Esuritio: 50 reasons people give for believing in a god

Viser innlegg med etiketten 50 reasons people give for believing in a god. Vis alle innlegg

torsdag 29. oktober 2009

Hvorfor tror du på en gud? (Oversikt)

Jeg har lest boken 50 reasons people give for believing in a god av Guy P. Harrison. Gjennom femti blogginnlegg har jeg tatt for meg de femti grunnene for å tro på en gud som er kommentert i Harrisons bok. Mer informasjon om forfatteren og boken får du ved å gå til del 1 i denne serien.

Dette blogginnlegget er ment som en samleside hvor man får oversikt over alle femti delene, med en kort beskrivelse av hver del. Jeg takker alle som har tatt seg tid til å lese på én eller flere deler i denne bloggserien og takker spesielt de som også har kommentert under innleggene. Jeg vil selvfølgelig også takke Guy P. Harrison for en meget bra bok!

Del 1: Det er opplagt at min gud finnes

Dette kapitlet tar for seg det svaret som kanskje er mest utbredt blant de Harrison har spurt. Selvfølgelig finnes guden! Det sier jo seg selv. I det hele tatt å høre på motargumenter er meningsløst. Det er så innlysende at guden finnes at man kan umulig ta feil.

Del 2: Nesten alle på jorda er religiøse

Mer enn åtti prosent av verdens befolkning tilhører en eller annen form for religion og/eller har en gudetro. Mange troende tar dette som et tegn på at det må ligge noe i det. Alt dette kan vel ikke være forgjeves? Fem milliarder troende kan vel ikke ta feil? Enkelte troende tar det enda lenger og sier at "siden nesten alle på jorda er religiøse så må min gud eksistere!"

Del 3: Religiøs tro er bra

Mens enkelte troende gjør alt de kan for å finne empiriske bevis for å støtte sin tro, klarer andre seg med troen alene og sier at "tro er godt nok," at man ikke trenger vitenskapelige og empiriske bevis.

Del 4: Arkeologiske funn bekrefter min guds eksistens

Enkelte troende hevder at arkeologiske funn bekrefter deres guds eksistens. Det er en dristig påstand, men det er ikke sjelden det blir sagt. Dessverre for de troende tar de feil. Det finnes ikke ett eneste arkeologisk bevis for en eller flere guder, bare at menneskene har trodd på guder i lang, lang tid.

Del 5: Guden min gir meg følelsen av å være viktig

Våre liv i noen få tiår på denne planeten er som døgnfluer hvis man ser på alderen til jorda, solsystemet og universet. Selv hele menneskeartens eksistens har vart bare en liten stund sammenlignet med disse astronomiske tallene. Hadde det ikke derfor vært fint om det fantes noe eller noen, kanskje en gud, som kunne få oss til å føle at vi er viktige?

Del 6: Ateisme er også en religion

Enkelte troende slår tilbake "med samme mynt" når man spør dem om hvorfor de tror på guden(e) sin(e). "Ateisme er også en religion! Ateisme krever også religiøs tro, om ikke mer enn religioner med gudetro."

Del 7: Evolusjon er ikke bra

Når man "blir" eller er religiøs så er det ikke "bare" gud du får med deg på lasset. Enkelte idéer som er i direkte motsetning til vitenskapelige observasjoner følger også med. Den store motstanden mot evolusjon i USA er et godt eksempel på hvor destruktiv religiøs tro kan være for det menneskelige intellekt.

Del 8: Verden er for vakker til å være en tilfeldighet

Når man ser på hvilken oase Jorda er i solsystemet (og så vidt vi vet foreløpig hele universet), hvor mye liv og aktivitet det er på denne planeten, så er det forståelig at man kan begynne å lure. Men er ærefrykt og beundring overfor skjønnheten og kompleksiteten på Jorda grunn nok til å konkludere med at det finnes en gud?

Del 9: Min gud skapte universet

Et klassisk argument de troende kommer med når de blir spurt om hvorfor de tror på sin gud er eksistensen av universet og alt i det. Hvordan kunne et så stort univers med så mange galakser, solsystemer og planeter ha kommet til av seg selv? Og hvordan kunne livet bli til uten en gud?

Del 10: Å tro på min gud gjør meg glad

Selv når enkelte troende begynner å føle en viss tvil overfor sin gud fortsetter de fleste å tro på guden fordi det føles godt. Hvis en gudstro gjør deg glad, hvorfor skal man da sette spørsmål med det?

Del 11: Det er best å være på den sikre siden

Når man sier til en troende at guden vedkommende tror på kanskje ikke eksisterer, så har mange av de en kjapp replikk som de synes er hendig. De mener at å tro på og tilbe guden sin er et smart trekk, det sikre valget.

Del 12: En hellig bok har bevis for at min gud finnes

Mange troende ser på sin hellige bok som et definitivt bevis for sin guds eksistens, og i en diskusjon med mange troende tar det sjelden lang tid før en hellig bok blir sitert som den ultimate autoritet.

