Godt nyttår!

Foto: ap.no

Nytt år, ny blogg...

Hei, godtfolk. Takk for sist! Det er dessverre veldig lenge siden jeg sist skrev et innlegg i bloggen min. Sommeren og høsten 2010 har vært en ekstremt krevende periode i mitt liv så det er hovedsaken til dette. Både når det kommer til skole og privatliv har det mildt sagt vært turbulent og hektisk. Midt oppe i alt dette følte jeg at jeg ikke hadde tid til bloggingen, selv om jeg til tider nok hadde det. Det blir dessverre slik at når det stormer som verst rundt en så blir det til at man mister orken til å gjøre så mye når man endelig har litt tid for seg selv. I en lang periode sov jeg for eksempel på en sofa hos en kompis mens jeg var på leting etter ny leilighet. Jeg flyttet inn i en flott leilighet i Oslo sentrum 1. desember så alt har gått strålende. (All ære til min gode venn som lot meg kræsje på sovesofaen sin i 3 måneder. Du vet hvem du er. Jeg er evig takknemlig for det!)

Jeg er derimot tilbake nå og er glad for det. Jeg bestemte meg i begynnelsen av desember at jeg skulle slå til for fullt igjen med blogging på nyåret. Så her er jeg. Samtidig ønsket jeg en ny layout og et nytt navn på bloggen. Jeg endet opp med tittelen Esuritio som er latin og betyr sult. Det er ikke en tittel som kom som en åpenbaring fra oven. Meningen bak tittelen er at jeg (og sikkert de aller fleste andre mennesker også) sulter hele tiden. Det kan være det mest åpenbare, som f.eks. mangel på mat, men det er selvsagt andre former for sult jeg referer til. Hver dag sulter jeg i hovedsak etter kunnskap. Jeg ønsker hele tiden å lære nye ting. Jeg tenker og filosoferer en del over alt mellom himmel og jord. 

Jeg sulter også etter lykke. "Ultimately, we just wanna be happy," sier en av karakterene i en film jeg liker veldig godt. Og det er veldig enkelt sagt, men også veldig sant. Det aller meste vi gjør av gode og mindre gode valg er som regel basert på en søken etter lykke.

Listen kan bli lang. Jeg lar det være med disse to punktene foreløpig. 

---

Jeg håper at de som følger bloggen min ikke har gitt opp og at de igjen tar turen innom for å se hva jeg skriver. Takk for følget så langt. Håper dere fortsetter!

Gratulerer, du er norsk!

Hvis du forstår det jeg skriver så er du sannsynligvis
blant de heldigste personene i hele verden.
Foto: messageboards.aol.com

Saken: Gratulerer. Du har vunnet livets lotteri. Du er norsk statsborger.


Du som leser det jeg skriver her er mest sannsynlig norsk, dvs. du har et norsk statsborgerskap. Det betyr at du er utrolig heldig. Sjansen for at den som blir født her i verden blir norsk er forsvinnende liten. I følge mine utregninger utgjør norske statsborgere 0,07% av verdens befolkning, men er altså innbyggere i verdens beste land å bo i (de fleste av oss bor her i hvert fall).

Det er skremmende å lese og høre på all sytingen som foregår i dette landet. "Huff, veien er dårlig.", "Huff, innvandrere er skumle og alle sammen er kriminelle.", "Huff, jeg må betale skatt.", "Huff, bensinprisen er for høy.", "Huff, jeg har ikke råd til å betale bilen eller ferien.", osv...

Til det har jeg bare én ting å si; skjerp dere! Selvfølgelig er det forbedringspotensiale i Norge som i alle andre land, men vi har ikke sult, krig eller nød å tenke på. Vi bor i et av de tryggeste hjørnene på hele kloden! Vi har egentlig ingenting å klage over, men gjør det likevel. Hver femte av oss stemmer jo på sytepartiet Frp... Og jeg har tatt meg selv i å klage på unødvendige ting jeg også. Det er nok helt naturlig, men det er viktig å tenke over hvor bra vi virkelig har det før vi syter for mye. For å referere til ukens sitat denne uken så ønsker jeg bare at folk skal være litt mer tilfredse rett og slett.

Vi er altså nok engang blitt kåret til verdens beste land å bo i. Mens alt vi trenger å bekymre oss for er "høye" bensinavgifter (de er ikke så mye lavere i andre europeiske land) og "dårlige veier", sliter mange mennesker med å overleve mange steder i verden. Jeg skulle likt å stilt en som klager over at han ikke hadde råd til å reise på ferie overfor en mor som har mistet tre av sine fire barn pga. sult, sykdommer eller andre forferdelige ting.

Som sagt er det mange ting å fikse på her i Norge også, men det er unødvendig å fremstille det som om det er verdens undergang å bo og leve her.

Tilfredshet søkes ;)

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

vg, db, tv2, vl, vg, vg, vl,

Hvorfor tror du på en gud? (Del 13)

Finnes det en guddommelig makt som
dømmer oss etter rettferdighetens prinsipper?
Ill.: cartoonstock.com

Jeg leser boken 50 reasons people give for believing in a god av Guy P. Harrison. Gjennom femti blogginnlegg skal jeg ta for meg de femti grunnene for å tro på en gud som er kommentert i Harrisons bok. Mer informasjon om forfatteren og boken får du ved å gå til del 1 i denne serien.


(Hvis det er noen som har spørsmål til Harrison er det bare å skrive disse i kommentarfeltet. Han har lovet å svare alle, gitt nok tid.)

Kapittel 13: Guddommelig rettferdighet er bevis for
min guds eksistens

Mange troende sier de er takknemlige fordi guden deres passer på oss og er rettferdig overfor alle til syvende og sist. Enkelte mener også at guden deres følger med på det vi gjør hvert eneste sekund av våre liv, noterer ned alt vi tenker, sier og gjør. Til slutt mener også mange troende at det vil være en form for endelig domfellelse hvor vi enten blir sendt til en slags himmel eller et helvete til evig tid. En verden uten denne formen for guddommelig overvåkning ville være urettferdig, mener troende.

Hovedproblemet med disse påstandene er at verden er langt ifra rettferdig, og det ser ikke ut til at det er noen guddommelig overvåkning i det hele tatt. Gode og uskyldige mennesker lider og dør hvert minutt hver eneste dag. Folk som har gjort forferdelige ting lever lange liv luksus og komfort og dør på fredfullt vis, mens andre nærmest uten noe skyld lider og dør på grunn av sykdommer og naturkatastrofer. Pol Pot for eksempel levde et mye lenger og adskillig mer komfortabelt liv enn de millioner av barna som dør i utviklingsland hvert år. Josef Stalin ble 75 år gammel og var ansvarlig for dødsfallet til flere millioner landsmenn før han gikk bort, men ingen guder så sitt snitt til å sette en stopper for ham eller noen av de andre diktatorene verden har sett.

"Dårlige mennesker får som fortjent i det neste liv," vil mange troende da si. Vi kan selvfølgelig ikke sjekke dette opp. Vi må bare "tro på det," sier de. En slik påstand er ikke bare umulig å bevise, den er også hjerteløs. Selv om denne overnaturlige forklaringen er riktig så lider disse barna noe enormt og dør ofte på grusomt vis og altfor tidlig, mens andre (mordere og diktatorer inkludert) opplever det stikk motsatte. Hvis en gud virkelig ser over og dømmer oss så kan vi konkludere med at de mest skyldige personene blant oss er småbarn i den tredje verden.

Men så er det jo ikke i følge mange religioner slik at det bare er våre handlinger som bestemmer hva som skjer etter vi dør. Hva vi tror på har egentlig mest å si. Det er greit nok en del debatt om dette i teologikretsene, men den kristne dogmen sier helt klart at Jesus er "den eneste vei" til himmelen. Hvilken rettferdighet er det at en liten pike som dør av sult i Afghanistan skal komme til et kristent helvete fordi hun aldri godtok Jesus som sin frelser?

Viktige spørsmål til troende som mener verden er rettferdig på grunn av deres gud: Hvorfor rister de på jorden, rører i havene og blåser luften med slik en voldsom kraft? Hvorfor dreper vedkommende så mange barn med virus og bakterier? Krig og fattigdom er som regel menneskets skyld, men vi har da aldri forårsaket jordskjelv og tyfoner? Vi fant ikke opp malariaviruset, kometene og tsunamiene. Hvor er rettferdigheten?

Det mest populære svaret er fri vilje. "Ikke skyld på vår gud," sier de, "menneskene ødela en engang så perfekt verden og høster nå konsekvensene av dette." Hvordan kan fri vilje være en unnskyldning for hvorfor spedbarn dør uten å ha tatt et eneste bevisst valg i sitt liv? Hvordan kan det være rettferdig å straffe alle mennesker i dag for hva enkeltpersoner visstnok gjorde for mange tusen år siden? Hvis en rettssak i Norge anno 2009 dømte en person til 21 års fengsel for en handling hans tippoldefar gjorde, hadde det vært rettferdig?

Er ikke en bedre konklusjon ut fra det vi observerer at folk dør i naturkatastrofer, av sult, fattigdom og krig, fordi naturen er en ikke-intelligent og likegyldig prosess? Er det ikke en mye enklere forklaring at guder ikke eksisterer, istedenfor å finne på en haug med unnskyldninger og upresise forklaringer på hvorfor tingene er som de er hvis en gud passer på oss?

Den eneste rettferdigheten vi har og får er den vi skaper selv.

Neste del:

14. Min gud besvarer bønnene mine


Alle deler:

En oversikt over alle delene finner du her.


(Alle ord i dette blogginnlegget er godkjent av Guy P. Harrison.)
. . . . . . . . .