Jeg leser boken 50 reasons people give for believing in a god av Guy P. Harrison. Gjennom femti blogginnlegg skal jeg ta for meg de femti grunnene for å tro på en gud som er kommentert i Harrisons bok. Mer informasjon om forfatteren og boken får du ved å gå til del 1 i denne serien.
(Hvis det er noen som har spørsmål til Harrison er det bare å skrive disse i kommentarfeltet. Han har lovet å svare alle, gitt nok tid.)
Tro det eller ei. Folk kobler faktisk ateisme med satanisme. Det er ikke uvanlig at en ateist blir sett på som en lojal tilhenger av djevelen eller i det minste sympatisk overfor oppdraget til denne karakteren. Bare fordi en person ikke tror at Nanabozho, Hermod, Allah eller Jesus eksisterer så mener enkelte troende at vedkommende må være en av Satans soldater. Dette henger selvfølgelig sammen med det at veldig mange troende ikke forstår at man kan være helt blottet for en religiøs tro. Og ateisme, som er fravær av tro, blir så virkelighetsfjernt for disse at de heller ser for seg at de må stå i ledtog med djevelen i stedet. Ikke-troende kan rett og slett ikke eksistere i følge dem.
Dette er en av grunnene til at mange ateister ikke "kommer ut av skapet" i flere land. Hvis enkelte tviler på dette, oppfordrer Harrison disse til å ta seg en tur til Syria og inngå en samtale med noen i souken om hvor frigjørende ateisme er, eller reise langs "Bibelbeltet" i USA og se hvor varmt mottatt ateisme blir. Ta dere en tur til Tanzania og gi noen foredrag i full offentlighet angående godhetene ved sekularisering. "Lykke til," sier Harrison.
Dette med koblingen til djevelen er også en av hovedgrunnene til at mange troende ikke utfordrer sin gudstro. De ser på det å tvile på guden sin på samme måte som å ta et steg i retning satanisme. Det å tvile på religiøse påstander er å være ulojal mot sin gud som i veldig mange samfunn er ensbetydende med å være djeveldyrker.
Men fortvil ikke. Ateister er ikke djeveldyrkere. De mangler like mye en tro på djevler som de mangler en tro på guder. Djevlene de ulike religionene har presentert, blir sett på som enda en religiøs skikkelse man ikke trenger å tro på. Siden det er like mye bevis for en djevel som en gud (dvs. null) er det derfor lett å være ateist overfor begge. Tro det eller ei: det er faktisk mulig å være skeptisk til religiøse påstander og gudsbevis og samtidig ikke være tilhenger av Satan.
Satanister er derimot troende på samme måte som de gudfryktige i alle verdens religioner. Muslimer og kristne har faktisk mer til felles med djeveldyrkere enn med ateister. De er alle troende.
Men selv om Satan skulle eksistere så ville det være helt absurd å være på hans side i det store og hele. Vi vet jo alle hva som skjer. De religionene som har med én eller flere djevler å gjøre viser som regel til at de som er tilhengere av disse mørke kreftene taper til syvende og sist. Det gode skal jo seire. Selv de kristnes Satan klarer ikke å stå imot gudens gode krefter til slutt, i følge Bibelen, så hvorfor i huleste skal man tilbe denne skapningen? Det gagner da ingen? Som Harrison skriver på side 119: "Whether it is real or fantasy, Satanism makes no sense."
Det er uansett ikke slik at ved å være skeptisk og rasjonell så tar man djevelens side. Skepsis og fornuft gjør ikke bare at guder forsvinner, det jager også bort djevelen.
Neste del:
16. Min gud helbreder folk
Alle deler:
En oversikt over alle delene finner du her.
(Alle ord i dette blogginnlegget er godkjent av Guy P. Harrison.)
