjalp henne å "tilfredsstille trangen til å lære mer om religiøs tro." Og det er noe jeg legger merke til hos mange ateister, vi er utrolig interessert i religion til tross for at vi ikke er religiøse! Hun skriver videre at hun hadde en enorm trang etter kunnskap og tryglet sin mor om å kjøpe inn noen leksikon, noe moren til slutt gjorde. Og etter hvert som hun leste gjennom leksikonet fra A til Å (vel, A til Z på engelsk) så ble hun mer og mer sikker i sin konklusjon om at det ikke fantes noen gud:


Religion, after all, is based on superstitious nonsense and people sitting in church pews praying to a god are no different from people sitting in a circle conducting a séance.



Hun forteller videre hvor viktig hennes onkel Floyd var i oppveksten. Han var på en måte hennes "rasjonelle anker" i en verden full av irrasjonalitet. Med ham kunne hun diskutere vitenskap og religion, og han gav henne en mengde bøker hvor hun kunne lese seg opp om ting hun lurte på. Blant annet fikk hun boken Why I Am Not a Christian av Bertrand Russell som helt klart falt i god jord hos Downey.

Dette kapittelet argumenterte egentlig ikke så mye mot en gud, men var for det meste en kort livsfortelling om hvordan det var å vokse opp som skeptiker og ateist i et religiøst samfunn og en religiøs familie. Det beste med kapittelet kommer egentlig helt til slutt og jeg vil veldig gjerne sitere alt som står fra midten av nest siste side og ut, men det blir nok litt for langt. Jeg gir dere heller et lite utdrag i sitatform (min utheving):


If you want to know how the world came to be, don't consult the Bible. Read about geology, evolution, physics, chemistry and biology. If you want to know more about morals and ethics (...). Read about sociology, psychology, law and history. (...)
Do you want something to believe in? Look around you. The world is a beautiful and fascinating place. (...) Your heaven can be made in the here and the now with good life choices.

Do you want life after death? Create a legacy worth remembering. When people speak of you, you will live again. (...)
The scientists and atheists I have come to know are in agreement with me when I say that with
knowledge all things are possible.



Kort om forfatteren (fra boken):

Stifter av The Freethought Society of Greater Philadelphia og har vært president for Atheist Alliance International.



Neste del:

3. Nicholas Everitt: How Benevolent Is God? An Argument from Suffering to Atheism



Tidligere deler:


En oversikt over alle delene finner du her.


____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.


vg,

Daniel Dennett-forelesningen ute på nett!




Saken: 23. oktober var Daniel Dennett på Litteraturhuset. Forelesningen kan man nå finne på YouTube.



Jeg og et par kompiser var på Litteraturhuset i Oslo for å se Daniel Dennetts forelesning om Utviklingen av 'Hvorfor?' i regi av Centre for Ecological and Evolutionary Synthesis (CEES) ved Universitetet i Oslo (UiO). For de uheldige sjeler som ikke fikk sett forelesningen så er den heldigvis nå blitt lagt ut på internett:


http://www.youtube.com/view_play_list?p=75C5094D54848C72


____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.


vg,

mandag 2. november 2009

Hvorfor tror du ikke på en gud? (Del 1)





For noen få dager siden kom endelig boka jeg har ventet lenge på; 50 Voices of Disbelief: Why We Are Atheists av Russel Blackford og Udo Schüklenk. Etter å ha fullført en bloggserie om femti grunner folk gir for å tro på en gud, følte jeg det var på tide å balansere vektskåla med femti grunner folk gir for ikke å tro på en gud. Gjennom femti blogginnlegg skal jeg ta for meg essayene disse femti ateistene har skrevet som er samlet i denne boka.

Når det kommer til forfatterne så er
Russell Blackford en australsk skribent og redaktør. Han underviser ved The School of Philosophy and Bioethics ved Monash University i Australia og er redaktør for The Journal of Evolution and Technology. Udo Schüklenk er professor i filosofi ved Queen's University i Ontario, Canada. Han er også redaktør i Developing World Bioethics.

Boken er delt inn i femti relativt korte kapitler hvor ateister verden over legger frem sine grunner til hvorfor de ikke tror på en teistisk gud. Som det står i innledningen:

It seemed worth asking thoughtful people, like the contributors to this book: "Why is it that you are an atheist today? What is it that convinced you that there is no loving, all-powerful, all-knowing God who has created the universe and still spends his time watching over us, his less than perfect creation?" In response to our challenge, we received an amazing collection of original, often very personal answers.


