Hvorfor tror du på en gud? (Del 38)

Stairway to Heaven.

Ill.: iasos.com

Jeg leser boken 50 reasons people give for believing in a god av Guy P. Harrison. Gjennom femti blogginnlegg skal jeg ta for meg de femti grunnene for å tro på en gud som er kommentert i Harrisons bok. Mer informasjon om forfatteren og boken får du ved å gå til del 1 i denne serien.

(Hvis det er noen som har spørsmål til Harrison er det bare å skrive disse i kommentarfeltet. Han har lovet å svare alle, gitt nok tid.)

Kapittel 38: Folk har vært i himmelen og kommet tilbake

Det er så mye som går tapt når et menneske dør. All den oppsamlede kunnskapen, alle minnene og drømmene forsvinner som røyk i vinden. Religiøse mennesker verden over mener selvfølgelig at dette er helt feil. Døden er ikke slutten på alt, sier de. "Det er begynnelsen på en annen eksistens." Det kan være himmel og helvete, åndetilværelse eller reinkarnasjon. Noe kommer i hvert fall etter døden, hevder de.

Jeg tror ikke på dette ettersom det ikke er noe bevis for det, men for all del, det kan være at noe "skjer" når vi dør. Jeg ser bare på det som veldig lite sannsynlig. Men enkelte hevder at vi faktisk har bevis for at noe skjer etter døden. Vi har de såkalte "nær døden"-opplevelser (som har sine vitenskapelige forklaringer) og så har vi til og med folk som har vært i himmelen og kommet tilbake. Ingen av disse har noe håndfaste bevis selvfølgelig. De har sine historier å fortelle, men de forblir bare det; historier.

Når det ikke kreves bevis for å "backe opp" påstandene sine så kan folk egentlig si hva som helst. Når det kommer til å fortelle historier er det lett for folk å lyve, rett og slett å ta feil eller å ha hallusinert eller drømt hele episoden. Det er derfor vi har utallige fortellinger om guder, UFOer, spøkelser, Elvis-observasjoner osv., som det selvfølgelig er ingen bevis for. Det er derfor vi ikke tror på de aller fleste av historiene.

Som Carl Sagan skriver i The Demon-Haunted World:

Extraordinary claims require extraordinary evidence.

Enkelt og greit. Jo mer uvanlig, utrolig og lite sannsynlig en påstand er, jo viktigere er det med skikkelige bevis. Det er den eneste måten å bevege seg sikkert i vår "skrudde" verden. Derfor er det viktig at de som hevder at de har "vært i himmelen" har med seg ekstraordinære bevis som kan tyde på at dette faktisk er sant.

Neste del:

39. Religion fører folk sammen


Alle deler:

En oversikt over alle delene finner du her.


(Alle ord i dette blogginnlegget er godkjent av Guy P. Harrison.)

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

Hvorfor tror du på en gud? (Del 24)

Enkelte hevder de kan høre sin guds stemme.
Er det et bevis på at guden finnes?
Ill.: Hem of His Garment

Jeg leser boken 50 reasons people give for believing in a god av Guy P. Harrison. Gjennom femti blogginnlegg skal jeg ta for meg de femti grunnene for å tro på en gud som er kommentert i Harrisons bok. Mer informasjon om forfatteren og boken får du ved å gå til del 1 i denne serien.


(Hvis det er noen som har spørsmål til Harrison er det bare å skrive disse i kommentarfeltet. Han har lovet å svare alle, gitt nok tid.)

Kapittel 24: Jeg føler at min gud er der når jeg ber

Selv om "intelligent design"-argumentet er det som ser ut til å få mest oppmerksomhet nå for tiden, er det likevel en annen grunn til å tro på en gud som ser ut til å være vanskeligere å utfordre; at de "føler" tilstedeværelsen av sine guder når de ber. Veldig mange troende har fortalt Harrison at de vet at deres gud eksisterer nettopp fordi de "føler at den er der."

Hvordan skal man så gå frem for å utfordre en påstand fra en troende at han eller hun har sett, hørt eller på en eller annen måte sanset guden uten å fornærme vedkommende som mener dette? For uansett hvor varsomt man trår så blir man lett beskyldt for å hevde at den troende enten lyver, er dum eller mentalt syk.

Menneskehjernen er ikke alltid til å stole på. Den gjør og tar faktisk feil av og til. Vi kan alle ha feiloppfatninger i enkelte situasjoner, vi kan se for oss ting som nødvendigvis ikke er der og vi kan glemme ting eller ha et feil minne om en hendelse.. Så hvordan kan de som mener at de hører en guds stemme være sikre på at dette er tilfelle og at det ikke heller var innbilning? Hvis man hinter frempå noe slikt blir den troende lett irritert og ofte nekter de å fortsette diskusjonen.

Men hva skal man da si? Personlig kontakt med guder finner man påstander om blant religiøse innen alle mulige trosretninger verden over. Og det er ikke akkurat noe nytt fenomén heller. Man har flere tusen år med nedskreven historie hvor påstander om å sanse en gud er til stede. Og det er det som er hovedpoenget her; ulike guder, samme opplevelse. Det i seg selv er en sterk indikasjon på at vi har med en type psykologisk hendelse å gjøre, heller enn et bevis på at vi har kontakt med guder. Det betyr ikke at de som opplever disse hendelsene lyver, er dumme eller gale. Det betyr bare at de er mennesker.

Det er mye psykologisk energi som får utløp i religiøse handlinger som igjen gjør at sinnet kan koke. Mange troende gråter, "taler i tunger." får noe tilsvarende epileptiske anfall, ler ukontrollerbart eller hyler under tilbedelsesritualer rundt om i verden. Det er klart at mye av dette også foregår ubevisst og at det er en psykologisk hendelse som finner sted. For man kan observere troende som rister ukontrollerbart og så fort at det er vanskelig å forstå at det kan være iscenesatt. Det er derfor ikke utenkelig at en religiøs tro som er i stand til å generere slikt "mentalt fyrverkeri" også kan klare å produsere hallusinasjoner.

The invisible and the non-existent look very much alike
-Delos B. McKown

Neste del:

25. Jeg trenger min gud til å beskytte meg


Alle deler:

En oversikt over alle delene finner du her.


(Alle ord i dette blogginnlegget er godkjent av Guy P. Harrison.)

. . . . . . .