Et fantastisk bilde av Jorden!

Foto: esa.int

Saken: Romfartøyet Rosetta passerte nettopp Jorden for tredje gang, og denne gangen gav den oss et fantastisk bilde av vår planet.


Den europeiske romfartsorganisasjonen ESAs romfartøy Rosetta passerte nettopp Jorden for tredje gang. Den gjør dette for å komme opp i en god nok hastighet uten å måtte ha med seg mye drivstoff. Denne gangen fikk også fartøyet tatt et fantastisk bra bilde av planeten vår.

Bildet ble tatt i går fra en avstand fra Jorden på 633 000 km med en oppløsning på 12 km per pixel. Vi ser Jorden "tar form" som en sigd hvor man blant annet kan se Sydpolen. Jeg synes det er utrolig fascinerende å se slike bilder. Man får liksom satt tingene litt i perspektiv. Vi er totalt ubetydelige i det store og det hele, men samtidig gjør det oss ekstremt betydelige, hvis dere skjønner hva jeg mener.

Det minner oss også om hvor sårbare vi er. Vi har bare denne planeten å boltre oss på, i hvert fall i overskuelig fremtid. Jeg vil gjerne komme med Carl Sagans fantastiske sitat fra 1990 da vi fikk bildene av Jorden tatt fra kanten av solsystemet av romsonden Voyager 1. Jeg synes det passer godt til dette bildet her også, og siden Carl Sagan-dagen nettopp ble feiret så er det vel like greit å komme med noen visdomsord fra denne karen:

Look again at that dot. That's here. That's home. That's us. On it everyone you love, everyone you know, everyone you ever heard of, every human being who ever was, lived out their lives. The aggregate of our joy and suffering, thousands of confident religions, ideologies, and economic doctrines, every hunter and forager, every hero and coward, every creator and destroyer of civilization, every king and peasant, every young couple in love, every mother and father, hopeful child, inventor and explorer, every teacher of morals, every corrupt politician, every "superstar," every "supreme leader," every saint and sinner in the history of our species lived there - on a mote of dust suspended in a sunbeam.

Og nå har NASA funnet en mengde is på Månen! Mange spennende astronominyheter i dag, altså!

Les også om Astronomiåret 2009 her.


Les mer om Rosetta på romfartøyets egen side hos ESA.

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

tv2, vg, tv2,

Hvorfor tror du på en gud? (Del 47)

Jorda er plassert i den såkalte "habitable sone".
Har en gud plassert planeten vår der?
Ill.: mnsu.edu

Jeg leser boken 50 reasons people give for believing in a god av Guy P. Harrison. Gjennom femti blogginnlegg skal jeg ta for meg de femti grunnene for å tro på en gud som er kommentert i Harrisons bok. Mer informasjon om forfatteren og boken får du ved å gå til del 1 i denne serien.

(Hvis det er noen som har spørsmål til Harrison er det bare å skrive disse i kommentarfeltet. Han har lovet å svare alle, gitt nok tid.)

Kapittel 47: Jorda er perfekt for liv

"My god must exist," declares the believer, "because the earth is put together in just the right way and positioned in space at just the right angle and distance from the Sun to provide the perfect home for us. Our world is too accommodating and too special to be an accident. Just imagine, if our planet was slightly different, we wouldn't survive."

Harrison begynner kapittel 47 med dette sitatet fra en troende. Det er ikke sjelden man blir møtt med dette argumentet når man diskuterer gudenes eksistens, og jeg har selv opplevd dette samt andre argumenter som at solsystemet er perfekt oppbygd (Jupiter som er som en kosmisk støvsuger for eksempel) og at Jorda/universet er så "vakkert" og perfekt for liv osv.

Motsvaret til det er både veldig enkelt og veldig vanskelig, for man må egentlig godta evolusjon for å godta det enkle svaret. Hvis alle artene plutselig en dag "poppet" frem slik de er i dag så hadde det vært et veldig godt argument for at Jorda er til for det livet som er her nå, men siden vi vet at livet har utviklet seg på denne planeten i milliarder av år så er det jo helt klart at livsformene som lever i dag er veldig godt tilpasset miljøet på denne planeten.

Det har derimot vært en lang og slitsom kamp for tilværelsen som har ført til de artene som eksisterer på Jorda i dag og 99,9% prosent av alle arter som har eksistert er utdødd. Det viser ikke akkurat til en planet "perfekt for liv" generelt, men perfekt for det livet som har tilpasset seg til miljøet på den.

De troende som bruker dette argumentet ser på Jorda, solsystemet og universet som perfekt for det livet vi finner på vår planet, men det er egentlig totalt motsatt; livet er perfekt for planeten, solsystemet og universet det må forholde seg til. "Designeren" er evolusjon og ikke noen gud - så vidt vi vet. Hadde livet utviklet seg på en planet med litt andre miljøfaktorer så hadde dette livet vært perfekt for denne planeten også, men mest sannsynlig gjort det dårlig på vår planet.

Hvis man ser bort fra alle jordskjelvene, orkanene, tornadoene, oversvømmelsene og sykdommene så er Jorda en fantastisk planet som er et idéelt sted for vår art å leve og bo på. Den er ikke perfekt, men det er det beste vi har og vi bør derfor ta vare på den så godt vi kan.

Neste del:

48. En gudstro er naturlig så min gud må finnes


Alle deler:

En oversikt over alle delene finner du her.


(Alle ord i dette blogginnlegget er godkjent av Guy P. Harrison.)

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

vg,

Hvorfor tror du på en gud? (Del 9)

Foto: zazzle.com

Jeg leser boken 50 reasons people give for believing in a god av Guy P. Harrison. Gjennom femti blogginnlegg skal jeg ta for meg de femti grunnene for å tro på en gud som er kommentert i Harrisons bok. Mer informasjon om forfatteren og boken får du ved å gå til del 1 i denne serien.


(Hvis det er noen som har spørsmål til Harrison er det bare å skrive disse i kommentarfeltet. Han har lovet å svare alle, gitt nok tid.)

Kapittel 9: Min gud skapte universet

Et klassisk argument de troende kommer med når de blir spurt om hvorfor de tror på sin gud er eksistensen av universet og alt i det. Hvordan kunne et så stort univers med så mange galakser, solsystemer og planeter ha kommet til av seg selv? Og hvordan kunne livet bli til uten en gud?

Det er selvfølgelig forståelig at man etter å ha beundret stjernehimmelen, en kolibri fly fra blomst til blomst eller utsikten fra et høyt fjell kan komme til å undre over hvordan alt kom ble til. En konklusjon som sier at en gud gjorde det er enkel, beleilig og betryggende. Problemet er at det ikke finnes noe belegg for å gi en gud æren for universets eksistens. De troende har helt rett i at universet er enormt og utrolig komplekst. Det er også riktig at det fremdeles er en haug med spørsmål vitenskapen ikke har klart å gi svar på, og enkelte mysterier i universet kan det være vi aldri får svar på. Men dette er uvitenhet, ikke bevis.

Dessverre er den beste vitenskapelige forklaringen på hvordan universet ble til, den såkalte Big Bang-teorien, uforståelig for mange og for merkelig til å tro på. Mange troende ser på Big Bang som latterlig og nekter å lese mer om teorien rundt det, mens andre troende ser på den vitenskapelige forklaringen som et bevis for sin gud. (Notér dere også at det alltid er guden til den troende som har utført handlingen, ingen av de andre hundretusenvis av gudene vi har kommet på.)

Men så langt i forskningen rundt Big Bang er det ingenting som tyder på at det er en gud involvert. Teorien har mange komponenter og kosmologer tester hver dag hvordan den holder opp mot nye og gamle observasjoner. Av og til må teorien også modifiseres ettersom nye observasjoner kanskje hinter i en annen retning enn det man trodde før, men hovedkomponentene i Big Bang-teorien holder fremdeles stand. Som med alt annet i vitenskapen er det fullt mulig denne teorien kommer til å gå dukken sammen med en haug med andre vitenskapelige teorier, men foreløpig står den støtt. Det de troende ofte gjør når de hevder at guden deres står bak Big Bang er å peke på de områdene innen teorien hvor vitenskapen ennå ikke har gitt oss et tilfredsstillende svar og sette sin gud inn i dette "mellomrommet" i forklaringen. Det blir en såkalt "god of the gaps"-forklaring og er igjen et uttrykk for uvitenhet og ikke bevis.

Det er viktig at de troende forstår at "min gud gjorde det" er en forklaring som er fundamentalt forskjellig fra vitenskapens Big Bang-teori. Den første er en ufleksibel konklusjon basert på religiøs tro uten noen form for bevis til å støtte opp om seg, mens den andre er en vitenskapelig teori man har kommet frem til via den vitenskapelige metode som samtidig er åpen for både å bli korrigert og forkastet.

Ingen vet nøyaktig hva som forårsaket universets begynnelse. Vår uvitenhet overfor dette er ikke et bevis for guder. Det er bare et tegn på at vi må forske mer for å forstå mer. Det er uansett ikke noe tegn til at det har vært noen gud med i spillet når universet ble til. Det eneste redskapet vi har for å finne ut dette er den vitenskapelige metode.

For me, it is far better to grasp the Universe as it really is than to persist in delusion, however satisfying and reassuring.
-Carl Sagan

Neste del:

10. Å tro på min gud gjør meg glad


Alle deler:

En oversikt over alle delene finner du her.


(Alle ord i dette blogginnlegget er godkjent av Guy P. Harrison.)
. . . . . . . . . . . . . . .

Hvorfor tror du på en gud? (Del 8)

"The Blue Marble" ble tatt i 1972 av en av besetningen på Apollo 17.
Foto: nasa.gov

Jeg leser boken 50 reasons people give for believing in a god av Guy P. Harrison. Gjennom femti blogginnlegg skal jeg ta for meg de femti grunnene for å tro på en gud som er kommentert i Harrisons bok. Mer informasjon om forfatteren og boken får du ved å gå til del 1 i denne serien.


(Hvis det er noen som har spørsmål til Harrison er det bare å skrive disse i kommentarfeltet. Han har lovet å svare alle, gitt nok tid.)

Kapittel 8: Verden er for vakker til å være en tilfeldighet

Apollo-astronaut Gene Cernan er den siste som har gått på Månen. I et intervju Harrison hadde med ham en gang spurte han om Cernan hadde tid til dyp refleksjon mellom eksperimentene i den travle tiden på Månen. Cernan bekreftet dette og sa:

When you look back at the Earth, it is so overwhelming, so powerful and beautiful. The world is too beautiful to have happened by accident. There must be something or somebody bigger than us who put it all together. When I stood on the Moon, I stood at a point in space and time where I witnessed science meeting its match. Science could no longer explain what I was witnessing at that point in time.

Når man ser på hvilken oase Jorda er i solsystemet (og så vidt vi vet foreløpig hele universet), hvor mye liv og aktivitet det er på denne planeten, så er det forståelig at man kan begynne å lure. Men er ærefrykt og beundring overfor skjønnheten og kompleksiteten på Jorda grunn nok til å konkludere med at det finnes en gud? Betyr det at en gud må ha laget alt dette? Mange troende hevder at dette er bevis nok for deres guds arbeid og bevis på at den finnes. Ikke nok med det, mennesket er for de fleste troende selve kroningen på skaperverket.

Men hvis vi ble skapt av en allmektig, allvitende og perfekt, god gud, som enkelte religioner hevder, hvordan kan man da forklare seriemordere, slaveri og kriger? En god gud som vet fremtiden burde vel aldri ha skapt en livsform som han visste ville ende opp med krangel, krig, voldtekt, tyveri og gå amok på den måten vi gjør? Redningen til flere religioner på dette punktet er å si at vi har fått autonomitet eller fri vilje av denne guden. Men en allvitende gud ville uansett om vi har fri vilje eller ikke vite hva vi kommer til å gjøre før vi tar våre valg og gjøre de onde handlingene vi dessverre er i stand til å utføre. Hvorfor ville en gud gjøre det slik hvis den visste ville ende opp med å drepe våre brødre og sulte våre søstre? Det virker jo som et dårlig design.

Og disse tallene er ikke noe mer oppløftende:

• Det er omtrent 27 millioner slaver i verden i dag. Det er flere enn antall slaver i begynnelsen av 1800-tallet da slaveri fremdeles var lovlig i Storbritannia og USA.
• Halvparten av verdens befolkning strever hver dag med å overleve med mindre enn ti kroner dagen.
• Mer enn 780 millioner voksne mennesker kan ikke lese eller skrive.
• Mer enn én milliard mennesker har ikke tilgang til rent drikkevann.
• Mer enn to milliarder har ikke tilgang til grunnleggende sanitære forhold.
• Verden bruker mer enn fem billioner kroner hvert år i krigføring eller forberedelser til krig.
• Omtrent halvparten av alle barn i verden lever i ekstrem fattigdom.
• Mer enn ni millioner barn dør hver år grunnet fattigdom. Det er omtrent 25.000 hver dag.
  

"Vakkert" kan være en av våre kvaliteter, men det er langt ifra en komplett beskrivelse av vår art. For hver god kvalitet vi kan finne hos mennesket kan vi lett matche det med noe motbydelig. Vi har muligheten til å gi mat, husly og utdannelse til hvert eneste barn på denne jord, men velger å ikke gjøre det. Én mann kan male et landskap, en annen ødelegger den med klasebomber. Det er ikke noe bedre i resten av naturen.

Den daglige rutine i naturen er kontinuerlig blodbad, frykt, lidelse og død. Hvert øyeblikk hver dag er det helt normalt at et dyr blir spist levende enten av et rovdyr eller parasitter innenfra. Feilaktighet og smerte er normen for livets gang på denne planeten. Av alle artene som noen gang har levd har mer enn 98% av dem blitt utryddet. Hvis dette er "en vakker verden" og et arbeid utført av en gud er jeg sikker på at nesten alle blant oss mennesker kunne gjort en mye bedre jobb. Det kan ikke være vanskelig å lage et vakrere og mer humant system enn den uendelige slaktingen og feiltrinnene som pågår hver eneste dag og natt på Jorda.

Vi kunne for eksempel ha laget et system hvor vi alle livnærte oss på fotosyntese eller kjemosyntese. På denne måten hadde vi unngått hele rovdyr/byttedyr-problematikken. Vi hadde vel unngått malaria, HIV og slikt også? Uansett tror jeg vi ville kommet frem til et mye bedre og vakrere system enn det de troende hevder guden deres har laget.

Neste del:

9. Min gud skapte universet


Alle deler:

En oversikt over alle delene finner du her.


(Alle ord i dette blogginnlegget er godkjent av Guy P. Harrison.)

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hvorfor tror du på en gud? (Del 5)

"Jordoppgang" - Jorda sett fra Månen.

Det er kanskje lett å føle seg liten og ubetydelig i et så stort univers.
Da er det greit å ha en gud som gjør livet meningsfullt
Foto: photosthatchangedtheworld.com

Jeg leser boken 50 reasons people give for believing in a god av Guy P. Harrison. Gjennom femti blogginnlegg skal jeg ta for meg de femti grunnene for å tro på en gud som er kommentert i Harrisons bok. Mer informasjon om forfatteren og boken får du ved å gå til del 1 i denne serien.

(Hvis det er noen som har spørsmål til Harrison er det bare å skrive disse i kommentarfeltet. Han har lovet å svare alle, gitt nok tid.)

Kapittel 5: Guden min gir meg følelsen av å være viktig

På en stor klode i et enormt solsystem i en enda større galakse og i et univers som virker endeløst så er det ikke rart at man av og til kan føle seg ganske ubetydelig og lite viktig. Det er ikke noe feil med en person hvis han eller hun får en slik følelse.

Våre liv i noen få tiår på denne planeten er som døgnfluer hvis man ser på alderen til jorda, solsystemet og universet. Selv hele menneskeartens eksistens har vart bare en liten stund sammenlignet med disse astronomiske tallene. Hadde det ikke derfor vært fint om det fantes noe eller noen, kanskje en gud, som kunne få oss til å føle at vi er viktige? Kanskje kunne denne guden også gjøre det slik at vi levde evig?

For mange troende er håpet og ønsket om at det skal eksistere en gud som kan gjøre våre liv viktige motivasjon nok til å søke tilflukt i en guds forsørgende armer, selv om ikke denne guden har noen bevis som viser til dens eksistens. Et håp eller ønske burde derimot ikke forveksles med en sikker kunnskap om noe. Det eneste et håp om en gud er bevis for er at vi som art har lett for å trenge et håp om en gud. Ikke noe mer enn det. Det virker heller som om at det er troen alene (som Martin Luther ville sagt) som gir oss støtte, ikke guden vi tror på. For hvis det at man føler "ro" (som en anonym kommentator skrev til forrige innlegg) eller "trygghet" er nok bevis for at en gud finnes, så har vi nettopp bevist eksistensen til alle guddommer som noensinne har blitt tilbedt.

Religiøse ledere vet også veldig godt at folk ofte føler seg overveldet og små i menneskeflokken og universet så de er raske når det kommer til å finne en løsning på "problemet". De kommer med løsninger som får folk til å føle seg viktige og spesielle i et stort "skaperverk", men det betyr ikke at det er sant og at gudene eksisterer. Til vi har beviser som støtter opp om påstandene så er de bare nettopp det; påstander.

Man trenger egentlig ikke en gud for å føle seg glad, viktig og leve meningsfulle liv. Flere hundre millioner ikke-troende verden over klarer dette hver dag uten problemer. Hva med familie, venner, og gleden av å føle seg produktiv eller kreativ i hverdagen? Er ikke dette nok til å føle seg viktig? "Må" man ha "noe ekstra" for å føle seg spesiell? Det er egentlig et hån mot livet å må ha noe mer enn livet for å føle seg viktig... De virkelige tingene i livet er så utrolig vakre at jeg kan ikke skjønne hvorfor noen ville sløse bort tiden i virkeligheten for å tilbe en guddom hvis eksistens aldri har blitt bevist. Tenk at for hvert minutt man bruker på å tenke på og snakke med guder oppe i himmelen så kaster man også bort et minutt her nede. Og vi har ikke mange minuttene å leve, sett i en astronomisk sammenheng. Så det er om å gjøre å nyte livet mens vi kan og gjøre det beste ut av det. Livet er rett og slett for stort til at vi trenger å legge til noe ekstra "krydder" for å gjøre det viktigere og mer meningsfullt.

Som Harrison skriver helt til slutt i dette kapittelet (s. 48):

Don't bow down and cower in the immense shadow of the universe. Stand up and claim your place in it. Be the opposite of those who glance up in the night sky and feel small. Look up and be a giant because you are a part of it all. Furthermore, you are special because, as a thinking and creative lifeform, you are one of the most fortunate collections of atoms in all the universe.

Det går fint an å føle seg spesiell og viktig, og samtidig finne mening med livet, selv om man ikke har en tro på en gud.

Neste del:

6. Ateisme er også en religion


Alle deler:

En oversikt over alle delene finner du her.


(Alle ord i dette blogginnlegget er godkjent av Guy P. Harrison.)
. . . . . . .

Liv på Mars?

For en pangstart på astronomiåret 2009!

Ikke lenge etter at astronomiåret 2009 kom i gang og allerede tikker det inn veldig interessante nyheter fra den mest observerte planeten i universet utenom vår egen (vel, Mars er faktisk bedre kartlagt enn vår egen planet). Jeg snakker selvfølgelig om de nye metangassfunnene på Mars.

15. januar presenterte altså den amerikanske romfarts-organisasjonen NASA funnene om at det etter nøye analyse av bilder tatt av den tynne Mars-atmosfæren i 2003 kan konkluderes at det produseres metangass på planeten som siver opp i atmosfæren. Det er to potensielle grunner for dette; a) det er en eller annen form for vulkansk/seismisk aktivitet på planeten som gjør at det siver ut metangass fra jordskorpa; eller b) at det finnes en eller flere livsformer som produserer og/eller konsumerer denne gassen.

Nesten all metanass på vår egen planet er et resultat av livsformer og resten altså fra seismisk aktivitet. Uansett om det er a) eller b) som er riktig her så har det mye å si for vårt syn på den røde naboen vår. Den er uansett aktiv på en eller annen måte, noe som ikke har vært trodd tidligere. Man så for seg at Mars mest sannsynlig var en "død" planet. Disse nye funnene tyder på at det er en eller annen form for aktivitet på planeten. noe som igjen krever at vi ser nærmere på saken.

Kanskje finner vi det første tegn på liv andre steder i universet? Det hadde vært en sensasjonell nyhet i så fall!

. . ....