
Intelligent design brukes ofte som grunn til å tro på en gud.
Ill.: unconfirmedsources.com
Ill.: unconfirmedsources.com
Jeg leser boken 50 reasons people give for believing in a god av Guy P. Harrison. Gjennom femti blogginnlegg skal jeg ta for meg de femti grunnene for å tro på en gud som er kommentert i Harrisons bok. Mer informasjon om forfatteren og boken får du ved å gå til del 1 i denne serien.
(Hvis det er noen som har spørsmål til Harrison er det bare å skrive disse i kommentarfeltet. Han har lovet å svare alle, gitt nok tid.)
Når man ser på samspillet og kompleksiteten i naturen så er vel den mest logiske forklaringen at en eller flere guder står bak det hele? Når man ser et design så må vel det bety at det finnes en designer? Alt kan vel ikke ha blitt slik ved en tilfeldighet? Tilfeldigheter kan jo ikke skape noe så variert og kompleks, skape planter, dyr og en hjerne som lurer på hvordan universet ble til i det hele tatt? Det er veldig fristende å konkludere med dette og det er veldig populært blant troende. Ofte er også dette hovedgrunnen til at man tror på sin gud og det er et av de sterkeste bevisene folk verden over gir Harrison for at de tror på sin gud når han snakker med dem. Som Harrison skriver på sie 226:
Men hva forteller egentlig et blad og en sommerfugl oss om gudenes eksistens? Intelligent design (ID) er tanken om at naturens og livets kompleksitet er bevis for en intelligent designer, eller en gud om du vil. I USA har dette vært mye i media, men så å si ikke nevnt i vitenskapelig litteratur fordi det hele handler om religion og kultur og ikke vitenskap.
Hovedargumentet til ID-tilhengerne er at livet er for kompleks til å bli forklart i sin helhet som et resultat av naturlige prosesser, og derfor må livet være et superintelligent vesens verk. Dette superintelligente vesenet kan egentlig være hva som helst, men et overveldende flertall av (om ikke alle) tilhengerne av denne tankegangen mener at vesenet er guden de tror på.
Det de egentlig sier er at vitenskapen ikke klarer å forklare alt som har med liv å gjøre og derfor må en gud ha skapt liv på vår planet. Alt dette gjør er å påpeke det alle vet for så å avslutte med en konklusjon det ikke er noe hold i. Selvfølgelig har vi ikke funnet ut alt enda. Det er det som er poenget med vitenskap, å finne ut det vi ikke vet. Ingen vitenskapsmann hevder at vi vet alt om livet og resten av universet med nåværende kunnskap. Det betyr derimot ikke at vi alle kan gi opp og si at det vi ikke har funnet ut så langt kan forklares med guder og hokus pokus. Tenk hvis Newton, Darwin eller Einstein tenkte slik... Da hadde vi ikke vært der vi er i dag. Nei, vitenskapsmenn er altfor opptatt med nye oppdagelser til å bry seg med slik tankegang.
ID-tilhengerne sier også rett ut at livet er altfor kompleks og at vi aldri kommer til å forstå det helt. Det er en ganske kraftig påstand. For et par hundre år siden ville mye av det vi gjør og vet i dag vært utenkelig og "umulig", men vitenskapen går sakte men sikkert (og ofte i sprang) fremover. Det er intellektuelt uærlig å hevde det ID-tilhengerne sier, for vi vet ikke hva som skjer i løpet av de neste par tiårene innen biologi, biokjemi, osv.
Det ID-folkene gjør er å gi opp vitenskapen og erklære sin gud som vinneren. De har allerede svaret så de trenger ikke en vitenskapelig forklaring. Intelligent design oppfordrer oss til å stoppe vår søken etter svar. Hele tankegangen er bygget på å styre alle i motsatt retning av vitenskapelig nysgjerrighet. Det å ikke vite noe er ikke noen god grunn til å gi opp, erklære at en gud gjorde det og så la det ligge med det. Uvitenhet burde ikke fryktes og det er aldri lurt å fylle inn tomrommet med en gud. Å mildt sagt finne opp svar er lite respektabelt, synes da jeg.
Å si at en gud gjorde det er heller ikke noen skikkelig forklaring. Vitenskapen sier ikke bare "naturen gjorde det", den forklarer hvordan noe skjedde. Og hvis ikke ID-tilhengerne kan si hvordan deres gud gjorde det, så har de egentlig ikke noe å stille opp med. Som Harrison skriver på side 228:
Det finnes en designer, men den er ikke intelligent og trenger i hvert fall ikke å bli tilbedt. Designerens navn er; evolusjon. (Og by the way, selv om det hadde vært et tilsynelatende "design" i naturen som vi ikke kunne forklare via vitenskapen, så hadde det fremdeles ikke vært noe bevis eller argument for en gud.)
(Hvis det er noen som har spørsmål til Harrison er det bare å skrive disse i kommentarfeltet. Han har lovet å svare alle, gitt nok tid.)
Kapittel 31: Intelligent design er bevis for min guds eksistens
Når man ser på samspillet og kompleksiteten i naturen så er vel den mest logiske forklaringen at en eller flere guder står bak det hele? Når man ser et design så må vel det bety at det finnes en designer? Alt kan vel ikke ha blitt slik ved en tilfeldighet? Tilfeldigheter kan jo ikke skape noe så variert og kompleks, skape planter, dyr og en hjerne som lurer på hvordan universet ble til i det hele tatt? Det er veldig fristende å konkludere med dette og det er veldig populært blant troende. Ofte er også dette hovedgrunnen til at man tror på sin gud og det er et av de sterkeste bevisene folk verden over gir Harrison for at de tror på sin gud når han snakker med dem. Som Harrison skriver på sie 226:
I can't begin to count the number of times a believer has said something like, "How can you doubt my god? Just look at a leaf or a butterfly."
Men hva forteller egentlig et blad og en sommerfugl oss om gudenes eksistens? Intelligent design (ID) er tanken om at naturens og livets kompleksitet er bevis for en intelligent designer, eller en gud om du vil. I USA har dette vært mye i media, men så å si ikke nevnt i vitenskapelig litteratur fordi det hele handler om religion og kultur og ikke vitenskap.
Hovedargumentet til ID-tilhengerne er at livet er for kompleks til å bli forklart i sin helhet som et resultat av naturlige prosesser, og derfor må livet være et superintelligent vesens verk. Dette superintelligente vesenet kan egentlig være hva som helst, men et overveldende flertall av (om ikke alle) tilhengerne av denne tankegangen mener at vesenet er guden de tror på.
Det de egentlig sier er at vitenskapen ikke klarer å forklare alt som har med liv å gjøre og derfor må en gud ha skapt liv på vår planet. Alt dette gjør er å påpeke det alle vet for så å avslutte med en konklusjon det ikke er noe hold i. Selvfølgelig har vi ikke funnet ut alt enda. Det er det som er poenget med vitenskap, å finne ut det vi ikke vet. Ingen vitenskapsmann hevder at vi vet alt om livet og resten av universet med nåværende kunnskap. Det betyr derimot ikke at vi alle kan gi opp og si at det vi ikke har funnet ut så langt kan forklares med guder og hokus pokus. Tenk hvis Newton, Darwin eller Einstein tenkte slik... Da hadde vi ikke vært der vi er i dag. Nei, vitenskapsmenn er altfor opptatt med nye oppdagelser til å bry seg med slik tankegang.
ID-tilhengerne sier også rett ut at livet er altfor kompleks og at vi aldri kommer til å forstå det helt. Det er en ganske kraftig påstand. For et par hundre år siden ville mye av det vi gjør og vet i dag vært utenkelig og "umulig", men vitenskapen går sakte men sikkert (og ofte i sprang) fremover. Det er intellektuelt uærlig å hevde det ID-tilhengerne sier, for vi vet ikke hva som skjer i løpet av de neste par tiårene innen biologi, biokjemi, osv.
Det ID-folkene gjør er å gi opp vitenskapen og erklære sin gud som vinneren. De har allerede svaret så de trenger ikke en vitenskapelig forklaring. Intelligent design oppfordrer oss til å stoppe vår søken etter svar. Hele tankegangen er bygget på å styre alle i motsatt retning av vitenskapelig nysgjerrighet. Det å ikke vite noe er ikke noen god grunn til å gi opp, erklære at en gud gjorde det og så la det ligge med det. Uvitenhet burde ikke fryktes og det er aldri lurt å fylle inn tomrommet med en gud. Å mildt sagt finne opp svar er lite respektabelt, synes da jeg.
Å si at en gud gjorde det er heller ikke noen skikkelig forklaring. Vitenskapen sier ikke bare "naturen gjorde det", den forklarer hvordan noe skjedde. Og hvis ikke ID-tilhengerne kan si hvordan deres gud gjorde det, så har de egentlig ikke noe å stille opp med. Som Harrison skriver på side 228:
Evolution explains how life changes: genetic mutations, genetic drift, and natural selection. Proponents of intelligent design, however, just say "god" or "intelligent designer" and then act as if they have explained everything.
Det finnes en designer, men den er ikke intelligent og trenger i hvert fall ikke å bli tilbedt. Designerens navn er; evolusjon. (Og by the way, selv om det hadde vært et tilsynelatende "design" i naturen som vi ikke kunne forklare via vitenskapen, så hadde det fremdeles ikke vært noe bevis eller argument for en gud.)
If any positive evidence could be found of a supernatural guiding force, there would be a land rush of scientists into it. What scientist would not want to participate in what would be one of the greatest discoveries of all time? Scientists are simply saying - particularly in reference to intelligent design - that it's not science and it's garbage until some evidence or working theory is produced.
-E. O. Wilson
Neste del:
32. Millioner av mennesker kan ikke ta feil når det kommer til min religion
Alle deler:
En oversikt over alle delene finner du her.
(Alle ord i dette blogginnlegget er godkjent av Guy P. Harrison.)