Del 13: Guddommelig rettferdighet er bevis for min guds eksistens

Mange troende sier de er takknemlige fordi guden deres passer på oss og er rettferdig overfor alle til syvende og sist. Enkelte mener også at guden deres følger med på det vi gjør hvert eneste sekund av våre liv, noterer ned alt vi tenker, sier og gjør.

Del 14: Min gud besvarer bønnene mine

Å spørre etter noe via bønn er slik en vanlig praksis rundt om i verden at veldig få troende tenker over hvilken utrolig påstand det er at bønn skal virke.

Del 15: Jeg vil heller tilbe min gud enn djevelen

Tro det eller ei. Folk kobler faktisk ateisme med satanisme. Det er ikke uvanlig at en ateist blir sett på som en lojal tilhenger av djevelen eller i det minste sympatisk overfor oppdraget til denne karakteren.

Del 16: Min gud helbreder folk

Kan guder virkelig gjøre oss friske når vi er syke hvis vi ber dem om dette? For mange troende er det ingen tvil om at deres gud kan gjøre nettopp dette.

Del 17: Alt er bedre enn å være ateist

Én av grunnene folk gir for å tro på en gud er at ateisme er en skjebne man bør gjøre alt man kan for å unngå. I mange troendes øyne er ateister ikke noe bedre enn en seriemorder eller barnemishandler.

Del 18: Min gud laget menneskekroppen

Mange troende ser på menneskekroppen som en bekreftelse på sin påstand om at den er skapt av en gud. Så mange organer som utfører ulike oppgaver. Hvordan kan dette ha skjedd uten hjelp fra en gud?

Del 19: Min gud har ofret sin eneste sønn for meg

Hvilket offer var det egentlig den kristne gud gjorde? Det kan ikke sammenlignes med et menneske og en far som ofrer og mister sin sønn, for guden i denne religionen skal visstnok vite hva som skjer i fremtiden.

Del 20: Ateister er duster som tror de vet alt

Det er ingen tvil om at ateismen har et "image-problem" verden over. Enten er det ulovlig å være ateist, eller så blir det mildt sagt sett ned på. I noen få land på denne kula, for det meste i Vesten. finner vi derimot unntakene hvor det er akseptert at man kan mangle en gudstro.

Del 21: Jeg taper ingenting ved å tro på min gud

Uansett hva de troende sier så er det fra en ateists perspektiv liten tvil om at religionene ser ut til å koste de troende mye.

Del 22: Jeg kom ikke fra en apekatt

Når en troende sier han ikke kom fra en apekatt så kan man for eksempel svare følgende: "Du har helt rett. Ingen av oss kommer fra apekatter. Vi kommer alle sammen fra den utrolig fascinerende apen kjent som Australopithecus afarensis."

Del 23: Jeg vil ikke komme til helvete

Det kan være gudene og helvetene eksisterer, men det er bare veldig lite sannsynlig. Det er bare enda en historie som fortjener å havne på historiens skraphaug på samme måte som eventyrene om troll og hekser.

Del 24: Jeg føler at min gud er der når jeg ber

Veldig mange troende har fortalt Harrison at de vet at deres gud eksisterer nettopp fordi de "føler at den er der."

Del 25: Jeg trenger min gud til å beskytte meg

Hvis man ser på hvordan ting virkelig forekommer i verden i dag så er det helt klart at de troende ikke ser ut til å ha noen guddommelig beskyttelse i det hele tatt.

Del 26: Jeg vil ha evig liv

Det virker som om mennesket ikke vil akseptere "nederlaget". Ut fra nåværende kunnskap ser det ikke ut til at noe "skjer" når vi dør. Det er slutten på alt. Ikke noe mer liv, Ingenting. Det blir akkurat som før vi ble født så vi vil ikke akkurat merke noe til det.

Del 27: Uten min gud ville vi ikke kunne vite hva som er rett og galt

Det gir selvsagt ingen mening at man trenger en gud for å kunne se forskjell på rett og galt. Dette er noe religiøse ledere har prentet inn i mange troendes sinn, men når man ser på realitetene er det ingen tvil om at det ikke holder vann.

Del 28: Min gud får meg til å føle at jeg tar del i noe større enn meg selv

Hva annet enn en gud kan forklare den triste personen som går inn i kirken, moskéen eller tempelet for så å komme ut igjen glad og fylt av energi? Mange troende mener at de via troen blir fylt av energi og kraft.

Del 29: Min religion gir mer mening enn alle de andre

Det er overraskende hvor lite de troende verden over vet om sin egen religion eller de andre religionene rundt om på Jorda.

Del 30: Min gud forandrer liv

Gudene kurerer visstnok alkoholisme, narkotikamisbruk, promiskuitet og mange andre problemer. Hva er det egentlig som skjer her?

Del 31: Intelligent design er bevis for min guds eksistens

Når man ser på samspillet og kompleksiteten i naturen så er vel den mest logiske forklaringen at én eller flere guder står bak det hele? Dette er en veldig fristende konklusjon.

Del 32: Millioner av mennesker kan ikke ta feil når det kommer til min religion

Verdensreligionene har gjort det bra opp gjennom historien fordi mennesker generelt rett og slett sjelden setter seg inn i andre kulturer enn sin egen og vet veldig lite om ting som skjer andre steder i verden enn akkurat der man selv bor.

Del 33: Mirakler er bevis for min guds eksistens

Etter så mange århundrer med utrolige påstander uten bevis ser det dessverre ut til at det er lite sannsynlig mirakler blir påvist som en troverdig forklaring.

Del 34: Religion er vakkert

Det ville være dumt å benekte at det er mye vakkert å finne i religion. Det ville samtidig være dumt å feire og fiksere på det vakre og glemme alt det stygge religionene har ført med seg.

Del 35: Det finnes noen veldig smarte mennesker som tror på min gud

Alle mennesker, også de som er meget intelligente, har evnen til å leve et liv med både rasjonelle og irrasjonelle tanker og idéer side om side. Alle klarer også å behandle disse idéene forskjellig.

Del 36: Gamle profetier er bevis for at min gud eksisterer

Opprettelsen av staten Israel i midten av forrige århundre var for mange jøder og kristne en profeti som gikk i oppfyllelse. Guden deres hadde jo tross alt lovt å opprette staten. Slike "oppfylte" profetier er en meget sterk motivasjon for mange troende.

Del 37. Ingen har noensinne motbevist min guds eksistens

Selv om jeg ikke kan motbevise at det finnes troll i skogen så tror jeg ikke på disse skapningene. Jeg klarer ikke å samle noen skikkelige bevis som sier at disse ikke eksisterer, men det som betyr noe for meg er at det ikke finnes noen bevis for dem. Derfor har jeg ingen grunn til å tro på slikt. Ingen bevis betyr at det mest sannsynlig ikke finnes troll, ingen bevis betyr i hvert fall at det ikke er noen grunn til å tro på dem.

Del 38. Folk har vært i himmelen og kommet tilbake

Når det ikke kreves bevis for å "backe opp" påstandene sine så kan folk egentlig si hva som helst. Når det kommer til å fortelle historier er det lett for folk å lyve, rett og slett å ta feil eller å ha hallusinert eller drømt hele episoden.

Del 39. Religion fører folk sammen

Religionene lykkes nok i å føre en del folk sammen, men det er jo ingen tvil om at de gjør en mye bedre jobb i å føre dem fra hverandre.

Del 40. Min gud inspirerer folk

Folk har gjennom hele historien blitt inspirert av alle slags guder, og hvis ens egen gud eksisterer fordi én eller annen person har blitt inspirert av den så betyr det at alle guder som har inspirert mennesker opp gjennom historien også eksisterer.

Del 41. Vitenskapen kan ikke forklare alt

Flere troende hevder at vitenskapens manglende evne til å forklare vanskelige spørsmål er grunn nok til å tro på sin gud fordi ens religion gir et svar til disse spørsmålene.

Del 42. Samfunnet ville blitt ødelagt uten religion

Et av de mest uttalte grunnene Harrison har blitt møtt med for hvorfor folk tror på sin gud, er at religion er bra for et samfunn eller en nasjon. "Samfunnet 'trenger' religion," sies det.

Del 43. Min religion er så gammel at den må være sann

Mange troende ser på sin religions alder som bevis på at deres gud eksisterer og at det er grunn nok til å tro på den. "Ingen kan da være så naive at de tilber en oppfunnet gud gjennom flere generasjoner," hevder enkelte.

Del 44. Noen jeg stoler på fortalte meg at min gud finnes

De viktigste personene i en troendes liv, som regel foreldrene, var mest sannsynlig de som introduserte vedkommende for guden(e).

Del 45. Ateisme er en negativ og tom filosofi

Enkelte troende prøver å forsvare sin tro ved å angripe ikke-tro. "Det å ikke tro er en tragedie for individet," hevder mange av disse.

Del 46. Det er ingen som tar skade av at folk tror på en gud

Det er vanlig at man hører fra religiøse mennesker at religionene er fredelige og positive. Men hvis man tar en titt i enhver historiebok eller avis så er det ikke vanskelig å finne koblinger mellom religion og lidelse.

Del 47. Jorda er perfekt for liv

Det er ikke sjelden man blir møtt med argumenter som at Jorda er perfekt for liv eller at solsystemet er perfekt oppbygd osv., som begrunnelse for å tro på en gud.

Del 48. En gudstro er naturlig så min gud må finnes

Del 49. Enden er nær

Del 50. Jeg er redd for å forlate min gudstro

Hvis man er vokst opp med en tro som er en del av ens identitet og som føles sikkert og trygt så er det selvfølgelig forståelig at det å tvile på denne troen kan være skremmende. Enkelte kan også få følelsen av at de svikter familie og venner hvis de setter spørsmålstegn ved guden sin. En ganske vanlig årsak til en slik redsel er nok også frykten for å bli straffet av en sint gud.

Sjekk også ut serien min om hvorfor folk ikke tror på en gud her.

