Hvorfor tror du ikke på en gud? (Del 7)

Adèle Mercier mener selvmordsbombere er
gode eksempler på "ekte" religiøse mennesker.
Foto: papundits.wordpress.com

Jeg leser boken 50 Voices of Disbelief: Why We Are Atheists av Russel Blackford og Udo Schüklenk. Gjennom femti blogginnlegg skal jeg ta for meg essayer som femti ateister har skrevet som er samlet i denne boka, hvor de gir uttrykk for hvorfor de ikke tror på en gud. Ved å gå til del 1 av denne bloggserien får du vite mer om boken og Blackford & Schhüklenk.


Kapittel 7: Religious belief and Self-Deception
av Adèle Mercier

Mercier skriver at hun ikke har noen religiøs tro og mener at de fleste religiøse egentlig ikke har mer tro enn henne. Hun er for eksempel sikker på at de aller fleste av oss tror at livet faktisk slutter med døden, hvis man ser på hvordan folk handler: "If you really believed that life goes on after death, you wouldn't put such care as you do in avoiding death," skriver hun, noe som for så vidt er et veldig godt poeng.

For hvis det å dø er som å gå til sengs og sove litt så kan man jo alltids ha det kjekt "i morgen" hvis livet ikke slutter når man dør. Ikke noe å bekymre seg for. Kanskje ville man også ønske (og oppfordre til) en snarlig død for de som er fattige, syke og deprimerte? Og hva med å drepe sine egne barn før det er "for sent"? Som Mercier skriver:

...every day you go on living increases the risk of your doing something bad for which you would spend an eternity in hell, what loving parent would not self-sacrificially wring your neck the moment you were born, to save you from eternal damnation?

Vel, jeg kan tenke meg at læren om arvesynden spiller inn her. Kanskje konseptet "ble til" fordi man var redd for at nettopp noe slikt som Mercier beskriver kunne skje og at man begynte massedrap av spedbarn? :p

Mercier forteller videre at den som tror på et liv etter døden egentlig burde være de som tok flest sjanser og ikke var redd for risiko, siden det var om å gjøre å dø før man ble fristet til noe som kunne føre en rett til helvete. Så hvorfor se seg for før man går over veien? Den tragiske konklusjonen essayforfatteren kommer med er:

The best example of true believers in life after death and eternal bliss (...) is suicide bombers - just in case you thought such beliefs [are] harmless.

Hun kommer også inn på det med at selv om noen tror på noe så behøver ikke det å være bevis for at dette "noe" faktisk eksisterer. Barnas tro på Julenissen er et gjentagende (men godt) eksempel på dette. Og Mercier skriver om problematikken med at konseptet om gud er meningsløst siden det munner ut i flere "ikke-svar" hvis man spør en teist om guden vedkommende tror på. Alle spørsmål vil ende opp med svar man ikke kan forstå og konsepter som "ikke bare er bortenfor forståelse men helt og holdent mystiske," som hun skriver. Så egentlig er argumentene tomme.

Nok en gang kan vi lese om Det ondes problem som har blitt omtalt før av andre essayforfattere i denne boken. Mercier mener det er helt absurd at man godtar at grunnen til at det er ondskap i verden er fordi mennesket har fått "fri vilje". Er det altså slik at en allmektig og god gud sliter med å hjelpe rettferdige og uskyldige mennesker fra for eksempel voldtekt eller død, bare fordi brutale og mentalt syke mennesker skal få "fri vilje"? Er det derfor han tillater at uskyldige barn (uansett art) dør uten skyld i utallige naturkatastrofer hvert år, når guden kunne ha tatt affære for å unngå at slikt skjedde?

Til slutt kommer hun med noen interessante bemerkninger, som for eksempel at religiøse mennesker bare tror på de irrasjonelle historiene fra sin egen kultur, ikke de fra andre kulturer, og at mennesker generelt har lett for å tro på spesifikke typer irrasjonelle historier og fortellinger, ikke et tilfeldig sett av dem.

En helt grei essay av Mercier det her.