Blackford & Schüklenk mener det er viktig med en slik bok fordi religiøs fanatisme selv i de mest sekulariserte og multikulturelle samfunn har klart å forhindre en diskusjon om fordelene, eller mangelen på disse, til religiøse ideologier i forhold til de humanistiske alternativene. De håper at denne boken skal hjelpe til med "å holde fornuftens lys tent."


Vi begynner med del 1:


Kapittel 1: Unbelievable!

av Russel Blackford



Blackford skriver at han i en alder av ni konkluderte med at Bibel-historiene han hørte som liten bare var "vår kristne tids mytologi." Om tusen år kommer nok folk til å behandle kristendommen slik vi i dag ser på gresk og romersk religion. Til tross for denne "innsikten" var han i tenårene aktiv i en kristen organisasjon og
ville tro på kristendommens utrolige påstander, men som han sier var det også en smule gruppepress involvert, i hvert fall i begynnelsen.

Han mener det er utallige spenninger mellom Abrahamsk religiøse påstander og tradisjoner på den ene siden, og på andre siden det vitenskapen ser ut til å komme frem til. Han største problem med kristendommen er det man kjenner som "det ondes problem". En skapelse av universet og Jorden av en kjærlig, omtenksom, allmektig og allvitende guddom, passer dårlig sammen med at det finnes ondskap i verden.

Apologetene, eller forsvarerne om du vil, innen de ulike religionene sier for eksempel at ondskap muligens er
nødvendig for at mennesket skal få ha fri vilje og tilgang til enkelte goder. Som et tilsvar til det mener Blackford at vi ikke har fri vilje, i hvert fall ikke slik de religiøse ofte ser for seg. Blackford skriver på side 7:

...we are not self-creators, and we never possess free will all the way down below the events that shaped how we are (such as our genetic potentials and early childhood experiences).

Han mener også at selv om det er
logisk mulig så er det forkastelig at en gud kan forsvares når den tillater alle de forferdelige tingene som skjer i verden selv om målet visstnok skal være godt. Kan virkelig målet hellige midlet i dette tilfellet? Med all den smerte og lidelse utallige mennesker har gjennomgått i fortid og nåtid, kan man virkelig mene at en kjærlig og omtenkom (og samtidig allmektig og allvitende) gud kunne ha gode grunner til å tillate slikt?

En annen tanke forfatteren av dette essayet leker med er hvorfor en slik gud i det hele tatt ville la oss gå rundt i villrede over dens eksistens, og kreve at vi skal stole på tvetydige opplevelser, tvilsomme bevis og vage argumenter. Man kan også lure på hvorfor dette vesenet har brukt biologisk evolusjon for at rasjonelle livsformer skulle bli til. Denne klumsete og trege prosessen med mutasjoner, overlevelse og tilpasninger ført til mye lidelse i seg selv. En kjærlig, allmektig og allvitende skaper kunne lett gjort dette mye mer effektivt.


Alt i alt mener altså Russell Blackford at argumentene mot en kjærlig, omtenksom, allvitende og allmektig gud er overbevisende, og at det ikke har blitt fremlagt noen virkelig overbevisende argumenter for eksistensen av et slikt vesen. Derfor er han ateist.


Kort om forfatteren (fra boken):

Australsk skribent og redaktør. Underviser ved The School of Philosophy and Bioethics ved Monash University i Australia. Redaktør for The Journal of Evolution and Technology.



Neste del:

2. Margaret Downey: My "Bye Bull" Story



Tidligere deler:


En oversikt over alle delene finner du her.


____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.


vg, tv2, vl,

onsdag 28. oktober 2009

Medfødt gudstro?




Saken: Ateismen kjemper kanskje en på forhånd tapt kamp. Evolusjon har utstyrt oss med en hjerne som har veldig lett for å tro på overnaturlige vesener.



Forskning innen utviklingspsykologi, som blant annet tar for seg hjernens utvikling hos barn, sammen med annen forskning på hjerneaktivitet under religiøse opplevelser, peker i retning av at religiøse idéer har lett for å florere i menneskesinnet.


En mening med alt


For hvis man spør et barn hva en blomst er til så vil det muligens svare noe slikt som "fordi vi skal ha noe fint å se på" eller lignende. Det samme med en stein eller et fjell; de kan være der fordi vi skal ha noe å kaste eller bruke til å bygge noe med, eller for å ha noe å gå opp på for å få en fin utsikt, osv... Vi har alle en innfødt evne til å se en
mening med alt. Alt må ha en mening! Barn er ekstreme på dette punktet og det bruker som regel å avta etter hvert som man tilegner seg mer kunnskap om verden og hvordan ting foregår. Det er sjelden man får slike svar som jeg har listet opp hvis man spør en voksen person de samme spørsmålene.

Det er derimot enkelte ting vi tar med oss helt til voksen alder og vi har lett for å se mening med totalt meningsløse ting. Eksempler kan være at bilen streiker. Selv om vi ikke egentlig ser på bilen som en person eller som at noen andre har gjort noe for at bilen skal streike, så er det veldig ofte at man enten behandler det som om en
aktør har vært involvert. "Selvfølgelig streiket bilen akkurat i dag! Det er skjebnen som jobber mot meg." Og så videre...

Man kan også bruke et eksempel som at noe skraper på/slår mot vinduet en stormfull natt, eller noe som faller ned i stua midt på natten og du våkner av det. Mest sannsynlig er det ingenting. I begge tilfellene er det nok helt tilfeldig at dette forekommer. Det kan være en kvist eller noe annet som henger ned som skraper mot vinduet, og det kan være at noe bare rett og slett satt litt løst på veggen i stua og tilfeldigvis falt ned akkurat den natten. Men det første de aller fleste av oss tenker er at
noen stå bak det som skjer. Selv om vi prøver å roe oss ned så klarer man som regel ikke å slappe helt av før man har sjekket det ut, i hvert fall ikke når det kommer til knirkelyder eller skraping mot vinduet. Vel, alle er forskjellige, men jeg tror alle kan være enige i at vi ofte tenker "worst case scenario" når vi opplever slike ting. "Ah, en tyv i stua!" "Å nei, en morder som prøver å komme seg inn vinduet!" Og så videre... (Vel, jeg overdriver litt, med vilje.)

Bruce Hood, professor i utviklingspsykologi ved Bristol University sier følgende til Times Online:


Our research shows children have a natural, intuitive way of reasoning that leads them to all kinds of supernatural beliefs about how the world works. (...) As they grow up they overlay these beliefs with more rational approaches but the tendency to illogical supernatural beliefs remains as religion.



Den samme artikkelen nevner også eksempler på ateister som vegrer seg mot å ta imot organer fra en morder på grunn av overtroiske idéer som at et individs personlighet kan "lagres" i organene, så dette gjelder alle mennesker. Dette er rett og slett noe vi er født med.


Evolusjon



Dette med å se en mening i alt kalles teleologisk tenkning. De troende vil nok si at det er deres guder som har gjort at vi er slik, men det ser heller ut som om det er evolusjon som har utstyrt oss med en slik hjerne.

Et menneske som er var overfor mistenksomme lyder og som umiddelbart tenker at
noen må stå bak, at det er en grunn til at det skjer og at det er en mening med det, har lettere for å overleve i naturen (hvor vi jo kommer fra) og videreføre sine gener enn et menneske som tenker at det ikke er noe spesielt. For den lyden kan være et rovdyr, en fiende eller noe annet farefullt, og hvis man tar feil gjør det ingenting, men hvis man har rett så har man muligens berget livet. Disse menneskene som hadde lett for å se en mening med ting ville så etter hvert kunne videreføre dette til "de store spørsmålene" og dermed kan man si at religiøse idéer muligens oppstod som følge av dette.

Man kan så se for seg at de grupper mennesker som hadde religiøse tendenser fikk en fordel overfor grupper som kanskje ikke hadde slike tendenser, nemlig at de hadde en tendens til å jobbe bedre sammen og dermed hadde en større sjans til å overleve.


Pascal Boyer tar for seg dette og mye mer i sin bok Religion Explained som jeg har anbefalt tidligere i blogginnlegg og i kommentarfeltet. (Jeg tror nok jeg kommer til å lese den én gang til og denne gangen få laget en slags bloggserie ut av det her. Det får i så fall bli etter Hvorfor tror du ikke på en gud?-serien som jeg kommer til å starte på så snart jeg får boka 50 Voices of Disbelief i postkassa!) Som Boyer sier til Times Online:


Religious thinking seems to be the path of least resistance for our cognitive systems.



Til slutt vil jeg anbefale en forelesning av Andy Thomson med tittelen Why We Believe in Gods. Den tar for seg blant annet det jeg har skrevet her i tillegg til en del andre ting. Jeg skal se om jeg får skrevet en kommentar på selve videoen ved en senere anledning. Den kan du enten se på YouTube ved å følge denne linken eller ved å trykke på skjermen under:





Du kan også laste ned videoen (helt lovlig) til din egen datamaskin her (høyreklikk og "Lagre som..."), eller lydfilen ved å trykke her (høyreklikk og "Lagre som...").

Sjekk også ut bloggserien med tittelen Hvorfor tror du på en gud?.

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.


vg,

fredag 23. oktober 2009

Hvorfor tror du på en gud? (Del 47)



Jorda er plassert i den såkalte "habitable sone".
Har en gud plassert planeten vår der?
Ill.: mnsu.edu


Jeg leser boken 50 reasons people give for believing in a god av Guy P. Harrison. Gjennom femti blogginnlegg skal jeg ta for meg de femti grunnene for å tro på en gud som er kommentert i Harrisons bok. Mer informasjon om forfatteren og boken får du ved å gå til del 1 i denne serien.

(Hvis det er noen som har spørsmål til Harrison er det bare å skrive disse i kommentarfeltet. Han har lovet å svare alle, gitt nok tid.)



Kapittel 47: Jorda er perfekt for liv



"My god must exist," declares the believer, "because the earth is put together in just the right way and positioned in space at just the right angle and distance from the Sun to provide the perfect home for us. Our world is too accommodating and too special to be an accident. Just imagine, if our planet was slightly different, we wouldn't survive."


Harrison begynner kapittel 47 med dette sitatet fra en troende. Det er ikke sjelden man blir møtt med dette argumentet når man diskuterer gudenes eksistens, og jeg har selv opplevd dette samt andre argumenter som at solsystemet er perfekt oppbygd (Jupiter som er som en kosmisk støvsuger for eksempel) og at Jorda/universet er så "vakkert" og perfekt for liv osv.

Motsvaret til det er både veldig enkelt og veldig vanskelig, for man må egentlig godta evolusjon for å godta det enkle svaret. Hvis alle artene plutselig en dag "poppet" frem slik de er i dag så hadde det vært et veldig godt argument for at Jorda er til for det livet som er her nå, men siden vi vet at livet har utviklet seg på denne planeten i milliarder av år så er det jo helt klart at livsformene som lever i dag er veldig godt tilpasset miljøet på denne planeten.

Det har derimot vært en lang og slitsom kamp for tilværelsen som har ført til de artene som eksisterer på Jorda i dag og 99,9% prosent av alle arter som har eksistert er utdødd. Det viser ikke akkurat til en planet "perfekt for liv" generelt, men perfekt for det livet som har tilpasset seg til miljøet på den.

De troende som bruker dette argumentet ser på Jorda, solsystemet og universet som perfekt for det livet vi finner på vår planet, men det er egentlig totalt motsatt; livet er perfekt for planeten, solsystemet og universet det må forholde seg til. "Designeren" er evolusjon og ikke noen gud - så vidt vi vet. Hadde livet utviklet seg på en planet med litt andre miljøfaktorer så hadde dette livet vært perfekt for denne planeten også, men mest sannsynlig gjort det dårlig på vår planet.

Hvis man ser bort fra alle jordskjelvene, orkanene, tornadoene, oversvømmelsene og sykdommene så er Jorda en fantastisk planet som er et idéelt sted for vår art å leve og bo på. Den er ikke perfekt, men det er det beste vi har og vi bør derfor ta vare på den så godt vi kan.

Neste del:

48. En gudstro er naturlig så min gud må finnes


Alle deler:

En oversikt over alle delene finner du her.


(Alle ord i dette blogginnlegget er godkjent av Guy P. Harrison.)

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.


vg,

fredag 2. oktober 2009

Enda eldre stammor funnet


"Ardi" kan være felles formor til oss og de andre apene.
Ill.: Dagbladet


Saken: Et nytt funn bekrefter vår evolusjonære historie. Funnet av "Ardi" er sensasjonelt, men ikke på samme måte Dagbladet mener.



Dagbladet prøver seg med en sensasjonsnyhet i dag. Vel, funnet av "Ardi", eller Ardipithecus ramidus, er selvfølgelig en sensasjon. Det er alltid spennende når man finner ut noe nytt om menneskets evolusjonære historie. Vi har "Ida" og Anoiapithecus breviostris som er andre spennende funn dette året som har en sammenheng med våre stamfedre/-mødre.

Men Dagbladet bommer egentlig totalt. Det de fremhever som sensasjonen med denne nyheten er at "Ardi" er et bevis på at vi "ikke stammer fra apene". Ja? Og så? Er det egentlig en nyhet? Nå er jeg ikke sikker på hva artikkelforfatteren mener med "aper" i dette tilfellet, men hvis han mener de apene som lever den dag i dag så har vel forskerne de siste 100-150 årene hevdet at dette ikke er tilfelle.

Det Charles Darwin fremsatte i sin bok
Om artenes opprinnelse i 1859 var at alt liv på vår planet har en felles stamfar og at vi og de andre apene har samme stamfar. (Og man regner nå med a mennesket og sjimpansene har en felles stamfar. Her er en fin oversikt.) Så at vi ikke stammer fra dagens aper har forskerne regnet med i lang tid nå, men at vi og de andre apene som lever i dag stammer fra en apelignende forfar.

Det er godt mulig at "Ardi" er av den arten vi og de andre apene stammer fra, noe som betyr at det er et viktig funn, men det er ikke en "sensasjonell nyhet som vil gjøre at vi må skrive om vår evolusjonære historie" som Dagbladet sikter til. Det har nok gått litt fort i svingene her ja.

Det er motstanderne av evolusjonsteorien (tilhengere av intelligent design, kreasjonisme, etc.) som vanligvis misforstår dette og kommer med det mest patetiske motargumentet man kan tenke seg: "Ja, men hvis vi stammer fra apene, hvorfor finnes det da aper den dag i dag?" Det er bare til å riste på hodet av slikt, men det beviser samtidig at de er motstandere av noe de ikke egentlig har lest noe om eller forstått.


BBC har en mye bedre artikkel om dette funnet.

Les også Happy Darwin Day!

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.


db,

fredag 25. september 2009

Kreasjonister, forén eder!


Lederen av Institute for Creation Research, John Morris,
har gitt ut en bok som blant annet hevder at Jorda er ca. 6000 år gammel.
Foto:
dagbladet.no


Saken: Kristne og muslimske kreasjonister kjører nå felles front mot evolusjonsteorien.


Vel, det var vel bare et spørsmål om tid før jeg skulle lese om det i norske aviser, og nå kommer altså Dagbladet med en artikkel om muslimske og kristne kreasjonister som samarbeider for å bekjempe den vitenskapelige teorien som omhandler livets utvikling på Jorda.


USA og Tyrkia


Vi hører som regel bare om USA når det er snakk om kreasjonister. Der støttes de av flertallet av befolkningen. Men de siste årene har kontakten mellom de amerikanske kreasjonistene og likesinnede i Tyrkia blitt styrket veldig, ikke rart da begge landene ligger nederst blant de landene som var med i kartleggingen av aksepten av evolusjonsteorien rundt om i verden. Særlig er det Institute for Creation Research (ICR) i USA og kreasjonistorganisasjonen Bilim Arastrima Vakfi (BAV) i Tyrkia som har holdt tett og jevnlig kontakt.


Evolusjon er fælt


Det disse to organisasjonene, som kreasjonistorganisasjoner ellers, driver med er å rakke ned på den skumle evolusjonsteorien. Alt de gjør er å påvise mangler i den vitenskapelige teorien (som blir avvist gang på gang av de som faktisk har peiling på stoffet), fare med løgn om hva teorien sier eller å drive med skremselspropaganda (f.eks. at teorien Darwin fremsatte i 1859 fører til nazisme, kommunisme, fascisme, rasisme, moralsk forfall, antisemittisme, terrorisme, drap og ødeleggelser - akkurat som om alle oppførte seg eksemplarisk før Darwin lanserte sin teori). Det viktigste for disse er å stoppe undervisningen av evolusjonsteorien i skolen.

