Viser innlegg med etiketten muslimer. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten muslimer. Vis alle innlegg

onsdag 3. mars 2010

Religion og moral




Saken: Kan moral eksistere uten religion? Ut fra påstandene til enkelte religiøse virker det som om at dette ikke er mulig. Det viser seg derimot gang på gang at religiøse mennesker ikke automatisk er mer moralske enn ikke-religiøse.


Flere religiøse mennesker mener at man uten religion mister all moral og at samfunnet enten ville kollapse uten eller det i hvert fall vil føre til mer kriminalitet, elendighet osv... Ateister har dessuten ingen moral i følge mange religiøse mennesker:


Uten min gud ville vi ikke hatt noen grunn til å være god! Vi ville ikke hatt en moralsk retningslinje eller vite om vi utfører en god eller dårlig handling. Vi hadde rett og slett ikke hatt mulighet til å vite hva som er rett og hva som er galt. Det hadde ikke vært forskjell på oss og dyr!


Ikke sjeldne kraftsalver fra religiøse mennesker dette. Men går det virkelig an å være "good without God"?

Vel...Det er fullt mulig religion i mange tilfeller kan få personer til å opptre mer moralsk enn hvis den samme personen ikke var religiøs, hva vet jeg... Jeg er i hvert fall ikke i en slik posisjon at jeg kan vite at vedkommende ville være mindre moralsk om han mistet sin religiøse tro. Det jeg derimot lurer på er hva "religion=bra moral"-gjengen tenker når de hører/leser om følgende:


Jihadister


Ja, trenger jeg egentlig å skrive så mye her? Jeg tror så å si alle vet om denne gjengen, men "just in case" så kan jeg jo skrive litt. Jihad er et begrep innen islam som kan brukes om så mangt, men veldig ofte har det blitt brukt om "hellig krig" mot de menneskene eller landene som enkelte muslimer ikke liker. I nyere tid har vi blant annet Hizbollah, Al-Qaida og Hamas som liker å drive med slikt. Det "nyeste" eksempelet er Libyas leder Muammar Gaddaffi som vil ha hellig krig mot Sveits pga. "landets forbud mot bygging av minareter." Og Gaddaffi forsikrer alle at så lenge krigen er en hellig en, så er det "ikke terrorisme." Så flott! Man kan gjøre hva man vil, drepe og ødelegge alt og alle man møter på, så lenge det er "hellig"? Genialt!

Jeg vet at Gaddaffi er en skrulling som ikke representerer alle muslimer (og ikke alle religiøse heller), men siden han tydeligvis er religiøs, burde ikke han i det minste være mer moralsk enn f.eks. "sjefsateisten" Richard Dawkins? Så vidt jeg vet hadde Dawkins aldri ville ha erklært krig mot de som ikke er enig i hans meninger eller som provoserer ham.

Og er det bra at et ord som "drepe" blir sett på som et lekeord?


Religiøse kriminelle

En kirkeansatt i Glåmdalen (som mest sannsynlig er kristen) har visstnok underslått 100.000 kr. Som kristen, eller i hvert fall "utsatt" for en konstant "kristen moral" i løpet av sin tjeneste, burde vel denne personen ha visst bedre? Burde ikke vedkommende være mer moralsk enn ikke-religiøse? Religion fører tross alt til bedre moral eller hva?

Eller hva med den forferdelige situasjonen som har oppstått i Chile etter jordskjelvkatastrofen nå nylig? Plyndring florerer og befolkningen er blant de mest religiøse i hele verden, da innen katolsk kristendom i dette tilfellet. Vedkommende i forrige paragraf var mest sannsynlig protestantisk kristen. Bibelen sier at man ikke skal stjele uansett hva. Stjeling er synd, folkens! Det står ikke noe i Bibelen om at det er ok å stjele hvis det har vært en naturkatastrofe.

Jeg forstår at disse menneskene er desperate. De trenger forsyninger og har mistet hus og hjem og alt de eier. De kommer ikke til å leve lenge uten mat og drikke. (Greit nok, mange av disse er kriminelle bander som stjeler ting som ikke er livsviktige også, men det er en annen diskusjon.) Men kan de, som kristne, virkelig være så "umoralske" og stjele fra butikkene når deres gud har sagt at dette ikke er lov?

