Hvorfor tror du ikke på en gud? (Del 16)

Sean Carroll skriver om The Big Bang.
Bilde: scienceblogs.com/startswithabang

Jeg leser boken 50 Voices of Disbelief: Why We Are Atheists av Russel Blackford og Udo Schüklenk. Gjennom femti blogginnlegg skal jeg ta for meg essayer som femti ateister har skrevet som er samlet i denne boka, hvor de gir uttrykk for hvorfor de ikke tror på en gud. Ved å gå til del 1 av denne bloggserien får du vite mer om boken og Blackford & Schhüklenk.


Kapittel 16: Why Not
av Sean M. Carroll

Carroll begynner essayet med å skrive at den jevne kirkegjenger tror på en gud som (selv om han bor "utenfor universet" eller lignende) er en aktør i verden, en person som har tanker, intensjoner og motiver. Han tror selvsagt ikke på en slik gud. Det irriterer ham derimot at han ofte blir forsøkt satt på plass av teologer som mener de selv ikke tror på en slik gud og at det hele er en stråmann. Carroll mener derimot at det er så mange som tror på en slik type gud at man burde kommentere også et slikt ståsted, og at det ikke er et stråmannsargument i det hele tatt.

Essayforfatteren tar videre for seg teologenes gudsbegrep og deler "den teologiske gud" inn i to kategorier:

• God as a label of some feature in the world, or the universe itself;
• God as a logically necessary idea to make sense of the world
  

Den første er ren og skjær panteisme. Gud er fysikkens lover, kjærlighet osv. Da kan man i følge Carroll bare kalle seg ateist med én gang. Man kan selvfølgelig bruke begrepet gud om naturen (hva nå enn poenget med det er), men det vil i all hovedsak være irrelevant for hvordan man vil forme samfunnet og hvordan man forholder seg til verden. Siden de fleste ateister er pragmatikere vil nok disse ikke bry seg med å diskutere med noen som bare har et annet begrep på fysikkens lover. Det er ikke noe overnaturlig involvert.

Som eksempel for den andre kategorien "teologisk gud" henviser Carroll til det kosmologiske argument eller "The Argument from First Cause" som lyder som følger:

Contingent things have a cause other than themselves. That cause is either another contingent being, or a necessary being. The chain of causes cannot simply be infinite; some ultimate cause must be found in a necessary being. That necessary being is God.

Ikke særlig overbevisende med andre ord, men fenger lett hos de som er klar til å tro på en gud, men som ser på den gode gamle inngripende gud som en utdatert eller simpel idé. Det passer dessverre ikke helt inn med dagens vitenskap heller.

Da Newton formet sine fysiske lover var The Argument from First Cause et ganske godt et, men i dag er fysikken sentrert rundt relativitet og kvantemekanikk. Og da blir det ikke så enkelt som å si at alle hendelser må ha en årsak. Det teologene gjør er da å hevde at slik ting foregår i vår verden er også slik ting må ha foregått for at verden skal eksistere/bli til. Carroll skriver:

In general relativity, the universe is a four-dimensional curved space-time manifold. In quantum mechanics, the universe is an element of a complex Hilbert space evolving through time. Perhaps someday, when a theory of everything is on our hands, we will understand that the truth is some other kind of mathematical structure. The specific choice doesn't matter; the point is, once we know what that mathematical structure is and how it corresponds to our empirical experience, we are done.

Jeg skulle sett at han forklarte litt mer om akkurat dette. Jeg tror i at han prøver å få frem at kausalitet ikke nødvendigvis passer inn i hvordan universet "ble til" ettersom det mest sannsynlig var andre "fysiske lover" som spilte inn før tid og rom eksisterte slik vi kjenner det i dag. Jeg liker uansett det han skriver helt til slutt om det å leve i et gudløst univers:

The universe is, and part of our job is to discover exactly what it is. Another part of our job is to live in it, and to construct meaning and depth from the shape of our lives. Once we adopt that point of view, the arguments for God seem like little more than excess baggage, to be discarded without regret.

It's a big, cold, pointless universe. And we wouldn't have it any other way.

Kort om forfatteren (fra boken):

Sean M. Carroll er en Senior Research Associate ved the Department of Physics hos California Institute of Technology. Hans arbeid har blant annet blitt publisert i journaler og tidsskrifter som Nature, New Scientist, Seed og Sky & Telescope. Han har også skrevet en bok med tittelen Spacetime and Geometry.

Neste del:

17. Victor J. Stenger: Godless Cosmology

Tidligere deler:

En oversikt over alle delene finner du her.

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

vg,

Fanget i Jespersens musefelle

NEWSFLASH: Jesus var jøde, ikke kristen!

For de som tvilte på dette har vi heldigvis Halvor Moxnes, professor i teologi ved Universitetet i Oslo (UiO), som 17. desember meddelte leserne av Dagsavisen at den kristne Bibelens Jesus faktisk var jøde.