Kort om forfatteren (fra boken):

Professor i filosofi ved Queen's University, Ontario, i Canada. Hun jobber med språkfilosofi, filosofi rundt menneskesinnet og relaterte saker rundt metafysikk og epistemologi.

Neste del:

8. J.J.C. Smart: The Coming of Disbelief


Tidligere deler:

En oversikt over alle delene finner du her.


____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

vg, tv2, tv2, tv2, tv2, vg, vg, vg,

Hvorfor tror du ikke på en gud? (Del 3)

En tsunami kan forårsake mye lidelse
og er ikke et resultat av menneskers frie vilje.
Hvorfor blir ikke slike naturkatastrofer
stanset av en god, allmektig og allvitende gud?
Foto.: wikiwak.com

Jeg leser boken 50 Voices of Disbelief: Why We Are Atheists av Russel Blackford og Udo Schüklenk. Gjennom femti blogginnlegg skal jeg ta for meg essayer som femti ateister har skrevet som er samlet i denne boka, hvor de gir uttrykk for hvorfor de ikke tror på en gud. Ved å gå til del 1 av denne bloggserien får du vite mer om boken og Blackford & Schhüklenk.


Kapittel 3: How benevolent Is God? An Argument from Suffering to Atheism
av Nicholas Everitt

Når det kommer til hvilken type gud Everitt er ateist overfor, så definerer han denne guden som en entitet som er allvitende, allmektig, helt og holdent god, evig, tilstede overalt, skaper og opprettholder av universet, osv.

Everitt mener at det kan "bevises utover enhver tvil" at en slik gud ikke finnes. For det første har det ikke kommet noen argumenter som er overbevisende nok for at en slik gud i det hele tatt eksisterer. Det burde i seg selv være bevis nok, men for de som ikke synes det er nok, mener Everitt at hvis det finnes ett eneste argument mot en slik guds eksistens så burde det også være nok for å kunne si at den ikke eksisterer. Og et slikt argument vil Everitt komme med i sin essay.

Han mener at et godt argument mot den definerte guds eksistens er hvis man kan vise at det er en selvmotsigelse i guds definerte egenskaper, som for eksempel å si at guden finnes er det samme som at det finnes et triangel med fire sider. Et annet godt argument vil være at gudens eksistens ikke er kompatibelt med enkelte fakta om universet som alle er enige om.

Et eksempel på en selvmotsigelse er for Everitt det velkjente "ondes problem" som sier at en gud som er allvitende, allmektig og god umulig kan eksistere ettersom det finnes ondskap i verden. Et motargument til dette er for eksempel at guden ikke kan fjerne ondskap fordi han da måtte fjerne andre ting som er gode. Ingen teister klarer derimot å komme med noen gode eksempler på hva guden i så fall må fjerne, og hevder heller at man ikke kan vite dette fordi det finnes begrensninger for vår fatteevne osv.

Enkelte kommer derimot med argumentet om fri vilje. "Gud har gitt oss fri vilje og det er pga. misbruk av denne frie viljen ondskap oppstår," sier de. "En verden hvor man har en fri vilje til å ta gode valg må også være en verden hvor man kan bruke denne frie viljen til å ta onde valg." Everett skriver videre (s. 19):

There cannot be compassion unless there's suffering, there cannot be forgiveness unless there is wrongdoing, there cannot be help unless there is need, and so on.

Man kan jo lure på hvordan vi egentlig kan ha fri vilje når en allvitende gud vet alle valgene vi kommer til å ta, men selv om man kunne vise til at vi faktisk hadde fri vilje så hadde dette argumentet likevel vært ganske dårlig.

Hvis en kvinne blir voldtatt er det selvsagt bra hvis det finnes en god person der som kan trøste henne, men verden ville jo vært mye bedre om det ikke fantes voldtektsmenn og vold generelt. Ofrene etter et misbruk av den frie vilje er som regel totalt uskyldige folk.

Og en stor del av lidelsene som forekommer rundt om i verden er ikke forårsaket av menneskers fri vilje, som for eksempel tsunamier, jordskjelv, orkaner og andre naturkatastrofer. Hvis det finnes en gud så velger den å la slike katastrofer forekomme, vel vitende om at det vil forårsake mye lidelse. Hvordan kan en god gud lage en verden som er slik? Hvis et menneske visste om at en katastrofe skulle skje og han kunne forhindre det, ville den personen så visst blitt sett på som et godt menneske hvis han forhindret hendelsen.

Og hva med alle dyrene som led før menneskene i det hele tatt eksisterte? Hvilken godhet i verden er en god nok motvekt til all den lidelse som forekommer på vår planet og muligens i universet for øvrig? Alt dette er derfor i følge Everitt gode grunner til å si at det ikke finnes en gud som er allvitende, allmektig og samtidig god.


Kort om forfatteren (fra boken):

Underviser filosofi ved The Open University og er interessert i mange områder innen filosofi, da særlig religionsfilosofi. Han har blant annet publisert The Non-Existence of God.

Neste del:

4. Ophelia Benson: A Deal-Breaker


Tidligere deler:

En oversikt over alle delene finner du her.


____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

tv2, tv2, tv2, vg,

Hvorfor tror du ikke på en gud? (Del 1)

Ill.: metamagician3000.blogspot.com

For noen få dager siden kom endelig boka jeg har ventet lenge på; 50 Voices of Disbelief: Why We Are Atheists av Russel Blackford og Udo Schüklenk. Etter å ha fullført en bloggserie om femti grunner folk gir for å tro på en gud, følte jeg det var på tide å balansere vektskåla med femti grunner folk gir for ikke å tro på en gud. Gjennom femti blogginnlegg skal jeg ta for meg essayene disse femti ateistene har skrevet som er samlet i denne boka.

Når det kommer til forfatterne så er Russell Blackford en australsk skribent og redaktør. Han underviser ved The School of Philosophy and Bioethics ved Monash University i Australia og er redaktør for The Journal of Evolution and Technology. Udo Schüklenk er professor i filosofi ved Queen's University i Ontario, Canada. Han er også redaktør i Developing World Bioethics.

Boken er delt inn i femti relativt korte kapitler hvor ateister verden over legger frem sine grunner til hvorfor de ikke tror på en teistisk gud. Som det står i innledningen:

It seemed worth asking thoughtful people, like the contributors to this book: "Why is it that you are an atheist today? What is it that convinced you that there is no loving, all-powerful, all-knowing God who has created the universe and still spends his time watching over us, his less than perfect creation?" In response to our challenge, we received an amazing collection of original, often very personal answers.

Blackford & Schüklenk mener det er viktig med en slik bok fordi religiøs fanatisme selv i de mest sekulariserte og multikulturelle samfunn har klart å forhindre en diskusjon om fordelene, eller mangelen på disse, til religiøse ideologier i forhold til de humanistiske alternativene. De håper at denne boken skal hjelpe til med "å holde fornuftens lys tent."

Vi begynner med del 1:


Kapittel 1: Unbelievable!
av Russel Blackford


Blackford skriver at han i en alder av ni konkluderte med at Bibel-historiene han hørte som liten bare var "vår kristne tids mytologi." Om tusen år kommer nok folk til å behandle kristendommen slik vi i dag ser på gresk og romersk religion. Til tross for denne "innsikten" var han i tenårene aktiv i en kristen organisasjon og ville tro på kristendommens utrolige påstander, men som han sier var det også en smule gruppepress involvert, i hvert fall i begynnelsen.

Han mener det er utallige spenninger mellom Abrahamsk religiøse påstander og tradisjoner på den ene siden, og på andre siden det vitenskapen ser ut til å komme frem til. Han største problem med kristendommen er det man kjenner som "det ondes problem". En skapelse av universet og Jorden av en kjærlig, omtenksom, allmektig og allvitende guddom, passer dårlig sammen med at det finnes ondskap i verden.

Apologetene, eller forsvarerne om du vil, innen de ulike religionene sier for eksempel at ondskap muligens er nødvendig for at mennesket skal få ha fri vilje og tilgang til enkelte goder. Som et tilsvar til det mener Blackford at vi ikke har fri vilje, i hvert fall ikke slik de religiøse ofte ser for seg. Blackford skriver på side 7:

...we are not self-creators, and we never possess free will all the way down below the events that shaped how we are (such as our genetic potentials and early childhood experiences).

Han mener også at selv om det er logisk mulig så er det forkastelig at en gud kan forsvares når den tillater alle de forferdelige tingene som skjer i verden selv om målet visstnok skal være godt. Kan virkelig målet hellige midlet i dette tilfellet? Med all den smerte og lidelse utallige mennesker har gjennomgått i fortid og nåtid, kan man virkelig mene at en kjærlig og omtenkom (og samtidig allmektig og allvitende) gud kunne ha gode grunner til å tillate slikt?

En annen tanke forfatteren av dette essayet leker med er hvorfor en slik gud i det hele tatt ville la oss gå rundt i villrede over dens eksistens, og kreve at vi skal stole på tvetydige opplevelser, tvilsomme bevis og vage argumenter. Man kan også lure på hvorfor dette vesenet har brukt biologisk evolusjon for at rasjonelle livsformer skulle bli til. Denne klumsete og trege prosessen med mutasjoner, overlevelse og tilpasninger ført til mye lidelse i seg selv. En kjærlig, allmektig og allvitende skaper kunne lett gjort dette mye mer effektivt.

Alt i alt mener altså Russell Blackford at argumentene mot en kjærlig, omtenksom, allvitende og allmektig gud er overbevisende, og at det ikke har blitt fremlagt noen virkelig overbevisende argumenter for eksistensen av et slikt vesen. Derfor er han ateist.


Kort om forfatteren (fra boken):

Australsk skribent og redaktør. Underviser ved The School of Philosophy and Bioethics ved Monash University i Australia. Redaktør for The Journal of Evolution and Technology.


Neste del:

2. Margaret Downey: My "Bye Bull" Story


Tidligere deler:

En oversikt over alle delene finner du her.

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

vg, tv2, vl,

Hvorfor tror du på en gud? (Del 13)

Finnes det en guddommelig makt som
dømmer oss etter rettferdighetens prinsipper?
Ill.: cartoonstock.com

Jeg leser boken 50 reasons people give for believing in a god av Guy P. Harrison. Gjennom femti blogginnlegg skal jeg ta for meg de femti grunnene for å tro på en gud som er kommentert i Harrisons bok. Mer informasjon om forfatteren og boken får du ved å gå til del 1 i denne serien.


(Hvis det er noen som har spørsmål til Harrison er det bare å skrive disse i kommentarfeltet. Han har lovet å svare alle, gitt nok tid.)

Kapittel 13: Guddommelig rettferdighet er bevis for
min guds eksistens

Mange troende sier de er takknemlige fordi guden deres passer på oss og er rettferdig overfor alle til syvende og sist. Enkelte mener også at guden deres følger med på det vi gjør hvert eneste sekund av våre liv, noterer ned alt vi tenker, sier og gjør. Til slutt mener også mange troende at det vil være en form for endelig domfellelse hvor vi enten blir sendt til en slags himmel eller et helvete til evig tid. En verden uten denne formen for guddommelig overvåkning ville være urettferdig, mener troende.

Hovedproblemet med disse påstandene er at verden er langt ifra rettferdig, og det ser ikke ut til at det er noen guddommelig overvåkning i det hele tatt. Gode og uskyldige mennesker lider og dør hvert minutt hver eneste dag. Folk som har gjort forferdelige ting lever lange liv luksus og komfort og dør på fredfullt vis, mens andre nærmest uten noe skyld lider og dør på grunn av sykdommer og naturkatastrofer. Pol Pot for eksempel levde et mye lenger og adskillig mer komfortabelt liv enn de millioner av barna som dør i utviklingsland hvert år. Josef Stalin ble 75 år gammel og var ansvarlig for dødsfallet til flere millioner landsmenn før han gikk bort, men ingen guder så sitt snitt til å sette en stopper for ham eller noen av de andre diktatorene verden har sett.

"Dårlige mennesker får som fortjent i det neste liv," vil mange troende da si. Vi kan selvfølgelig ikke sjekke dette opp. Vi må bare "tro på det," sier de. En slik påstand er ikke bare umulig å bevise, den er også hjerteløs. Selv om denne overnaturlige forklaringen er riktig så lider disse barna noe enormt og dør ofte på grusomt vis og altfor tidlig, mens andre (mordere og diktatorer inkludert) opplever det stikk motsatte. Hvis en gud virkelig ser over og dømmer oss så kan vi konkludere med at de mest skyldige personene blant oss er småbarn i den tredje verden.

Men så er det jo ikke i følge mange religioner slik at det bare er våre handlinger som bestemmer hva som skjer etter vi dør. Hva vi tror på har egentlig mest å si. Det er greit nok en del debatt om dette i teologikretsene, men den kristne dogmen sier helt klart at Jesus er "den eneste vei" til himmelen. Hvilken rettferdighet er det at en liten pike som dør av sult i Afghanistan skal komme til et kristent helvete fordi hun aldri godtok Jesus som sin frelser?

Viktige spørsmål til troende som mener verden er rettferdig på grunn av deres gud: Hvorfor rister de på jorden, rører i havene og blåser luften med slik en voldsom kraft? Hvorfor dreper vedkommende så mange barn med virus og bakterier? Krig og fattigdom er som regel menneskets skyld, men vi har da aldri forårsaket jordskjelv og tyfoner? Vi fant ikke opp malariaviruset, kometene og tsunamiene. Hvor er rettferdigheten?

Det mest populære svaret er fri vilje. "Ikke skyld på vår gud," sier de, "menneskene ødela en engang så perfekt verden og høster nå konsekvensene av dette." Hvordan kan fri vilje være en unnskyldning for hvorfor spedbarn dør uten å ha tatt et eneste bevisst valg i sitt liv? Hvordan kan det være rettferdig å straffe alle mennesker i dag for hva enkeltpersoner visstnok gjorde for mange tusen år siden? Hvis en rettssak i Norge anno 2009 dømte en person til 21 års fengsel for en handling hans tippoldefar gjorde, hadde det vært rettferdig?

Er ikke en bedre konklusjon ut fra det vi observerer at folk dør i naturkatastrofer, av sult, fattigdom og krig, fordi naturen er en ikke-intelligent og likegyldig prosess? Er det ikke en mye enklere forklaring at guder ikke eksisterer, istedenfor å finne på en haug med unnskyldninger og upresise forklaringer på hvorfor tingene er som de er hvis en gud passer på oss?

Den eneste rettferdigheten vi har og får er den vi skaper selv.

Neste del:

14. Min gud besvarer bønnene mine


Alle deler:

En oversikt over alle delene finner du her.


(Alle ord i dette blogginnlegget er godkjent av Guy P. Harrison.)
. . . . . . . . .

Hvorfor tror du på en gud? (Del 8)

"The Blue Marble" ble tatt i 1972 av en av besetningen på Apollo 17.
Foto: nasa.gov

Jeg leser boken 50 reasons people give for believing in a god av Guy P. Harrison. Gjennom femti blogginnlegg skal jeg ta for meg de femti grunnene for å tro på en gud som er kommentert i Harrisons bok. Mer informasjon om forfatteren og boken får du ved å gå til del 1 i denne serien.


(Hvis det er noen som har spørsmål til Harrison er det bare å skrive disse i kommentarfeltet. Han har lovet å svare alle, gitt nok tid.)

Kapittel 8: Verden er for vakker til å være en tilfeldighet

Apollo-astronaut Gene Cernan er den siste som har gått på Månen. I et intervju Harrison hadde med ham en gang spurte han om Cernan hadde tid til dyp refleksjon mellom eksperimentene i den travle tiden på Månen. Cernan bekreftet dette og sa:

When you look back at the Earth, it is so overwhelming, so powerful and beautiful. The world is too beautiful to have happened by accident. There must be something or somebody bigger than us who put it all together. When I stood on the Moon, I stood at a point in space and time where I witnessed science meeting its match. Science could no longer explain what I was witnessing at that point in time.

