Det er ikke uvanlig at barn "arver" sine foreldres religion.
Foto: worldofstock.com
Jeg leser boken 50 reasons people give for believing in a god av Guy P. Harrison. Gjennom femti blogginnlegg skal jeg ta for meg de femti grunnene for å tro på en gud som er kommentert i Harrisons bok. Mer informasjon om forfatteren og boken får du ved å gå til del 1 i denne serien.
(Hvis det er noen som har spørsmål til Harrison er det bare å skrive disse i kommentarfeltet. Han har lovet å svare alle, gitt nok tid.)
(Hvis det er noen som har spørsmål til Harrison er det bare å skrive disse i kommentarfeltet. Han har lovet å svare alle, gitt nok tid.)
Kapittel 44: Noen jeg stoler på fortalte meg at min gud finnes
De viktigste personene i en troendes liv, som regel foreldrene, var mest sannsynlig de som introduserte vedkommende for guden(e). Det dannes ofte sterke emosjonelle bånd mellom disse menneskene og for enkelte kan det føles som å svikte sine foreldre å benekte at en gud eksisterer. Barn er glade i og stoler på foreldrene sine, så når de sier at det finnes en gud så er det veldig få barn som velger å tvile på dette. Derfor er det slik at de aller fleste religiøse rundt om i verden har samme religion som sine foreldre og som regel har de vært religiøse fra tidlig barndom.
Hvis det ikke var slik hadde nok religionene mistet troende i hopetall i løpet av noen få generasjoner. For hvor mange foreldre forteller sine barn om de utall av guder som blir tilbedt og religiøse tradisjoner som blir fulgt rundt om på planeten? Det at de aller fleste kristne, muslimer og hinduer vokser opp i samfunn og familier med samme tro er et mønster som viser at det er lite eller ingen overveiing involvert når det kommer til "valget" av en gud å tro på.
Foreldre vil det beste for sitt barn, men sannheten er at de kan ta totalt feil når det kommer til guder. Det er ikke mulig for oss å sjekke hvilke foreldre som har gitt videre en "riktig" gudstro, men uansett hvilken som er riktig (hvis det i det hele tatt finnes en riktig gudstro) så må en stor del av dem være feil ettersom de direkte motsier hverandre på veldig mange viktige punkt. Det betyr derimot ikke at de som viderefører sin tro til sine barn er dårlige foreldre, de gjør det fordi de tror de gjør det som er riktig. Ingen kan klandres for det. Det er derimot ingen god grunn til å tro på en gud.
Hvis det ikke var slik hadde nok religionene mistet troende i hopetall i løpet av noen få generasjoner. For hvor mange foreldre forteller sine barn om de utall av guder som blir tilbedt og religiøse tradisjoner som blir fulgt rundt om på planeten? Det at de aller fleste kristne, muslimer og hinduer vokser opp i samfunn og familier med samme tro er et mønster som viser at det er lite eller ingen overveiing involvert når det kommer til "valget" av en gud å tro på.
Foreldre vil det beste for sitt barn, men sannheten er at de kan ta totalt feil når det kommer til guder. Det er ikke mulig for oss å sjekke hvilke foreldre som har gitt videre en "riktig" gudstro, men uansett hvilken som er riktig (hvis det i det hele tatt finnes en riktig gudstro) så må en stor del av dem være feil ettersom de direkte motsier hverandre på veldig mange viktige punkt. Det betyr derimot ikke at de som viderefører sin tro til sine barn er dårlige foreldre, de gjør det fordi de tror de gjør det som er riktig. Ingen kan klandres for det. Det er derimot ingen god grunn til å tro på en gud.
Neste del:
45. Ateisme er en negativ og tom filosofi
Alle deler:
En oversikt over alle delene finner du her.
(Alle ord i dette blogginnlegget er godkjent av Guy P. Harrison.)
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.
vl,
2 kommentarer:
Hai. jai lika din blog ;D
Anonym 1:
Hyggelig å høre :)
Legg inn en kommentar