Hvorfor tror du på en gud? (Del 26)

Mennesket er en art som er veldig opptatt av evig liv.
Vi kan liksom ikke helt godta at alt er slutt når vi dør.
Ill.: u2n2.com

Jeg leser boken 50 reasons people give for believing in a god av Guy P. Harrison. Gjennom femti blogginnlegg skal jeg ta for meg de femti grunnene for å tro på en gud som er kommentert i Harrisons bok. Mer informasjon om forfatteren og boken får du ved å gå til del 1 i denne serien.


(Hvis det er noen som har spørsmål til Harrison er det bare å skrive disse i kommentarfeltet. Han har lovet å svare alle, gitt nok tid.)

Kapittel 26: Jeg vil ha evig liv

Det virker som om mennesket ikke vil akseptere "nederlaget". Ut fra nåværende kunnskap ser det ikke ut til at noe "skjer" når vi dør. Det er slutten på alt. Ikke noe mer liv, Ingenting. Det blir akkurat som før vi ble født så vi vil ikke akkurat merke noe til det. Men de aller fleste religioner og religiøse retninger verden over ser ut til å være basert på menneskets motvilje til å godta dette. "Vi har en sjel i oss," sier mange, "og denne lever videre når vi dør."

De fleste religioner lover oss derfor at sjelen skal få evig liv hvis vi oppfører oss pent og tror riktig i dette livet. Buddhismen er en av få religioner som har en tendens til å gå imot denne tankegangen. Der er målet å forhindre evig liv. Når man når oppnår full kunnskap og entrer nirvana-tilstanden kan man når man dør så velge å slutte å eksistere, som blir kalt parinirvana eller oppløsning. (Forskjell på nirvana og parinirvana er greit forklart i denne bloggen.) Men i buddhismen, som hinduismen og enkelte andre religioner, så ser man for seg at man lever et "evig liv" i en gjenfødelsessirkel. Så alle religioner omhandler det å leve evig.

Konseptet om evig liv har vært en av religionenes viktigste trumf-kort. "Bli med oss så får du leve evig!" Ganske fristende eller hva? Det som er spennende er at evig liv nå for første gang i menneskets historie (og kanskje universets historie) muligens er innen rekkevidde. Det skjer spennende ting på data- og elektronikkfronten og det er en eksponentiell vekst på data- og teknologifeltet. Dette med kunstig intelligens og "overføring av sinn" er ikke lenger utenkelig. Alt er mulig og det er kanskje oppnåelig innen den oppvoksende generasjons levetid, hvis ikke vi tar knekken på hverandre over ideologiske og religiøse uenigheter i mellomtiden.

Det beste "beviset" på sjelen og evig liv de religiøse har er historier i hellige bøker eller fortellinger fra folk som mener de har "dødd" for så å komme tilbake og fortelle om det. Disse historiene og fortellingene er dessverre ikke mer troverdige enn folk som har sett Elvis etter hans død eller bortføringer av romvesener. Og de aller fleste "nær-døden-opplevelser" kan forklares som hallusinasjoner og sanseinntrykk som blir produsert på naturlig vis av en døende hjerne. Det at folk har sett spøkelser er heller ikke blitt uavhengig bekreftet dessverre og blir som regel forklart via (igjen) hallusinasjoner eller feiloppfatninger. Hjernen er som jeg har skrevet tidligere ikke alltid helt til å stole på så det kan skje feil. Etter så mange årtusener med fortellinger om spøkelser og gjenferd så burde det vel snart være mulig å fremføre noen troverdige bevis?

Ønsket om evig liv er nettopp det; et ønske. Det er foreløpig ikke noe bevis for at vi har en sjel eller at en sånn "ting" skal klare å leve videre etter vår kroppslige død. Alt vi er, sinnet vårt, våre følelser, minner, tanker, ønsker, håp, lyster og idéer, alt dette er produsert av og avhengig av en fungerende, frisk og levende hjerne. Hvordan kan dette "leve videre" når hjernen dør? Hvis vi skal ha evig liv så må vi finne ut hvordan hjernen skal leve evig, ikke be om hjelp og håpe på det beste.

Neste del:

27. Uten min gud ville vi ikke kunne vite hva som er rett og galt


Alle deler:

En oversikt over alle delene finner du her.


(Alle ord i dette blogginnlegget er godkjent av Guy P. Harrison.)

. . . . . . . . . .