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

Hvorfor tror du på en gud? (Del 50)

Dan Barker har skrevet en bok om
å gå fra teist til ateist.
Ill.: ffrf.org

Jeg leser boken 50 reasons people give for believing in a god av Guy P. Harrison. Gjennom femti blogginnlegg skal jeg ta for meg de femti grunnene for å tro på en gud som er kommentert i Harrisons bok. Mer informasjon om forfatteren og boken får du ved å gå til del 1 i denne serien.

(Hvis det er noen som har spørsmål til Harrison er det bare å skrive disse i kommentarfeltet. Han har lovet å svare alle, gitt nok tid.)

Kapittel 50: Jeg er redd for å forlate min gudstro

Da er jeg ferdig med denne bloggserien om grunner folk gir for å tro på en gud. Takk for at dere har fulgt med! Dette er en utrolig spennende og interessant bok som jeg oppfordrer alle til å kjøpe og lese. For det er jo klart at jeg ikke klarer å få med alt i boken på noen få paragrafer her på bloggen. Kapitlene ligger på 5-6 sider og er lettleste og godt skrevet, med kildehenvisning og forslag til videre lesning. Jeg kommer straks til å fortsette en ny bloggserie med femti nye innlegg som omhandler hvorfor folk ikke tror på noen gud! Men før det må jeg nesten skrive ferdig Del 50 av denne serien:

Det er ingen troende som Harrison har snakket med som eksplisitt har sagt at de er redd for å forlate sin gudstro, men han skriver på side 349 at han flere ganger har fått den følelsen:

[M]any times I have walked away form conversations convinced that they were [afraid]. It is understandable why many people might be reluctant, even afraid, to allow their minds the freedom to challenge belief in a god. It can't be easy for everyone to question the existence of a god who is seen as the ultimate force of good as well as a powerful protector in a dangerous world.

Hvis man er vokst opp med en tro som er en del av ens identitet og som føles sikkert og trygt så er det selvfølgelig forståelig at det å tvile på denne troen kan være skremmende. Enkelte kan også få følelsen av at de svikter familie og venner hvis de setter spørsmålstegn ved guden sin. En ganske vanlig årsak til en slik redsel er nok også frykten for å bli straffet av en sint gud. Religiøse ledere sier ofte til sin "flokk" at de bare må finne seg i å havne i helvete eller oppleve ulykker i dette livet hvis de svikter sin gud. Pat Robertson tyr gjentatte ganger til denne frykten. Han har sagt flere ganger at de som ikke er "religiøse nok" vil oppleve orkaner, jordskjelv eller andre guddommelige inngrep. Det er lett for meg som ateist å le av dette, men mange troende tar faktisk slike mennesker alvorlig.

Enkelte troende innen både kristendom, islam og jødedom forbyr sine familiemedlemmer eller venner å omgås ateister. Så enkelte er nok redde for å miste hele sitt sosiale nettverk hvis de begynner å tvile på sin gud. Dette gjelder selvsagt ikke mange mennesker her i Norge, men i store deler av verden kan det være det ganske vanlig.

Det er heller ikke hyggelig å innrømme at man tar feil. Det kan nok også føre til at mange holder fast ved sin tro til tross for mange gode argumenter imot (både fra andre og dypt inne i seg selv). Men siden veldig mange tar feil hele tiden om alt mulig så er det egentlig ikke noe å frykte å ta feil om nok en ting. Jeg ba selv til en gud da jeg var liten, men det gjør ikke at jeg er flau over det i dag. Jeg visste rett og slett ikke bedre :) Jeg mener jeg tok feil da og har rett i dag. Å skifte meninger er ikke et svakhetstegn, men heller det motsatte. Det viser at man tenker og ikke tar beslutninger før man er ganske sikker. Det verdsetter jeg veldig høyt hos folk.

Det viktigste er uansett å være nysgjerrig og utfordre seg selv hele tiden. Det gjør jeg hele tiden ettersom jeg leser religiøs litteratur, diskuterer med religiøse mennesker og samtidig leser en del vitenskapelig litteratur. Å holde tilbake sin nysgjerrighet er det verste man kan gjøre som menneske. Derfor synes jeg at hvis man er litt i tvil, les litt i bøker fra ulikt ståsted og tenk litt gjennom saken.

Det å bli ateist betyr ikke at livet automatisk blir negativt og surt. Jeg ser på meg selv om en positiv og optimistisk person, og selv om enkelte ateister godt kan virke sinte og sure så kan jeg forsikre dere om at dette nok har med personligheter å gjøre og ikke fraværet av tro. Jeg har møtt en del negative religiøse mennesker også, men det betyr ikke at jeg ser på alle religiøse som negative. Tvert imot! Jeg synes faktisk det er mange positive ting som kommer ut av religion også, men for å være helt intellektuelt ærlig så klarer jeg ikke å holde på noen gudstro.

For meg har ateismen gjort at jeg er mer glad i livet, ettersom jeg har innsett at dette er alt vi får. Disse få tiårene under solen er langt ifra nok og jeg skulle ønske jeg kunne leve litt lenger enn de tiårene jeg kommer til å få, men jeg er utrolig glad for å være i live for sjansen for at akkurat jeg skulle til av alle mulige DNA-kombinasjoner og hendelser på denne planeten og i universet gjennom historien, er utrolig liten. Derfor setter jeg pris på at jeg kan få oppleve å leve og å dø. Som Richard Dawkins skriver i sin bok Unweaving the Rainbow:

We are going to die, and that makes us the lucky ones.

Hvis vi ikke hadde fått opplevd livet så hadde vi heller ikke fått oppleve å dø. De aller, aller fleste individer som kunne ha blitt til får aldri oppleve å bli til, og den eneste måten å oppleve å være til er ved å leve for så å dø.

Jeg håper inderlig at det er et etterliv og at det er en gud som vil passe på oss når det skjer. Jeg har dessverre ikke nok tid under solen til å tenke på slikt og tilbe noe som man umulig kan være sikker på eksisterer. Derfor har jeg ingen gudstro. Det er på tide flere fokuserer på denne verden og heller tenker på den neste når vi har fikset den vi allerede vet vi har.

Og med dette får vi en fin overgang til neste bloggserie om hvorfor folk ikke tror på en gud. Takk for følget så langt!

And thanks to Harrison for an incredibly well-written book!

Alle deler:

En oversikt over alle delene i denne serien finner du her.

(Alle ord i dette blogginnlegget er godkjent av Guy P. Harrison.)

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

vg,

Hvorfor tror du på en gud? (Del 49)

Foto: lifeorlackthereofinlawschool.blogspot.com

Kapittel 49: Enden er nær

Troende i flere religioner hevder at verdens ende er rett rundt hjørnet. Jordskjelv, tsunamier, orkaner, fattigdom, krig og terrorisme er alle bevis for dette. Dessverre har de troende tatt 100% feil hver eneste generasjon så langt. Å spå verdens undergang har vært vanlig i mange religioner i lang, lang tid, så det er kanskje på tide å spørre seg: Når er det nok? Når kan vi bli enige om at disse påstandene om at en gud skal gjøre slutt på verden slik vi kjenner den ikke er verdt å lytte til lenger?

De som hevder at enden er nær har aldri gode bevis eller fornuftige argumenter, og viktigst av alt tar de alltid feil! Når dette har blitt hevdet siden bronsealderen (og sikkert lenger siden enn det også), hvorfor skal vi lytte til disse menneskene lenger?

En populær nettside for mange av de som mener at enden er nær er Rapture Ready. Sjekk gjerne ut den delen av nettsiden som omhandler "verdens verste nyheter" som er tegn på endetiden. Hver eneste naturkatastrofe, hver krig og hver eneste rapport om sykdomsutbrudd i utviklingsland blir sett på som gledelige nyheter siden de er bevis på at deres gud snart skal gjøre slutt på alt. (Siden har for øvrig også en Rapture Index som visstnok kan måle hvor nær Jesu gjenkomst er.)

Harrison skriver (s. 346):

Many believers have tried to scare me into believing in their god with detailed descriptions of their end-of-the-world scenarios. When they do this, I usually ask them why it is that they are not afraid of the doomsday prophecies of other religions. Why, for example, aren't Christians terrified about the Islamic prophecy of the end of the world?

For hvis de kristne brukte samme skepsis som de har overfor andre religioners dommedagsprofetier på sin egen religions dommedagsprofeti, så hadde de oppdaget at det ikke er noen apokalypse å frykte i det hele tatt.

Det som er dumt er at enkelte troende bruker dette med dommedag og endetiden som en begrunnelse i seg selv for å tro på sin gud. Til det har Michael Moorcock følgende å si:

Religion was the creation of fear. Knowledge destroys fear. Without fear, religion can't survive.

Selv om jeg er en smule uenig i den siste setningen hans så ligger det likevel noe i det han sier her.

Neste og siste del:

50. Jeg er redd for å forlate min gudstro

Alle deler:

En oversikt over alle delene finner du her.

(Alle ord i dette blogginnlegget er godkjent av Guy P. Harrison.)

tirsdag 27. oktober 2009

Hvorfor tror du på en gud? (Del 48)

Ill.: cartoonstock.com

Kapittel 48: En gudstro er naturlig så min gud må finnes

Mange troende ser til antall troende som bevis for at guder eksisterer. Så å si hvert eneste samfunn som noen gang har eksistert har hatt folk med en gudstro. "Dette må bety at det ligger noe i det," konkluderer de, "for gudstroen kunne aldri ha overlevd så lenge hvis gudene ikke faktisk eksisterte."

Vel, hvis det er noe den historiske og geografiske oversikten over troende er "bevis" for så er det heller det motsatte av det de troende hevder. Det at det finnes så mange forskjellige religioner er i all hovedsak en god grunn til å se på gudstro som noe menneskelig og at vi alle har et talent for å "finne opp" guder (for å si det mildt).

Så å si ingen religioner fra fortiden eller i nåtiden komplementerer eller støtter hverandre. Den eneste likheten er troen på noe eller noen som er overnaturlig. De tusener av religioner som har eksistert opp gjennom menneskets historie motsier hverandre på så mange punkter at de kansellerer hverandres troverdighet. De greske gudene støtter ikke akkurat mormonernes tro på Joseph Smiths samtale med en engel på 1800-tallet.

Hvis troen på guder rundt om i verden er grunn nok til å tro på en gud i det hele tatt, så må det nesten ligge noe i troen på hekser som stod sterkt i Europa for noen århundrer siden (og som fremdeles gjør det i Afrika i dag). Siden "alle" trodde på hekser, så må vel hekser ha eksistert?

Og hvis det er slik at gudstro er så naturlig (vel, jeg er til en viss grad enig i at vi er født teleologiske, men det betyr ikke at den gudstroen mange folk lever i i dag er "naturlig"), hvorfor trenger da religiøse foreldre å indoktrinere barna sine i "den rette troen" (som tilfeldigvis er foreldrenes tro)? Misjonering ville vel vært unødvendig hvis for eksempel den kristne troen var "naturlig"?

Og det burde vel strengt tatt ikke være så mange ateister i verden heller om det å tro på en gud var naturlig. Det er i følge The Cambridge Companion to Atheism (s. 61) bortimot 750 millioner mennesker uten gudstro rundt om i verden (de undertrykkende kommunistiske regimene er ikke tatt med), det er så mange mennesker at de er den fjerde største "blokken" av mennesker i hele verden, bak kristne, muslimer og hinduer.

Det er nok heller kulturelle, sosiologiske, politiske, økonomiske og historiske faktorer som har spilt inn på antallet religiøse og ikke-religiøse rundt om i verden. I følge The Cambridge Companion to Atheism har Storbritannia 31-44 prosent ateister, mens Irland har 4-5 prosent. Tsjekkia ligger på 54-61 prosent, mens Polen bare har 3-6 prosent ateister. Sør-Korea har mellom 30 og 52 prosent ikke-religiøse, mens Indonesia har mindre enn én prosent...

Les også: Medfødt gudstro?

Neste del:

49. Enden er nær

Alle deler:

En oversikt over alle delene finner du her.

(Alle ord i dette blogginnlegget er godkjent av Guy P. Harrison.)

fredag 23. oktober 2009

Hvorfor tror du på en gud? (Del 47)

Jorda er plassert i den såkalte "habitable sone".
Har en gud plassert planeten vår der?
Ill.: mnsu.edu

Kapittel 47: Jorda er perfekt for liv

"My god must exist," declares the believer, "because the earth is put together in just the right way and positioned in space at just the right angle and distance from the Sun to provide the perfect home for us. Our world is too accommodating and too special to be an accident. Just imagine, if our planet was slightly different, we wouldn't survive."

Harrison begynner kapittel 47 med dette sitatet fra en troende. Det er ikke sjelden man blir møtt med dette argumentet når man diskuterer gudenes eksistens, og jeg har selv opplevd dette samt andre argumenter som at solsystemet er perfekt oppbygd (Jupiter som er som en kosmisk støvsuger for eksempel) og at Jorda/universet er så "vakkert" og perfekt for liv osv.

Motsvaret til det er både veldig enkelt og veldig vanskelig, for man må egentlig godta evolusjon for å godta det enkle svaret. Hvis alle artene plutselig en dag "poppet" frem slik de er i dag så hadde det vært et veldig godt argument for at Jorda er til for det livet som er her nå, men siden vi vet at livet har utviklet seg på denne planeten i milliarder av år så er det jo helt klart at livsformene som lever i dag er veldig godt tilpasset miljøet på denne planeten.

Det har derimot vært en lang og slitsom kamp for tilværelsen som har ført til de artene som eksisterer på Jorda i dag og 99,9% prosent av alle arter som har eksistert er utdødd. Det viser ikke akkurat til en planet "perfekt for liv" generelt, men perfekt for det livet som har tilpasset seg til miljøet på den.

De troende som bruker dette argumentet ser på Jorda, solsystemet og universet som perfekt for det livet vi finner på vår planet, men det er egentlig totalt motsatt; livet er perfekt for planeten, solsystemet og universet det må forholde seg til. "Designeren" er evolusjon og ikke noen gud - så vidt vi vet. Hadde livet utviklet seg på en planet med litt andre miljøfaktorer så hadde dette livet vært perfekt for denne planeten også, men mest sannsynlig gjort det dårlig på vår planet.

Hvis man ser bort fra alle jordskjelvene, orkanene, tornadoene, oversvømmelsene og sykdommene så er Jorda en fantastisk planet som er et idéelt sted for vår art å leve og bo på. Den er ikke perfekt, men det er det beste vi har og vi bør derfor ta vare på den så godt vi kan.

Neste del:

48. En gudstro er naturlig så min gud må finnes

Alle deler:

En oversikt over alle delene finner du her.

(Alle ord i dette blogginnlegget er godkjent av Guy P. Harrison.)

mandag 19. oktober 2009

Hvorfor tror du IKKE på en gud?

Ill.: metamagician3000.blogspot.com

Saken: Jeg har en bloggserie som heter Hvorfor tror du på en gud? Nå får jeg snart en bok som jeg skal bruke i en ny bloggserie som jeg velger å kalle Hvorfor tror du ikke på en gud?

En bloggserie som jeg snart er ferdig med har tittelen Hvorfor tror du på en gud? basert på boken 50 reasons people give for believing in a god av Guy P. Harrison. For noen måneder side bestilte jeg en bok på Amazon.com som heter 50 voices of disbelief: Why we are atheists som i følge produktbeskrivelsen er en samling essays fra en gruppe ateister rundt om i verden. Dette er "prominente personer" innen vitenskap, litteratur, politikk og media som skriver om hvorfor de er ateister. Jeg kommer til å lage en ny bloggserie basert på denne boken.

Ok, det kan virke litt urettferdig at bloggserien om hvorfor folk tror på en gud er basert på en bok hvor forfatteren har snakket med "mannen i gata" rundt om i verden, mens serien om hvorfor folk ikke tror på en gud kommer til å være basert på en bok med mennesker som kanskje ikke kan vurderes som "mannen i gata". Dette beklager jeg på det sterkeste, men jeg følte at denne boken var perfekt å skrive om etter å ha fullført femti grunner til at folk tror på gud. Hvis noen kommer over en bok med femti teologer eller store religiøse tenkere som forteller om hvorfor de tror på sin(e) gud(er) så tar jeg gjerne imot tips ;)

50 Voices of Disbelief ble bestilt for lenge siden, men den ble kun nylig lagt ut for salg og jeg fikk en e-post for et par dager siden om at den endelig er på vei til postkassen min! Da passer det at jeg snart er ferdig med den andre bloggserien. Jeg hadde imidlertid egentlig tenkt å skrive om kreasjonistboka Darwin 200 år - en festbrems etter boka til Harrison, men...

Vi får se hva det blir til. Jeg har egentlig også en deadline på skolen som nærmer seg med stormskritt så det blir kanskje mindre tid til blogging den neste måneden. Det er i hvert fall liten ingen tvil om at jeg kommer til å lese og skrive om denne boken så fort jeg kan!

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

vg,

fredag 16. oktober 2009

Hvorfor tror du på en gud? (Del 46)

Ill.: moronail.net

Kapittel 46: Det er ingen som tar skade av at
folk tror på en gud

Det er vanlig at man hører fra religiøse mennesker at religionene er fredelige og positive. Men hvis man tar en titt i enhver historiebok eller avis så er det ikke vanskelig å finne koblinger mellom religion og lidelse. Når det kommer til "fanatikere" og "ekstremister" så tror jeg mange av disse hadde tenkt seg om én ekstra gang før de utførte negative handlinger, hvis de ikke hadde en gudstro. Ikke nødvendigvis, men veldig sannsynlig.

Som Sam Harris kommer inn på i hans bok The End of Faith så er det slik at de som gjerne kaller seg for "moderate religiøse" egentlig er med på å støtte opp under de som kalles for "fanatikere" eller "ekstremister". Hvordan kan dette så være? Vel, han hevder at disse menneskene former det nødvendige fundamentet som inspirerer og beskytter de som utfører negative handlinger i sin religions navn. Det kan ligge noe i dette.

Det er etter min mening ingen tvil om at de ulike religionene gjennom historien har vært en kilde til både fordommer, hat, fremmedgjøring, rasisme, vold og mord. Ofte har de også hemmet den vitenskapelige og samfunnsmessige utviklingen, selv om de enkelte ganger kanskje også har vært en pådriver for disse.

Så selv om religionene nok har sine positive sider, så er det ingen tvil om at de også har en del negative: Religiøs tro har ført flere millioner til hat og drap, gjort milloner av kvinner (og mennesker generelt) til slaver og produkter, og forårsaket så mye lidelse at det egentlig aldri kan måles. Som Harrison sier så er dette fakta og ikke meninger. Å se bort i fra dette og utbasonere at religion er bra og at dette er en grunn til å tro på sin gud, er mildt sagt historieløst.

Men det er kanskje ikke rart at enkelte troende utfører slike negative handlinger når man ser hva de kompromissløse religiøse tekstene til de uiike verdensreligionene sier eller hører på de hensynsløse talene mange religiøse ledere verden over kommer med. De aller fleste religiøse tar heldigvis ikke disse tekstene og talene på alvor, men de få som gjør det gjør vår verden til et mindre trygt sted å bo i.

Neste del:

47. Jorda er perfekt for liv

Alle deler:

En oversikt over alle delene finner du her.

(Alle ord i dette blogginnlegget er godkjent av Guy P. Harrison.)

søndag 11. oktober 2009

Hvorfor tror du på en gud? (Del 45)

Ill.: bspcn.com

Kapittel 45: Ateisme er en negativ og tom filosofi

Enkelte troende prøver å forsvare sin tro ved å angripe ikke-tro. "Det å ikke tro er en tragedie for individet," hevder mange av disse. Man er da visstnok dømt til å ende opp med et kaldt, bittert og ensomt liv, siden ateismen ikke tilbyr noenting og er en negativ og tom filosofi. Det er derfor lurt å unngå ateismen for enhver pris.

Selv om ateisme kun betyr fravær av tro så vil mange troende ivrig slenge så mange negative "egenskaper" som mulig inn i begrepet. Ateister kan være umoralske, sinte og grusomme, de er ikke til å stole på og har ingen glede i livet. Siden ateismen er en negativ og tom livsstil, så konkluderer mange troende med at ateister må være negative og tomme mennesker.

Folk som den kristne predikanten Rick Warren, som i sin bok The Purpose Driven Life sier at han "aldri har møtt en ateist som ikke er sint," er så overbevist om at ikke-troende er en gjeng med rebeller som forlot en eller annen religion i sinne, at de aldri tenker tanken at de aller fleste ateister kan være helt normale mennesker som rett og slett ikke tror at det finnes noe gode bevis eller argumenter for én eller flere guder.

De fleste troende ser ut til å være mer negative mot ateister enn tilhengere av rivaliserende religioner. Dette kan være fordi ateisme kan virke desorienterende for religiøse mennesker. Som Harrison skriver på side 317:

Hundreds of millions of atheists who have looked for gods and found only empty air destroy the believer's fantasy of an obvious need for religion.

Få troende ser ut til å være klar over det, men ateisme er ikke en klubb med en medlemsliste. Det er ikke noen som krever noe av deg. Det er ikke en organisasjon med regler, tradisjoner eller noe slikt. Og nei, det er ikke en filosofi heller. Ateisme er bare fravær av gudstro, enkelt og greit. Det sier ingenting om hvem man er som person, hva man liker og ikke liker, hvilket parti man stemmer på, hvem man helst vil være sammen med, osv. Som Cliff Walker sa en gang:

My atheism describes what other people believe and how other people think; my atheism says nothing about what I believe and how I think.

Man trenger ikke å tro på guder for å være et godt menneske. Frykten for å bli til en gudløs zombie med et kaldt hjerte er ikke en god grunn til å holde fast på sin gudstro hvis man en dag skulle være i tvil. Jeg vil bare avslutte med enda et sitat av Harrison, denne gang fra side 323:

It really can be a wonderful life without gods. No matter what believers may say to the contrary, gods are not necessary for one to find happiness and purpose in this world. Family, friends, accomplishments, helping others, and the acts of creating and discovering are all sources of infinite joy and they do not depend on the existence of magical beings.

Neste del:

46. Det er ingen som tar skade av at folk tror på en gud

Alle deler:

En oversikt over alle delene finner du her.

(Alle ord i dette blogginnlegget er godkjent av Guy P. Harrison.)

torsdag 8. oktober 2009

Hvorfor tror du på en gud? (Del 44)

Det er ikke uvanlig at barn "arver" sine foreldres religion.

Foto: worldofstock.com

Kapittel 44: Noen jeg stoler på fortalte meg at min gud finnes

De viktigste personene i en troendes liv, som regel foreldrene, var mest sannsynlig de som introduserte vedkommende for guden(e). Det dannes ofte sterke emosjonelle bånd mellom disse menneskene og for enkelte kan det føles som å svikte sine foreldre å benekte at en gud eksisterer. Barn er glade i og stoler på foreldrene sine, så når de sier at det finnes en gud så er det veldig få barn som velger å tvile på dette. Derfor er det slik at de aller fleste religiøse rundt om i verden har samme religion som sine foreldre og som regel har de vært religiøse fra tidlig barndom.

Hvis det ikke var slik hadde nok religionene mistet troende i hopetall i løpet av noen få generasjoner. For hvor mange foreldre forteller sine barn om de utall av guder som blir tilbedt og religiøse tradisjoner som blir fulgt rundt om på planeten? Det at de aller fleste kristne, muslimer og hinduer vokser opp i samfunn og familier med samme tro er et mønster som viser at det er lite eller ingen overveiing involvert når det kommer til "valget" av en gud å tro på.

Foreldre vil det beste for sitt barn, men sannheten er at de kan ta totalt feil når det kommer til guder. Det er ikke mulig for oss å sjekke hvilke foreldre som har gitt videre en "riktig" gudstro, men uansett hvilken som er riktig (hvis det i det hele tatt finnes en riktig gudstro) så må en stor del av dem være feil ettersom de direkte motsier hverandre på veldig mange viktige punkt. Det betyr derimot ikke at de som viderefører sin tro til sine barn er dårlige foreldre, de gjør det fordi de tror de gjør det som er riktig. Ingen kan klandres for det. Det er derimot ingen god grunn til å tro på en gud.

Neste del:

45. Ateisme er en negativ og tom filosofi

Alle deler:

En oversikt over alle delene finner du her.

(Alle ord i dette blogginnlegget er godkjent av Guy P. Harrison.)