Viser innlegg med etiketten Jupiter. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Jupiter. Vis alle innlegg

fredag 30. oktober 2009

Shiva - The Destroyer


Shiva-krateret ble til i en tid da India var et "øykontinent"
slik Australia er i dag.
Ill.: economist.com




Saken: Funnet av et nytt krater kan løse gåten om hvordan dinosaurene døde ut. Krateret har fått navnet "Shiva" etter guddommen i hinduismen som symbolisrerer ødeleggelse.


Jeg leste for et par dager siden en artikkel på
Economist.com som omhandlet utryddelsen av dinosaurene. Den var interessant nok i seg selv, men det morsomme var navnet på et nytt krater som er funnet; "Shiva"! ;)

Dr. Sankar Chatterjee ved Texas Tech University presenterte funnet på årsmøtet til The Geological Society of America 18. oktober i år. Han mener at det kjente Chicxulub-krateret som ble til
i Mexico for ca. 65 millioner år siden som har fått mesteparten av "skylden" for at dinosaurene forsvant, ser ut til å ha vært en liten del av en større stein.

Akkurat som kometen Shoemaker-Levy som traff Jupiter i 1994, ser man for seg at det som laget Chicxulub- og Shiva-kraterne opprinnelig var én asteroide/komet som så delte seg opp i mindre deler før delene traff forskjellige steder på Jorden. (Nye dateringer viser derimot at det kan være 300.000 år mellom de to så det hele er noe usikkert.) Den største delen, som dannet Shiva-krateret, landet på det indiske øykontinentet lenge før det møtte på Asia og dannet Himalaya-fjellkjeden.




Les mer hos Economist.com.

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.


vg,

fredag 23. oktober 2009

Hvorfor tror du på en gud? (Del 47)



Jorda er plassert i den såkalte "habitable sone".
Har en gud plassert planeten vår der?
Ill.: mnsu.edu


Jeg leser boken 50 reasons people give for believing in a god av Guy P. Harrison. Gjennom femti blogginnlegg skal jeg ta for meg de femti grunnene for å tro på en gud som er kommentert i Harrisons bok. Mer informasjon om forfatteren og boken får du ved å gå til del 1 i denne serien.

(Hvis det er noen som har spørsmål til Harrison er det bare å skrive disse i kommentarfeltet. Han har lovet å svare alle, gitt nok tid.)



Kapittel 47: Jorda er perfekt for liv



"My god must exist," declares the believer, "because the earth is put together in just the right way and positioned in space at just the right angle and distance from the Sun to provide the perfect home for us. Our world is too accommodating and too special to be an accident. Just imagine, if our planet was slightly different, we wouldn't survive."


Harrison begynner kapittel 47 med dette sitatet fra en troende. Det er ikke sjelden man blir møtt med dette argumentet når man diskuterer gudenes eksistens, og jeg har selv opplevd dette samt andre argumenter som at solsystemet er perfekt oppbygd (Jupiter som er som en kosmisk støvsuger for eksempel) og at Jorda/universet er så "vakkert" og perfekt for liv osv.

Motsvaret til det er både veldig enkelt og veldig vanskelig, for man må egentlig godta evolusjon for å godta det enkle svaret. Hvis alle artene plutselig en dag "poppet" frem slik de er i dag så hadde det vært et veldig godt argument for at Jorda er til for det livet som er her nå, men siden vi vet at livet har utviklet seg på denne planeten i milliarder av år så er det jo helt klart at livsformene som lever i dag er veldig godt tilpasset miljøet på denne planeten.

Det har derimot vært en lang og slitsom kamp for tilværelsen som har ført til de artene som eksisterer på Jorda i dag og 99,9% prosent av alle arter som har eksistert er utdødd. Det viser ikke akkurat til en planet "perfekt for liv" generelt, men perfekt for det livet som har tilpasset seg til miljøet på den.

De troende som bruker dette argumentet ser på Jorda, solsystemet og universet som perfekt for det livet vi finner på vår planet, men det er egentlig totalt motsatt; livet er perfekt for planeten, solsystemet og universet det må forholde seg til. "Designeren" er evolusjon og ikke noen gud - så vidt vi vet. Hadde livet utviklet seg på en planet med litt andre miljøfaktorer så hadde dette livet vært perfekt for denne planeten også, men mest sannsynlig gjort det dårlig på vår planet.

Hvis man ser bort fra alle jordskjelvene, orkanene, tornadoene, oversvømmelsene og sykdommene så er Jorda en fantastisk planet som er et idéelt sted for vår art å leve og bo på. Den er ikke perfekt, men det er det beste vi har og vi bør derfor ta vare på den så godt vi kan.

Neste del:

48. En gudstro er naturlig så min gud må finnes


Alle deler:

En oversikt over alle delene finner du her.


(Alle ord i dette blogginnlegget er godkjent av Guy P. Harrison.)

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.


vg,

onsdag 24. juni 2009

Hvorfor tror du på en gud? (Del 14)

Besvarer gudene våre bønner
og er det i så fall bevis på at de eksisterer?

Ill.: bible.ca


Jeg leser boken 50 reasons people give for believing in a god av Guy P. Harrison. Gjennom femti blogginnlegg skal jeg ta for meg de femti grunnene for å tro på en gud som er kommentert i Harrisons bok. Mer informasjon om forfatteren og boken får du ved å gå til del 1 i denne serien.


(Hvis det er noen som har spørsmål til Harrison er det bare å skrive disse i kommentarfeltet. Han har lovet å svare alle, gitt nok tid.)



Kapittel 14: Min gud besvarer bønnene mine


Å spørre etter noe via bønn er slik en vanlig praksis rundt om i verden at veldig få troende tenker over hvilken utrolig påstand det er at bønn skal virke. De som sier at bønn virker hevder at vi kan spørre en gud om hva som helst, at guden så vil se på saken og kanskje innfri vårt ønske. (Enkelte hevder også at guden må hjelpe hvis man spør...) Til tross for disse mildt sagt ekstraordinære påstandene virker det som om millioner av mennesker godtar dette uten noe særlig ettertanke. Det utroligste er at de mener bønn faktisk virker, til tross for at de fleste studier viser at man har like stor sjanse for å lykkes ved ren tilfeldighet eller via andres handlinger.

Veldig mange troende viser til bønnens kraft som hovedgrunnen til at de tror på en gud og man skulle derfor tro at de hadde klart å samlet sammen nok bevis for å underbygge påstandene sine gjennom årtusener med slik praksis. Tenk hvis tilhengerne av én religion konstant fikk sine bønner besvart. Det ville vært en meget sterk indikasjon på at guden(e) i den religionen fantes. Men slik er det selvfølgelig ikke.

Det har seg slik at tilhengerne av alle religioner over hele verden, med alle sine ulike og ukompatible trosgrunnlag, hevder at å be til sin gud virker. Det er ikke et godt tegn for de som mener bønn hjelper, for hvis en kristen bønn som blir besvart er bevis for Jesu eksistens, så er en romersk bønn som blir besvart bevis for at guden Jupiter finnes. Men betyr dette at alle guder eksisterer, eller har det mer jordnære forklaringer? (Og burde ikke mennesket gjennom prøving og feiling ha kommet frem til den "riktige" guden etter alle disse årtusenene med bønn hvis det å be faktisk virket?)

Selektivt minne er sannsynligvis grunnen til at så mange troende i alle religioner mener at bønn virker. Dette er en egenskap hos mennesket vi alle "lider" av. Vi fokuserer på de få suksessene vi opplever og glemmer feilene når det kommer til noe vi vil skal være sant. Psykologene kaller det for "confirmation bias" og de med "synske evner" kan alt om dette. Folk husker de gangene bønnene blir besvart, mens de ofte glemmer de gangene de ikke blir det. Dette er et normalt psykologisk fenomén og har ingenting med intelligens å gjøre.

Et tips til en troende vil være å prøve å be til noe annet enn sin gud, be ca. hundre ganger, og se om "treffraten" blir den samme. Hvis du gjør som George Carlin og ber til Joe Pesci for eksempel, vil du mest sannsynlig oppleve den samme treffraten som hvis du ber til Jupiter, Jok, Jesus eller andre guder eller hellige personer.

Hvis man derimot ser på tallenes klare tale så er det uten tvil ingen effekt i å be. Flere vitenskapelige undersøkelser har påpekt at bønn ikke gir noen større sjanse for positivt resultat enn hvis man ikke ber. Derimot viser enkelte undersøkelser at de pasientene som vet at de blir bedt for faktisk har en større sannsynlighet for å få dårligere fysisk helse enn de som ikke vet det. Man ser også at de landene som er mest religiøse (hvor man regner med at det forekommer en del bønn) samtidig er de landene hvor innbyggerne har det verst, og vice versa. Burde det ikke være omvendt?

Tenk deg en mors bønn for sitt barns ve og vel. De syv beste landene i verden å være mor er alle i sekulære og lite religiøse Nord-Europa og Australia, mens de syv verste landene å være en mor er alle i krigsherjede land i Afrika hvor nesten utelukkende alle er religiøse. Dette er ikke akkurat gode tall for de som mener bønn virker og at guder besvarer bønner. Det er vel ingen som er mer kvalifisert til å få hjelp fra en gud enn et uskyldig lite barn som dør av sult eller sykdom? De troende kan si at dette er på grunn av menneskenes handlinger, og det kan man være enige i, men dette er gudløse forklaringer. Og hva med naturkatastrofer? Klarer ikke gudene å stoppe disse heller?


Neste del:

15. Jeg vil heller tilbe min gud enn djevelen


Alle deler:

En oversikt over alle delene finner du her.



(Alle ord i dette blogginnlegget er godkjent av Guy P. Harrison.)

. . . . . . . . . . .