Når man ser på hvilken oase Jorda er i solsystemet (og så vidt vi vet foreløpig hele universet), hvor mye liv og aktivitet det er på denne planeten, så er det forståelig at man kan begynne å lure. Men er ærefrykt og beundring overfor skjønnheten og kompleksiteten på Jorda grunn nok til å konkludere med at det finnes en gud? Betyr det at en gud må ha laget alt dette? Mange troende hevder at dette er bevis nok for deres guds arbeid og bevis på at den finnes. Ikke nok med det, mennesket er for de fleste troende selve kroningen på skaperverket.

Men hvis vi ble skapt av en allmektig, allvitende og perfekt, god gud, som enkelte religioner hevder, hvordan kan man da forklare seriemordere, slaveri og kriger? En god gud som vet fremtiden burde vel aldri ha skapt en livsform som han visste ville ende opp med krangel, krig, voldtekt, tyveri og gå amok på den måten vi gjør? Redningen til flere religioner på dette punktet er å si at vi har fått autonomitet eller fri vilje av denne guden. Men en allvitende gud ville uansett om vi har fri vilje eller ikke vite hva vi kommer til å gjøre før vi tar våre valg og gjøre de onde handlingene vi dessverre er i stand til å utføre. Hvorfor ville en gud gjøre det slik hvis den visste ville ende opp med å drepe våre brødre og sulte våre søstre? Det virker jo som et dårlig design.

Og disse tallene er ikke noe mer oppløftende:

• Det er omtrent 27 millioner slaver i verden i dag. Det er flere enn antall slaver i begynnelsen av 1800-tallet da slaveri fremdeles var lovlig i Storbritannia og USA.
• Halvparten av verdens befolkning strever hver dag med å overleve med mindre enn ti kroner dagen.
• Mer enn 780 millioner voksne mennesker kan ikke lese eller skrive.
• Mer enn én milliard mennesker har ikke tilgang til rent drikkevann.
• Mer enn to milliarder har ikke tilgang til grunnleggende sanitære forhold.
• Verden bruker mer enn fem billioner kroner hvert år i krigføring eller forberedelser til krig.
• Omtrent halvparten av alle barn i verden lever i ekstrem fattigdom.
• Mer enn ni millioner barn dør hver år grunnet fattigdom. Det er omtrent 25.000 hver dag.
  

"Vakkert" kan være en av våre kvaliteter, men det er langt ifra en komplett beskrivelse av vår art. For hver god kvalitet vi kan finne hos mennesket kan vi lett matche det med noe motbydelig. Vi har muligheten til å gi mat, husly og utdannelse til hvert eneste barn på denne jord, men velger å ikke gjøre det. Én mann kan male et landskap, en annen ødelegger den med klasebomber. Det er ikke noe bedre i resten av naturen.

Den daglige rutine i naturen er kontinuerlig blodbad, frykt, lidelse og død. Hvert øyeblikk hver dag er det helt normalt at et dyr blir spist levende enten av et rovdyr eller parasitter innenfra. Feilaktighet og smerte er normen for livets gang på denne planeten. Av alle artene som noen gang har levd har mer enn 98% av dem blitt utryddet. Hvis dette er "en vakker verden" og et arbeid utført av en gud er jeg sikker på at nesten alle blant oss mennesker kunne gjort en mye bedre jobb. Det kan ikke være vanskelig å lage et vakrere og mer humant system enn den uendelige slaktingen og feiltrinnene som pågår hver eneste dag og natt på Jorda.

Vi kunne for eksempel ha laget et system hvor vi alle livnærte oss på fotosyntese eller kjemosyntese. På denne måten hadde vi unngått hele rovdyr/byttedyr-problematikken. Vi hadde vel unngått malaria, HIV og slikt også? Uansett tror jeg vi ville kommet frem til et mye bedre og vakrere system enn det de troende hevder guden deres har laget.

Neste del:

9. Min gud skapte universet


Alle deler:

En oversikt over alle delene finner du her.


(Alle ord i dette blogginnlegget er godkjent av Guy P. Harrison.)

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .