
I dag begynte jeg å lese boka 50 reasons people give for believing in a god av Guy P. Harrison. Gjennom femti blogginnlegg har jeg tenkt å ta for meg femti grunner religiøse mennesker gir for å tro på én gud eller flere guder.
Guy P. Harrison har i flere år reist verden rundt både i arbeid og fritid. Han er utdannet innen feltene historie og antropologi ved University of South Florida og bor i dag på Cayman Islands hvor han jobber som spaltist og reiseskribent for en avis der. Gjennom årene har han møtt på en mengde religiøse mennesker fra alle deler av verden og han har spurt flere av dem hvorfor de tror på guden(e) de tror på. Femti av de ulike svarene han har fått er samlet i boken 50 reasons people give or believing in a god som ble utgitt i fjor.
Boken er delt inn i intet mindre enn femti relativt korte kapitler hvor han tar for seg hver og ett av disse svarene hvor han prøver å gi en kommentar til svarene i en vennlig tone samtidig som han vil fremme kritisk tankegang. Som Harrison selv skriver på side 14:
My fifty replies to common justification for belief can be read as friendly chats designed to do nothing more than stimulate critical thinking.
Hvis noen har et spørsmål til Harrison er det bare å skrive disse i kommentarfeltet. Han har lovet å svare på alle, gitt nok tid.
Kapittel 1: Det er opplagt at min gud finnes
Dette kapitlet tar for seg det svaret som kanskje er mest utbredt blant de Harrison har spurt. Selvfølgelig finnes guden! Det sier jo seg selv. I det hele tatt å høre på motargumenter er meningsløst. Det er så innlysende at guden finnes at man kan umulig ta feil. Og så videre...
Men når man begynner å se på tallenes klare tale så burde de religiøse som hevder dette i hvert fall bli litt mer ydmyke. Hvorfor er det slik at Allah, hvis eksistens er en selvfølge for omtrent én milliard mennesker på jorda, ikke er en selvfølge for 5/6 av jordens befolkning? Og hva med Jesus? For alle kristne i verden burde det i hvert fall være litt bekymringsverdig at over fire milliarder mennesker ikke er enige i at det er opplagt at Jesus var/er sønnen til en allmektig gud. Og ca. én milliard hinduer tror at sine guder er reelle, mens mer en fem milliarder mennesker ikke er enige. Slik kan man fortsette med alle religioner.
Hvis det hadde vært opplagt at en gud fantes burde det ikke være så vanskelig å overbevise andre om at den eksisterte. Tenk hvor mye penger man hadde spart hvis man slapp misjonering, militære operasjoner og andre metoder for overbevisning hvis ens gud faktisk var en selvfølge for folk flest. Selv etter to tusen år med kristendom og nesten et og et halvt tusen år med islam mener fremdeles over halvparten av verdens befolkning at de tar helt feil.
Så langt er det ingenting som tyder på at man noensinne vil finne noe som gjør at alle kan enes om at en gitt guds eksistens er opplagt. Imamer, teologer, prester, munker og til og med vitenskapsmenn har gjennom årtusenene gjort sitt beste for å overbevise befolkningen om at deres gud eksisterer, men de har ikke lykkes.
Og 750 millioner mennesker tror ikke på en gud i det hele tatt. Hvem er så disse raringene? Er dette kanskje de kriminelle og krigerske typene? Sosiologen Phil Zuckerman viser til at de fleste ikke-troende kommer fra de tryggeste, sunneste, mest utdannede og mest teknologisk avanserte landene i verden som samtidig gir mest i veldedighet og lever i de samfunnene med minst kriminalitet. Disse er ikke verdens dummeste mennesker. Hvis en gud var opplagt burde disse kanskje ha skjønt tegninga og trodd på vedkommende?
93 prosent av alle medlemmene i National Academy of Sciences i USA mener at en gud ikke er opplagt, i følge en studie utført av Edward Larson og Larry Witham i 1998. Vitenskapsmenn, som studerer alle kriker og kroker av vårt univers både i stor og liten skala, burde vel snart ha funnet et eller annet sikkert tegn som gjør en gud opplagt?
Eksistensen til guder som hittil har blitt presentert kan umulig være opplagt.
Atheists are too often perceived (sometimes with good reason) as aggressive and a little bitter. Perhaps we have good reasons to be so, but Guy Harrison shows us how one can be an atheist, openly challenge belief and superstition, and yet do it with respect, engaging the other side in an open and constructive conversation. If this is the most recent turn of the New Atheism, it is a very welcome one!
-Massimo Pigliucci, professor of Ecology and Evolution at the State University of New York at Stony Brook and author of Making Sense of Evolution
Neste del:
2. Nesten alle på jorda er religiøse
Alle deler:
En oversikt over alle delene finner du her.
(Alle ord og bilder i dette blogginnlegget er godkjent av Guy P. Harrison.)
.En oversikt over alle delene finner du her.
(Alle ord og bilder i dette blogginnlegget er godkjent av Guy P. Harrison.)