Daniel Dennett-forelesningen ute på nett!

Foto: Daniel Dennetts hjemmeside

Saken: 23. oktober var Daniel Dennett på Litteraturhuset. Forelesningen kan man nå finne på YouTube.


Jeg og et par kompiser var på Litteraturhuset i Oslo for å se Daniel Dennetts forelesning om Utviklingen av 'Hvorfor?' i regi av Centre for Ecological and Evolutionary Synthesis (CEES) ved Universitetet i Oslo (UiO). For de uheldige sjeler som ikke fikk sett forelesningen så er den heldigvis nå blitt lagt ut på internett:

http://www.youtube.com/view_play_list?p=75C5094D54848C72


____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

vg,

Debatt: Darwin og religion

Darwin vs gudene på Litteraturhuset.
Ill.: CEES

Saken: 23. september kommer Torkel Brekke, Øystein Elgarøy og Inge Lønning til å diskutere temaet "religion og vitenskap," og nærmere bestemt forholdet mellom evolusjonsteorien og religion.

På nettsidene til Centre for Ecological and Evolutionary Synthesis (CEES) ved Universitetet i Oslo (UiO) står det at det kommer til å være en debatt mellom religionshistoriker Torkel Brekke, astrofysiker Øystein Elgarøy og teolog Inge Lønning i Litteraturhuset. De vil debattere forholdet mellom vitenskap og religion, nærmere bestemt evolusjonsteoriens forhold til religion.

Forelesningen vil finne sted i Litteraturhuset (rom: Nedjima) i Wergelandsveien 29 i Oslo onsdag 23. september fra kl 18 til 20, og vil være i regi av CEES.

Ler mer om arrangementet her.

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

Daniel Dennett og utviklingen av "Hvorfor?"

Filosofen Daniel Dennett kommer til Norge.
Foto: Daniel Dennetts hjemmeside

Saken: Filosofen Daniel Dennett kommer til Oslo i oktober for å holde et foredrag om evolusjon.


Jeg leste på nettsidene til Centre for Ecological and Evolutionary Synthesis (CEES) ved Universitetet i Oslo (UiO) i dag at den prominente filosofen Daniel Dennett kommer til Oslo for å holde et foredrag med tittelen The Evolution of "Why?". Jeg siterer CEES:

We human beings are the only living things that can represent, transmit and criticize reasons for doing things and making things. This creates a perspective for us that we can then use to interpret all the rest of the life on the planet, cautiously. Mother Nature's reasons are not just like our reasons. It is our evolved capacity to ask, and answer, Why-questions that gives us, in the end, the kinds of free will worth wanting, the kinds that no other animal has.

Det ser veldig spennende ut. Daniel Dennett er en amerikansk filosof som har skrevet en del om sinnet og vitenskapen og forholdet dem i mellom. Han er en sterk tilhenger av evolusjonsteorien og er samtidig en ateist. Forelesningen vil finne sted på Litteraturhuset (rom: Wergeland) i Wergelandsveien 29 i Oslo fredag 23. oktober fra kl 18 til 20, og vil være i regi av CEES.


Les mer om Dennett på Wikipedia og om CEES her.

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

Søken etter naturlig forklaring på moral

Hvorfor gir hjernen oss en moral?
Det skal forskere ved UiO finne ut.
Ill.: dailygalaxy.com

Saken: Eline Busck Gundersen ved Universitetet i Oslo forsker på naturlige forklaringer på hvorfor mennesker har en moral.


I nyeste utgave av Apollon som er et forskningsmagasin ved Universitetet i Oslo (UiO) er det en interessant midtsideartikkel (s. 26-27) med tittelen "Søker moralen i naturen" (fant dessverre ingen nettutgave av denne artikkelen) som omhandler det å finne en naturlig forklaring på hvorfor vi har en moral.


Bevisste atomer


Det er Eline Busck Gundersen ved Centre for the Study of Mind in Nature (CSMN) ved UiO som forsker på nettopp dette. Når man ser på mennesket som et biologisk vesen underlagt naturlover så må menneskesinnet også være et naturfenomén. Gundersen sier på s. 26:

De enkelte bestanddelene i hjernen - atomene - er som i kroppen ellers. Cellene de bygger opp, består av samme stoff og deler som alle andre celler. Hvordan klarer så helt vanlige atomer å bli bevisst helt av seg selv? Og hvordan kan atomer alene bygge et univers hvor det finnes noe slikt som rett og galt?

Det ser ikke ut til en enkel oppgave dette. Forskerne vet dessverre altfor lite om hjernen og sinnet med dagens kunnskap. Det er noe av dette Gundersen håper å få svar på i sin forskning. CSMN har filosofer, lingvister, psykologer og hjerneforskere som jobber sammen for å nå samme mål: "Å forstå de normative dimensjoner av menneskers liv og tenkning, og forstå dem på en måte som gjør det mulig å se dem som integrerte deler av naturen." Dette er veldig spennende og jeg håper de finner noe så fort som mulig! :p

Det har som regel vært en gud, loven, tradisjonen, flertallets ønske, egoets ønske eller "det bare er sånn" som har vært forklaringen på hvorfor mennesker handler slik de gjør og hva som er riktig og galt. Det er som Gundersen sier vanskelig å se hvordan dette med sinnet kan passe inn i vårt naturvitenskapelige verdensbilde. "Forskningsarbeidet mitt hadler blant annet om hvordan dette er mulig," sier hun.