Så har vi de forferdelige overgrepssakene rundt den katolske kirken som nå rulles opp i blant annet Irland, Tyskland, Danmark, Østerrike og Nederland (og som har vært et hett tema i USA tidligere). Her har vi religiøse ledere som forgriper seg på uskyldige mennesker og som i tillegg beskyttes av kirken for ikke å lage oppstyr! Dette er galt på så mange nivåer at jeg ikke engang vet hvor jeg skal begynne.

Burde ikke disse kristne menneskene forstå at det Jesus mente med å "la de små komme til meg" ikke innebar noe seksuelt? Burde de ikke i det minste forstå at det å utføre seksuelle handlinger med små barn som ikke forstår hva de driver med, er en smule umoralsk? Disse religiøse lederne skal ikke engang utføre seksuelle handlinger i det hele tatt! Det er det sølibat betyr. Why don't you practice what you preach? Og så beskyttes disse overgriperne av andre religiøse ledere lenger oppe i systemet? Nei, vet du hva...

(Og ja, slike overgrep skjer også i Norge.)

Religion og moral


Jeg kunne kommet med en haug av eksempler på "umoralske religiøse mennesker" og andre kunne nok også kommet med mange eksempler på "umoralske ikke-religiøse mennesker." Mitt poeng er at religion/religiøsitet så langt der i fra automatisk fører til bedre moral. Jeg vil hevde at det i mange tilfeller faktisk kan gå totalt motsatt vei. Og det viser seg derimot at religion er et symptom på, og ikke en kur mot, et dysfunksjonelt samfunn:


Because highly secular democracies are significantly and regularly outperforming the more theistic ones, the moral-creator socioeconomic hypothesis is rejected in favour of the secular-democratic socioeconomic hypothesis. (...) [R]eligious prosociality and charity are less effective at improving societal conditions than are secular government programmes.
-Gregory Paul, "The Chronic Dependence of Popular Religiosity upon Dysfunctional Psychosociological Conditions", Evolutionary Psychology, s. 1 og 22 (link)

Les mer om det her.

Religion og religiøsitet kan veldig lett misbrukes av svindlere og kvakksalvere som igjen vil ruinere mange menneskers liv. Og hvis et barn vokser opp og blir lært at å tro på påstander uten noen form for bevis er en god ting, kan de bli lett bytte for såkalte hellige krigere og andre ekstremister som bruker troen som redskap for hva det er verdt. Da er det viktigere at barn (og andre) blir lært opp til å heller tenke selv, bruke logikk og veie bevis opp mot hverandre.

Til tross for århundrer med uthenging, fordommer, forfølgelser og det som verre er; ingen har noen gang klart å vise at ikke-troende er mindre moralske enn troende. (Med "moralsk" mener jeg her det mest grunnlegende konseptet om å oppføre seg positivt overfor sine medmennesker, som for eksempel å respektere liv, frihet og andres eiendom.) Det går nesten ikke en dag uten at avisene har historier om troende som utfører forferdelige handlinger. Verdens fengsler er fulle av religiøse mennesker som har blitt tatt på fersken mens de utførte en kriminell handling. Hvis troen på en eller flere guder gir folk moralsk overlegenhet sammenlignet med ateister, hvorfor er da ikke ateister overrepresentert i kriminalstatistikken? Disse menneskene som visstnok er "umoralske per definisjon" (i følge mange religiøse mennesker) klarer på én eller annen måte å holde seg i skinnet.

Vi har derimot en mengde eksempler på overgrep og misbruk innen religioner og sekter. Det er skremmende hvor "enkelt" det er for mange troende å utføre handlinger som så direkte motstrider deres guds ønsker. Hvordan klarer for eksempel en mannlig predikant ha et seksuelt forhold til en annen mann mellom gudstjenester hvor han preker om guds fordømmelse av homofili? Hvordan klarer så mange prester å utføre overgrep overfor mindreårige gutter etter et bønnemøte? Hvordan kan et hvilket som helst kristent menneske lese Jesu bergpreken og deretter overføre millioner av kroner til seg selv på en utenlandsk konto i et såkalt skatteparadis? Hvordan kan en troende snyte på skatten, kjøre for fort eller jukse i golf? Er det ikke slik at guden deres overvåker dem dag ut og dag inn? Hvis de virkelig trodde på dette så mener jeg vi hadde sett en helt annen oppførsel av mange religiøse mennesker.

Les også:

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.


vl, vg, vg, vg, vg, vl, vl, vl, vg, vl, vl, vl, vl,

lørdag 20. februar 2010

Barnslige Yousef Assidiq



Yousef Assidiq
Foto: db.no


Saken: Jeg satt igjen med ett eneste inntrykk etter en nyhetssak om dialogmøtet mellom Dagbladet og "det muslimske miljøet"; Yousef Assidiq er utrolig barnslig.


Jeg så på nyhetene (tror det var NRK) tidligere i dag og det var et innslag om møtet mellom Dagbladet-redaktør Lars Helle og "det muslimske miljøet" (pga. alt oppstyret i det siste om Dagbladets trykking av en Muhammed-karikatur). Det først jeg tenkte var at det er hyggelig de to partene møtes og får snakke sammen på en skikkelig måte, slik at man kan unngå misforståelser (og kanskje få inn i hodet på enkelte som ikke skjønner det, at ytringsfrihet faktisk betyr ytringsfrihet).


Barnslig


Men det som kom til å henge igjen etter innslaget var noe helt annet. Konvertitten Per Bartho Hansen, som nå har skiftet navn til Yousef Assidiq, fremsto som utrolig sutrete og direkte barnslig. Assidiq/Hansen spurte Helle om det var "greit å brenne Dagbladet". Jeg tenkte "Ja, hvorfor ikke? Gjør som du vil! Det er et fritt land. Ingen bryr seg om du brenner en avis eller ikke." Helle svarte merkelig nok "Nei." på spørsmålet, men det er en annen sak...

Assidiq fortsatte ned i det mest infantile nivået og bare pushet på med samme "argumentet"; "Ja, men kan vi ikke bruke Dagbladet til å fyre opp i peisen?" eller noe slikt. Mange i salen tok til latter og Assidiq følte seg sikkert lur. Jeg måtte bare måpe av hele greia egentlig. Hva var egentlig argumentet her? Er det i det hele tatt vits i å gjøre et poeng ut av at du vil brenne en avis som en protest mot avisen? Det er da ingen som bryr seg det minste om dette, Yousef Assidiq! Brenn i vei! Det gjør ikke publiseringen av "provoserende" tegninger noe mindre eller mer riktig. Det er ikke et poeng, det er ikke et argument, det er egentlig ingenting! Jeg ble nærmest flau på Assidiqs vegne...

Og resten av innslaget om konvertitten ga meg ikke noe bedre inntrykk av karen heller... Men nok om det! :)


Overgrep


En annen i salen sammenlignet dette med sexovergrepssaker hvor Dagbladet visstnok ter seg annerledes. Ja? Hva så? Hvor likt er sexovergrep (du vet, hvor noen misbruker et annet menneske seksuelt på det groveste) og en tegning av en gris med navnet til en viss profet? Har dere totalt mistet fatningen?!


Les også:
Misbruk av ytringsfriheten?


____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.


db, vg, vg,

fredag 12. februar 2010

Misbruk av ytringsfriheten?



En karikatur til besvær...
Bilde: db.no


Saken: Muslimske drosjeeiere protesterer i dag mot Dagbladets trykking av en Muhammed-karikatur. De mener det er "et misbruk av ytringsfriheten."


Planen er at taxisjåførene som er med i aksjonen skal stå stille i flere timer i Oslo (det er ikke første gang). De gjør dette fordi de mener at det at Dagbladet viste en karikatur av Muhammed i avisen er et såkalt "misbruk av ytringsfriheten."

Det er bare ett lite problem med det: Det er ikke noe som heter misbruk av ytringsfriheten. Friheten til å ytre det man vil er grunnleggende i Norge og hvis noen blir provosert av en persons bruk av ytringsfriheten så er det selvsagt lov å reagere. Men å kalle bruken for misbruk bare fordi man blir provsert blir mildt sagt latterlig. For da vil enhver ytring som provoserer være et misbruk og problemet her er at man ikke kan måle hvilke ytringer som da er et misbruk ettersom det alltid vil være noen som blir provosert.

Det er for eksempel helt sikkert at noen blir provosert av protestaksjonen til de muslimske drosjeeierne. Betyr dette at aksjonen deres er et misbruk av ytringsfriheten? Selvsagt ikke. De må få lov til å ytre seg akkurat på den måten de vil uten at noen vil kalle det et misbruk. Så lenge man ikke tyr til vold selvsagt.