Norge har også sin egen kreasjonistorganisasjon; Origo Norge. De har blant annet i år (siden det er jubileum for Darwin) gitt ut boken Darwin 200 år - en festbrems og promotert filmen Expelled: No Intelligence Allowed som jeg har omtalt tidligere. Jeg har kjøpt boken til Origo, men ikke fått lest den ennå. Dere kan være sikre på at jeg skal gi en aldri så liten bokanmeldelse når jeg har lest den! ;D


Latterlig


At det er motstand mot denne teorien er ganske interessant egentlig. Det finnes en haug av vitenskapelige teorier som forklarer på en meget god måte hvordan ting fungerer, men det er få som skaper så mye kontrovers som den Charles Darwin fremsatte for 150 år siden. Som astrofysiker Øystein Elgarøy var inne på under debattmøtet Darwin og religion på Litteraturhuset i går så har vi Big Bang-teorien. Det er en teori som forteller oss at universet utvider seg i en stadig økende hastighet, som fører til at avstanden mellom galaksene blir større og større og at tilværelsen hele kommer til å ende i kulde og mørke. Men det som skaper kontrovers på denne kloden er at vi er i slekt med en sopp. (Nå er kreasjonistene som regel mot både ledende astrofysikk og geologi, men det er egentlig bare biologene som får gjennomgå av denne gruppen.)

Det hele er egentlig ganske latterlig. Uansett hvor mye man ikke liker at alle levende organismer på denne planeten er i slekt og har en felles forfar, så går det ikke an å gjemme seg fra realiteten. Som Philip K. Dick sier det:


Reality is that which, when you stop believing in it, doesn't go away.



Det er fullt mulig at evolusjonsteorien tar fundamentalt feil, men det er den eneste fungerende forklaringsmodellen vi har på hvordan livet har utviklet seg på Jorda. Alle mulige bevis og observasjoner peker i evolusjonsforklaringens retning, og inntil kreasjonistene har noe vitenskapelig å komme med som kan velte det nåværende rammeverket i biologien så må de bare finne seg i å bli sett på som noen tullinger styrt av en religiøse agenda.


____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.


db,

søndag 6. september 2009

Forskere lanserer ny hypotese om livets opprinnelse



Man ser for seg at liv kunne oppstå på fosforbaserte strukturer
som ligner noe på de hydrotermiske ventilene man finner på havbunnen i dag.
Foto: cvitale.net


Saken: Forskere kan ha funnet en naturlig forklaring på hvordan livet på vår planet ble til.


Armen Mulkidjanian ved Universitetet i Osnabrück, Tyskland, og Michael Galperin ved National Institutes of Health i USA har nå lagt frem deres nye hypotese om livets opprinnelse på nettsiden Biology Direct. (1 og 2)


Fotosyntese og fosfor


De to forskernes hypotese går ut på at livet her på planeten oppsto ved porøse strukturer som ble fotosyntetisk aktive. De var av fosfor og ligner på dagens "hydrotermiske ventiler" som man finner rundt om på havbunnen.

Mulkidjanian og Galperin hevder at siden atmosfæren på den tiden var dominert av karbondioksid så ville det enorme trykket som oppsto i dette miljøet gjøre at slike fosfor-strukturer dannet seg på de første kontinentene. Der var det også tilgang på sollys.

Fosfor har en spesiell egenskap og det er å "lagre lys" og energien som følger med. De to forskerne ser for seg at dette fosforet brukte solens stråling til å senke karbondioksidnivået og at UV-strålingen favoriserte såkalte "fotostabile" RNA-aktige molekyler. Slike molekyler kunne muligens bli dannet i fosforet når det reagerte på solstrålingen, og det samme fosforet kunne også forhindre at molekylene ble brutt opp av stråling fra solen (også kalt fotodissosiasjon).

I tillegg; når man ser på DNA og RNA så kan man se at de proteinene som blir sett på som "gamle" sett i lys av evolusjon er rike på sink som er en del av fosfor (sinksulfid), noe som også kan tyde på at det ligger noe i denne hypotesen.


Les mer hos PhysOrg.com.


____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.