Esuritio: liv

Viser innlegg med etiketten liv. Vis alle innlegg

torsdag 1. juli 2010

Ukens sitat (2010, uke 26)

Personally, I would be delighted if there were a life after death,
especially if it permitted me to continue to learn about this world and others,
if it gave me a chance to discover how history turns out.
-Carl Sagan

Oversikt over alle sitatene finner du her.

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

lørdag 26. juni 2010

Hva så om Andrea Bocellis mor hadde valgt abort?

Bilde: vl.no

Saken: Andrea Bocelli er motstander av abort og vil bruke sitt eget liv som eksempel i en kampanje mot gjerningen.

Bocellis mor ble nemlig bedt om å ta abort etter å ha vært gjennom en behandling mot blindtarmsbetennelse under graviditeten. I en video (som man kan finne på YouTube) forteller den kjente sangeren om dette. Naturlig nok er han glad for å være i live og forteller at han mener moren gjorde det riktige valget da hun frasto fra å ta abort.

Dette er selvsagt ikke en ny vinkling. Flere har argumentert på lignende måter før, blant annet organisasjonen Focus on the Family i USA. Og de laget en reklamesnutt for Superbowl i år som omhandlet historien til quarterbacken Tim Tebow. Moren hans hadde også tenkt å ta abort, men gjorde som Bocellis mor og fullførte svangerskapet. Resultatet ble en av USAs fremste fotballspillere (=amerikansk fotball).

Det er mange grunner til å forkaste slike argumenter, men det jeg umiddelbart tenker på når abortmotstanderne kommer med dette er; hva så? Hva så om ikke Andrea Bocelli, Tim Tebow eller du og jeg ikke hadde blitt født? Da hadde kanskje andre mennesker blitt født som hadde vært minst like gode og som hadde tatt vårt sted.

Eller for å trekke det enda lenger, hva om moren til Hitler, Stalin, Kim Jong-il, eller alle andre mennesker som har utrettet negative ting hadde tatt abort? For liv er jo liv, eller hva? Eller hadde det vært "greit" om Hitlers mor hadde tatt abort? Jeg ville sagt ja, selv om det mest sannsynlig ville bety at du og jeg ikke hadde eksistert (verdenshistorien og lokalhistorien til de som i dag er dine slektninger ville mest sannsynlig vært betydelig annerledes om Hitler aldri hadde eksistert).

Man kan aldri vite hvordan et barn i mors mage vil bli som voksen, så å bruke det som argument mot abort er mildt sagt latterlig. Og siden gudene utfører en haug med aborter hver dag så lurer jeg på hvorfor ikke én av disse såkalte "gode" gudene hindret at Hitler osv. ble til. En liten spontanabort der hadde gjort verden en stor tjeneste...

Les også:

Gudene utfører flest aborter

- Abort har skylda for utviklingshemmede barn

Drap i livets navn

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

vl, vl,

søndag 20. juni 2010

En mulig forklaring på 'nær-døden-opplevelser'

Ill.: James Alder

Saken: Flere leger mener å ha funnet årsaken til såkalte nær-døden-opplevelser; en enorm elektrisk aktivitet i hjernen like før døden inntreffer.

Jeg leste artikkelen "That's not the afterlife - it's a brainstorm" på nettsidene til The Times i slutten av forrige måned. Den er veldig interessant og handlet om opplevelser enkelte rapporterer om etter å ha vært klinisk død, men deretter å kunne våkne til live igjen - såkalte nær-døden-opplevelser. Noen leger har sett nærmere på dette ved å studere hjernen til døende pasienter. Som artikkelen skriver:

A study of the brainwaves of dying patients showed a surge of electrical activity in the moments before their lives ended.

Og legene mener at en slik "boost" av elektrisitet kan være årsaken til at enkelte pasienter rapporterer å ha sett et lys de har gått eller svevd mot, eller en følelse av å sveve i lufta over sin egen kropp. Ettersom hjernen mister tilgang på oksygen gjør hjernen en siste krampetrekning ved å "avfyre" en enorm elektrisk aktivitet som starter i én del av hjernen, men som fort sprer seg til hele. Det er veldig sannsynlig at en slik hendelse fører til en rekke uforklarlige opplevelser for en person.

Les mer på TimesOnline.co.uk.

Ukens sitat (2010, uke 24)

What could define God [is thinking of God] as the embodiment of the laws of nature. However, this is not what most people would think of that God.

They made a human-like being with whom one can have a personal relationship. When you look at the vast size of the universe and how insignificant and accidental human life is in it, that seems most impossible.
-Stephen Hawking

tirsdag 27. april 2010

Ukens sitat (2010, uke 17)

While I thought I was learning how to live,
I have been learning how to die.
-Leonardo da Vinci

tirsdag 9. mars 2010

Ukens sitat (2010, uke 10)

Every man dies.
Not every man really lives.
-William Wallace

mandag 15. februar 2010

Ukens sitat (2010, uke 7)

Death is nothing to us,
since when we are, death has not come,
and when death has come, we are not.
-Epicurus

onsdag 23. desember 2009

Ukens sitat (2009, uke 52)

After sleeping through a hundred million centuries we have finally opened our eyes on a sumptuous planet, sparkling with color, bountiful with life. Within decades we must close our eyes again.
Isn’t it a noble, an enlightened way of spending our brief time in the sun, to work at understanding the universe and how we have come to wake up in it?
This is how I answer when I am asked — as I am surprisingly often — why I bother to get up in the mornings.
-Richard Dawkins

mandag 23. november 2009

Livets begynnelse var ved Big Bang iflg. VG

Ill.: VG

Saken: På VG Nett i går kunne man lese at Big Bang var da livet startet.

I går hadde VG Nett en sak om "Big Bang-maskinen", eller LHC (Large Hadron Collider) som den egentlig heter. Med overskriften "Big Bang-forskere måtte hasteinnkalles til jobb" sanket nok denne artikkelen en del lesere kan jeg tenke meg. I hvert fall de som er en smule interessert i teknikk og vitenskap.

Jeg føler derimot at vi blir litt "lurt" av overskriften, for jeg fikk inntrykket av at nå hadde det skjedd noe stort. "De har funnet noe utrolig! Noe nytt! Alt vi vet om universet må snus opp-ned!" tenkte jeg. Eller jeg lekte i hvert fall med de tankene, mer som en ønsketenkning.

Men uansett så var dette (dessverre?) feil, for det artikkelen egentlig handler om er at forskerne måtte hasteinnkalles til jobb fordi: Maskinen begynte å virke én dag før planlangt! That's it. VG skriver:

Fredag ettermiddag kunne forskerne nemlig skru på maskinen og starte testene med å slippe fri partiklene i den enorme partikkelakseleratoren 90 meter under bakken. Dette skulle først skjedd lørdag.

Jaja... Men så til tittelen av blogginnlegget mitt. For like etter "skuffelsen" over at det ikke var noen stor nyhet på gang og jeg scrollet oppover til begynnelsen av artikkelen igjen, fikk jeg øye på noe som skurret litt. "Den enorme konstruksjonen som gi oss kunnskap om livets begynnelse er i gang igjen i Sveits," kunne man lese under bildet (og kan det ennå ser jeg). Livets begynnelse? Jeg regner med det skal stå universets begynnelse, hvis ikke VG Nett har fått tak i noe informasjon resten av verdens befolkning ikke har, som for eksempel at livet har eksistert i ca 13,7 milliarder år.

Det er godt mulig det er sant, men vi har ikke noe bevis for det. Til da regner jeg med at VG Nett bare gjorde en liten feil...

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

vg,

torsdag 29. oktober 2009

Hvorfor tror du på en gud? (Del 50)

Dan Barker har skrevet en bok om
å gå fra teist til ateist.
Ill.: ffrf.org

Jeg leser boken 50 reasons people give for believing in a god av Guy P. Harrison. Gjennom femti blogginnlegg skal jeg ta for meg de femti grunnene for å tro på en gud som er kommentert i Harrisons bok. Mer informasjon om forfatteren og boken får du ved å gå til del 1 i denne serien.

(Hvis det er noen som har spørsmål til Harrison er det bare å skrive disse i kommentarfeltet. Han har lovet å svare alle, gitt nok tid.)

Kapittel 50: Jeg er redd for å forlate min gudstro

Da er jeg ferdig med denne bloggserien om grunner folk gir for å tro på en gud. Takk for at dere har fulgt med! Dette er en utrolig spennende og interessant bok som jeg oppfordrer alle til å kjøpe og lese. For det er jo klart at jeg ikke klarer å få med alt i boken på noen få paragrafer her på bloggen. Kapitlene ligger på 5-6 sider og er lettleste og godt skrevet, med kildehenvisning og forslag til videre lesning. Jeg kommer straks til å fortsette en ny bloggserie med femti nye innlegg som omhandler hvorfor folk ikke tror på noen gud! Men før det må jeg nesten skrive ferdig Del 50 av denne serien:

Det er ingen troende som Harrison har snakket med som eksplisitt har sagt at de er redd for å forlate sin gudstro, men han skriver på side 349 at han flere ganger har fått den følelsen:

[M]any times I have walked away form conversations convinced that they were [afraid]. It is understandable why many people might be reluctant, even afraid, to allow their minds the freedom to challenge belief in a god. It can't be easy for everyone to question the existence of a god who is seen as the ultimate force of good as well as a powerful protector in a dangerous world.

Hvis man er vokst opp med en tro som er en del av ens identitet og som føles sikkert og trygt så er det selvfølgelig forståelig at det å tvile på denne troen kan være skremmende. Enkelte kan også få følelsen av at de svikter familie og venner hvis de setter spørsmålstegn ved guden sin. En ganske vanlig årsak til en slik redsel er nok også frykten for å bli straffet av en sint gud. Religiøse ledere sier ofte til sin "flokk" at de bare må finne seg i å havne i helvete eller oppleve ulykker i dette livet hvis de svikter sin gud. Pat Robertson tyr gjentatte ganger til denne frykten. Han har sagt flere ganger at de som ikke er "religiøse nok" vil oppleve orkaner, jordskjelv eller andre guddommelige inngrep. Det er lett for meg som ateist å le av dette, men mange troende tar faktisk slike mennesker alvorlig.

Enkelte troende innen både kristendom, islam og jødedom forbyr sine familiemedlemmer eller venner å omgås ateister. Så enkelte er nok redde for å miste hele sitt sosiale nettverk hvis de begynner å tvile på sin gud. Dette gjelder selvsagt ikke mange mennesker her i Norge, men i store deler av verden kan det være det ganske vanlig.

Det er heller ikke hyggelig å innrømme at man tar feil. Det kan nok også føre til at mange holder fast ved sin tro til tross for mange gode argumenter imot (både fra andre og dypt inne i seg selv). Men siden veldig mange tar feil hele tiden om alt mulig så er det egentlig ikke noe å frykte å ta feil om nok en ting. Jeg ba selv til en gud da jeg var liten, men det gjør ikke at jeg er flau over det i dag. Jeg visste rett og slett ikke bedre :) Jeg mener jeg tok feil da og har rett i dag. Å skifte meninger er ikke et svakhetstegn, men heller det motsatte. Det viser at man tenker og ikke tar beslutninger før man er ganske sikker. Det verdsetter jeg veldig høyt hos folk.

Det viktigste er uansett å være nysgjerrig og utfordre seg selv hele tiden. Det gjør jeg hele tiden ettersom jeg leser religiøs litteratur, diskuterer med religiøse mennesker og samtidig leser en del vitenskapelig litteratur. Å holde tilbake sin nysgjerrighet er det verste man kan gjøre som menneske. Derfor synes jeg at hvis man er litt i tvil, les litt i bøker fra ulikt ståsted og tenk litt gjennom saken.

Det å bli ateist betyr ikke at livet automatisk blir negativt og surt. Jeg ser på meg selv om en positiv og optimistisk person, og selv om enkelte ateister godt kan virke sinte og sure så kan jeg forsikre dere om at dette nok har med personligheter å gjøre og ikke fraværet av tro. Jeg har møtt en del negative religiøse mennesker også, men det betyr ikke at jeg ser på alle religiøse som negative. Tvert imot! Jeg synes faktisk det er mange positive ting som kommer ut av religion også, men for å være helt intellektuelt ærlig så klarer jeg ikke å holde på noen gudstro.

For meg har ateismen gjort at jeg er mer glad i livet, ettersom jeg har innsett at dette er alt vi får. Disse få tiårene under solen er langt ifra nok og jeg skulle ønske jeg kunne leve litt lenger enn de tiårene jeg kommer til å få, men jeg er utrolig glad for å være i live for sjansen for at akkurat jeg skulle til av alle mulige DNA-kombinasjoner og hendelser på denne planeten og i universet gjennom historien, er utrolig liten. Derfor setter jeg pris på at jeg kan få oppleve å leve og å dø. Som Richard Dawkins skriver i sin bok Unweaving the Rainbow:

We are going to die, and that makes us the lucky ones.

Hvis vi ikke hadde fått opplevd livet så hadde vi heller ikke fått oppleve å dø. De aller, aller fleste individer som kunne ha blitt til får aldri oppleve å bli til, og den eneste måten å oppleve å være til er ved å leve for så å dø.

Jeg håper inderlig at det er et etterliv og at det er en gud som vil passe på oss når det skjer. Jeg har dessverre ikke nok tid under solen til å tenke på slikt og tilbe noe som man umulig kan være sikker på eksisterer. Derfor har jeg ingen gudstro. Det er på tide flere fokuserer på denne verden og heller tenker på den neste når vi har fikset den vi allerede vet vi har.

Og med dette får vi en fin overgang til neste bloggserie om hvorfor folk ikke tror på en gud. Takk for følget så langt!

And thanks to Harrison for an incredibly well-written book!

Alle deler:

En oversikt over alle delene i denne serien finner du her.

(Alle ord i dette blogginnlegget er godkjent av Guy P. Harrison.)

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

vg,

fredag 23. oktober 2009

Hvorfor tror du på en gud? (Del 47)

Jorda er plassert i den såkalte "habitable sone".
Har en gud plassert planeten vår der?
Ill.: mnsu.edu

Kapittel 47: Jorda er perfekt for liv

"My god must exist," declares the believer, "because the earth is put together in just the right way and positioned in space at just the right angle and distance from the Sun to provide the perfect home for us. Our world is too accommodating and too special to be an accident. Just imagine, if our planet was slightly different, we wouldn't survive."

Harrison begynner kapittel 47 med dette sitatet fra en troende. Det er ikke sjelden man blir møtt med dette argumentet når man diskuterer gudenes eksistens, og jeg har selv opplevd dette samt andre argumenter som at solsystemet er perfekt oppbygd (Jupiter som er som en kosmisk støvsuger for eksempel) og at Jorda/universet er så "vakkert" og perfekt for liv osv.

Motsvaret til det er både veldig enkelt og veldig vanskelig, for man må egentlig godta evolusjon for å godta det enkle svaret. Hvis alle artene plutselig en dag "poppet" frem slik de er i dag så hadde det vært et veldig godt argument for at Jorda er til for det livet som er her nå, men siden vi vet at livet har utviklet seg på denne planeten i milliarder av år så er det jo helt klart at livsformene som lever i dag er veldig godt tilpasset miljøet på denne planeten.

Det har derimot vært en lang og slitsom kamp for tilværelsen som har ført til de artene som eksisterer på Jorda i dag og 99,9% prosent av alle arter som har eksistert er utdødd. Det viser ikke akkurat til en planet "perfekt for liv" generelt, men perfekt for det livet som har tilpasset seg til miljøet på den.

De troende som bruker dette argumentet ser på Jorda, solsystemet og universet som perfekt for det livet vi finner på vår planet, men det er egentlig totalt motsatt; livet er perfekt for planeten, solsystemet og universet det må forholde seg til. "Designeren" er evolusjon og ikke noen gud - så vidt vi vet. Hadde livet utviklet seg på en planet med litt andre miljøfaktorer så hadde dette livet vært perfekt for denne planeten også, men mest sannsynlig gjort det dårlig på vår planet.

Hvis man ser bort fra alle jordskjelvene, orkanene, tornadoene, oversvømmelsene og sykdommene så er Jorda en fantastisk planet som er et idéelt sted for vår art å leve og bo på. Den er ikke perfekt, men det er det beste vi har og vi bør derfor ta vare på den så godt vi kan.

Neste del:

48. En gudstro er naturlig så min gud må finnes

Alle deler:

En oversikt over alle delene finner du her.

(Alle ord i dette blogginnlegget er godkjent av Guy P. Harrison.)

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

vg,

torsdag 20. august 2009

Livgivende kometer

Var det kometer som ga Jorden liv?
Ill.: impactlab.com

Saken: En av livets grunnlegende byggesteiner, aminosyren glysin, er påvist i en komet for første gang. Dette underbygger teorien om at kometene tok med seg de livgivende ingrediensene til Jorden og var med på livets opprinnelse på vår klode for over 3,5 milliarder år siden.

"Endelig" er det påvist. Idéen om at kometene tok med seg livets byggesteiner til Jorden og dermed bidro til livets opprinnelse på vår planet har nå et sterkt bevis i sitt favør. American Scientist kunne 18. august fortelle om at forskere nå har påvist en av livets grunnleggende byggesteiner, aminosyren glysin, i kometen som har fått navnet "Wild 2". Det tok ikke lang tid før VG og TV2 snappet opp denne nyheten.

Det er forskere ved Goddard Space Flight Center i USA som står for denne utrolige oppdagelsen. Jamie Elsila, en av forskerne ved senteret, sier følgende om funnet:

By detecting glycine, we now know that comets could have delivered amino acids to the early Earth, contributing to the ingredients that life originated from.

Aminosyrer har man tidligere også funnet i meteoritter, men dette er første gang man finner det i en komet. Dette støtter opp om tanken om at livets byggesteiner er å finne så å si "overalt" i universet og at milliarder av planeter blir bombardert av objekter med disse byggesteinene hele tiden. Som Carl Pilcher ved NASAs Astrobiology Institute sier til L.A. Times: "These building blocks of life are everywhere."

Når forholdene er de rette, som det tydeligvis var på Jorden for litt over 3,5 milliarder år siden, vil da kanskje denne bombarderingen føre til at liv oppstår. Det er fremdeles en lang vei fra kometer og meteorer og til at man har den første cellen, så det er fremdeles mye som må forklares. Men vi har kanskje fått et tilfredsstillende vitenskapelig svar på gåten om hvordan livets byggesteiner i det minste kom til vår planet.

onsdag 21. januar 2009

Liv på Mars?

For en pangstart på astronomiåret 2009!

Ikke lenge etter at astronomiåret 2009 kom i gang og allerede tikker det inn veldig interessante nyheter fra den mest observerte planeten i universet utenom vår egen (vel, Mars er faktisk bedre kartlagt enn vår egen planet). Jeg snakker selvfølgelig om de nye metangassfunnene på Mars.

15. januar presenterte altså den amerikanske romfarts-organisasjonen NASA funnene om at det etter nøye analyse av bilder tatt av den tynne Mars-atmosfæren i 2003 kan konkluderes at det produseres metangass på planeten som siver opp i atmosfæren. Det er to potensielle grunner for dette; a) det er en eller annen form for vulkansk/seismisk aktivitet på planeten som gjør at det siver ut metangass fra jordskorpa; eller b) at det finnes en eller flere livsformer som produserer og/eller konsumerer denne gassen.

Nesten all metanass på vår egen planet er et resultat av livsformer og resten altså fra seismisk aktivitet. Uansett om det er a) eller b) som er riktig her så har det mye å si for vårt syn på den røde naboen vår. Den er uansett aktiv på en eller annen måte, noe som ikke har vært trodd tidligere. Man så for seg at Mars mest sannsynlig var en "død" planet. Disse nye funnene tyder på at det er en eller annen form for aktivitet på planeten. noe som igjen krever at vi ser nærmere på saken.

Kanskje finner vi det første tegn på liv andre steder i universet? Det hadde vært en sensasjonell nyhet i så fall!

. . ....