Ukens sitat (2010, uke 2)

Kids were being raised in India as Hindus, and I was raised Christian, it made no sense to me that my religion was right and theirs wrong.

-Anne Robinson

Oversikt over alle sitatene finner du her.

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

Hvorfor tror du på en gud? (Del 48)

Ill.: cartoonstock.com

Jeg leser boken 50 reasons people give for believing in a god av Guy P. Harrison. Gjennom femti blogginnlegg skal jeg ta for meg de femti grunnene for å tro på en gud som er kommentert i Harrisons bok. Mer informasjon om forfatteren og boken får du ved å gå til del 1 i denne serien.

(Hvis det er noen som har spørsmål til Harrison er det bare å skrive disse i kommentarfeltet. Han har lovet å svare alle, gitt nok tid.)

Kapittel 48: En gudstro er naturlig så min gud må finnes

Mange troende ser til antall troende som bevis for at guder eksisterer. Så å si hvert eneste samfunn som noen gang har eksistert har hatt folk med en gudstro. "Dette må bety at det ligger noe i det," konkluderer de, "for gudstroen kunne aldri ha overlevd så lenge hvis gudene ikke faktisk eksisterte."

Vel, hvis det er noe den historiske og geografiske oversikten over troende er "bevis" for så er det heller det motsatte av det de troende hevder. Det at det finnes så mange forskjellige religioner er i all hovedsak en god grunn til å se på gudstro som noe menneskelig og at vi alle har et talent for å "finne opp" guder (for å si det mildt).

Så å si ingen religioner fra fortiden eller i nåtiden komplementerer eller støtter hverandre. Den eneste likheten er troen på noe eller noen som er overnaturlig. De tusener av religioner som har eksistert opp gjennom menneskets historie motsier hverandre på så mange punkter at de kansellerer hverandres troverdighet. De greske gudene støtter ikke akkurat mormonernes tro på Joseph Smiths samtale med en engel på 1800-tallet.

Hvis troen på guder rundt om i verden er grunn nok til å tro på en gud i det hele tatt, så må det nesten ligge noe i troen på hekser som stod sterkt i Europa for noen århundrer siden (og som fremdeles gjør det i Afrika i dag). Siden "alle" trodde på hekser, så må vel hekser ha eksistert?

Og hvis det er slik at gudstro er så naturlig (vel, jeg er til en viss grad enig i at vi er født teleologiske, men det betyr ikke at den gudstroen mange folk lever i i dag er "naturlig"), hvorfor trenger da religiøse foreldre å indoktrinere barna sine i "den rette troen" (som tilfeldigvis er foreldrenes tro)? Misjonering ville vel vært unødvendig hvis for eksempel den kristne troen var "naturlig"?

Og det burde vel strengt tatt ikke være så mange ateister i verden heller om det å tro på en gud var naturlig. Det er i følge The Cambridge Companion to Atheism (s. 61) bortimot 750 millioner mennesker uten gudstro rundt om i verden (de undertrykkende kommunistiske regimene er ikke tatt med), det er så mange mennesker at de er den fjerde største "blokken" av mennesker i hele verden, bak kristne, muslimer og hinduer.

Det er nok heller kulturelle, sosiologiske, politiske, økonomiske og historiske faktorer som har spilt inn på antallet religiøse og ikke-religiøse rundt om i verden. I følge The Cambridge Companion to Atheism har Storbritannia 31-44 prosent ateister, mens Irland har 4-5 prosent. Tsjekkia ligger på 54-61 prosent, mens Polen bare har 3-6 prosent ateister. Sør-Korea har mellom 30 og 52 prosent ikke-religiøse, mens Indonesia har mindre enn én prosent...


Les også: Medfødt gudstro?

Neste del:

49. Enden er nær


Alle deler:

En oversikt over alle delene finner du her.


(Alle ord i dette blogginnlegget er godkjent av Guy P. Harrison.)

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

vg,

Hvorfor tror du på en gud? (Del 44)

Det er ikke uvanlig at barn "arver" sine foreldres religion.

Foto: worldofstock.com

Jeg leser boken 50 reasons people give for believing in a god av Guy P. Harrison. Gjennom femti blogginnlegg skal jeg ta for meg de femti grunnene for å tro på en gud som er kommentert i Harrisons bok. Mer informasjon om forfatteren og boken får du ved å gå til del 1 i denne serien.

(Hvis det er noen som har spørsmål til Harrison er det bare å skrive disse i kommentarfeltet. Han har lovet å svare alle, gitt nok tid.)

Kapittel 44: Noen jeg stoler på fortalte meg at min gud finnes

De viktigste personene i en troendes liv, som regel foreldrene, var mest sannsynlig de som introduserte vedkommende for guden(e). Det dannes ofte sterke emosjonelle bånd mellom disse menneskene og for enkelte kan det føles som å svikte sine foreldre å benekte at en gud eksisterer. Barn er glade i og stoler på foreldrene sine, så når de sier at det finnes en gud så er det veldig få barn som velger å tvile på dette. Derfor er det slik at de aller fleste religiøse rundt om i verden har samme religion som sine foreldre og som regel har de vært religiøse fra tidlig barndom.

Hvis det ikke var slik hadde nok religionene mistet troende i hopetall i løpet av noen få generasjoner. For hvor mange foreldre forteller sine barn om de utall av guder som blir tilbedt og religiøse tradisjoner som blir fulgt rundt om på planeten? Det at de aller fleste kristne, muslimer og hinduer vokser opp i samfunn og familier med samme tro er et mønster som viser at det er lite eller ingen overveiing involvert når det kommer til "valget" av en gud å tro på.

Foreldre vil det beste for sitt barn, men sannheten er at de kan ta totalt feil når det kommer til guder. Det er ikke mulig for oss å sjekke hvilke foreldre som har gitt videre en "riktig" gudstro, men uansett hvilken som er riktig (hvis det i det hele tatt finnes en riktig gudstro) så må en stor del av dem være feil ettersom de direkte motsier hverandre på veldig mange viktige punkt. Det betyr derimot ikke at de som viderefører sin tro til sine barn er dårlige foreldre, de gjør det fordi de tror de gjør det som er riktig. Ingen kan klandres for det. Det er derimot ingen god grunn til å tro på en gud.

Neste del:

45. Ateisme er en negativ og tom filosofi


Alle deler:

En oversikt over alle delene finner du her.


(Alle ord i dette blogginnlegget er godkjent av Guy P. Harrison.)

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

vl,

Hvorfor tror du på en gud? (Del 43)

Hinduismen, her tilfeldigvis representert ved guden Shiva,
er en veldig gammel religiøs tradisjon.
Er den sann bare fordi den er gammel?

Ill..: mantiqaltayr.wordpress.com

Jeg leser boken 50 reasons people give for believing in a god av Guy P. Harrison. Gjennom femti blogginnlegg skal jeg ta for meg de femti grunnene for å tro på en gud som er kommentert i Harrisons bok. Mer informasjon om forfatteren og boken får du ved å gå til del 1 i denne serien.

(Hvis det er noen som har spørsmål til Harrison er det bare å skrive disse i kommentarfeltet. Han har lovet å svare alle, gitt nok tid.)

Kapittel 43: Min religion er så gammel at den må være sann

Mange troende ser på sin religions alder som bevis på at deres gud eksisterer og at det er grunn nok til å tro på den. "Ingen kan da være så naive at de tilber en oppfunnet gud gjennom flere generasjoner," hevder enkelte. En religions alder er mye brukt som begrunnelse for å tro på guder rundt om i verden i dag. Harrison har møtt på mennesker fra mange forskjellige land, kulturer og religioner som kommer med dette argumentet.

Det dette viser er at folk ikke har satt seg så mye inn i andre religioner enn sin egen, noe som egentlig er ganske normalt. Men hvis man ser litt nærmere på argumentet finner man fort ut at det ikke er særlig godt fundamentert. Hvis alderen teller så sliter de fleste av dagens mest populære religioner. Siden det fremdeles finnes folk som tilber de greske gudene, vil det da si at det er en "mer sann" religion enn for eksempel kristendommen? Enkelte nyreligiøse tilber guder som var populære for mange årtusener siden, lenge før for eksempel kristendommen og islam ble til.

Hva med de to eldste verdensreligionene, jødedom og hinduisme? Er deres hellige bøker (henholdsvis Toraen og Vedaene) "mer sanne" enn Det nye testamente, Koranen og Mormons bok? Nei, selvfølgelig ikke. Det er ikke sannhetsverdien i en religion som bestemmer om den overlever tidens tann eller ikke. Det er nok mer jordnære forklaringer på dette.

Det som påvirker en religions levetid er blant annet kriger, politiske og økonomiske faktorer, tilpasningsdyktighet til forandringer og hvor gode religionene er til å selge seg til den yngre generasjon. Men hovedgrunnen til at en religion lever lenge er at foreldre overfører den til sine barn.

Neste del:

44. Noen jeg stoler på fortalte meg at min gud finnes


Alle deler:

En oversikt over alle delene finner du her.


(Alle ord i dette blogginnlegget er godkjent av Guy P. Harrison.)

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

tv2, db,

"Oh My God" på NRK1 i kveld

"Oh My God" vises på NRK1 i kveld.
Foto: Dagbladet

Saken: NRK1 sender i kveld programmet "Oh My God" som omhandler åtte unge menneskers helgebesøk hos personer med et annet livssyn.


Et program jeg definitivt skal se i kveld er NRK1s "Oh My God" som begynner kl 22:30. I denne serien blir åtte unge mennesker "satt på prøve" som se.no skriver:

Åtte unge mennesker får satt sine egne fordommer på prøve. I løpet av en helg lever de tett på et helt annet livssyn enn sitt eget. De deltar på bønnemøter, dåp, ritualer og motefotografering.

Dette er et program som virker veldig interessant. Dagbladets anmelder gir serien terningkast fire og har blant annet følgende kommentar:

"Oh my God" er som sjanger en undergruppe av infotainment — vi kan kalle den "info-reality". Her finnes ingen premier, annet enn viktig kunnskap om våre medmennesker i et stadig mer flerkulturelt samfunn. Stemningen er preget av latter og lett sjenanse: 'Ja, så, her har du religionen min, liksom, hihi.'

Vi kommer blant annet til å møte en pinsevenn, en hindu, en mormoner og en humanetiker som utveksler sin tro til en av en annen tro i løpet av en helg. I alt åtte religioner er det som får vise seg frem. Det kan bli interessant. I kveld er det visstnok en pinsevenn som skal besøke en hindu.

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

db,

Hvorfor tror du på en gud? (Del 35)

Er smarte religiøse mennesker en grunn til å tro på en gud?
Ill.: across.co.nz

Jeg leser boken 50 reasons people give for believing in a god av Guy P. Harrison. Gjennom femti blogginnlegg skal jeg ta for meg de femti grunnene for å tro på en gud som er kommentert i Harrisons bok. Mer informasjon om forfatteren og boken får du ved å gå til del 1 i denne serien.

(Hvis det er noen som har spørsmål til Harrison er det bare å skrive disse i kommentarfeltet. Han har lovet å svare alle, gitt nok tid.)

Kapittel 35: Det finnes noen veldig smarte mennesker som tror på min gud

Alle mennesker, også de som er meget intelligente, har evnen til å leve et liv med både rasjonelle og irrasjonelle tanker og idéer side om side. Alle klarer også å behandle disse idéene forskjellig. Derfor er det nok mange studenter som tar for eksempel juristutdannelse som ser på astrologi som en ok måte å forutse fremtiden på samtidig som det for eksempel er mange medisinstudenter som tror på spøkelser. De er ikke svake tenkere, men inkonsistene tenkere. De beskytter de irrasjonelle idéene fra den typen analyse og utfordring som de ofte bruker i alle andre sammenhenger.

Det var en tid da de aller smarteste menneskene i enkelte land trodde på Zevs og Apollo, slik mange smarte mennesker i dag tror på Jesus og Krishna. Det som er interessant å spørre seg er hvorfor menneskene rundt om i verden ikke bruker de samme analytiske evnene og skepsisen overfor guder som de bruker ellers når de for eksempel skal kjøpe hus, bil eller en bærbar PC. Hvorfor spør ikke de troende like dyptgående spørsmål og hvorfor nekter de ikke å godta de mildt sagt hule svarene religionene kommer med når de oppfører seg slik ellers?

Hvis smarte religiøse mennesker er grunn til å tro på en gud så er smarte ateister grunn til å ikke godta disse påstandene om guder. Og er det ikke smarte gudstroende mennesker innen alle religioner? Vil det si at alle religioner har rett?

Guder eksisterer mest sannsynlig ikke rett og slett fordi det ikke finnes noen bevis som hentyder at én eller flere av dem eksisterer. Dette faktumet ville ikke endres selv om alle Mensa-medlemmene var religiøse og talte i tunger eller lignende. Hvis alle mennesker med en doktorgrad trodde på den afrikanske elveguden Mbongo ville ikke det være noen større grunn til å tro på denne guden. Bare bevis og overhveldende argumenter kan være gode grunner til å tro på denne guden. Man må alltid spør etter bevis.

Neste del:

36. Gamle profetier er bevis for min guds eksistens


Alle deler:

En oversikt over alle delene finner du her.


(Alle ord i dette blogginnlegget er godkjent av Guy P. Harrison.)

Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen til høyre eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å kontakte meg på shiva@inbox.com.

tv2

Hvorfor tror du på en gud? (Del 33)

Er en Ganesha-statue som drikker melk
bevis for at denne guden eksisterer?
Foto: madasafish.com

Jeg leser boken 50 reasons people give for believing in a god av Guy P. Harrison. Gjennom femti blogginnlegg skal jeg ta for meg de femti grunnene for å tro på en gud som er kommentert i Harrisons bok. Mer informasjon om forfatteren og boken får du ved å gå til del 1 i denne serien.

(Hvis det er noen som har spørsmål til Harrison er det bare å skrive disse i kommentarfeltet. Han har lovet å svare alle, gitt nok tid.)

Kapittel 33: Mirakler er bevis for min guds eksistens

Religiøse mennesker tror kanskje ikke på meg og mange andre ikke-troende når vi sier at vi skulle ønske vi kunne oppleve et virkelig mirakel, en utrolig hendelse som bare kan forklares ved at for eksempel en gud sto bak den. Jeg tror de aller fleste agnostikere og ateister verden over ville vært glad for å være vitne til en slik hendelse. Men etter så mange århundrer med utrolige påstander uten bevis ser det dessverre ut til at det er lite sannsynlig mirakler blir påvist som en troverdig forklaring. Hvis miraklene var så frekvente som de troende har hevdet i så lang tid nå burde det vel være minst ett som vitenskapen kunne bekrefte som en handling utført av en gud? Men det er dessverre ikke ett eneste eksempel på dette.

Det er også all grunn til å sette spørsmålstegn ved hvorfor miraklene alltid skjer med folk som ser ut til å mangle skepsis og kritisk vinkling på ting. Har ikke skeptikerne og forskerne rett til å oppleve et lite mirakel i ny og ne? Og de som burde trenge mirakler mest, hvis de religiøse har rett, er jo ateistene. Hvorfor ser gudene ut til å "bruke opp" mirakelkvoten på de som allerede tror?

Men jeg kjører rett på sak: Hvis mirakler faktisk skjedde og man ved bønn kunne kurere folk fra AIDS og kreft (noe som blir hevdet bortimot daglig), hvorfor ansetter ikke regjeringen disse for å lette på sykehuskøene rundt om i landet og verden? For å si det slik, hvis helbrederne faktisk kunne gjøre mye av det de hevder å kunne gjøre så hadde vi egentlig ikke treng så mange sykehus. I hvert fall ikke for noe annet enn akutte ting som bilulykker osv. Og de eneste som hadde dødd av sykdommer som kreft og AIDS etter dette ville være ateister eller de som var tilhengerne av "feil" religioner.

Siden det er null vitenskapelig backing for mirakler og siden vi finner påstander om slike hendelser i så å si alle religioner, er dette et dårlig argument for en gudstro. For hvis en "gråtende" statue av Jomfru Maria er bevis på den kristne guds eksistens så er en "melkedrikkende" statue av Ganesha-guden et bevis på at hinduismen er veien å gå. Skal man da tro på begge gudene?

Det er også viktig å påpeke at de ulike miraklene som folk hevder skjer rundt om i verden ikke er nok til å overbevise folk flest om at en spesifikk gud eksisterer. Som regel forsterker disse hendelsene bare troen til de som tror på den guden som blir kreditert for hendelsen. De på utsiden, enten ikke-troende eller annerledestroende, lener seg heller på forklaringer som misforståelser av naturlige hendelser eller svindel. Det ser rett og slett ut som om man allerede må være en troende innen en religion for å bli imponert av et mirakel utført av en gud i denne religionen. Dette sier seg kanskje selv, men det virker som om ikke så mange tenker over det.

Dette er grunnen til at vi ikke ser millioner av muslimer som konverterer til kristendommen hver gang en katolikk hevder å ha blitt helbredet i Lourdes, Frankrike. Dette er også grunnen til at vi ikke ser millioner av kristne som konverterer til hinduismen fordi det rapporteres om en melkdrikkende statue i India.

Det er veldig lite trolig at Ganesha ville ha gjort det slik at en statue av Jomfru Maria begynte å gråte. Det er også tvilsomt at Jesus ville ha drukket melk via en statue av en annen guddom. Det er nok heller mer menneskelige og naturlige forklaringer vi burde ty til, som for eksempel svindel, hallusinasjoner eller naturlige prosesser vi ikke helt skjønner ennå.

Neste del:

34. Religion er vakkert


Alle deler:

En oversikt over alle delene finner du her.


(Alle ord i dette blogginnlegget er godkjent av Guy P. Harrison.)

vg.no

Hvorfor tror du på en gud? (Del 32)

Når man ser på "religionskartet" så er det veldig tydelig at
de ulike religionene så å si går i arv.
(Klikk på bildet for å forstørre.)
Ill.: wadsworth.com

Jeg leser boken 50 reasons people give for believing in a god av Guy P. Harrison. Gjennom femti blogginnlegg skal jeg ta for meg de femti grunnene for å tro på en gud som er kommentert i Harrisons bok. Mer informasjon om forfatteren og boken får du ved å gå til del 1 i denne serien.

(Hvis det er noen som har spørsmål til Harrison er det bare å skrive disse i kommentarfeltet. Han har lovet å svare alle, gitt nok tid.)

Kapittel 32: Millioner av mennesker kan ikke ta feil
når det kommer til min religion

En muslim som bor og ser seg rundt i Kairo vil se at så å si alle rundt ham er muslimer og at over én milliard mennesker tilhører samme religion som ham. En kristen i Rio de Janeiro vil også i løpet av sitt liv nærmest bare møte andre kristne og vite at hans religion er den mest tallrike på Jorden med over to milliarder troende. Det samme kan vi si for buddhistene på Sri Lanka og hinduene i New Delhi, det er mange hundre millioner mennesker som deler deres tro. Mange bruker faktisk dette som et argument for validiteten til sin religion når Harrison spør dem om hvorfor de tror på nettopp sin gud. "Alle disse menneskene kan da ikke ta feil om min religion?" sier de.

Det korte svaret er: Jo, så mange mennesker kan lett ta feil.

Et lengre svar vil være at verdensreligionene har gjort det bra opp gjennom historien fordi mennesker generelt rett og slett sjelden setter seg inn i andre kulturer enn sin egen og vet veldig lite om ting som skjer andre steder i verden enn akkurat der man selv bor. Så når et barn vokser opp i Mexico eller USA så kan den religiøse isolasjonen være ekstrem. Ikke nødvendigvis bevisst, men ofte er det også det. Dette fører til at de som vokser opp rundt om i verden ikke blir "utsatt" for andre religioner og kulturer enn sin egen (heldigvis har vi i det minste religionsfag i grunnskolen i Norge) og den troen man har rett og slett har blitt "tildelt" av foreldrene i barndommen blir dermed værende og ofte forsterket av samfunnet rundt.

Men hvis alle kristne hadde vært klar over at ca. 70 prosent av verdens befolkning ikke tror på Jesus eller alle buddhistene hadde vært klar over at at deres religion er en av de verdensreligionene osv., så hadde kanskje de som mener at "så og så mange millioner mennesker kan da ikke ta feil om min religion" tenkt seg litt mer om før de brukte dette som et argument for sin religiøse tro.

Som jeg har skrevet tidligere i denne serien så er det foreldrenes og majoritetssamfunnets religion som vanligvis bestemmer en persons religionstilhørighet. Dette mønsteret er akkurat det en ville forvente hvis gudene ikke eksisterer, men at det hele er et resultat av indoktrinering fra barndommen av. Sjelden blir en gud valgt på grunnlag av bevisets stilling eller hvilke religiøse skrifter som gir mest mening eller hvilken religion som har den beste menneskerettighetsprofilen, osv. I så å si alle tilfeller, med noen få unntak på verdensbasis, er "valget" man tar i forhold til guder et resultat av en oppvekst i en bestemt familie og kultur.

Antall troende er dermed ikke noe argument for eller mot en gud. Millioner og til og med milliarder av mennesker kan ta totalt feil. Mest sannsynlig tar det store flertallet feil siden de aller fleste religioner ikke er kompatible. Så selv om én av disse religionene eller religiøse retningene er riktig så betyr det at milliarder av mennesker faktisk tar feil.

Neste del:

33. Mirakler er bevis for min guds eksistens


Alle deler:

En oversikt over alle delene finner du her.


(Alle ord i dette blogginnlegget er godkjent av Guy P. Harrison.)
. . . . . . . . .

Religion og homofili

Medlemmene av Westboro Baptist Church er ikke glad i homofili.
Ill.: yborcitystogie.blogspot.com

Hva er det egentlig med religion og homofili? Forholdet mellom de homofile og de ulike religionene har vært anstrengt i lang tid. Jeg vurderer om jeg skal ta for meg noe innenfor dette når jeg skal finne et tema for min masteroppgave i religionshistorie.

Nå er det mange homofobe rundt om i verden uansett om de er religiøse eller ikke, men det er noe spesielt når det kommer til forholdet mellom religion og homofili, og de to største (islam og kristendommen) har vært og er ekstreme på dette punktet. Samtidig er det mange homofile som også er religiøse og vi har til og med eksempler på homofile prester, biskoper og imamer. Det er interessant hvordan man med den samme religiøse troen og de samme hellige skriftene kan komme til to så fundamentalt forskjellige konklusjoner når det kommer til temaet om homofili.

Mange saker om homofili og religion

Det er ikke lenge siden vi hadde saken om Nina Karin Monsen og enda mer nylig presten i Den norske kirke som hevdet at det er de homofiles skyld at vi har et HIV- og AIDS-problem. Vi kan heller ikke glemme Arnfinn Nordbøs opplevelser når han sto frem som homofil i bedehusmiljøet på Vestlandet. Og så leser vi i dag om det homofile paret som på Grønland i Oslo opplevde noe uhyggelig i et møte med en muslim. Disse sakene kan ramses opp i det uendelige. Det er synd, men sant, at religionene har lett for å føre til fordommer om homofili. Dette er ikke rart når man leser hva de religiøse tekstene har å si om personer som er litt for glad i andre personer av samme kjønn:


De hellige skrifter om homofili

I jødenes og de kristnes hellige skrifter kan man blant annet lese i Bibelens 1. Mosebok kapittel 1 og 2 at guden skapte mann og kvinne og ba dem om å være fruktbare og befolke Jorden. Det blir derfor i nesten alle tilfeller hevdet av kristne religiøse ledere og de fleste av deres tilhengere at det "naturlige" er at mann og kvinne skal være sammen og få barn sammen. "Mann-kvinne-unionen" som ble introdusert i 1. Mosebok er derfor den eneste "naturlige" modellen for seksuell oppførsel.

1. Korinterbrev kapittel 7 og Efeserne kapittel 5 i Det nye testamente (NT) bekrefter også at bare et forhold mellom mann og kvinne er det riktige i en familie. Så har vi jo historien om Sodoma og Gomorra i 1. Mosebok kapittel 18 og 19 hvor den jødisk-kristne gud ødelegger de to byene på grunn av "seksuelt avvik" hvor også homofili inngår. I 3. Mosebok kapittel 18 sier guden rett ut til Moses og jødene at "Du skal ikke ligge med en mann slik som en ligger med en kvinne. Det er en styggedom." I kapittel 20 går guden enda lenger og krever dødsstraff for denne overtredelsen av hans lov:

Når en mann har omgang med en annen mann slik som en har omgang med en kvinne, har de begge gjort en avskyelig gjerning. De skal dø; det hviler blodskyld på dem.

Noen kristne som mener at homofili er forenlig med kristendommen vil sikkert si at dette bare gjelder for Det gamle testamente (GT) og at Jesus opphevet dette. Vel... Jesus opphevet mye styggedom fra GT, men ikke én eneste gang sier han at det som står i skriftene i GT tar feil om homofili. Han velger rett og slett ikke å si så mye om det i det hele tatt. Om dette er et tegn på at han har noe imot homofili eller ikke tolkes (som vanlig) ulikt.

Paulus er derimot mer rett på sak og sier i sitt brev til romerne at homofili ikke "sømmer seg", at det er urent, unaturlig, å drive utukt og samtidig straffbart og at de "fortjener å dø". Sterke ord dette. Og i det første brevet han skrev til korinterne sier han at de homofile i hvert fall ikke vil "arve Guds rike". Hans første brev til Timoteus sier også at homofili strider mot "den sunne lære" og ikke i samsvar med "evangeliet om herligheten hos Gud".

Innenfor jødedommen har vi de ortodokse jødene som mener at homofili rett og slett er synd og at det er et valg man tar, mens de fleste andre retningene innen denne religionen godtar homofili. Spesielt har vi den progressive jødedommen hvor homofili og heterofili blir sett på som like akseptabelt. Når jeg leser i de religiøse skriftene skjønner jeg ikke helt hvordan de får dette til, men de gjør nå nettopp det. Enten mener de at deres gud har skiftet mening (javel?) eller at de som skrev det hele ned tok feil.

I muslimenes hellige bok Koranen refererer til mye av det som står i det jødisk-kristne GT, som for eksempel historien om Sodoma og Gomorra hvor byene ble ødelagt blant annet på grunn av homofili. I Koranens sure (kapittel) 26 vers 165-166 og sure 7 vers 81 kan man for eksempel se at de som "holder seg til menn" istedenfor kvinner "går over grensen". Dette og mange andre eksempler på Koranens holdning til homofili kan du finne her. Ingen av de store islamske retningene og sektene godtar homofili og vi har jo for ikke så veldig lenge siden hatt saken i media om Islamsk Råd Norge som ikke ville ta avstand fra dødsstraff for homofile.

Når det kommer til religionene som oppsto i India, som hinduismen og buddhismen, så er det hele litt mer vagt. Emnet blir sjelden diskutert, men hvis man spør de ulike religiøse lederne så får man fort et inntrykk av at homofili er noe negativt.

Les mer om de ulike religionenes forhold til homofili her.


Til slutt


Jeg synes dette temaet er uhyre interessant og vurderer å spørre min fremtidige veileder for masteroppgaven jeg skal skrive etter hvert, om jeg får lov til å skrive om forholdet mellom for eksempel kristendommen og homofili. Det er for meg merkelig at man med samme tro og samme hellige skrifter kan komme til to totalt forskjellige konklusjoner i denne saken. Vi kan få alt fra homohatende Westboro Baptist Church til homofile biskoper i Norges statskirke.

Hvis det er noen som har erfaringer fra dette feltet hadde det vært fint om de kunne kommentert dette i kommentarfeltet under innlegget. Det kan være noen som er religiøs og homofil, religiøs og homofob, noen som kjenner noen som er en av disse tingene, eller noen som er homofil og ikke religiøs, men som har opplevd noe positivt/negativt i forhold til ulike religiøse mennesker. Det kan selvfølgelig også være andre (uansett legning) som bare har tanker, meninger og erfaringer som omhandler dette temaet. Jeg burde vel også lese Arnfinn Norbøs bok Betre død enn homofil?.


____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

vl.no, vl.no, vl.no, tv2, vl.no, . . . . . . . . . . . . . . . .

Hvorfor tror du på en gud? (Del 30)

Kan Jesus forandre liv?
Ill.: findaprayer.com

Jeg leser boken 50 reasons people give for believing in a god av Guy P. Harrison. Gjennom femti blogginnlegg skal jeg ta for meg de femti grunnene for å tro på en gud som er kommentert i Harrisons bok. Mer informasjon om forfatteren og boken får du ved å gå til del 1 i denne serien.

(Hvis det er noen som har spørsmål til Harrison er det bare å skrive disse i kommentarfeltet. Han har lovet å svare alle, gitt nok tid.)

Kapittel 30: Min gud forandrer liv

I asked Jesus to come into my heart - and He set me free from homosexuality - forever. That day God changed my life, and I will be eternally grateful to Him for what he did. Within two days I was out of my partner's bed, and within two weeks I moved out of my partner's home and was on my way and walk with Jesus Christ. My life now is wonderful. I am truly free, and it is all because of Jesus Christ and His love for me.

Det er "tidligere homofile" Stephen Bennett ved Stephen Bennett Ministries som har sier dette i "The Testimony of Stephen Bennett". Han og mange andre religiøse har som mål å overbevise homofile at religionen deres kan forandre dem slik at de blir heterofile. I dette tilfellet er det Jesus som visstnok skal fikse jobben. Ted Haggard er en annen evangelisk kristen pastor som i mange år preket i sin megakirke hver uke at homofili var synd og at Jesus kunne hjelpe alle homofile verden over. I 2006 ble han derimot avslørt for å ha hatt et seksuelt forhold til en mannlig prostituert over lang tid. Etter tre uker med bønn og religiøs rådgivning ble han derimot "kurert" og er nå visstnok heterofil igjen.

Dette er ganske utrolige påstander. Et menneskes seksualitet er ganske sterk og at den kan bli så dramatisk forandret på kort tid må jo være et bevis for en guds eksistens eller hva? Gudene kurerer visstnok også alkoholisme, narkotikamisbruk, promiskuitet og mange andre problemer. Så hva er det egentlig som skjer her?

Vel, for det første så hadde dette bare vært et bevis på en guds eksistens hvis det bare var én bestemt religiøs gruppe eller én bestemt gud som klarte å "kurere" disse menneskene. Igjen er det slik at disse påstandene kommer fra mange personer innen flere totalt forskjellige religioner. Alle religionene forandrer visstnok folks liv! Tom Cruise har for eksempel hevdet at scientologi-religionen hjalp han med hans dysleksi. Er det bevis for at Lord Xenu eksisterer? Selvfølgelig ikke. Det er i hvert fall ikke mange kristne, muslimer eller hinduer som ville akseptert dette, og dette kan snus mot alle religioner.

For det andre er det nok heller troen i seg selv som fører til disse forandringene og ikke nødvendigvis gudene det tros på. Det er mange andre ting som kan forandre liv som ikke har noe med guder å gjøre, som for eksempel å trene seg opp til et maraton, lese bøker, skifte jobb, flytte til et nytt land, bli medlem på et treningsstudio, overleve en krig, kjempe mot kreft, få en ny venn, bli forelsket, bli gift, få en unge og så videre... Alle disse aktivitetene og hendelsene kan forandre en persons liv til det bedre og ingen involverer guder.

For det tredje er det veldig sannsynlig at det å bli med i et nettverk av folk som støtter en kan ha en innvirkning på hvordan man ser på livet. Gruppen og troen som forener denne gruppen er det alle religionene har til felles. Det kan selvfølgelig være guder involvert, men lite sannsynlig. Troen på en gud kan rett og slett være en siste dytt en person trenger for å forandre sitt liv. Det er ikke noe bevis på at gudene eksisterer. Men det å føle seg styrket når man er en del av en større gruppe eller et lag er menneskelig og ikke noe å skamme seg over.

Det er helt klart at det emosjonelle som ofte er tilknyttet religionene og bare det å være rundt folk som støtter deg kan ha en positiv innvirkning på en person som skal nå et mål og også forhindre destruktiv oppførsel. Vi kan alle se at en persons liv kan forandres totalt av helt enkle ting som ikke involverer guder i det hele tatt. Når det er en mye enklere forklaring tilgjengelig så trenger vi ikke akseptere den mest ekstraordinære forklaringen av dem alle.

(Les for øvrig mer om religion og homofili her.)

Neste del:

31. Intelligent design er bevis for min guds eksistens


Alle deler:

En oversikt over alle delene finner du her.


(Alle ord i dette blogginnlegget er godkjent av Guy P. Harrison.)

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hvorfor tror du på en gud? (Del 29)

Med så mange religioner,
hvordan kan man vite hvilken som er "best"?
Ill.: purplemoon.com

Jeg leser boken 50 reasons people give for believing in a god av Guy P. Harrison. Gjennom femti blogginnlegg skal jeg ta for meg de femti grunnene for å tro på en gud som er kommentert i Harrisons bok. Mer informasjon om forfatteren og boken får du ved å gå til del 1 i denne serien.

(Hvis det er noen som har spørsmål til Harrison er det bare å skrive disse i kommentarfeltet. Han har lovet å svare alle, gitt nok tid.)

Kapittel 29: Min religion gir mer mening enn alle de andre

Det er overraskende hvor lite de troende verden over vet om sin egen religion eller de andre religionene rundt om på Jorda. De fleste kristne, muslimer og hinduer har faktisk ikke lest sine hellige bøker fra perm til perm og vet så å si ingenting om andre religioner enn sin egen. Denne "religiøse uvitenheten" gjør at få troende er klar over at de bruker de same begrunnelsene for å tro på sin gud som andre bruker for å legitimere sin tro på en helt annen gud. De vet mest sannsynligvis heller ikke at de aller fleste religioner så å si følger et likt mønster; autoritetspersoner, eldgamle historier, tidlig opplæring hos barn og tro i fravær av bevis. Det er veldig få religiøse mennesker som innser hvor like alle religioner er og hvor lite "unik" den religionen de følger egentlig er.

Mange kristne elsker å nevne at Bibelen er den mest solgte bok i menneskets historie, som om dette var en popularitetskonkurranse, og at den er fylt av inspirerende historier, moralsk veiledning og visdom, men til tross for dette er det veldig få kristne som bryr seg nok til å faktisk lese i sin hellige bok. Det er utrolig at de aller fleste innen en gitt religion vil forsvare denne uten å ha lest boken den er bygget på. Men ikke bare leser de ikke sin egen religions hellige bok, å lese en annen religions hellige bok eller bøker har ytterst få troende gjort. Hvordan kan så disse menneskene være så sikre på at det trossystemet de følger er så mye bedre enn alle de andre som eksisterer? Hvordan kan en muslim eller hindu si at deres religion gir mer mening enn for eksempel kristendommen hvis de ikke har lest Bibelen? Harrison har følgende kommentar til det (s. 215):

It's like a football team declaring themselves champions despite never having played against any other teams.

For burde ikke en person vite noe om andre religioner før man erklærer at de gir mindre mening enn sin egen? Ingen kan derimot vite mye om alle religionene som eksisterer selv om de vil det. Det er rett og slett for mange av dem. Det er sannsynligvis mer enn hundre tusen religioner og mer enn en million guder.

Rundt om i verden virker det som om at jo mindre en vet om andre religioner, jo mer sikker er folk på at den guden eller gudene de tilber er den/de riktige. Nå som vi har TV, radio og internett så skulle man tro at mye av dette problemet ble løst. For man har aldri hatt så mye tilgang til kunnskap om de ulike religionene som man har nå. Dessverre for oss alle så er det muligens enda verre nå enn før, for det ser ut til at de aller fleste får forsterket sine fordommer via disse mediene på grunn av mye negativ publisitet. "Muslimer er terrorister!", "De kristne elsker krig og vil ta over verden!", "Hinduer er besatt av satan og tilber demoniske statuer!", "Katolikker tilber avguder!", "Jøder er medlemmer av en hemmelig klubb som kontrollerer verden!", og så videre...

For en av de tingene som er verst med religion er at de klistrer på oss flere og unødvendige merkelapper. De har dessverre vært veldig gode til å lage og opprettholde grupper, og gitt folk grunner til å dele seg inn i lag slik at de kan frykte og hate hverandre.

Løsningen på arrogansen og uvitenheten overfor andre religioner enn sin egen er egentlig veldig enkel; å lære om religioner på skolen. That's it. Det løser det meste. I Norge har vi heldigvis hatt dette en god stund nå via religionsfagene KRL og nå RLE i grunnskolen, men i de aller fleste land rundt om i verden finnes det ikke slike ordninger. En av grunnene til at jeg ikke tror på noen guder er nettopp fordi jeg har satt meg veldig inn i dette med religion som fenomén og fordi jeg har lest om de ulike religionene med stor interesse siden jeg var veldig liten. (Og selvfølgelig fordi jeg har lest en del vitenskapelig litteratur.) Som Harrison skriver på side 218:

...one of the fastest ways to turn a believer into a nonbeliever is religious education.

Uvitenhet overfor andre religioner er troens beste venn, mens religionsutdanning er troens verste fiende. Det er større sjans for at man via religionsutddaning innser at det sannsynligvis er vi som har skapt gudene og ikke omvendt. Å påstå at ens religion gir mer mening enn andres er ingenting annet enn et bevis på uvitenhet.

Neste del:

30. Min gud forandrer liv


Alle deler:

En oversikt over alle delene finner du her.


(Alle ord i dette blogginnlegget er godkjent av Guy P. Harrison.)

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .