Ukens sitat (2009, uke 46)

Bare den uvitende blir sint.
Den vise forstår.
-Indisk ordspråk

Oversikt over alle sitatene finner du her.

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

Hvorfor tror du på en gud? (Del 33)

Er en Ganesha-statue som drikker melk
bevis for at denne guden eksisterer?
Foto: madasafish.com

Jeg leser boken 50 reasons people give for believing in a god av Guy P. Harrison. Gjennom femti blogginnlegg skal jeg ta for meg de femti grunnene for å tro på en gud som er kommentert i Harrisons bok. Mer informasjon om forfatteren og boken får du ved å gå til del 1 i denne serien.

(Hvis det er noen som har spørsmål til Harrison er det bare å skrive disse i kommentarfeltet. Han har lovet å svare alle, gitt nok tid.)

Kapittel 33: Mirakler er bevis for min guds eksistens

Religiøse mennesker tror kanskje ikke på meg og mange andre ikke-troende når vi sier at vi skulle ønske vi kunne oppleve et virkelig mirakel, en utrolig hendelse som bare kan forklares ved at for eksempel en gud sto bak den. Jeg tror de aller fleste agnostikere og ateister verden over ville vært glad for å være vitne til en slik hendelse. Men etter så mange århundrer med utrolige påstander uten bevis ser det dessverre ut til at det er lite sannsynlig mirakler blir påvist som en troverdig forklaring. Hvis miraklene var så frekvente som de troende har hevdet i så lang tid nå burde det vel være minst ett som vitenskapen kunne bekrefte som en handling utført av en gud? Men det er dessverre ikke ett eneste eksempel på dette.

Det er også all grunn til å sette spørsmålstegn ved hvorfor miraklene alltid skjer med folk som ser ut til å mangle skepsis og kritisk vinkling på ting. Har ikke skeptikerne og forskerne rett til å oppleve et lite mirakel i ny og ne? Og de som burde trenge mirakler mest, hvis de religiøse har rett, er jo ateistene. Hvorfor ser gudene ut til å "bruke opp" mirakelkvoten på de som allerede tror?

Men jeg kjører rett på sak: Hvis mirakler faktisk skjedde og man ved bønn kunne kurere folk fra AIDS og kreft (noe som blir hevdet bortimot daglig), hvorfor ansetter ikke regjeringen disse for å lette på sykehuskøene rundt om i landet og verden? For å si det slik, hvis helbrederne faktisk kunne gjøre mye av det de hevder å kunne gjøre så hadde vi egentlig ikke treng så mange sykehus. I hvert fall ikke for noe annet enn akutte ting som bilulykker osv. Og de eneste som hadde dødd av sykdommer som kreft og AIDS etter dette ville være ateister eller de som var tilhengerne av "feil" religioner.

Siden det er null vitenskapelig backing for mirakler og siden vi finner påstander om slike hendelser i så å si alle religioner, er dette et dårlig argument for en gudstro. For hvis en "gråtende" statue av Jomfru Maria er bevis på den kristne guds eksistens så er en "melkedrikkende" statue av Ganesha-guden et bevis på at hinduismen er veien å gå. Skal man da tro på begge gudene?

Det er også viktig å påpeke at de ulike miraklene som folk hevder skjer rundt om i verden ikke er nok til å overbevise folk flest om at en spesifikk gud eksisterer. Som regel forsterker disse hendelsene bare troen til de som tror på den guden som blir kreditert for hendelsen. De på utsiden, enten ikke-troende eller annerledestroende, lener seg heller på forklaringer som misforståelser av naturlige hendelser eller svindel. Det ser rett og slett ut som om man allerede må være en troende innen en religion for å bli imponert av et mirakel utført av en gud i denne religionen. Dette sier seg kanskje selv, men det virker som om ikke så mange tenker over det.

Dette er grunnen til at vi ikke ser millioner av muslimer som konverterer til kristendommen hver gang en katolikk hevder å ha blitt helbredet i Lourdes, Frankrike. Dette er også grunnen til at vi ikke ser millioner av kristne som konverterer til hinduismen fordi det rapporteres om en melkdrikkende statue i India.

Det er veldig lite trolig at Ganesha ville ha gjort det slik at en statue av Jomfru Maria begynte å gråte. Det er også tvilsomt at Jesus ville ha drukket melk via en statue av en annen guddom. Det er nok heller mer menneskelige og naturlige forklaringer vi burde ty til, som for eksempel svindel, hallusinasjoner eller naturlige prosesser vi ikke helt skjønner ennå.

