Kunsten å se sammenhenger

Glad i bowling?
Pass deg, du kan bli drapsmann.
Foto: collegebowling.tripod.com

Saken: Det er fint å ha noe(n) å skylde på når noen begår en negativ handling. Men av og til kan vår søken etter sammenhenger gå litt for langt.


Menneskehjernen søker alltid etter sammenhenger, mønstre og årsaker. Dette er nedfelt i vår hjerne etter millioner av år med evolusjon. Dessverre kan denne funksjonen i enkelte tilfeller ta litt av, som for eksempel i dagens artikkel på VG Nett om saken rundt drapet på Lars Erik Flem Andersen.

Det viser seg nemlig at drapsmannen holdt på med dataspill samme dag som han bestemte seg for å drepe et annet menneske. VG Nett skriver:

Etter det VG Nett erfarer, spilte siktede dette spillet den kvelden han bestemte seg for å begå et drap. Nå undersøker politiet om det er en sammenheng mellom spillingen og det fatale drapet.

Jeg synes dette er å gå for langt. Folk bedriver da aktiviteter hele tiden og selv om drapsmannen tydeligvis hadde en enorm interesse for World of Warcraft så er det millioner av mennesker som spiller dette daglig uten at det ser ut til å føre til nedslakting av mennesker i hopetall.

Det er altfor enkelt å hoppe til konklusjonen om at: "Ok, vedkommende gjorde dette denne dagen, og han gjorde denne andre tingen samme dagen, derfor er de to koblet sammen." De som sto for skolemassakren i Columbine dro på bowling samme dag som de drepte flere av sine skolekamerater. Kanskje vi bør diskutere en mulig sammenheng mellom bowling og drap?

Nei, dette blir for dumt. Det finnes nok en årsak til at drapsmannen i Andersen-saken gjorde det han gjorde. Det kan være psykologiske eller nevrologiske årsaker. Kanskje gjorde Andersen noe mot drapsmannen også for alt vi vet. I det hele tatt å ta opp World of Warcraft-spillingen virker for meg noe søkt, men det er ikke første gangen vi ser et slikt forsøk på å finne sammenhenger som egentlig ikke er der, og det blir vel heller ikke den siste.

Jeg kverker folk on-line på Halo 3 på XBOX Live hele tiden, men det får meg ikke til å ha lyst til å faktisk ta livet av et levende menneske. Snarere tvert imot. Jeg er egentlig motstander av skytevåpen for "mannen i gata". Jeg har derimot kollidert med en annen persons bil etter å ha spilt Halo en gang. Kanskje er det en sammenheng...

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

vg, vg, vg, vg,

Hvorfor tror du på en gud? (Del 46)

Ill.: moronail.net

Jeg leser boken 50 reasons people give for believing in a god av Guy P. Harrison. Gjennom femti blogginnlegg skal jeg ta for meg de femti grunnene for å tro på en gud som er kommentert i Harrisons bok. Mer informasjon om forfatteren og boken får du ved å gå til del 1 i denne serien.

(Hvis det er noen som har spørsmål til Harrison er det bare å skrive disse i kommentarfeltet. Han har lovet å svare alle, gitt nok tid.)

Kapittel 46: Det er ingen som tar skade av at
folk tror på en gud

Det er vanlig at man hører fra religiøse mennesker at religionene er fredelige og positive. Men hvis man tar en titt i enhver historiebok eller avis så er det ikke vanskelig å finne koblinger mellom religion og lidelse. Når det kommer til "fanatikere" og "ekstremister" så tror jeg mange av disse hadde tenkt seg om én ekstra gang før de utførte negative handlinger, hvis de ikke hadde en gudstro. Ikke nødvendigvis, men veldig sannsynlig.

Som Sam Harris kommer inn på i hans bok The End of Faith så er det slik at de som gjerne kaller seg for "moderate religiøse" egentlig er med på å støtte opp under de som kalles for "fanatikere" eller "ekstremister". Hvordan kan dette så være? Vel, han hevder at disse menneskene former det nødvendige fundamentet som inspirerer og beskytter de som utfører negative handlinger i sin religions navn. Det kan ligge noe i dette.

Det er etter min mening ingen tvil om at de ulike religionene gjennom historien har vært en kilde til både fordommer, hat, fremmedgjøring, rasisme, vold og mord. Ofte har de også hemmet den vitenskapelige og samfunnsmessige utviklingen, selv om de enkelte ganger kanskje også har vært en pådriver for disse.

Så selv om religionene nok har sine positive sider, så er det ingen tvil om at de også har en del negative: Religiøs tro har ført flere millioner til hat og drap, gjort milloner av kvinner (og mennesker generelt) til slaver og produkter, og forårsaket så mye lidelse at det egentlig aldri kan måles. Som Harrison sier så er dette fakta og ikke meninger. Å se bort i fra dette og utbasonere at religion er bra og at dette er en grunn til å tro på sin gud, er mildt sagt historieløst.

Men det er kanskje ikke rart at enkelte troende utfører slike negative handlinger når man ser hva de kompromissløse religiøse tekstene til de uiike verdensreligionene sier eller hører på de hensynsløse talene mange religiøse ledere verden over kommer med. De aller fleste religiøse tar heldigvis ikke disse tekstene og talene på alvor, men de få som gjør det gjør vår verden til et mindre trygt sted å bo i.

Neste del:

47. Jorda er perfekt for liv


Alle deler:

En oversikt over alle delene finner du her.


(Alle ord i dette blogginnlegget er godkjent av Guy P. Harrison.)

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

vg, vg, vg, vg, vg, tv2,

Å behandle mord som en sykdom kan være løsningen

Å behandle vold og mord som en sykdom
ser ut til å være en god løsning på problemet.
Ill.: scela.wordpress.com

Saken: Å behandle vold og mord som en infeksiøs sykdom har fått antall skyteepisoder og drap i enkelte områder i Chicago og Baltimore i USA til å synke med mellom 41 og 73 prosent.


Programmet som heter CeaseFire jobber med å endre holdninger og oppførsel for å få antall voldsepisoder til å synke, og det ser ut til å virke. Nøkkelen er visstnok å endre sosiale normer slik at vold blir sett på som "ukult" av både potensielle utøvere av vold og samfunnet rundt disse, istedenfor å se på vold som den vanlige måten å løse konflikter. Dette i tillegg til å behandle vold som en infeksiøs sykdom som sprer seg. Grunnlegger og leder i CeaseFire, Gary Slutkin, forklarer:

Violence gets transmitted the same way as other communicable diseases, so we train 'violence interruptors' to prevent escalation.

Et nettverk av slike "violence interruptors" og andre i organisasjonen som reiser rundt og snakker med lokalsamfunnet gjennom skoler og lignende har ført til en reduksjon på opptil 73 prosent i mange av områdene CeaseFire opererer.


Voldsmyten


En klinisk psykolog ved Harvard Medical School, William Pollack, har vært involvert i CeaseFire og forteller om den såkalte "voldsmyten" om at gutter, gjerne mørkhudede og fattige, er dømt til å være agressive. Dette er en utbredt oppfatning i befolkningen. Men som Pollack sier er det slik at sosialiseringsprosessen former disse forventningene og at det er miljøet som fører til dette, ikke genene.


Les mer om denne saken hos New Scientist.


. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .