Et fantastisk bilde av Jorden!

Foto: esa.int

Saken: Romfartøyet Rosetta passerte nettopp Jorden for tredje gang, og denne gangen gav den oss et fantastisk bilde av vår planet.


Den europeiske romfartsorganisasjonen ESAs romfartøy Rosetta passerte nettopp Jorden for tredje gang. Den gjør dette for å komme opp i en god nok hastighet uten å måtte ha med seg mye drivstoff. Denne gangen fikk også fartøyet tatt et fantastisk bra bilde av planeten vår.

Bildet ble tatt i går fra en avstand fra Jorden på 633 000 km med en oppløsning på 12 km per pixel. Vi ser Jorden "tar form" som en sigd hvor man blant annet kan se Sydpolen. Jeg synes det er utrolig fascinerende å se slike bilder. Man får liksom satt tingene litt i perspektiv. Vi er totalt ubetydelige i det store og det hele, men samtidig gjør det oss ekstremt betydelige, hvis dere skjønner hva jeg mener.

Det minner oss også om hvor sårbare vi er. Vi har bare denne planeten å boltre oss på, i hvert fall i overskuelig fremtid. Jeg vil gjerne komme med Carl Sagans fantastiske sitat fra 1990 da vi fikk bildene av Jorden tatt fra kanten av solsystemet av romsonden Voyager 1. Jeg synes det passer godt til dette bildet her også, og siden Carl Sagan-dagen nettopp ble feiret så er det vel like greit å komme med noen visdomsord fra denne karen:

Look again at that dot. That's here. That's home. That's us. On it everyone you love, everyone you know, everyone you ever heard of, every human being who ever was, lived out their lives. The aggregate of our joy and suffering, thousands of confident religions, ideologies, and economic doctrines, every hunter and forager, every hero and coward, every creator and destroyer of civilization, every king and peasant, every young couple in love, every mother and father, hopeful child, inventor and explorer, every teacher of morals, every corrupt politician, every "superstar," every "supreme leader," every saint and sinner in the history of our species lived there - on a mote of dust suspended in a sunbeam.

Og nå har NASA funnet en mengde is på Månen! Mange spennende astronominyheter i dag, altså!

Les også om Astronomiåret 2009 her.


Les mer om Rosetta på romfartøyets egen side hos ESA.

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

tv2, vg, tv2,

Gratulerer med vel overstått, Carl Sagan!

Carl Sagan ville fylt 75 år i går.
Foto: shaunphilly.wordpress.com

Saken: Carl Sagan har vært en av de mest innflytelsesrike personene innen astronomi i moderne tid. I går var det 75 år siden Sagan ble født. Man prøver nå å gjøre 9. november til "Carl Sagan-dagen".


Carl Sagan (1934-1996) har hatt mye å gjøre for formidlingen av kunnskap om moderne vitenskaps syn på hvordan verdensrommet fungerer og vår plass i det. Han er mest kjent gjennom Cosmos-serien på 1980-tallet hvor han tok for seg nettopp spredning av kunnskap om verdensrommet. Hans populærvitenskapelige profil gjorde at han måtte kjempe mot andre vitenskapsmenn som mente han var for populærvitenskapelig, men han ga seg heldigvis ikke. Cosmos-serien har blitt sendt i over 60 land og sett av mer enn 500 millioner mennesker, og Sagan har fått en rekke priser og anerkjennelser for hans bidrag til vitenskapen.

Sagan døde dessverre i desember 1996, bare 62 år gammel. Center for Inquiry, sammen med en rekke andre parter, vil nå starte en årlig feiring av denne mannen. De begynner i år, 75 år siden han ble født. Én av grunnene til dette er at det i år også er Det internasjonale astronomiåret som jeg har skrevet om tidligere. I anledning "Carl Sagan-dagen" har man opprettet en egen nettside; carlsaganday.org.


P.S.: Sjekk også ut carlsagan.com for mer stoff om Sagan og astronomi2009.no for informasjon om Det internasjonale asronomiåret.

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

vg,

Et stort skritt for menneskeheten

Jorden sett fra Månen.
Ill.: nasa.gov

Saken: I dag, 20. juli 2009, er det nøyaktig 40 år siden Neil Armstrong og Buzz Aldrin satte sine bein på Månen, som de første menneskene i historien.


Månen har fascinert meg siden jeg var en veldig liten gutt. Da jeg var veldig liten "måtte" jeg se den før jeg la meg. Ikke vet jeg hvorfor det var slik, men interessen for verdensrommet og romfart var der definitivt og har fulgt meg helt til den dag i dag i en alder av 26 år. Jeg var så heldig å se Edwin "Buzz" Aldrin, menneske nr. to på Månen, i levende live i 2007 da han besøkte Astrofestivalen ved Universitetet i Oslo. Det var utrolig spennende å høre han fortelle om sine opplevelser fra måneferden.


Apollo-programmet


Neil Armstrong satte sine ben på månen 20. juli 1969 (norsk tid: 21. juli klokken 03:56) og forandret alt. Det var månelandingsfartøyet "Eagle" på Apollo 11 som landet på vår måne denne dagen. Jeg husker veldig godt da Apollo 13-filmen kom hvor Tom Hanks hadde hovedrollen. Jeg kjøpte CD-en som kom ut i etterkant av filmen som hadde lydklipp fra filmen i tillegg til musikken. Der var det et spor som hadde lyden fra TV-sendingen hvor de sendte månelandingen direkte. Jeg fikk frysninger hver eneste gang jeg hørte på det lydklippet hvor Neil Armstrong, første menneske på månen, sa de berømte ordene:

It's one small step for a man, one giant leap for mankind.

(En god tv-serie/dokumentar som omhandler Apollo-programmet og romkappløpet generelt er From the Earth to the Moon. En meget bra produksjon hvor blant annet Tom Hanks er involvert.)

Astronautene blir ønsket velkommen etter en vellykket måneferd.
Ill.: nasa.gov

Viktig


Mange vil spørre seg om de milliardene som ble brukt på dette romfartsprogrammet var "verdt det" med tanke på all fattigdommen og elendigheten i verden. Jeg skal innrømme at dette er et godt poeng, men romforskning og romfart er viktig på så mange forskjellige nivåer at penger burde egentlig ikke være noen hindring.

For det første er det viktig for vitenskapen. Romforsknings- og romfartsprogrammene er noen av de største fredelige vitenskapelige satsingene som finnes. For vi lærer mye teknikk og vitenskap av å krige (det er faktisk via kriging vi hadde mest teknologisk og også noe vitenskapelig fremgang tidligere). Denne fredelige måten å forske og utvikle teknologien på, dog i dette eksakte tilfellet med Apollo-programmet styrt av politiske mål om å være bedre enn Sovjet, burde omfavnes av oss alle.

For det andre er det viktig for mennesket å få vitenskapelige svar på spørsmål vi sitter inne med. Vitenskapen er den beste mekanismen vi har for å få tak i så objektiv kunnskap som overhode mulig. Forskning generelt er derfor utrolig viktig og å bruke penger på dette er derfor også viktig. For å finne ut hvem vi er og hvor vi kommer fra, hvordan alt henger sammen og hva som skal og kan skje videre, så er romforskningen utrolig viktig.

For det tredje må vi tenke på menneskehetens overlevelse i et stort perspektiv. Denne kloden er ikke stor nok for uendelig mange mennesker og den er ikke her til evig tid - det er heller ikke solsystemet vårt. Og før alt "dør ut" kommer vi nok også til å oppleve flere store naturkatastrofer fra verdensrommet, som for eksempel kometer og meteorer/asteroider. Derfor er det viktig å a) drive med romforskning for å finne ut hvor reell trusselen er i nærmeste fremtid og b) drive med romfart slik at vi til slutt kan finne gode løsninger på hvordan vi kan bevege oss bort fra Jorden den dagen det blir nødvendig. Som Stephen Hawking sa til New Scientist i april i fjor:

If the human race is to continue for another million years, we will have to boldly go where no one has gone before.

Sist men ikke minst er det viktig å påpeke at hvis det er et sted vi burde kutte pengebruken i første omgang for å omdirigere penger til hjelp til de fattige her i verden, så er det i hvert fall ikke forskningen og romfart det første stedet man burde begynne. Verdens militærbudsjetter ligger på 1.100 trillioner amerikanske dollar i året, i følge globalsecurity.org. Dette er penger som ikke går til noe annet enn å pønske ut måter å drepe mennesker på, eller holde status quo i maktblansen, osv. NASAs årlige budsjett ligger nå på rundt 17 trillioner amerikanske dollar og dette er penger til et godt formål i motsetning til det militære. (Nå bruker selvsagt det militære å bruke mye penger på forskning som også får gode sivile fordeler i ettertid, men hensikten med det meste av forskningen militæret har bruk for er selvfølgelig ikke god.)