Jeg så på NRK-nyhetene nå i dag tidlig at Helge Simonnes i Vårt Land mente det var uklokt av Dagbladet å trykke tegningen og at man måtte "respektere religiøse følelser." Javel? Det beste svaret jeg kan gi til det er... Nei. Man skal ikke måtte begrense sine ytringer bare fordi enkelte religiøse mennesker kan bli provosert av det.

Man skal respektere enkeltindivider, men ikke nødvendigvis idéer, ideologier eller religiøse dogmer og kulturelle tradisjoner. Med å respektere enkeltindivider mener jeg at man må respektere at en person kan tro og mene det han eller hun vil, men det betyr ikke at man må respektere det vedkommende mener, tror eller gjør. Det er en viktig forskjell der.


____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.


vg, vg, vg, vg, vg, vg, vg, vg, vg, vg, vg, vg, vg, tv2, tv2, vg, vg, vg, vg, vg, vl, vl, vl, vl,

fredag 29. mai 2009

Hvorfor tror du på en gud? (Del 2)


Jeg leser boken 50 reasons people give for believing in a god av Guy P. Harrison. Gjennom femti blogginnlegg skal jeg ta for meg de femti grunnene for å tro på en gud som er kommentert i Harrisons bok. Mer informasjon om forfatteren og boken får du ved å gå til del 1 i denne serien.

(Hvis det er noen som har spørsmål til Harrison er det bare å skrive disse i kommentarfeltet. Han har lovet å svare alle, gitt nok tid.)



Kapittel 2: Nesten alle på jorda er religiøse



Mer enn åtti prosent av verdens befolkning tilhører en eller annen form for religion og/eller har en gudetro. Mange troende tar dette som et tegn på at det må ligge noe i det. Alt dette kan vel ikke være forgjeves? Fem milliarder troende kan vel ikke ta feil? Enkelte troende tar det enda lenger og sier at "siden nesten alle på jorda er religiøse så må
min gud eksistere!"

Hadde det bare vært så lett. Men det er det ikke. Man kan ikke basere en sannhetsverdi på hvor mange som tror på noe. Hvis to milliarder mennesker trodde på alver eller nisser, og ingen av dem hadde noe bevis for å bygge opp under sine påstander, så er ikke antall troende i seg selv et grunnlag for å si at alver eller nisser eksisterer. Det samme hadde vært om det var to tusen troende eller bare to. Når det kommer til påstander om eksistensen av noe, så må man telle bevisene og ikke antall troende.

Et annet viktig poeng er at gudene ikke blir oppdaget, men lært. Når foreldre deler sin tro med barna er dette alene mest sannsynlig hovedgrunnen til at religionene fremdeles overlever. Et høyt antall religiøse betyr bare at et høyt antall foreldre lærer bort religionen til sine barn. Det er i hvert fall ikke et bevis for at guder eksisterer.

Men hele argumentet er egentlig meningsløst når man ser nærmere på saken. For hva er det egentlig de troende i de ulike religionene er enige om? Veldig lite. Verdens religiøse mennesker er ikke engang enige om de mest grunnleggende prinsippene. Det er ingen enighet om hvilke guder som eksisterer, ingen enighet om hvordan disse skal bli tilbedt, ingen enighet om hvordan vi skal kle eller oppføre oss, og så videre... Uenighet på disse punktene er regelen snarere enn unntaket, så hvordan kan "nesten alle på jorda er religiøse" være et argument for å tro på
sin gud? Det høye antallet religiøse er ikke noe annet enn et bevis på at vår art er "glad i" religion. (Og husk at enkelte religiøse retninger innen taoisme og buddhisme ikke er avhengige av en gudetro i det hele tatt...)

En mormoners tro kan aldri være til støtte for en hindu som ofrer til Vishnu og tilbedelsen av Buddha på Sri Lanka kan umulig være til støtte for muslimene som går rundt Kabaen hvert år. Hvis det er noe argumentet "nesten alle på jorda er religiøse" gjør så er det å oppheve de ulike religionenes tro og vise at menneskene har lett for å tro på guder uten håndfaste bevis som alle kan enes om.




Religion is as universal as language, which hints at a biological basis. Why did our ancestors evolve an attraction to the supernatural? The fuindamental question is not whether this attraction is rational or not - which is the subject of a dozent recent provocative books - but what exactlyfaith delivers to those who possess it. The present book treats this question respectfully, listening to the answer of the believers themselves, which seems an excellent place to start.
- Frans de Waal, leading primatologist, author of Our Inner Ape


Neste del:

3. Religiøs tro er bra


Alle deler:

En oversikt over alle delene finner du her.



(Alle ord og bilder i dette blogginnlegget er godkjent av Guy P. Harrison.)
. . . . . .

torsdag 28. mai 2009

Hvorfor tror du på en gud? (Del 1)




I dag begynte jeg å lese boka 50 reasons people give for believing in a god av Guy P. Harrison. Gjennom femti blogginnlegg har jeg tenkt å ta for meg femti grunner religiøse mennesker gir for å tro på én gud eller flere guder.



Guy P. Harrison har i flere år reist verden rundt både i arbeid og fritid. Han er utdannet innen feltene historie og antropologi ved University of South Florida og bor i dag på Cayman Islands hvor han jobber som spaltist og reiseskribent for en avis der. Gjennom årene har han møtt på en mengde religiøse mennesker fra alle deler av verden og han har spurt flere av dem hvorfor de tror på guden(e) de tror på. Femti av de ulike svarene han har fått er samlet i boken 50 reasons people give or believing in a god som ble utgitt i fjor.

Boken er delt inn i intet mindre enn femti relativt korte kapitler hvor han tar for seg hver og ett av disse svarene hvor han prøver å gi en kommentar til svarene i en vennlig tone samtidig som han vil fremme kritisk tankegang. Som Harrison selv skriver på side 14:

My fifty replies to common justification for belief can be read as friendly chats designed to do nothing more than stimulate critical thinking.

Hvis noen har et spørsmål til Harrison er det bare å skrive disse i kommentarfeltet. Han har lovet å svare på alle, gitt nok tid.



Kapittel 1: Det er opplagt at min gud finnes



Dette kapitlet tar for seg det svaret som kanskje er mest utbredt blant de Harrison har spurt. Selvfølgelig finnes guden! Det sier jo seg selv. I det hele tatt å høre på motargumenter er meningsløst. Det er så innlysende at guden finnes at man kan umulig ta feil. Og så videre...

Men når man begynner å se på tallenes klare tale så burde de religiøse som hevder dette i hvert fall bli litt mer ydmyke. Hvorfor er det slik at Allah, hvis eksistens er en selvfølge for omtrent én milliard mennesker på jorda, ikke er en selvfølge for 5/6 av jordens befolkning? Og hva med Jesus? For alle kristne i verden burde det i hvert fall være litt bekymringsverdig at over fire milliarder mennesker ikke er enige i at det er opplagt at Jesus var/er sønnen til en allmektig gud. Og ca. én milliard hinduer tror at sine guder er reelle, mens mer en fem milliarder mennesker ikke er enige. Slik kan man fortsette med alle religioner.

Hvis det hadde vært opplagt at en gud fantes burde det ikke være så vanskelig å overbevise andre om at den eksisterte. Tenk hvor mye penger man hadde spart hvis man slapp misjonering, militære operasjoner og andre metoder for overbevisning hvis ens gud faktisk var en selvfølge for folk flest. Selv etter to tusen år med kristendom og nesten et og et halvt tusen år med islam mener fremdeles over halvparten av verdens befolkning at de tar helt feil.
Så langt er det ingenting som tyder på at man noensinne vil finne noe som gjør at alle kan enes om at en gitt guds eksistens er opplagt. Imamer, teologer, prester, munker og til og med vitenskapsmenn har gjennom årtusenene gjort sitt beste for å overbevise befolkningen om at deres gud eksisterer, men de har ikke lykkes.

Og 750 millioner mennesker tror ikke på en gud i det hele tatt. Hvem er så disse raringene? Er dette kanskje de kriminelle og krigerske typene? Sosiologen Phil Zuckerman viser til at de fleste ikke-troende kommer fra de tryggeste, sunneste, mest utdannede og mest teknologisk avanserte landene i verden som samtidig gir mest i veldedighet og lever i de samfunnene med minst kriminalitet. Disse er ikke verdens dummeste mennesker. Hvis en gud var opplagt burde disse kanskje ha skjønt tegninga og trodd på vedkommende?

93 prosent av alle medlemmene i National Academy of Sciences i USA mener at en gud ikke er opplagt, i følge en studie utført av Edward Larson og Larry Witham i 1998. Vitenskapsmenn, som studerer alle kriker og kroker av vårt univers både i stor og liten skala, burde vel snart ha funnet et eller annet sikkert tegn som gjør en gud opplagt?

Eksistensen til guder som hittil har blitt presentert kan umulig være opplagt.




Atheists are too often perceived (sometimes with good reason) as aggressive and a little bitter. Perhaps we have good reasons to be so, but Guy Harrison shows us how one can be an atheist, openly challenge belief and superstition, and yet do it with respect, engaging the other side in an open and constructive conversation. If this is the most recent turn of the New Atheism, it is a very welcome one!
-Massimo Pigliucci, professor of Ecology and Evolution at the State University of New York at Stony Brook and author of Making Sense of Evolution


Neste del:

2. Nesten alle på jorda er religiøse


Alle deler:

En oversikt over alle delene finner du her.



(Alle ord og bilder i dette blogginnlegget er godkjent av Guy P. Harrison.)
.

fredag 17. april 2009

Tid for besinnelse og selvkritikk


Saken: 41 av 41 anmeldte overfallsvoldtekter i Oslo de siste tre årene er begått av ikke-vestlige innvandrere.


Det har nok engang kommet medieoppslag som mildt sagt ikke setter ikke-europeiske eller ikke-vestlige personer i Norge i et godt lys. Denne gangen gjelder det overfallsvoldtekter og at samtlige av anmeldte voldtekter av denne typen de siste tre årene i Oslo er begått av personer med opphav et annet sted enn den vestlige kulturkrets. Som vanlig skaper dette het debatt blant innbyggerne i dette landet og Frp får beklageligvis enda mer skyts i sin valgkamp.


Besinnelse


Det er selvfølgelig sterkt beklagelig at voldtekter blir utført og jeg kan ikke engang begynne å uttrykke min dypeste medfølelse overfor de fornærmede i voldtektssakene. Ingen har selvfølgelig rett til å forgripe seg på andre personer og de som utfører disse handlingene må få kjenne konsekvensene av sine handlinger så fort som overhodet mulig.

Men det er likevel viktig for oss på utsiden av saken(e) å besinne oss. De aller, aller fleste av oss vil selvfølgelig ha et samfunn uten voldtekter. Men dessverre er et slikt samfunn langt unna ennå. Årlig utføres det rundt 16 000 voldtekter i Norge (!) og ekstremt få av disse er såkalte overfallsvoldtekter. Nå viser det seg at alle
anmeldte overfallsvoldtekter i Oslo er utført av personer med ikke-vestlig bakgrunn. Og det som er i kursiv inneholder tre variabler; anmeldt, overfallsvoldtekt og Oslo.

Veldig mange voldtekter anmeldes ikke fordi vedkommende enten kjenner personen eller ikke tør å anmelde på generelt grunnlag, ikke alle voldtekter er overfallvoldtekter av den typen det omtales om i denne saken, og Oslo har en langt større andel ikke-vestlige innbyggere enn resten av landet. Man kan lett finne et mønster hvis man setter sammen de og de variablene, akkurat som det er mulig man finner en sterk overrepresentasjon av etnisk norske i andre typer voldtekter og andre steder i landet.

Voldtekter skjer og det er noe man må gjøre alt man kan for å bli kvitt, men problemet er ikke nødvendigvis ikke-vestlige personer i Norge.

Vi må også huske på at personene som utfører disse handlingene ofte har opplevt svært traumatiske ting i sitt liv. Det er derfor viktig at man følger opp de som kommer inn i landet på en skikkelig måte og tilby psykiatrisk hjelp om nødvendig.


Selvkritikk


Men det er likevel nødvendig og viktig at de såkalte talspersonene for folkegrupper hvor voldtektstallene er dominerende, i dette tilfellet kurdere og "afrikanere", kommer på banen. Jeg skriver "afrikanere" med hermetegn fordi det er et så vidt begrep at man like godt kunne ha sagt "europeere" om etnisk norske og det hadde vært en like god beskrivelse. Man må huske på at det er over 50 land i Afrika og DR Kongo er for eksempel like stort som hele Vest-Europa. Å skjære alle afrikanere under én kam er selvfølgelig en grov generalisering og bør unngås for enhver pris. Men hvis man kan finne et mønster på dette, at for eksempel alle er fra et spesifikt land eller område som for eksempel Somalia/Vest-Afrika eller "Kurdistan"-området, så burde talspersonene for folkegruppene som har opphav i
disse områdene utøve en viss selvkritikk og prøve å se på saken "fra utsiden" og se om det er mulig å bli klok på det som skjer.

Derfor er det gledelig at Bashe Musse, lederen av Somalisk Nettverk, sier at "somaliere tar selvkritikk i saken og at dette er et tema de diskuterer mye internt" og at de ønsker sterkere straffer for voldtekt. Dette er bra, da er vi på rett spor.


Kvinnesyn


Musse er derimot ikke enig i uttalelsene om at kvinnesynet i de ulike landene eller områdene har noe å si for grunnen til at disse handlingene utøves. "Hva betyr det å ha et annet kvinnesyn? I Somalia så betyr det at vi har en veldig respekt for kvinner. Som vår mor eller søster," sier Musse. Dette er en helt annen debatt og her blir man vel kanskje aldri enige. Det er mulig at Musse selv og veldig mange andre i somalisk nettverk har disse holdningene og meningene, men når man ser på de faktiske forhold i landene hvor disse kommer fra og de faktiske forhold blant de norsksomaliske kvinnene i gata her i Oslo for eksempel, så har de etter
min personlige mening et kvinnesyn jeg aldri ville stått for. Jeg har diskutert med muslimer og lest mye om dette temaet før og man blir vel aldri enig, men i mine øyne er kvinnene langt fra likestilt i de aller fleste kulturer med islamsk opphav sammenlignet med "den norske kulturen" (hva nå enn det er). Men det skal jeg ikke gå altfor mye inn på nå.


Tallenes klare tale


Når samtlige overfallvoldtekter i et spesifikt område utføres av personer med ikke-vestlig bakgrunn så er det helt naturlig at det ringer noen alarmklokker. Dette er nok ikke en tilfeldighet og noe må selvsagt gjøres. Det er likevel viktig å huske på at dette tallet er ganske "beskjedent" når man ser på det totale antallet voldtekter som utføres i Norge (og husk det er nok sikkert et stort mørketall i tillegg til de gitte tallene), og det er viktig å huske på at de aller fleste voldtekter er utført av en person som kjenner offeret, såkalte relasjonsvoldtekter.
Hovedtyngden av de seksuelle overgrepene finner sted i private boliger og forblir på denne måten skjult, ved at de ofte ikke anmeldes eller omtales i mediene.

Men før Frp-hylerne begynner å skrike for høyt så er det viktig å huske på at samfunnet er mye bedre i dag enn det har vært. Det er mer urbanisering og sentralisering overalt i verden, Norge inkludert. Vi har langt flere personer med ulike opphav (både opphav ellers i Norge og den store verden) samlet sammen på steder det aldri har vært så mange samlet før. Dette burde tilsi en økning i volden, men det er faktisk ikke slik. Forskning viser at volden
ikke har økt de siste 25 årene "på tross av urbanisering, økende arbeidsdeling og stadig flere upersonlige forbindelser mellom mennesker." Voldtektssakene kan godt gå under denne kategorien.


Som leder ved Antirasistisk senter, Kari Helene Partapuoli, sier til VG: "Voldtekten kom ikke til Norge med innvandring." Dette er veldig kloke ord i en unyansert debatt.





Ord

Overfallsvoldtekt - Voldtekt begått av ukjent person, oftest på åpen gate eller lignende. De aller fleste voldtekter er relasjonsvoldtekter hvor offeret kjenner personen som utfører handlingene.




Les mer her om voldtektsmyter.




. . . . . . . . . . . .

fredag 20. mars 2009

Kunsten å bli fornærmet




NEWSFLASH: Er det noe du ikke liker? Bli fornærmet!


Jødene er fornærmet fordi de mener det er så mye antisemittisme i Norge og i verden for øvrig, muslimene er fornærmet på grunn av hijabsaken, Siv Jensens (Frp) utspill om snikislamisering og Martin Kolbergs (Ap) kommentar om radikal islam, de kristne er fornærmet fordi de føler islam blir behandlet bedre enn kristendommen av frykt for voldstrusler, kreasjonistene er fornærmet fordi NRK sender en Darwin-dokumentar i Darwin-året, og så videre...


Til jødene som er fornærmet

Det er relativt lite antisemittisme i verden. At dere ikke forstår satire og at dere ikke forstår forskjell på kritikk av stat vs kritikk av folket staten representerer, er ikke vår feil. Folk i Norge kritiserer de norske, amerikanske, israelske, franske, tyske, tyrkiske, kinesiske, osv., statene støtt og stadig, men det betyr ikke at man kritiserer innbyggerne i disse landene. Hvis ikke det eksplisitt sies at man kritiserer folket så trenger man ikke føle seg truffet.