Han skriver dette i sammenheng med Otto Jespersens utspill mot jøder i Torsdagsklubben (som ble omtalt i et tidligere innlegg) der Jespersen sa at jødene korsfestet Jesus og dermed selvfølgelig ikke feiret jul, og Moxnes mener dette er en rød tråd gjennom kristendommens historie og grobunn for antisemmitismen over hele kontinentet.

Men før jeg skriver om Moxnes' "angrep" på Jespersen vil jeg kommentere et par ting professoren tar opp i sitt innlegg. Han sier at Jespersens kommentar bare er en "påstand" som er like gammel som kristendommen. Bare en påstand? Det står jo svart på hvitt i evangeliene (du vet, de som omhandler Jesu liv og som gjennom tidene har blitt tatt for god fisk og historisk korrekt, og som fremdeles blir det i mange kretser) at jødene fikk romerne til å henrette Jesus! Det er jo ingen tvil om det. Sier du at Bibelen er bare oppspinn på dette punktet? Da er vi ganske enige siden jeg mener hele boka er oppspinn fra perm til perm. Og så skriver Moxnes noe som er veldig interessant:

"De fleste historikere og bibelforskere mener nå at disse beretningene, skrevet lenge etter Jesu død er preget av polemikk mot jødiske miljøer på deres egen tid, og at de ikke er troverdige kilder til årsakene til Jesu død. Det var romerne som henrettet Jesus ved å korsfeste ham som en religiøs-politisk oppvigler som truet ro og fred i Jerusalem."

Som student innen religionshistorie ved UiO (og lesning etter egen interesse) kan jeg bekrefte at det blant veldig mange teologer (i protestantiske kretser i hvert fall) er bred enighet om akkurat det Moxnes skriver her. Det de samtidig viser er at Bibelen ikke kan stoles på og derfor egentlig bare burde forkastes totalt. Eller, det er jo en spennende fiksjonsbok og en stor del av kulturen og språket så man burde vel ikke glemme den helt, bare betrakte den for det den er; skjønnlitteratur.

Det andre punktet er altså om at Jesus var jøde. Hva har egentlig det med saken å gjøre? Alle vet jo at Jesus var jøde. Det lærte vi jo på barneskolen. Ikke noe nytt der. At dette skulle være en stor nyhet skjønner jeg ikke. Dette tror jeg Jespersen også vet innerst inne og at dette ikke har noe med saken å gjøre i det hele tatt.

Men så til hovedpoenget, altså "angrepet" på Jespersen som først ble kommentert av meg da Imre Hercz skrev en aldeles latterlig kommentar i Dagsavisen 10. desember (og mange andre aviser). Moxnes fortsetter der Hercz slapp for å si det slik. Ingen av de skjønner hva det hele dreier seg om; satire. For er det noe kommentarene til Hercz og Moxnes viser er det at de ikke har skjønt hva satire egentlig er. De skjønner heller ikke at deres kommentarer er som brensel på bålet for hele greia og at det beste de hadde gjort var å rett og slett glemme hele saken. I stedet går de løs på Jespersen og tilegner ham antisemmitiske eller ignorante karakteristikker.

Jespersens satirekommentarer er krasse. De skal være krasse. Det er det satire dreier seg om. Jespersen har kommentert mangt og meget opp gjennom sin karriere, som f.eks. muslimer, islendinger, amerikanere, feminister... you name it! Han har fått en skarpladd kule i et brev i sin postkasse minst én gang og andre trusler i tillegg til dette. Det er en del av hans "image" rett og slett å skape harme, og disse innleggene viser at folk nok engang ikke skjønner en døyt og at Jespersen får akkurat det han forventer; oppmerksomhet. Skjønner ikke Moxnes og Hercz (og Valner) at de har gått i "Jespersens musefelle"? Dette er akkurat det han vil.

Som jeg skriver i Jødenes korstog mot TV2:

"Jespersen hadde en ganske så krass og nedsettende satirisk monolog om islendingene ikke mange ukene før som fokuserte på finanskrisen og andre "problemer" med sagafolket, men man ser ikke islendingene løpende rundt og anmelde Jespersen eller klage over at det er så mye anti-islandsk stemning i Norge. Nei, de bryr seg ikke fordi det er helt på trynet å bry seg. Det samme gjelder amerikanere som fikk gjennomgå for noen år siden, muslimer som Jespersen har kommentert ganske ofte, osv... Det er bare tv. Det er bare satire. Det er ikke alvor."


Professor Moxnes sier at Jespersen er et eksempel på at det er langt igjen før kunnskapen om at Jesus var jøde har nådd alle. Jeg vil heller si at det er langt igjen før kunnskapen om hva satire er har nådd alle.



. .

---------------