Neste del:

34. Religion er vakkert


Alle deler:

En oversikt over alle delene finner du her.


(Alle ord i dette blogginnlegget er godkjent av Guy P. Harrison.)

vg.no

Hvorfor tror du på en gud? (Del 32)

Når man ser på "religionskartet" så er det veldig tydelig at
de ulike religionene så å si går i arv.
(Klikk på bildet for å forstørre.)
Ill.: wadsworth.com

Jeg leser boken 50 reasons people give for believing in a god av Guy P. Harrison. Gjennom femti blogginnlegg skal jeg ta for meg de femti grunnene for å tro på en gud som er kommentert i Harrisons bok. Mer informasjon om forfatteren og boken får du ved å gå til del 1 i denne serien.

(Hvis det er noen som har spørsmål til Harrison er det bare å skrive disse i kommentarfeltet. Han har lovet å svare alle, gitt nok tid.)

Kapittel 32: Millioner av mennesker kan ikke ta feil
når det kommer til min religion

En muslim som bor og ser seg rundt i Kairo vil se at så å si alle rundt ham er muslimer og at over én milliard mennesker tilhører samme religion som ham. En kristen i Rio de Janeiro vil også i løpet av sitt liv nærmest bare møte andre kristne og vite at hans religion er den mest tallrike på Jorden med over to milliarder troende. Det samme kan vi si for buddhistene på Sri Lanka og hinduene i New Delhi, det er mange hundre millioner mennesker som deler deres tro. Mange bruker faktisk dette som et argument for validiteten til sin religion når Harrison spør dem om hvorfor de tror på nettopp sin gud. "Alle disse menneskene kan da ikke ta feil om min religion?" sier de.

Det korte svaret er: Jo, så mange mennesker kan lett ta feil.

Et lengre svar vil være at verdensreligionene har gjort det bra opp gjennom historien fordi mennesker generelt rett og slett sjelden setter seg inn i andre kulturer enn sin egen og vet veldig lite om ting som skjer andre steder i verden enn akkurat der man selv bor. Så når et barn vokser opp i Mexico eller USA så kan den religiøse isolasjonen være ekstrem. Ikke nødvendigvis bevisst, men ofte er det også det. Dette fører til at de som vokser opp rundt om i verden ikke blir "utsatt" for andre religioner og kulturer enn sin egen (heldigvis har vi i det minste religionsfag i grunnskolen i Norge) og den troen man har rett og slett har blitt "tildelt" av foreldrene i barndommen blir dermed værende og ofte forsterket av samfunnet rundt.

Men hvis alle kristne hadde vært klar over at ca. 70 prosent av verdens befolkning ikke tror på Jesus eller alle buddhistene hadde vært klar over at at deres religion er en av de verdensreligionene osv., så hadde kanskje de som mener at "så og så mange millioner mennesker kan da ikke ta feil om min religion" tenkt seg litt mer om før de brukte dette som et argument for sin religiøse tro.

Som jeg har skrevet tidligere i denne serien så er det foreldrenes og majoritetssamfunnets religion som vanligvis bestemmer en persons religionstilhørighet. Dette mønsteret er akkurat det en ville forvente hvis gudene ikke eksisterer, men at det hele er et resultat av indoktrinering fra barndommen av. Sjelden blir en gud valgt på grunnlag av bevisets stilling eller hvilke religiøse skrifter som gir mest mening eller hvilken religion som har den beste menneskerettighetsprofilen, osv. I så å si alle tilfeller, med noen få unntak på verdensbasis, er "valget" man tar i forhold til guder et resultat av en oppvekst i en bestemt familie og kultur.

Antall troende er dermed ikke noe argument for eller mot en gud. Millioner og til og med milliarder av mennesker kan ta totalt feil. Mest sannsynlig tar det store flertallet feil siden de aller fleste religioner ikke er kompatible. Så selv om én av disse religionene eller religiøse retningene er riktig så betyr det at milliarder av mennesker faktisk tar feil.

Neste del:

33. Mirakler er bevis for min guds eksistens


Alle deler:

En oversikt over alle delene finner du her.


(Alle ord i dette blogginnlegget er godkjent av Guy P. Harrison.)
. . . . . . . . .

Hvorfor tror du på en gud? (Del 23)

Er du redd for å ende opp i helvete?
Ill.: reclaimingthemind.org

Jeg leser boken 50 reasons people give for believing in a god av Guy P. Harrison. Gjennom femti blogginnlegg skal jeg ta for meg de femti grunnene for å tro på en gud som er kommentert i Harrisons bok. Mer informasjon om forfatteren og boken får du ved å gå til del 1 i denne serien.


(Hvis det er noen som har spørsmål til Harrison er det bare å skrive disse i kommentarfeltet. Han har lovet å svare alle, gitt nok tid.)

Kapittel 23: Jeg vil ikke komme til helvete

Forbløffende mange har sagt til Harrison at grunnen til at de tror på sin gud er at de er redd for å ende opp i et helvete om de ikke gjør det. Dette er meget merkelig da det er like lite bevis for et helvete som det er for gudene. Vi som ikke tror på guder tror heller ikke på noe helvete og derfor lever vi uten frykt for å havne der. Det kan være gudene og helvetene eksisterer, men det er bare veldig lite sannsynlig. Det er bare enda en historie som fortjener å havne på historiens skraphaug på samme måte som eventyrene om troll og hekser. (Dessverre er det fremdeles mange steder i verden hvor folk tror på hekser og noe á là troll. Flere kvinner blir drept i en eller annen form for heksejakt hvert eneste år rundt om i verden.)

Man kan begynne å lure på hvorfor en gud ville ha laget et forferdelig sted for avstraffelse for så å gjøre dens eksistens virke så lite sannsynlig at hundrevis av millioner av oppegående og velmenende mennesker rett og slett ikke tror på det. En god og rettferdig gud ville vel ikke lure folk til å ende opp i helvete?

Og å bli straffet "til evig tid" er vel ikke særlig rettferdig? En person gjør én liten feil i sitt liv eller er skeptisk til ting som ikke kan bevises og så må vedkommende straffes der til evig tid? Til alle tider har de ulike religiøse retningene (ikke absolutt alle, men de fleste) fortalt til folket at alle de som ikke tror på guden(e) som er representert i den respektive religionen vil ende opp i et helvete. Bare fordi noen tviler, tenker eller vokser opp et sted med en "feil" tro så fortjener de evig straff for dette?

Særlig det siste punktet hvor barn vokser opp i en familie med en spesifikk gudstro er forferdelig når man ser nærmere på det. For de aller fleste barn rundt om i verden ender opp med samme religiøse overbevisning som sine foreldre og det er mildt sagt urettferdig at man skal straffes for noe de aller fleste i verden ikke har valgt, men vokst opp i. Hadde jeg blitt født i Pakistan ville jeg mest sannsynlig i dag være en muslim og kanskje vært på vei til et kristent helvete, hvis India hadde jeg kanskje vært hindu hadde jeg vært på vei til et muslimsk helvete, hvis staten Utah i USA så hadde jeg kanskje vært mormoner og muligens endt opp i et av de mange buddhistiske helvetene, og så videre...

Nå er det enkelte som hevder at helvete ikke nødvendigvis er et sted med evig pine, men en tilstand hvor man er "borte fra gudens kjærlighet" til evig tid. Hvordan disse menneskene har fått tilgang til denne informasjonen er uvisst. Så istedenfor å pines til evig tid får du ikke se venne dine mer eller leke i himmelen sammen med "de heldige." Man må stå i en slags skammekrok til evig tid, bare fordi man stolte på sine foreldre og samfunnet man vokste opp i og endte opp med feil religiøs tro.

Helvetekonseptet er en religiøs idé som må finne seg i å ligge i samme hylle som alle andre idéer som ennå ikke er bevist. Det som er spesielt ved denne er derimot at det er den mest barbariske og umoralske av dem alle. En god og tilgivende gud kan da ikke dømme noen til evig lidelse bare fordi de helt ærlig trodde på noe helt annet enn det guden så for seg. Det er ikke rettferdig. Jeg kunne aldri tenkt meg å straffe noen til evig tid bare fordi de gikk meg imot. Hvorfor er det så vanskelig for en gud?

Neste del:

24. Jeg føler at min gud er der når jeg ber


Alle deler:

En oversikt over alle delene finner du her.


(Alle ord i dette blogginnlegget er godkjent av Guy P. Harrison.)

. . . . . . . . . . . . .