Emma Tom ble som barn truet med evig pine i helvete,
samt å bli spedalsk i dette livet, om hun ikke trodde på den kristne gud.
Ill.: tubafrenzy.org
samt å bli spedalsk i dette livet, om hun ikke trodde på den kristne gud.
Ill.: tubafrenzy.org
Jeg leser boken 50 Voices of Disbelief: Why We Are Atheists av Russel Blackford og Udo Schüklenk. Gjennom femti blogginnlegg skal jeg ta for meg essayer som femti ateister har skrevet som er samlet i denne boka, hvor de gir uttrykk for hvorfor de ikke tror på en gud. Ved å gå til del 1 av denne bloggserien får du vite mer om boken og Blackford & Schhüklenk.
Kapittel 13: Confessions of a Kindergarten Leper
av Emma Tom
Kapittel 13: Confessions of a Kindergarten Leper
av Emma Tom
En av Emma Toms lærere på barneskolen har skyld i tittelen på hennes essay, for denne læreren sa rett ut at de som ikke trodde på den kristne gud ville bli spedalske. I tillegg skulle man selvfølgelig også brenne i helvete. Fine ord, ikke sant? Å spre religiøse idéer via frykt er ikke akkurat en ny ting...
Da hun ble litt eldre fant hun ut at det å være ateist ikke innebar noen helserisiko. Det tok heller ikke lang tid før hun ble ganske forbannet over at denne læreren spredte et slik budskap til små barn:
Dette resulterte i at Tom ble det hun selv kaller en "fundamentalistisk ateist" og så på ateisme som representant for toleranse og opplysning. Men i dag er hun litt mer tilbakeholden og tenker at kanskje også ateisme kan være en "self-serving delusion."
Hun minner leseren om at ateister "som ikke er Josef Stalin eller Mao Tse-Tung" normalt sett er glad i livet og å leve. Ateister driver ikke med misjonering, skriver hun, fordi de er for opptatte med den "eksistensielle krisen" det er å være klar over at når man dør så er det slutt. Man har ikke tid til å rekruttere nye medlemmer.
Essayforfatteren er også ganske sikker på at om det skulle finnes en gud så ville vedkommende sett med beundring på de ikke-troende og ikke sende de til et helvete, siden de klarer å være gode uten å følge en "10-step religion" som hun kaller det:
For som hun skriver det så må vi ikke-troende, når vi står overfor et etisk dilemma, faktisk sette oss ned og bruke hjernen og samvittigheten, i tillegg til den oppsamlede visdom, for så å finne ut av hva som er det mest riktige å gjøre. I følge Tom vil nok en allvitende gud applaudere dette.
Essayforfatteren snur også hele problematikken på hodet: Hva om religionene er til for det totalt motsatte av det alle har tenkt? Hva om de er der for å luke ut de som omfavner skrifter som sprer intoleranse, hat og vold? Hvem vet, når dommedagen kommer så er det kanskje oppriktige homofile, snille aborttilhengere og Wicca-tilbedere som har vært snille mot katter som blir sendt til himmelen, mens "Mrs. You Will Rot In Hell" (Emma Toms kallenavn på læreren som ble nevnt tidligere) og andre troende som sprer intoleranse og hat ikke får ta følge...
Da hun ble litt eldre fant hun ut at det å være ateist ikke innebar noen helserisiko. Det tok heller ikke lang tid før hun ble ganske forbannet over at denne læreren spredte et slik budskap til små barn:
How dare this devout bitch try to scare the bejesus into little kiddies with her tales of disease and abductions? (Her other favorite warning was that God would send men with guns in cars to snatch sprogs who wagged school.)
Dette resulterte i at Tom ble det hun selv kaller en "fundamentalistisk ateist" og så på ateisme som representant for toleranse og opplysning. Men i dag er hun litt mer tilbakeholden og tenker at kanskje også ateisme kan være en "self-serving delusion."
Hun minner leseren om at ateister "som ikke er Josef Stalin eller Mao Tse-Tung" normalt sett er glad i livet og å leve. Ateister driver ikke med misjonering, skriver hun, fordi de er for opptatte med den "eksistensielle krisen" det er å være klar over at når man dør så er det slutt. Man har ikke tid til å rekruttere nye medlemmer.
Essayforfatteren er også ganske sikker på at om det skulle finnes en gud så ville vedkommende sett med beundring på de ikke-troende og ikke sende de til et helvete, siden de klarer å være gode uten å følge en "10-step religion" som hun kaller det:
After all, we infidels don't have the benefit of a book of rules which lays out the do's and don'ts (sic) of coveting asses and which explains, once and for all, exactly how many turtles doves should be slaughtered after ejaculation (unfortunately, dear Christians, the current requirement still seems to be two).
For som hun skriver det så må vi ikke-troende, når vi står overfor et etisk dilemma, faktisk sette oss ned og bruke hjernen og samvittigheten, i tillegg til den oppsamlede visdom, for så å finne ut av hva som er det mest riktige å gjøre. I følge Tom vil nok en allvitende gud applaudere dette.
Essayforfatteren snur også hele problematikken på hodet: Hva om religionene er til for det totalt motsatte av det alle har tenkt? Hva om de er der for å luke ut de som omfavner skrifter som sprer intoleranse, hat og vold? Hvem vet, når dommedagen kommer så er det kanskje oppriktige homofile, snille aborttilhengere og Wicca-tilbedere som har vært snille mot katter som blir sendt til himmelen, mens "Mrs. You Will Rot In Hell" (Emma Toms kallenavn på læreren som ble nevnt tidligere) og andre troende som sprer intoleranse og hat ikke får ta følge...
Kort om forfatteren (fra boken):
Emma Tom er en australsk journalist og forfatter, og hun har skrevet for flere australske aviser og blader. Hun har også en fast spalte i The Australian. I tillegg driver hun med rockemusikk. Hun holder nå på å bli ferdig med en doktorgrad ved University of New South Wales.
Emma Tom er en australsk journalist og forfatter, og hun har skrevet for flere australske aviser og blader. Hun har også en fast spalte i The Australian. I tillegg driver hun med rockemusikk. Hun holder nå på å bli ferdig med en doktorgrad ved University of New South Wales.
Tidligere deler:
En oversikt over alle delene finner du her.
____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.
vg,