Responsavhengighet


Hun skal søke etter dette svaret blant annet i teorier om såkalt responsavhengighet hvor grunnidéen er at "bestemte personer reagerer på bestemte måter under bestemte omstendigheter." Dette gjelder både den som utfører handlingen og den som blir berørt av den samme handlingen.

Spennende forskning dette. Jeg så for meg noe med evolusjonærbiologiske forklaringer, men la gå ;)

Et stort skritt for menneskeheten

Jorden sett fra Månen.
Ill.: nasa.gov

Saken: I dag, 20. juli 2009, er det nøyaktig 40 år siden Neil Armstrong og Buzz Aldrin satte sine bein på Månen, som de første menneskene i historien.


Månen har fascinert meg siden jeg var en veldig liten gutt. Da jeg var veldig liten "måtte" jeg se den før jeg la meg. Ikke vet jeg hvorfor det var slik, men interessen for verdensrommet og romfart var der definitivt og har fulgt meg helt til den dag i dag i en alder av 26 år. Jeg var så heldig å se Edwin "Buzz" Aldrin, menneske nr. to på Månen, i levende live i 2007 da han besøkte Astrofestivalen ved Universitetet i Oslo. Det var utrolig spennende å høre han fortelle om sine opplevelser fra måneferden.


Apollo-programmet


Neil Armstrong satte sine ben på månen 20. juli 1969 (norsk tid: 21. juli klokken 03:56) og forandret alt. Det var månelandingsfartøyet "Eagle" på Apollo 11 som landet på vår måne denne dagen. Jeg husker veldig godt da Apollo 13-filmen kom hvor Tom Hanks hadde hovedrollen. Jeg kjøpte CD-en som kom ut i etterkant av filmen som hadde lydklipp fra filmen i tillegg til musikken. Der var det et spor som hadde lyden fra TV-sendingen hvor de sendte månelandingen direkte. Jeg fikk frysninger hver eneste gang jeg hørte på det lydklippet hvor Neil Armstrong, første menneske på månen, sa de berømte ordene:

It's one small step for a man, one giant leap for mankind.

(En god tv-serie/dokumentar som omhandler Apollo-programmet og romkappløpet generelt er From the Earth to the Moon. En meget bra produksjon hvor blant annet Tom Hanks er involvert.)

Astronautene blir ønsket velkommen etter en vellykket måneferd.
Ill.: nasa.gov

Viktig


Mange vil spørre seg om de milliardene som ble brukt på dette romfartsprogrammet var "verdt det" med tanke på all fattigdommen og elendigheten i verden. Jeg skal innrømme at dette er et godt poeng, men romforskning og romfart er viktig på så mange forskjellige nivåer at penger burde egentlig ikke være noen hindring.

For det første er det viktig for vitenskapen. Romforsknings- og romfartsprogrammene er noen av de største fredelige vitenskapelige satsingene som finnes. For vi lærer mye teknikk og vitenskap av å krige (det er faktisk via kriging vi hadde mest teknologisk og også noe vitenskapelig fremgang tidligere). Denne fredelige måten å forske og utvikle teknologien på, dog i dette eksakte tilfellet med Apollo-programmet styrt av politiske mål om å være bedre enn Sovjet, burde omfavnes av oss alle.

For det andre er det viktig for mennesket å få vitenskapelige svar på spørsmål vi sitter inne med. Vitenskapen er den beste mekanismen vi har for å få tak i så objektiv kunnskap som overhode mulig. Forskning generelt er derfor utrolig viktig og å bruke penger på dette er derfor også viktig. For å finne ut hvem vi er og hvor vi kommer fra, hvordan alt henger sammen og hva som skal og kan skje videre, så er romforskningen utrolig viktig.

For det tredje må vi tenke på menneskehetens overlevelse i et stort perspektiv. Denne kloden er ikke stor nok for uendelig mange mennesker og den er ikke her til evig tid - det er heller ikke solsystemet vårt. Og før alt "dør ut" kommer vi nok også til å oppleve flere store naturkatastrofer fra verdensrommet, som for eksempel kometer og meteorer/asteroider. Derfor er det viktig å a) drive med romforskning for å finne ut hvor reell trusselen er i nærmeste fremtid og b) drive med romfart slik at vi til slutt kan finne gode løsninger på hvordan vi kan bevege oss bort fra Jorden den dagen det blir nødvendig. Som Stephen Hawking sa til New Scientist i april i fjor:

If the human race is to continue for another million years, we will have to boldly go where no one has gone before.

Sist men ikke minst er det viktig å påpeke at hvis det er et sted vi burde kutte pengebruken i første omgang for å omdirigere penger til hjelp til de fattige her i verden, så er det i hvert fall ikke forskningen og romfart det første stedet man burde begynne. Verdens militærbudsjetter ligger på 1.100 trillioner amerikanske dollar i året, i følge globalsecurity.org. Dette er penger som ikke går til noe annet enn å pønske ut måter å drepe mennesker på, eller holde status quo i maktblansen, osv. NASAs årlige budsjett ligger nå på rundt 17 trillioner amerikanske dollar og dette er penger til et godt formål i motsetning til det militære. (Nå bruker selvsagt det militære å bruke mye penger på forskning som også får gode sivile fordeler i ettertid, men hensikten med det meste av forskningen militæret har bruk for er selvfølgelig ikke god.)


Astronomiens år


I desember 2007 bestemte FN seg for å utnevne 2009 til Det internasjonale astronomiåret. Det var Italia og Den internasjonale astronomiske union som fremmet forslaget da det i 2009 ville være akkurat 400 år siden den italienske Galileo Galilei, som første menneske, rettet et teleskop mot himmelen. Galilei blir sett på som den moderne astronomiens far. I tillegg er det altså i år 40 år siden mennesket for første gang gikk på et annet himmellegeme.

På astronomi2009.no, en nettside dedikert til Det internasjonale astronomiåret, kan man få informasjon om hvordan dette året vil bli markert, og man kan få en del informasjon om astronomi generelt. Ved å se på begivenhetskalenderen kan man følge med på hva som skjer og hvordan man kan delta på disse arrangementene.


Veien videre


Jeg skulle ønske jeg var i live da Neil Armstrong gikk på Jordens eneste naturlige satellitt. Jeg kunne gitt alt jeg eide for å være der i det øyeblikket og fange den atmosfæren som måtte vært til stede rundt om i verden da dette pågikk. I min levetid håper jeg derimot at jeg kan oppleve første menneske på Mars og kanskje på en asteroide. Det hadde vært utrolig.

. . . . . . . . . . .

47 millioner år gamle Ida...

Møt "Ida", vår 47 millioner år gamle slektning.
Foto: Jørn H. Hurum, Naturhistorisk Museum, Oslo

Saken: Forskere ledet av norske Jørn H. Hurum ved Naturhistorisk Museum i Oslo publiserer i dag resultatene fra mer enn to års forskning. Konklusjonen er klar: Det eldste komplette apeskjelettet som noen gang er funnet er enda en "missing link" menneskets evolusjonære historie.


Naturhistorisk Museum kom med en veldig interresant pressemelding i dag. I selveste Darwin-året blir kanskje det viktigste fossile funnet hittil i evolusjonsbiologiens historie. Paleontolog Jørn H. Hurum og hans forskerteam har etter to års forskning endelig muligheten til å publisere sine funn: Et 47 år gammelt apeskjelett som ble funnet i Tyskland i 1983 er en slående "missing link" som kobler oss til de andre artene på denne jord via evolusjonstreet, enda et bevis i favør evolusjonsteorien. Som Sir David Attenborough sier til dette utrolig spennende funnet:

This little creature is going to show us our connection with all the rest of the mammals.

Likhetstrekk


Forskerne viser til at det er mange likhetstrekk mellom mennesker og apeskjelettet. Naturhistorisk Museum skriver i pressemeldingen:

Det viser vår og andre aper sin tidligste utvikling. Hun har trekk som er primitive og som vi ser hos halvaper i dag, men også avanserte trekk vi bare ser hos aper. Dette plasserer henne i roten av vår egen utvikling. Mange av trekkene har vi beholdt helt til i dag, som formen på knoklene i foten, de flate fortennene og den korte snuten.

Skjelettet har fått klengenavnet "Ida" etter Hurums datter. Det mer vitenskapelig korrekte navnet på "Ida"-arten er Darwinius masillae. Funnet ble publisert på Naturhistorisk Museums nettsider via pressemeldingen som tidligere nevnt, men også "fysisk" i New York og funnet ble kommentert i både The New York Times og britiske The Times. Og i anledning publiseringen av funnet er det lansert en nettside, revealingthelink.com, med informasjon om "Ida" og hvor viktig dette funnet er for biologien. Hurum sier til forskning.no at skjelettet "viser oss hvem vi er og hvor vi kom fra. Dette er et fossil helt fra roten av vårt stamtre - så komplett og detaljert, at vi rett og slett kan si at vi vet hvordan det hele startet."


Dette er en veldig spennende og viktig oppdagelse. Enda et bevis i favør evolusjonsteorien som dessverre enkelte ikke vil akseptere pga. sin religiøse tro. Istedenfor å bli fascinert over hvordan vi faktisk kommer fra og hvordan vi er koblet til alle artene på denne jorden, vil disse menneskene (les: kreasjonistene) aldri akseptere bevisene for evolusjon. Senest i mars i år prøvde kreasjonistene seg på en skole i Arendal. De ville prøve å spre løgner om vitenskapen generelt og evolusjonsteorien spesielt.

5. juni kan du se fossilet selv på utstillingen "Kan vi tilgi Darwin?" på Zoologisk Museum på Tøyen i Oslo. Du også lese hele den vitenskapelige artikkelen her.


. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .