Viser innlegg med etiketten fysikk. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten fysikk. Vis alle innlegg

søndag 20. juni 2010

Ukens sitat (2010, uke 24)

What could define God [is thinking of God] as the embodiment of the laws of nature. However, this is not what most people would think of that God.

They made a human-like being  with whom one can have a personal relationship. When you look at the vast size of the universe and how insignificant and accidental human life is in it, that seems most impossible.

-Stephen Hawking





Oversikt over alle sitatene finner du her.

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

søndag 14. februar 2010

Hvorfor tror du ikke på en gud? (Del 17)



En kunstnerisk gjengivelse av singularitet.
Ill.: mactheory.wordpress.com



Jeg leser boken 50 Voices of Disbelief: Why We Are Atheists av Russel Blackford og Udo Schüklenk. Gjennom femti blogginnlegg skal jeg ta for meg essayer som femti ateister har skrevet som er samlet i denne boka, hvor de gir uttrykk for hvorfor de ikke tror på en gud. Ved å gå til del 1 av denne bloggserien får du vite mer om boken og Blackford & Schhüklenk.


Kapittel 17: Godless Cosmology
av Victor J. Stenger


Som tittelen antyder så handler dette essayet om kosmologi og hvordan moderne vitenskap innen astronomi, kosmologi og fysikk viser at det ikke er nødvendig med en "gudsforklaring" når man observerer universet. Stenger begynner essayet med å kommentere feilaktige (og til tider direkte løgnaktige) påstander fra kristne apologeter. Han har for eksempel følgende kommentar til Dinesh D'Souza som hevder at Bibelen harmoniserer med det vitenskapelige synet på universets tilblivelse og tilstand:



...the story in Genesis bears no resemblance to that of modern cosmology. It has Earth created before the Sun, Moon and stars. Actually, Earth formed eight billion years after the first stars. The Bible can hardly be credited with predicting the expanding universe described by the Big Bang when it depicts the universe as a firmament with Earth fixed and immobile at its center.


D'Souza og en annen apologet, William Lane Craig, henviser også støtt og stadig til Stephen Hawking og Roger Penroses matematiske bevis fra 1970 om at universet startet i en singularitet. De mener at dette er bevis på at universet hadde en begynnelse og en årsak. De mener (åpenbart nok) at det er deres gud som er årsak til alt dette. De ignorerer derimot at disse to vitenskapsmennene for rundt 20 år siden trakk tilbake sine konklusjoner og begrunnet ut fra kvantemekanikken at det aldri forekom noen singularitet.

Stenger har konfrontert Craig med dette, men han har likevel fortsatt å bruke singularitet som et argument for sin guds eksistens. D'Souza har til og med referert til Stephen Hawkings bok A Brief History of Time og at det på "side 53" skal stå at singularitet må ha oppstått ved universets begynnelse. Dette til tross for at det for det første ikke eksisterer en slik påstand på side 53 i denne boken, og for det andre så skriver Hawking et par sider før at han synes det er ironisk at han, etter å ha endret mening, fortsatt må overbevise andre fysikere om at det ikke var noen singularitet ved universets begynnelse.

Stenger skriver at vi ikke lenger trenger noen gud for å forklare universets tilblivelse og tilstand. Han nevner flere ulike naturlige og vitenskapelige forklaringer, blant annet denne:



...our universe appeared by a process of quantum tunneling from an earlier universe that extended back into our past without limit. That tunneling passes through a region of total chaos.

(...)


Cosmological models such as that of Hartle and Hawking (...) indicate that our universe at the earliest moment was a black hole of maximum entropy - that is, total chaos and minimal or no coherent information. This means that the early universe contained no information from any prior state. If a creator existed, our universe has no memory of him.



Det var ingen "speiell informasjon" som ble tilført universet for at Big Bang skulle "skje" og ingen av fysikkens lover ble overkjørt. Den totale energien i universet i dag er null og det var den også ved Big Bang. Alle observasjoner og målinger utført de senere årene bekrefter dette. Ingen gud var nødvendig for å forklare universets tilblivelse.

Essayforfatteren kommer også inn på det med det antropiske prinsipp. Det går ut på at universet er "fine-tuned" slik at mennesket kan eksistere i det. For det første så har jo vi, via naturlige prosesser, tilpasset oss vårt miljø her på Jorda så hvis det er bevis på at universet er til for mennesket, så er det også til for løver, pandaer, Jupiter, solen, virus, osv. Det er å snu hele virkeligheten på hodet å hevde at universet er til for oss fordi vi eksisterer i det.

For det andre så er det også ganske absurd å hevde at universet er til for at vi skal leve der, for når man observerer universet ser det heller ut som det motsatte. Det eneste stedet i universet vi vet om mennesker (og liv) kan eksistere er (dessverre) bare på Jorden. Det er utrolig sløsing med plass hvis alt dette er til bare for at menneskene skal få eksistere på en uendelig liten del av helheten.


Dette og mange andre (gode) argumenter for at universet er "gudløst" og mot påstander fremmet av kristne apologeter finner man også i en strålende bok av Stenger jeg leste for et par år siden; God: The Failed Hypothesis. Anbefaler denne boken på det sterkeste :) Essayet han skrev i denne boken er på mange måter en oppsummering av enkelte av argumentene i God: The Failed Hypothesis.


Kort om forfatteren (fra boken):

Victor Stenger er professor i fysikk og astronomi ved Universitetet i Hawai'i og professor i filosofi ved Universitetet i Colorado. Han har blant annet skrevet bøkene Has Science Found God? og God: The Failed Hypothesis.


Neste del:

18. Christine Overall: Unanswered Prayers


Tidligere deler:

En oversikt over alle delene finner du her.

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.


vg, vg, vg, vg, tv2, tv2, tv2. tv2, vg, vg,

fredag 5. februar 2010

Hvorfor tror du ikke på en gud? (Del 16)



Sean Carroll skriver om The Big Bang.
Bilde: scienceblogs.com/startswithabang




Jeg leser boken 50 Voices of Disbelief: Why We Are Atheists av Russel Blackford og Udo Schüklenk. Gjennom femti blogginnlegg skal jeg ta for meg essayer som femti ateister har skrevet som er samlet i denne boka, hvor de gir uttrykk for hvorfor de ikke tror på en gud. Ved å gå til del 1 av denne bloggserien får du vite mer om boken og Blackford & Schhüklenk.


Kapittel 16: Why Not
av Sean M. Carroll


Carroll begynner essayet med å skrive at den jevne kirkegjenger tror på en gud som (selv om han bor "utenfor universet" eller lignende) er en aktør i verden, en person som har tanker, intensjoner og motiver. Han tror selvsagt ikke på en slik gud. Det irriterer ham derimot at han ofte blir forsøkt satt på plass av teologer som mener de selv ikke tror på en slik gud og at det hele er en stråmann. Carroll mener derimot at det er så mange som tror på en slik type gud at man burde kommentere også et slikt ståsted, og at det ikke er et stråmannsargument i det hele tatt.

Essayforfatteren tar videre for seg teologenes gudsbegrep og deler "den teologiske gud" inn i to kategorier:


  • God as a label of some feature in the world, or the universe itself;
  • God as a logically necessary idea to make sense of the world


Den første er ren og skjær panteisme. Gud er fysikkens lover, kjærlighet osv. Da kan man i følge Carroll bare kalle seg ateist med én gang. Man kan selvfølgelig bruke begrepet gud om naturen (hva nå enn poenget med det er), men det vil i all hovedsak være irrelevant for hvordan man vil forme samfunnet og hvordan man forholder seg til verden. Siden de fleste ateister er pragmatikere vil nok disse ikke bry seg med å diskutere med noen som bare har et annet begrep på fysikkens lover. Det er ikke noe overnaturlig involvert.

Som eksempel for den andre kategorien "teologisk gud" henviser Carroll til det kosmologiske argument eller "The Argument from First Cause" som lyder som følger:


Contingent things have a cause other than themselves. That cause is either another contingent being, or a necessary being. The chain of causes cannot simply be infinite; some ultimate cause must be found in a necessary being. That necessary being is God.



Ikke særlig overbevisende med andre ord, men fenger lett hos de som er klar til å tro på en gud, men som ser på den gode gamle inngripende gud som en utdatert eller simpel idé. Det passer dessverre ikke helt inn med dagens vitenskap heller.

Da Newton formet sine fysiske lover var The Argument from First Cause et ganske godt et, men i dag er fysikken sentrert rundt relativitet og kvantemekanikk. Og da blir det ikke så enkelt som å si at alle hendelser må ha en årsak. Det teologene gjør er da å hevde at slik ting foregår i vår verden er også slik ting må ha foregått for at verden skal eksistere/bli til. Carroll skriver:


In general relativity, the universe is a four-dimensional curved space-time manifold. In quantum mechanics, the universe is an element of a complex Hilbert space evolving through time. Perhaps someday, when a theory of everything is on our hands, we will understand that the truth is some other kind of mathematical structure. The specific choice doesn't matter; the point is, once we know what that mathematical structure is and how it corresponds to our empirical experience, we are done.


Jeg skulle sett at han forklarte litt mer om akkurat dette. Jeg tror i at han prøver å få frem at kausalitet ikke nødvendigvis passer inn i hvordan universet "ble til" ettersom det mest sannsynlig var andre "fysiske lover" som spilte inn før tid og rom eksisterte slik vi kjenner det i dag. Jeg liker uansett det han skriver helt til slutt om det å leve i et gudløst univers:



The universe is, and part of our job is to discover exactly what it is. Another part of our job is to live in it, and to construct meaning and depth from the shape of our lives. Once we adopt that point of view, the arguments for God seem like little more than excess baggage, to be discarded without regret.

It's a big, cold, pointless universe. And we wouldn't have it any other way.



Kort om forfatteren (fra boken):

Sean M. Carroll er en Senior Research Associate ved the Department of Physics hos California Institute of Technology. Hans arbeid har blant annet blitt publisert i journaler og tidsskrifter som Nature, New Scientist, Seed og Sky & Telescope. Han har også skrevet en bok med tittelen Spacetime and Geometry.


Neste del:

17. Victor J. Stenger: Godless Cosmology


Tidligere deler:

En oversikt over alle delene finner du her.

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.


vg,

onsdag 25. november 2009

Ukens sitat (2009, uke 48)





In science, "fact" can only mean "confirmed to such a degree that it would be perverse to withhold provisional assent." I suppose that apples might start to rise tomorrow, but the possibility does not merit equal time in physics classrooms.
-Stephen Jay Gould





Oversikt over alle sitatene finner du her.

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.