Astronomiens år


I desember 2007 bestemte FN seg for å utnevne 2009 til Det internasjonale astronomiåret. Det var Italia og Den internasjonale astronomiske union som fremmet forslaget da det i 2009 ville være akkurat 400 år siden den italienske Galileo Galilei, som første menneske, rettet et teleskop mot himmelen. Galilei blir sett på som den moderne astronomiens far. I tillegg er det altså i år 40 år siden mennesket for første gang gikk på et annet himmellegeme.

På astronomi2009.no, en nettside dedikert til Det internasjonale astronomiåret, kan man få informasjon om hvordan dette året vil bli markert, og man kan få en del informasjon om astronomi generelt. Ved å se på begivenhetskalenderen kan man følge med på hva som skjer og hvordan man kan delta på disse arrangementene.


Veien videre


Jeg skulle ønske jeg var i live da Neil Armstrong gikk på Jordens eneste naturlige satellitt. Jeg kunne gitt alt jeg eide for å være der i det øyeblikket og fange den atmosfæren som måtte vært til stede rundt om i verden da dette pågikk. I min levetid håper jeg derimot at jeg kan oppleve første menneske på Mars og kanskje på en asteroide. Det hadde vært utrolig.

. . . . . . . . . . .

Liv på Mars?

For en pangstart på astronomiåret 2009!

Ikke lenge etter at astronomiåret 2009 kom i gang og allerede tikker det inn veldig interessante nyheter fra den mest observerte planeten i universet utenom vår egen (vel, Mars er faktisk bedre kartlagt enn vår egen planet). Jeg snakker selvfølgelig om de nye metangassfunnene på Mars.

15. januar presenterte altså den amerikanske romfarts-organisasjonen NASA funnene om at det etter nøye analyse av bilder tatt av den tynne Mars-atmosfæren i 2003 kan konkluderes at det produseres metangass på planeten som siver opp i atmosfæren. Det er to potensielle grunner for dette; a) det er en eller annen form for vulkansk/seismisk aktivitet på planeten som gjør at det siver ut metangass fra jordskorpa; eller b) at det finnes en eller flere livsformer som produserer og/eller konsumerer denne gassen.

Nesten all metanass på vår egen planet er et resultat av livsformer og resten altså fra seismisk aktivitet. Uansett om det er a) eller b) som er riktig her så har det mye å si for vårt syn på den røde naboen vår. Den er uansett aktiv på en eller annen måte, noe som ikke har vært trodd tidligere. Man så for seg at Mars mest sannsynlig var en "død" planet. Disse nye funnene tyder på at det er en eller annen form for aktivitet på planeten. noe som igjen krever at vi ser nærmere på saken.

Kanskje finner vi det første tegn på liv andre steder i universet? Det hadde vært en sensasjonell nyhet i så fall!

. . ....

2009 - Vitenskapens år?

2009 blir forhåpentligvis året da vitenskapen kommer i fokus:

Astronomiåret

I desember 2007 bestemte FN seg for å utnevne 2009 til Det internasjonale astronomiåret. Det var Italia og Den internasjonale astronomiske union som fremmet forslaget da det i 2009 ville være akkurat 400 år siden den italienske Galileo Galilei, som første menneske, rettet et teleskop mot himmelen. Galilei blir sett på som den moderne astronomiens far.

På astronomi2009.no, en nettside dedikert til Det internasjonale astronomiåret, kan man få informasjon om hvordan dette året vil bli markert, og man kan få en del informasjon om astronomi generelt. Ved å se på begivenhetskalenderen kan man følge med på hva som skjer og hvordan man kan delta på disse arrangementene.

Charles Darwin

I tillegg til at det arrangeres et astronomiår er det i tillegg 200 år siden Charles Darwin ble født og 150 år siden han publiserte sin bok med navnet Om artenes opprinnelse som tok for seg evolusjon og lanseringen av en teori for hvordan evolusjon fungerte gjennom naturlig utvalg - en teori som hele den biologiske disiplinen hviler på. På charlesdarwin.no kan man lese mer om markeringen av dette året. En gruppe biologer fra Universitetet i Oslo vil gå i Darwins fotspor og gjenta deler av ekspedisjonen han var på for over 150 år siden med båten HMS Beagle. Mest kjent er nok hans opphold på Galápagosøyene. Biologenes reise vil bli dokumentert på nettsiden.


Det er altså flere gode grunner til å hylle vitenskapen ekstra mye i år :)

. .