Norsk 'civil religion'?

Er velferdsstaten Norges svar på 'civil religion'?

Bilde: aftenposten.no

Saken: Jeg spør meg selv; har Norge noe tilsvarende USAs civil religion?

(Det kan være greit å lese innlegget om amerikansk civil religion før man leser dette.)

En nasjon som er religiøs med en stat som er sekulær og uten noen form for statskirke, ser ut til å ty til en religiøs opphøyelse av den sekulære staten og bruke vage religiøse fellesnevnere som samler og ikke splitter nasjonen. Hva så med et annet land med en helt annen historie? Finner man civil religion i Norge?

I motsetning til USA har vi lenge hatt en statskirke og den er der fremdeles. Samfunnet vårt har riktignok gått i en pluralistisk retning de siste tiårene, men er fremdeles betydelig homogent sammenlignet med det amerikanske. Likevel finnes det enkelte nordiske religionssosiologer som mener at "folkekirkemodellen" man finner i Norden har likhetstrekk med Robert N. Bellahs amerikanske civil religion.

Statskirken, eller rettere sagt Den norske kirke (DNK), kan ha fungert som et viktig integrerende nasjonalt symbol. Det norske statsoverhodet, kongen, er også overhode i DNK og blir kronet i Nidarosdomen, i tillegg til at biskopene blir utnevnt av regjeringen. DNK benyttes fremdeles av en betydelig del av befolkningen ved viktige overgangsriter og store katastrofer, og folkekirken-kulturen har blitt det Pål Botvar kaller "et møtepunkt for nasjonal og religiøs identitet." (Botvar, 2006:124)

I tillegg har staten og kirken blandet seg så mye at statskirken blir sett på som en offentlig institusjon man forventer skal være der, tilgjengelig for alle som ønsker å benytte seg av institusjonens tilbud. (Davie, 2007:142) Enkelte har til og med tatt til orde for at kirken skal bli en del av velferdssystemet og som sikrer alle borgere tilgang til "den religiøse sfæren." (Botvar, 2006:142; Fougner, 1984:133)

Mens civil religion i USA er konfesjonsløs og vag, er den her til lands i så fall spesifikt evangelisk-luthersk. Selv om DNK binder en stor del av befolkningen sammen kan kirken samtidig gjøre det vanskelig å få til en god integrering av livssynsminoriteter. En inkluderende og tolerant folkekirke-kultur gjør likevel sitt til at kirken omfavner og integrerer den store majoriteten av befolkningen og kan fungere som et nasjonalt symbol for veldig mange. (Botvar, 2006:124; Skjelsbæk, 1984:136)

En annen vesentlig forskjell mellom Norge og USA er graden av uttrykt religiøsitet i befolkningen i de to landene. For i motsetning til USA ser Norge ut til å være veldig lite religiøs som nasjon både når det kommer til religiøs tro og deltakelse. (Davie, 2007:141) Statskirketradisjonen og mangelen på et fullskala religiøst marked som vi finner i USA kan være noen av årsakene til dette. (Berger m.fl., 2008:27) Hvis vi skal finne et fenomén i Norge som ligner på eller har samme funksjon som civil religion har i USA, må vi muligens se til noe annet enn religion. N.J. Demerath III skriver blant annet:

...the Turkish and Chinese cases alert us to the possibility of a civil religion that is not "religious" at all in the conventional sense. Instead they illustrate what I earlier termed a "religion of the civil" or a broader "civil sacred." Communism in China, Westernism in Turkey, or a national commitment to a welfare state in, say, Sweden all are basically nonreligious but have many of the same hopes as religion for a culturally binding nation and its citizens. (Demerath III, 2003:356f)

En nøytral fellesnevner i Norge som de aller fleste innbyggerne støtter seg til, er konseptet om velferdsstaten. På dette området kan det herske en oppfatning om at Norge er som et "fyrtårn" i verden på grunn av våre velferdsordninger og deltakelse i fredsbevarende operasjoner. (Botvar, 2006:124)

Derfor er kanskje Demerath IIIs begrep "civil sacred" et bedre begrep å bruke om denne "samfunnslimen" med en opphøyelseskarakter av nasjonen. I land hvor befolkningen uttrykker mye religiøsitet vil denne "civil sacred" være fokusert på nettopp religiøse symboler, mens det i mindre religiøse samfunn vil være andre hellige elementer ved staten å opphøye, en opphøyelse som ikke nødvendigvis er forankret i religion.

Og når Robert N. Bellah og Phillip E. Hammond skriver at ethvert samfunn må på en eller annen måte koble religion og politikk (Bellah & Hammond, 1980:28), så har Norge på sett og vis ordnet dette gjennom statskirken. I USA, som mangler en slik institusjon, har det derimot oppstått en annen type kobling; amerikansk civil religion.

Kilder:

Bellah, Robert N. & Hammond, Phillip E. Varieties of Civil Religion (1980, Harper & Row, Publishers, San Francisco)

Berger, Peter (m.fl.) Religious America, Secular Europe? A Theme and Variations (2008, Ashgate Publishing Ltd., Surrey)

Botvar, Pål K. "Statskirkemodellen - mellom sivilreligion og nasjonalisme. En analyse av befolkningens forhold til kirkeordningen." i Schmidt, Ulla (red.) Endring og tilhørighet: Statskirkespørsmålet i perspektiv (2006, Tapir Akademisk Forlag, Trondheim)

 

Davie, Grace The Sociology of Religion (2007, SAGE Publications Ltd., London)

Demerath III, N.J. "Civil Society and Civil Religion as Mutually Dependent" i Dillon, Michele (red.), Handbook of the sociology of religion (2003, Cambridge University Press, Cambridge)

 

Fougner, Even "The Church and Civil Religion in Norway, Part II: Church and State," i Harmati, Béla (red.) The Church and Civil Religion in the Nordic Countries of Europe: Report of an International Consultation held in Ilkko-Tampere, Finland, October 3-7, 1983 (1984, LWF Studies, Geneve)

 

Skjelsbæk, Kjell "The Church and Civil Religion in Norway, Part III: Church and Nation," i Harmati, Béla (red.) The Church and Civil Religion in the Nordic Countries of Europe: Report of an International Consultation held in Ilkko-Tampere, Finland, October 3-7, 1983 (1984, LWF Studies, Geneve)

 

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

vg,

Lite oppmøte i kirken

Besøkstallene i Den norske kirke
er ikke akkurat så veldig positive for kirken selv.
Foto: visitnorway.com

Saken: Nordmenn er lite aktive kirkegjengere. Nye tall viser at bare to prosent av oss møter opp til gudstjeneste ukentlig.


Ca. 80 prosent av norske statsborgere er medlemmer i Den norske kirke (også kjent som Statskirken), men ikke så mange av disse velger å være aktive medlemmer. Nye tall fra en undersøkelse utført i Europa viser at bare to prosent av nordmenn går i kirken jevnlig (én gang i uken), og ti prosent av de spurte går i kirken én gang i måneden eller oftere. Det eneste landet som ligger under oss på det sistnevnte punktet er Estland med 8,8 prosent. Sverige og Danmark er på linje med oss med sine 10,3 og 10,4 prosent.


Ateister for statskirken?


Jeg er glad tallet på aktive religiøse i Norge er lavt, men er samtidig bekymret for det som ser ut til å være en vekst i de frikirkelige og muslimske miljøene, samt den folkereligiøsiteten man finner i slikt som spøkelser, Snåsamannen og lignende. Det er fremdeles en lang vei å gå, men jeg er glad at flertallet i den norske befolkning enten er agnostikere eller ateister.

Spørsmålet er heller om vi som er agnostikere og ateister kanskje burde være for statskirken, for alle land med slike ordninger har et mye lavere antall religiøse enn i f.eks. USA som ikke har en statskirke. Men det er mange andre ting med USA som kan føre til en sterkere religiøsitet, som store forskjeller mellom folk, dårlig utbygd sosialt sikkerhetsnett og ikke minst det at en stor del av befolkningen er etterkommere av utvandrere fra andre land enn USA.

Den sistnevnte faktoren er veldig interessant; mennesker er veldig glade i tradisjoner og når man flytter til et annet land viser det seg at man har større sjans for å bli aktivt religiøs innen den tradisjonen man kommer fra. Og når man samtidig vet at veldig mange av de som kom til USA først var religiøse flyktninger som flyktet fra religiøs undertrykkelse i Europa så var det vel ekstra viktig å fokusere på sin religiøsitet i dette tilfellet.


Les også hva Frank Aarebrot har å si om kirkevalget som nettopp ble gjennomført.

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

vl,

Mine homofile venner

Espen Ottosen har kommet med ny bok om homofili.
Foto: NRK

Saken: Espen Ottosen i Norsk Luthersk Misjonssamband har kommet med en ny bok om forholdet mellom kristendommen og homofili. Den inneholder intervjuer med syv kristne homofile som er mot homofilt samliv. Tro det eller ei.


Boka til Espen Ottosen heter Mine homofile venner og karakteriseres av forlaget som en bok med "[s]terke historier om modige mennesker som stoler på at alle Guds bud er gode." Og tro det eller ei, boka handler faktisk om mennesker som ser på seg selv som homofile og som samtidig er mot homofilt samliv!


Sviktet av kirken


Bjørn Helge Sandvei, tidligere førstelektor i nytestamentlig gresk på Det teologiske Menighetsfakultet og i følge avisen Vårt Land "et kjent navn i Israelsmisjonen." Han er en av de syv som blir portrettert i Ottosens bok og mener at Paulus ikke "tullet" når han skrev det han skrev om homofili (se lenger nede) og at man ikke kan leve i et homofilt samliv og samtidig leve etter den kristne guds ord. Sandvei har valgt å leve enslig istedenfor å leve ut sin legning.

Han føler seg derfor sviktet av Den norske kirke i denne saken. Statskirkens ståsted er positiv for de homofile kristne som ønsker å leve ut sin legning, men kan være det totalt motsatte for de som velger å overholde det Bibelen sier og ikke utføre "homofile aktiviteter", mener han. Sandvei sier derfor i boka til Ottosen at "ikke så få kristne homofile kan føle seg falt i ryggen av kirken i dag."


- Ikke noe nytt


Lederen for Åpen Kirkegruppe, Gard Realf Sandaker-Nilsen, sier derimot at det "ikke kommer frem noe ny argumentasjon" i denne boka, og han sier videre:

Både forordet og de to siste kapitlene formidler tydelig at forfatteren mener å ha funnet sannheten. Boka hadde stått seg på å inneholde rene historier og ikke pakkes inn i forfatterens eget bibelsyn.

Støtte fra Rana


Ikke uventet kommer det støtte fra en verdikonservativ muslim som det Mohammad Usman Rana er. Og la meg si med én gang, jeg støtter ikke hetsen Rana har mottatt i forbindelse med hans artikkel i Aftenposten for noen dager siden. Alle i Norge (og verden for øvrig) må få komme med akkurat de meningene og ytringene de bare vil, så lenge de ikke fysisk går til angrep på noen. Derfor synes jeg selvfølgelig at folk må få lov til å opponere mot Ranas synspunkter som blir fremført i artikkelen i Aftenposten, men å gå til slike personangrep som blir skildret i artikkelen til Vårt Land er direkte uhørt!

Jeg skal ikke skrive så mye om det Rana kommer med i Aftenposten siden det ikke er annet å vente enn at han vil støtte en bok fra en verdikonservativ kristen i en slik debatt. Jeg vil bare kommentere følgende:

Et fellestrekk ved flere av Ottosens homofile venners beretninger er problematisk oppvekst og svekkede maskulinitetsidealer. (...) Dessuten siterer Ottosen forskere som mener at seksuell identitet er en kulturell konstruksjon og ikke biologisk. Til sammen sår dette kanskje frøet til en fornyet debatt om seksuell legning er medfødt eller ikke.

Nå har jeg ikke lest boken til Ottosen selv (ennå), men hvis Ranas skildring av boken er riktig så vil jeg bare kommentere det jeg har sitert over:

1) De syv personene som er omtalt i boken har altså hatt en problematisk oppvekst med svekkede maskulinitetsidealer. Disse syv personene skal altså representere alle homofile personer eller i det minste alle homofile kristne? Siden Ottosen har klart å "finne" syv personer som passer inn i hans bilde av hvordan de med homofil legning skal "oppføre seg" så er det et tegn på at alle homofile personer/kristne har hatt en tilsvarende oppvekst? Det er i hvert fall det Rana insinuerer her.

2) Ottosen siterer altså forskere som mener at "seksuell identitet er en kulturell konstruksjon og ikke biologisk." Ok? Man finner jo også forskere som mener at menneskeskapt global oppvarming er tull og tøys! Og forskere som mener at vår planet er mindre enn 10.000 år gammel... Kanskje Ottosen referer til NARTH (National Association for Research & Therapy of Homosexuality)? Jeg vet ikke om det er den mest troverdige kilden...

Men hva mener majoriteten av de som egentlig har peiling innen dette feltet? Vel, det er et tema som ennå ikke er helt klarlagt så Rana skal få det til sin fordel, men alle profesjonelle organisasjoner innen feltet sier at homofili "is a normal, natural, and fixed sexual orientation." Les mer her om hva ulike profesjonelle grupper sier om homofili. De aller fleste psykologiorganisasjoner mener i hvert fall at det ikke er et valg. Men jeg må nesten se kildene til Ottosen før jeg kommenterer dette nærmere. Det får bli en av bøkene jeg må kjøpe i nærmeste fremtid.


Paulus om homofili


Bjørn Helge Sandvei henviser til det Paulus sier om homofili. Paulus nevner homofili et par-tre ganger og alle uttalelsene handler om at han tar avstsand fra det. Her er noen eksempler:

1 Kor 6,9-10
Vet dere ikke at de som gjør urett, ikke skal arve Guds rike? La dere ikke føre vill! Verken de som driver hor, de som dyrker avguder, eller de som bryter ekteskapet, verken menn som ligger med menn, eller som lar seg ligge med, verken tyver, grådige, drukkenbolter, spottere eller ransmenn skal arve Guds rike.

1 Tim 1,8-10
Men vi vet at loven er god når vi bruker den rett, og forstår at loven ikke er bestemt for den rettferdige, men for lovbrytere og ulydige, ugudelige og syndere, spottere og gudsfornektere, og for dem som slår sin far og mor, for mordere, dem som driver hor, menn som ligger med menn, dem som driver med menneskehandel, løgnere og dem som sverger falskt, og alt annet som strider mot den sunne lære.

Religion og homofili


Dette er enda et "bidrag" i debatten rundt religionenes forhold til homofili, et tema som opptar meg veldig og som jeg vurderer å skrive om i min fremtidige masteroppgave. Jeg må nok få lest en del bøker før jeg bestemmer meg for innsnevringer og en oppgaveformulering.

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

TV2,

Å styre Norge etter de ti bud

Dagfinn Høybråten i KrF vil styre Norge etter de ti bud.
Ill.: jonathanrosenbaum.com

Saken: I et intervju med Dagbladet 31. juli i år mente Dagfinn Høybråten at det norske samfunnet burde styres etter de ti bud.

I papirutgaven 31. juli i år hadde Dagbladet et intervju med lederen i Kristelig Folkeparti (KrF), Dagfinn Høybråten, på s. 10-11. Der sier han blant annet at de ti bud "er gode kjøreregler for et samfunn, uavhengig av tro."


De ti bud


Jeg kan ikke forstå at en voksen person i 2009 kan mene at et samfunn skal styres etter de utdaterte ti budene i den hellige boken til kristendommen. Jeg siterer Den Norske Kirkes hjemmeside og ramser opp de ti bud for ordens skyld:

1) Du skal ikke ha andre guder enn meg.
2) Du skal ikke misbruke Guds navn.
3) Du skal holde hviledagen hellig.
4) Du skal ære din far og din mor.
5) Du skal ikke slå i hjel.
6) Du skal ikke bryte ekteskapet.
7) Du skal ikke stjele.
8) Du skal ikke tale usant om din neste.
9) Du skal ikke begjære din nestes eiendom.
10) Du skal ikke begjære din nestes ektefelle, eller hans arbeidsfolk eller andre som hører til hos din neste.

Dette er de ti budene Høybråten vil at Norge skal styres etter. Det er ikke akkurat en ny tanke. Mange ledende politikere i USA og andre steder i verden mener det samme. Ved enkelte offentlige bygninger i disse landene kan man til og med finne de ti bud til utstilling ved inngangen eller lignende. Men er disse budene virkelig noe å styre det norske samfunnet etter? Jeg skal se litt nærmere på dette:

De første to er ikke akkurat noe jeg synes et opplyst demokratisk samfunn skal styres etter. Mener Høybråten med dette at vi ikke skal ha ytrings- og religionsfrihet i Norge? Det tredje tolkes forskjellig i jødedommen og kristendommen (og også i ulike versjoner av kristendommen), men hvis han med dette hevder at vi eksplisitt skal holde hviledagen (som i Norge tradisjonelt sett har vært søndagen) hellig, så må vi vel alle ty til det de ultraortodokse jødene driver med. De er ikke redde for å kaste stein etter de som utfører et arbeid på hviledagen.

Det fjerde bud kan virke harmløst, men jeg ser ikke for meg at man skal lovbestemme at alle barn skal ære sine foreldre. Hvis ikke foreldrene fortjener å motta heder og ære fra sine barn så kan man vel ikke tvinge barna heller? Hva med incestsaker, mishandlinger, seksuelle overgrep generelt innad i familien, osv.? Hva hvis foreldrene stenger barna inne i et kott i ti år? Omsorgssvikt er ikke totalt fraværende i vårt samfunn. Alkoholisme og narkotikamisbruk kan føre til at mange barn vokser opp i helt forferdelige kår. Barnevernet trår ikke sjelden til i Norge... Fortjener disse foreldrene barnas heder og ære?

Endelig kommer vi til et skikkelig bud. Det femte sier rett ut at du ikke skal drepe. Fint, flott, takk skal du ha. Den beholder vi. Men den har vi jo fra før av...

Nr. seks sier at du ikke skal bryte ekteskapet. Vil Høybråten virkelig gjøre skilsmisse ulovlig? Det virker hjerteløst av KrF-lederen. Det er rett og slett slik at man i mange tilfeller må ty til skilsmisse. De mest åpenbare tilfellene er vold i hjemmet osv., men det er rett og slett slik at mennesker forandrer seg og kanskje finner man ut at man ikke passer sammen likevel. Er det da ikke bra å bryte ut av ekteskapet istedenfor å tvinges til å fortsatt være sammen og kanskje ty til konstant krangling og en sur atmosfære? (Og enda verre, vil Høybråten tvinge en forslått kvinne til å fortsatt være gift med sin voldelige ektemann?!)

Det syvende bud er som nr. fem. Det er fint å ha en lov om sier at man ikke skal stjele da det er vanskelig å ha et produktivt samfunn hvor det er lov å ta en annen persons eiendeler. Men også i dette tilfellet har vi allerede en slik lov.

Så har vi lyving. Du skal ikke lyve. Det åttende bud sier det som det er, man kan ikke gå rundt og lyve konstant da det ikke akkurat gir deg så mange venner. Men å styre et samfunn etter dette? Vel, det gjøres det vel på sett og vis allerede. Lyving blir ikke akkurat sett opp til. Likevel gjør de fleste det hele tiden...

Nr. ni er egentlig helt lik nr syv (stjeling) og vi har allerede lover mot dette. Det som er skummelt her er at hvis KrF-lederen vil at Norge skal styres etter en slik lov som bud ni hentyder til - at man ikke skal ha lov til å ha lyst til å stjele engang - så må man ansette et tankepoliti...

Det tiende bud, som nr. ni, omhandler det at man ikke skal ha lyst på en annen manns kone eller noe annet vedkommende har og eier. Tankepolitiet må settes i sving her også.


Beklager, Høybråten, jeg ser ikke hvordan de ti bud kan gjøre Norge til et bedre sted å bo i. Landet vårt topper allerede alle lister over levestandard, fred, ytringsfrihet osv. Vi klarer oss fint uten de ti bud. De få budene som faktisk funker har vi allerede innlemmet i lovgivningen og den norske samfunnsmoralen, så jeg ser ikke noen grunn til å endre på det som allerede er.

Så du kan få gå tilbake til din sutring over kontantstøtten og private kristne skoler, som begge skaper økte forskjeller mellom mennesker i et samfunn. Det hadde også vært fint om du kunne definert hva du mener med "kristne verdier" da dette ser ut til å ha endret seg veldig mye opp gjennom årtusenene.

Jeg vet ikke, det kan være Høybråten bare prøver å få tilbake noen av velgerne som har gått til Kristent Samlingsparti med pastor Torp eller Fremskrittspartiet...


. .