Til muslimene som er fornærmet

La det sies først som sist; vi trenger dere! Vi trenger innvandrere i Norge, fordi det bor så få her og det (inntil nylig i hvert fall) har vært et enormt behov for arbeidskraft. Dere er uvurderlige! Takk for at dere er her.

Men...

1. Hijab: Det er ingen menneskerett å gå med hijab og man må respektere at det finnes uniformsreglementer som må overholdes og at folk ikke kan gå med det de vil til alle mulige uniformer. Det høres kanskje slemt ut, men å si at man må gå med et plagg "bare" på religiøst (eller kulturelt) grunnlag er rett og slett ikke godt nok. Hvis man tar det skrittet at man godtar noe fordi det er en persons religion at vedkommende må enten ha på seg eller gjøre et eller annet, så må man samtidig kaste bort alle former for uniformsregler eller andre regler for øvrig.

For hvem skal bestemme hva som er religion og hva som ikke er det? For mange er fotball en religion. Eller hva med cannabis? For rastafari-religionen er røyking av cannabis noe religiøst. Skal de som er medlemmer av denne religioner få lov til å røyke cannabis i politiuniform? Eller få lov til å røyke cannabis i hverdagen til tross for at det er forbudt?

Dette er satt på spissen med vilje. For de som står utenfor er det religiøse ved å bære hijab likestilt med det å forgude fotball eller røyke cannabis på en spirituell måte. Det er ingen menneskerett å jobbe på 7-Eleven. Jeg har jobbet mange steder og der har det ofte vært strenge regler på hva man kan og ikke kan ha på seg. Alt noen trenger å si nå hvis de blir nektet å f.eks. ha på seg piercing i kassa på Meny er: "Det er min religion. Jeg klager til Likestillings- og diskrimineringsombudet!"

2. Siv Jensen: Ikke bry dere med hva den dama sier. Hun har alltid ytret seg slik når hun vil sanke et par flere prosentpoeng på meningsmålingene. Dessverre er det flere som biter på.

3. Martin Kolberg: Kolbergs utspill var harmløst og har blitt hausset opp på grunn av Thorbjørn Jaglands bedrevitenhet.


Til de kristne som er fornærmet

Dere må slutte å kaste stein i glasshus. Dere blir like mye og like ofte fornærmet og forferdet som alle de andre religiøse personene som blir kritisert. Det er ingen, eller i hvert fall ytterst få, muslimer som har tydd til vold i Norge på grunnlag av kritikk. Det er selvfølgelig trist at flere av dere fikk trusler rettet mot dere under karikaturstriden, men hvis dere tror det bare er muslimer som driver med trusler og vold mot sine meningsfiender så må dere prøve å fordype dere litt mer i nyhetene.

Det er gjentatte nyhetssaker om kristne personer som utøver vold på andre mennesker av ulike grunner. Dette er ikke noe nytt, men noe som har pågått så lenge kristendommen har eksistert. Fei for egen dør før dere kritiserer andre.


Til kreasjonistene som er fornærmet

Evolusjonsteorien er den beste vitenskapelige forklaringen vi har på hvordan livet på jorden har utviklet seg. Til den dagen dere kan komme med en vitenskapelig hypotese som kan repeteres og/eller etterprøves kommer kreasjonisme eller intelligent design ikke til å bli akseptert som vitenskap. Det er ikke noen grunn til å bli fornærmet fordi man hyller Charles Darwin på NRK i selveste Darwin-året. Det skulle bare mangle.

Istedenfor å komme med gjentatte løgnaktige påstander, misvisende fakta, lurendreierier og religiøst vissvass kan dere faktisk prøve å utøve virkelig vitenskap og på denne måten overbevise oss alle om at det er noe hold i det dere sier.



Til alle fornærmede

Man kan ikke skrike høyt og bli fornærmet hver gang man opplever kritikk. Det er lurt å prøve å forstå hvorfor man blir kritisert istedenfor å ty til fornærmelser støtt og stadig. Det er ingen menneskerett å slippe kritikk. Det er noe alle må tåle. Hvis ikke kommer dette landet og denne verden aldri til å bestå. Folk må bli litt mer tykkhudet.
Det er lov å ta livet litt mindre seriøst.


Jeg leste et bra sitat en gang:

We aren't free until we learn to laugh at ourselves.






. .
. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .