Norsk for nordmenn

Norsk er tydeligvis et vanskelig språk. For nordmenn.

SAKEN: En utlending påpeker nordmenns utfordringer rundt det å skrive riktig norsk. 


Bakgrunn

Jeg vet ikke under hvilken stein jeg har vært skvisa i 2014, men jeg fikk først i går med meg at det var en debatt i media om nordmenns skriftspråk i fjor. Det har sin bakgrunn i at finske Sanna Sarromaa poengterte noe jeg og mange med meg har registrert over lang tid: Veldig mange (altfor mange) nordmenn skriver rett og slett dårlig norsk. Og Sanna har helt rett i å påpeke at det verste med dette er at mange lærere og journalister også gjør grove feil når de skriver. Dette mener hun er skuffende, ettersom de på mange måter er bærere av språket. Hun har helt rett!

Det er ikke så farlig...

Vi kan le godt av bildene som bl.a. "Bilder i kampen mot særskrivingsfeil" legger ut på sin Facebook-side. Men særskrivingsfeil (også kjent som "orddelingsfeil") er et symptom på så mye mer. Det er et resultat av "alle er flinke"-kulturen og "det er ikke så farlig"-tankegangen. Man har blitt så fokusert på at ingen skal bli såret i dette samfunnet, at vi ser ut til å ha glemt å stille krav til folk!

Jeg deler Sannas bekymring. Det blir feil at en finsk voksen person som har bodd i Norge i noen få år, skal bedrive voksenopplæring i det norske språk til bl.a. pedagoger! Jeg ser det samme selv blant journalister og pedagoger jeg møter på. Disse lever av å skrive det norske språket, men klarer å lire av seg grove språklige feil i det de skriver. Jeg synes det blir feil å skylde på at det har vært nedskjæringer i korrekturavdelinger o.l. Det skulle ikke være nødvendig med en korrekturavdeing når man er utdannet til å skrive norsk!

Norskfagets fokus i skolen

Jeg tenkte på disse tingene allerede på videregående. Jeg husker at jeg ikke kunne forstå hvorfor vi skulle bruke så mye tid på sidemål og å lære å tolke dikt etc., når veldig mange i klassen skrev ord og setninger feil hele tiden. Burde vi ikke heller fokusere på å lære barn å skrive ETT språk (hovedmålet) riktig, før man begynner med språkhistorie, tolkning, sidemål, etc...?

Korrektur

Alle skriver feil til tider. Også undertegnede. Men det er derfor viktig at man leser gjennom det man har skrevet og korrigerer der man ser at det er feil. Men det virker som om flere journalister ikke gjør dette, selv ikke etter gjentatte tilbakemeldinger i kommentarfeltene fra bekymrede "språknazister" om språklige feil eller faktafeil.

Jeg leste for eksempel en artikkel på VG i natt om Maya-indianerne. Der var det mange feil, både språklige og ift. fakta. Artikkelforfatteren redigerte heldigvis på feilene som ble påpekt i kommentarfeltet, men jeg synes likevel at de følgende feilene ikke skal være mulig å begå når man jobber som journalist i Norges mest leste (nett)avis:

1. Forfatteren skrev flere ganger "Yucan-halvøya" istedenfor å faktisk sjekke opp hva navnet er: Yucatán.
2. Forfatteren skrev også at det la seg "segmenter" istedenfor sedimenter.
3. Forfatterens kanskje aller største brøler er at han klarte å skrive at Lars Kirkhusmo Pharo er research associate ved "Harvey-universitetet". Det kunne selvsagt være tilfelle ettersom det universitetet faktisk eksisterer. Men jeg følte likevel at dette ikke kunne være riktig. Og selvfølgelig, etter et enkelt Google-søk på ca. 0,8 sekunder, kunne jeg finne ut at min antagelse var riktig: Pharo er selvsagt research associate ved Harvard University! Hvordan er det mulig å bomme på noe sånt? Det mest kjente universitetsnavnet i verden forveksles med et helt ukjent universitetsnavn? (Og per nå står det "Harvard Universitet". Jeg mener det enten må stå "Harvard University" eller "Harvard-universitet" o.l.? Jaja.)

Skriv det du vil...?

Noen mener hun gikk for langt i kronikken sin i å henge ut folk, men jeg mener det er på tide at man kaller en spade for en spade. Man trenger ikke lese gjennom Facebook-feeden sin, nyhetsartikler og kommentarfelt rundt omkring på det store Internett, veldig lenge for å se en haug med skrivefeil blant folk. Vil vi virkelig ha det sånn? At vårt eget språk ikke tas alvorlig? Til slutt kan alle skrive nøyaktig det de vil og ingen kan si noe på det.

For det er jo ikke så nøye... er det vel?

Homofili-motstand på ugandisk vis

Nå er det ikke noe nytt at motstanden mot homofili blant de religiøse lærde i afrikanske land (vel, for så vidt bortimot over hele verden) er ganske stor. Men jeg må likevel innrømme at jeg ble en smule overrasket over denne videoen som en jeg kjenner la ut på Facebook.

Jeg lar videoen snakke for seg selv... (Og det er ikke nødvendigvis alltid så bra her i Norge heller.)

Norsk 'civil religion'?

Er velferdsstaten Norges svar på 'civil religion'?

Bilde: aftenposten.no

Saken: Jeg spør meg selv; har Norge noe tilsvarende USAs civil religion?

(Det kan være greit å lese innlegget om amerikansk civil religion før man leser dette.)

En nasjon som er religiøs med en stat som er sekulær og uten noen form for statskirke, ser ut til å ty til en religiøs opphøyelse av den sekulære staten og bruke vage religiøse fellesnevnere som samler og ikke splitter nasjonen. Hva så med et annet land med en helt annen historie? Finner man civil religion i Norge?

I motsetning til USA har vi lenge hatt en statskirke og den er der fremdeles. Samfunnet vårt har riktignok gått i en pluralistisk retning de siste tiårene, men er fremdeles betydelig homogent sammenlignet med det amerikanske. Likevel finnes det enkelte nordiske religionssosiologer som mener at "folkekirkemodellen" man finner i Norden har likhetstrekk med Robert N. Bellahs amerikanske civil religion.

Statskirken, eller rettere sagt Den norske kirke (DNK), kan ha fungert som et viktig integrerende nasjonalt symbol. Det norske statsoverhodet, kongen, er også overhode i DNK og blir kronet i Nidarosdomen, i tillegg til at biskopene blir utnevnt av regjeringen. DNK benyttes fremdeles av en betydelig del av befolkningen ved viktige overgangsriter og store katastrofer, og folkekirken-kulturen har blitt det Pål Botvar kaller "et møtepunkt for nasjonal og religiøs identitet." (Botvar, 2006:124)

I tillegg har staten og kirken blandet seg så mye at statskirken blir sett på som en offentlig institusjon man forventer skal være der, tilgjengelig for alle som ønsker å benytte seg av institusjonens tilbud. (Davie, 2007:142) Enkelte har til og med tatt til orde for at kirken skal bli en del av velferdssystemet og som sikrer alle borgere tilgang til "den religiøse sfæren." (Botvar, 2006:142; Fougner, 1984:133)

Mens civil religion i USA er konfesjonsløs og vag, er den her til lands i så fall spesifikt evangelisk-luthersk. Selv om DNK binder en stor del av befolkningen sammen kan kirken samtidig gjøre det vanskelig å få til en god integrering av livssynsminoriteter. En inkluderende og tolerant folkekirke-kultur gjør likevel sitt til at kirken omfavner og integrerer den store majoriteten av befolkningen og kan fungere som et nasjonalt symbol for veldig mange. (Botvar, 2006:124; Skjelsbæk, 1984:136)

En annen vesentlig forskjell mellom Norge og USA er graden av uttrykt religiøsitet i befolkningen i de to landene. For i motsetning til USA ser Norge ut til å være veldig lite religiøs som nasjon både når det kommer til religiøs tro og deltakelse. (Davie, 2007:141) Statskirketradisjonen og mangelen på et fullskala religiøst marked som vi finner i USA kan være noen av årsakene til dette. (Berger m.fl., 2008:27) Hvis vi skal finne et fenomén i Norge som ligner på eller har samme funksjon som civil religion har i USA, må vi muligens se til noe annet enn religion. N.J. Demerath III skriver blant annet:

...the Turkish and Chinese cases alert us to the possibility of a civil religion that is not "religious" at all in the conventional sense. Instead they illustrate what I earlier termed a "religion of the civil" or a broader "civil sacred." Communism in China, Westernism in Turkey, or a national commitment to a welfare state in, say, Sweden all are basically nonreligious but have many of the same hopes as religion for a culturally binding nation and its citizens. (Demerath III, 2003:356f)

En nøytral fellesnevner i Norge som de aller fleste innbyggerne støtter seg til, er konseptet om velferdsstaten. På dette området kan det herske en oppfatning om at Norge er som et "fyrtårn" i verden på grunn av våre velferdsordninger og deltakelse i fredsbevarende operasjoner. (Botvar, 2006:124)

Derfor er kanskje Demerath IIIs begrep "civil sacred" et bedre begrep å bruke om denne "samfunnslimen" med en opphøyelseskarakter av nasjonen. I land hvor befolkningen uttrykker mye religiøsitet vil denne "civil sacred" være fokusert på nettopp religiøse symboler, mens det i mindre religiøse samfunn vil være andre hellige elementer ved staten å opphøye, en opphøyelse som ikke nødvendigvis er forankret i religion.

Og når Robert N. Bellah og Phillip E. Hammond skriver at ethvert samfunn må på en eller annen måte koble religion og politikk (Bellah & Hammond, 1980:28), så har Norge på sett og vis ordnet dette gjennom statskirken. I USA, som mangler en slik institusjon, har det derimot oppstått en annen type kobling; amerikansk civil religion.

Kilder:

Bellah, Robert N. & Hammond, Phillip E. Varieties of Civil Religion (1980, Harper & Row, Publishers, San Francisco)

Berger, Peter (m.fl.) Religious America, Secular Europe? A Theme and Variations (2008, Ashgate Publishing Ltd., Surrey)

Botvar, Pål K. "Statskirkemodellen - mellom sivilreligion og nasjonalisme. En analyse av befolkningens forhold til kirkeordningen." i Schmidt, Ulla (red.) Endring og tilhørighet: Statskirkespørsmålet i perspektiv (2006, Tapir Akademisk Forlag, Trondheim)

 

Davie, Grace The Sociology of Religion (2007, SAGE Publications Ltd., London)

Demerath III, N.J. "Civil Society and Civil Religion as Mutually Dependent" i Dillon, Michele (red.), Handbook of the sociology of religion (2003, Cambridge University Press, Cambridge)

 

Fougner, Even "The Church and Civil Religion in Norway, Part II: Church and State," i Harmati, Béla (red.) The Church and Civil Religion in the Nordic Countries of Europe: Report of an International Consultation held in Ilkko-Tampere, Finland, October 3-7, 1983 (1984, LWF Studies, Geneve)

 

Skjelsbæk, Kjell "The Church and Civil Religion in Norway, Part III: Church and Nation," i Harmati, Béla (red.) The Church and Civil Religion in the Nordic Countries of Europe: Report of an International Consultation held in Ilkko-Tampere, Finland, October 3-7, 1983 (1984, LWF Studies, Geneve)

 

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

vg,

PZ Myers til Oslo!

Foto: CEES

Saken: Skeptikeren og religionskritikeren PZ Myers kommer til Oslo og skal holde et foredrag om kreasjonisme.

Takk for sist, godtfolk! Da er jeg ferdig med eksamenene/oppgavene mine dette semesteret og kan endelig slappe av. I hvert fall litt. Jeg skal utføre feltarbeid i USA denne sommeren i sammenheng med masteroppgaven min. Derfor har jeg en del forberedelser jeg må gjennomføre før den tid og jeg kan tenke meg juni måned blir en smule hektisk pga. dette. Jeg reiser til USA 13. juli og blir der i én måned. Jeg kommer til å skrive et eget innlegg om dette.

I mellomtiden skjer det heldigvis interessante ting her i Oslo! Vel, det gjør det jo hele tiden, men jeg vil si dette er en smule ekstra interessant ettersom selveste PZ Myers tar turen innom Oslo for å snakke om kreasjonisme. Onsdag 16. juni fra 15:30 til 17:00 kan man se Myers på Litteraturhuset i Wergelandsveien 29 for de som vil det. Det er godeste Centre for Ecological and Evolutionary Synthesis (CEES) ved UiO som har invitert karen.

Tittelen på foredraget han skal holde er Creationism in America og Myers forklarer:

The creationist movement in the USA has been the product of several factors: the frustration of believers at the exclusion of sectarian myths from the public schools, an ongoing reaction against modernity, an unwarranted deference to religious belief, and the excessive surrender of public education to entirely local control, which makes them vulnerable to special interest groups, like the religious right. In particular, the mingling of patriotism with religiosity that was fueled by the Cold War as an easy signifier of anti-Communism has now led to a virtual jihad against secularism in American culture. I'll be discussing this history, and also describing recent progress that gives us some hope for a return to rationality in our national mindset…and I'll be proposing that an active anti-religious counter-movement is essential to protecting science and science education.

Myers har en egen blogg som har blitt ganske kjent i enkelte kretser; Pharyngula. I denne bloggen skriver han om religion og vitenskap, og ikke sjelden er det kreasjonisme og evolusjon som er i fokus. Det er en blogg jeg anbefaler alle å sjekke ut.

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

vg,

"Saklig diskriminering" ok i trossamfunn

Ill.: fritanke.no

Saken: Nye regler hindrer ikke diskriminering i trossamfunn.

9. april kom regjeringen med en pressemelding om at trossamfunn i Norge nå skal ha fått strengere regler som omhandler diskriminering. Tidligere har de hatt et unntak i lovbestemmelsene og har kunnet forskjellsbehandle på grunnlag av seksuell orientering og kjønn. 

Det virker positivt ved første øyekast, men i følge fritanke.no står det fremdeles i lovverket at det er fritt frem for å diskriminere så lenge det "begrunnes i religiøse grunnlagstekster." Dette er altså "saklig" forskjellsbehandling... 

What?!

Som jeg har skrevet tidligere, er diskriminering ok så lenge det er i religionens navn? Da kan jo hvem som helst stifte en religion og kreve unntak fra en mengde lovbestemmelser som eksisterer. Hva med en religion som mener det er en nødvendig å ha sex før en er ti år? Eller en religion som har som innvielsesrituale å kjøre 150 km/t på E6 i beruset tilstand? Eller for å ta en religion som faktisk eksisterer, burde de som er medlemmer i rastafari-religionen få en unntaksbestemmelse i lovverket som omhandlet rusmidler? Og  burde Vigrid få et unntak fra rasismeparagrafen? 

Jeg kan gjenta dette i det kjedsommelige, men det provoserer meg at man skal få lov til å diskriminere helt lovlig bare fordi det begrunnes "saklig" med religiøse argumenter...

Takk til Tom for tips.

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

vg,

Antall gudstroende minker

Ill.: gospelgifs.com

Saken: Det er færre og færre som kaller seg gudstroende i Norge.

Vårt Land hadde en sak her forleden om at troen på en gud langsomt dør ut. I 1985 var det ca. halvparten av nordmennene som hevdet de hadde en gudstro, mens det i dag har sunket med ti prosentpoeng og det er rundt 43 prosent gudstroende her i landet. Det er blant de eldre vi finner de mest religiøse og etter hvert som denne gruppen dør ut ser det ut til at troen på gud følger etter.

Mange tenker derimot at antallet mennesker som tyr til såkalt "alternativ tro" som New Age, Märthas engler og Snåsamannen øker, men det ser altså ut som om dette ikke stemmer. I 1985 var det 44 prosent som trodde på at det fantes mennesker som kunne se inn i fremtiden. Dette tallet har nå sunket til 32 prosent. "Og andelen som tror på astrologi har sunket fra 48 prosent til 39 prosent," i følge statsviter Ottar Hellevik.

Jeg synes selvfølgelig at dette er et godt tegn. Forhåpentligvis stemmer dette og samfunnet går mot en generell rasjonalisering etter hvert som årene går. Alt er derimot åpent, for antall "personlig kristne" øker. I samme tidsperiode som de øvrige tallene jeg kommer med i innlegget øker antall "personlig kristne" fra 20 prosent til dagens 26 prosent. Hellevik konkluderer slik:

Dette betyr at ytterfløyene styrker seg; det er flere som ikke tror på Gud, og det er flere som har en sterk tro.

Kanskje er det siste tiåret med "nyateistisk" litteratur en bidragsyter her? Sjekk også ut serien om hvorfor folk tror på en gud.

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

vl,

Overgrepssakene i Den katolske kirke

Ill.: sanfranciscosentinel.com

Saken: Den katolske kirke har fått mye pes i det siste grunnet opprullingen av en mengde overgrepssaker.

Jaja, hvor skal jeg begynne? De aller fleste har nok fått med seg alt oppstyret i media i det siste om Den katolske kirke (DKK). Overgrepssaker på overgrepssaker utført av religiøse ledere innad i denne kirken i blant annet Irland, Tyskland, Danmark, USA, Østerrike, Nederland og nå også i Norge, har blitt innrømmet og/eller avslørt. Det er heller ikke et nytt fenomén og overgrep på uskyldige barn utført av prester i DKK har blitt diskutert heftig tidligere.

I kjølvannet av disse nye overgrepssakene har det naturligvis kommet en debatt rundt kirkens håndtering av det hele og ikke minst hele sølibataspektet i DKK. Den katolske biskopen i Tenerife skylder på barna, en annen katolsk prest sammenligner "heksejakten" overfor Vatikanet med forfølgelsen av jødene, en kardinal kaller hele saken "petty gossip" i følge BBC, en dansk katolsk biskop mener det ikke er kirkens ansvar å etterforske overgrepssaker mens DKK i Norge faktisk har etterforsket slike saker, men uten å nevne det til politiet. Enkelte kritikere mener at paven burde gå av og paven unnlot å snakke om alt oppstyret i sin påsketale som igjen har satt enkelte sinner i kok. Kulturministeren sier hun "ikke er overrasket" mens katolikken Anne Bente Hadland avfeier det hele med å si at det "dessverre finnes syndere og overgripere overalt."

Og nå har altså en tidligere katolsk biskop i Norge innrømmet å ha misbrukt en mindreårig gutt seksuelt. Saken hendte for over 20 år siden og er i dag foreldet. Kirken nevnte aldri saken overfor politiet. Hva er det egentlig med DKK? Denne kirken har i snart to tusen år tatt for seg "det syndige mennesket" og preket moralsk autoritet. Samtidig har de altså drevet med en systematisk tildekking av overgrep utført av religiøse ledere innad i kirken. Urinnbyggerne i Canada og delstaten Alaska i USA mener til og med at de har blitt brukt som en "dumping ground" for DKK, hvor kirken har plassert de verste overgriperne de har i sine rekker. 

Kirken har riktignok kommet med unnskyldninger og til og med tilbakebetalinger til ofre, men de ser ikke ut til å ha skjønt alvoret i saken. I "unnskyldningsbrevet" paven kom med som var rettet mot irske katolikker stod det heldigvis at overgrepene var beklagelige og forferdelige, men ikke fordi hundrevis av uskyldige barn ble traumatisert for resten livet. Nei, det var fordi det har bidratt til "en svekket tro og mangel på respekt overfor kirken." Det verste er at paven skylder på sekulariseringen av Irland! Hvor tett går det an å bli?

I det samme brevet kommer det frem at løsningen paven har på problemet er: Mer bønn! Hva med å prøve å luke ut overgripere? Hva med å involvere politiet? For sikkerhets skyld mener "hovedeksorsisten" i Vatikanet at det er Djevelen som er skyld i det hele.

Hva er det som har skjedd med de etiske og moralske retningslinjene til disse menneskene? Jeg har tidligere skrevet et innlegg med tittelen Religion og moral hvor jeg blant annet nevner dette med overgrepssakene i DKK. For dette er gode eksempler på hvordan religion ikke nødvendigvis fører til god moral, noe veldig mange religiøse mennesker vil hevde. For hvis man diskuterer med enkelte religiøse mennesker tar det ikke lang tid før man blir møtt med påstander som at samfunnet vil falle sammen i en aldri så liten moralsk kollaps uten religion. 

Egentlig burde ikke paven bare si fra seg jobben. Han burde i tillegg gå til politiet med en oversikt over alle katolske religiøse ledere som har utført overgrep, og en oversikt over alle de som har vært med på å skjule disse sakene fra offentlighetens lys, noe som inkluderer ham selv. Så burde politiet etterforske disse sakene og føre rettssak mot hele gjengen.

Jeg kunne også kommet inn på andre grusomme sider ved DKK, som for eksempel delaktigheten i å spre HIV, men det får bli en annen gang...

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

vg, vg, vg, vg, vg, vg, vg, vg, vg, vg, vg, vg, vg,

Katastrofer, elendighet og misjonering

Situasjonen på Haiti er håpløs og tragisk.
Bilde: wtnh.com

Saken: Man kan nesten få inntrykket av at kristne "fråtser" i nød, elendighet og katastrofer. Der kan de få vise hvor gode de er og samtidig utnytte (bevisst eller ikke) mennesker som dessverre ligger langt nede psykisk og fysisk.


Sangeren Carola tok seg en tur til Haiti for å se hvordan hennes fadderbarn har det. Hun ble selvsagt forferdet over forholdene i Port-au-Prince. Men midt blant ruinene kommer hun med de mest ugjennomtenkte gloser der hun sier at det ikke overrasker henne at det skjer katastrofer og krig, for vi lever jo tross alt i "de siste tider"!

Les også:
Hvorfor tror du på en gud? (Del 49) - Enden er nær


Atle Sommerfeldt i Kirkens Nødhjelp støtter Carolas utsagn og sier til Vårt Land at "Gud var til stades":

Jesus møter oss i menneskeleg liding og ber oss omvende oss. Jesus møter naturkatastrofar som rammar uskuldige med oppfordring til at vi som ser dei som lir, skal omvende oss.

Men ingen spør seg det viktigste spørsmålet, om hvorfor Jesus (som jo også er gud i følge treenighetslæren?) lar naturkatastrofen skje i det hele tatt.. Han er jo "til stades" eller hva? Kommer han først etter katastrofen har inntruffet? Hva er da vitsen? Og hvorfor velger guden å la over 200.000 mennesker dø hvis han har muligheten til å stanse hendelsen? For han er vel allmektig? Jaja, Bjørn Eidvåg liker derimot ikke at Carola og Atle Sommerfeldt blander teologi og katastrofer:

Det å blande inn begreper som endetid og frelse ved en katastrofe som den på Haiti, finner jeg særdeles taktløst og svært umusikalsk.

Og inntrykk jeg har fått gjennom livet er at kristne ser ut til å "fråtse" i katastrofer, nød og elendighet. Det kan virke brutalt når jeg skriver det slik, men det er altså det inntrykket jeg har fått gjennom snart to tiår med observering av religiøse menneskers atferd (ja, jeg har vært interessert i dette emnet siden jeg var veldig liten).

For å eksemplifisere dette vil jeg gjerne vise til en blogg av en kristen person; Kristenmanns blogg. Jeg er støtt og stadig innom denne bloggen og andre blogger skrevet av religiøse mennesker og får et innblikk i hvordan mange kristne tenker om saker og ting. I hans innlegg om "Carola i Haiti"-saken er det viktig for bloggskriveren å poengtere hvor utrygt det er i verden (standardtaktikken for å "trykke oss ned" og gjøre oss klare til å rope etter hjelp) og bruker katastrofen i Haiti til å spre sitt budskap om Jesus (hjelpen) og for å vise hvor snille og greie de kristne misjonærene er som beveger seg i utrygge nabolag for å hjelpe mennesker. Han avslutter med å fortelle om en ikke-religiøs venns betraktninger etter å ha vært i Haiti for noen år siden:

...det eneste lyspunktet han så, midt i et kaos av fattigdom og forfall, var de kristne kirkene. Fordi de ga håp, fordi de tilbød mennesker et liv som fungerte på tross av håpløsheten som omga dem. Og skal man bygge et samfunn, er det faktisk ikke det samme hva man tror på. Man kan ikke tilby ateisme eller selvhjelpskurs til mennesker som har mistet alt håp. Og selv om nordmenn tror vi kan kjøpe oss ut av håpløsheten og tomheten, så kan man ikke det i andre deler av verden.

Og dette digger de kristne. Elendigheten gjør at folk blir avhengige av hjelp (selvsagt), og de kristne er raske inn for å hjelpe, men ikke helt uten å spre litt av "det gode budskap" i samme slengen. Og jo, kjære bloggskriver, man kan så visst bygge et samfunn uten å ty til religiøse idéer (Frankrike er vel det mest ekstreme eksempelet). Faktisk så er det slik at de landene med de beste levekårene og tryggeste samfunnene samtidig er de mest sekulære, og omvendt... Nå ble ikke Norge bygget på dette, men samfunnet ble gradvis bedre etter hvert som sekulariseringen gjorde seg gjeldende. Ved å skille religion fra politikk har samfunnene forbedret seg betraktelig for alle sammen.

Men tilbake til hovedpoenget: De kristne er til stede der det er katastrofer for å tilby hjelp og samtidig spre sitt budskap blant de menneskene som er lengst nede psykisk og fysisk. Om det er bevisst eller ikke så blir disse menneskene faktisk utnyttet.

All ære til hjelpearbeidet misjonærene driver med. Jeg er glad for at mennesker får hjelp uansett hvem som gir hjelpen, men jeg synes det er betenkelig at man har "en baktanke" med denne hjelpen (tilfredsstille sin gud, spre deres guds ord, osv.) og ikke å hjelpe for å hjelpe. Det er mye bedre å være good for goodness' sake enn å være good for God's sake. For de kristne som er good for goodness' sake så sier jeg "kjør på," men pass på slik at dere ikke utnytter situasjonen til å spre deres religiøse tro.

For mennesker er mer mottakelige for slikt når man er langt nede psykisk og fysisk og da er det vel slik for misjonærene at det er "om å gjøre å være først" slik at de kan "så frøene" før andre tanker og idéer skulle klare å trenge seg inn i sinnene til disse menneskene i nød.

Jeg foreslår at kristne som vil endre på situasjonen til mennesker i nød i første omgang oppfordrer religiøse krigere til å legge ned våpnene, religiøse ledere å slutte undertrykkingen, eller i hvert fall engasjere seg politisk for å utøve press på nasjoner som kriger og undertrykker. Det vil hjelpe mange flere mennesker samtidig som man slipper å "være like redd for" å spre den kristne tro med en "feiltakelse" ;)

Les også:
Hvorfor tror du på en gud? (Del 25) - Jeg trenger min gud til å beskytte meg


(I et annet innlegg bedriver Kristenmanns blogg en oppvisning i hvor mye penger kristne gir i forhold til ateister og godter seg betraktelig. Jeg skal se om jeg får kommentert det i et eget innlegg.)

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

vl, vl, vl, vl, tv2, vl, vg, vl, vl, vg, tv2,

Misbruk av ytringsfriheten?

En karikatur til besvær...
Bilde: db.no

Saken: Muslimske drosjeeiere protesterer i dag mot Dagbladets trykking av en Muhammed-karikatur. De mener det er "et misbruk av ytringsfriheten."


Planen er at taxisjåførene som er med i aksjonen skal stå stille i flere timer i Oslo (det er ikke første gang). De gjør dette fordi de mener at det at Dagbladet viste en karikatur av Muhammed i avisen er et såkalt "misbruk av ytringsfriheten."

Det er bare ett lite problem med det: Det er ikke noe som heter misbruk av ytringsfriheten. Friheten til å ytre det man vil er grunnleggende i Norge og hvis noen blir provosert av en persons bruk av ytringsfriheten så er det selvsagt lov å reagere. Men å kalle bruken for misbruk bare fordi man blir provsert blir mildt sagt latterlig. For da vil enhver ytring som provoserer være et misbruk og problemet her er at man ikke kan måle hvilke ytringer som da er et misbruk ettersom det alltid vil være noen som blir provosert.

Det er for eksempel helt sikkert at noen blir provosert av protestaksjonen til de muslimske drosjeeierne. Betyr dette at aksjonen deres er et misbruk av ytringsfriheten? Selvsagt ikke. De må få lov til å ytre seg akkurat på den måten de vil uten at noen vil kalle det et misbruk. Så lenge man ikke tyr til vold selvsagt.

Jeg så på NRK-nyhetene nå i dag tidlig at Helge Simonnes i Vårt Land mente det var uklokt av Dagbladet å trykke tegningen og at man måtte "respektere religiøse følelser." Javel? Det beste svaret jeg kan gi til det er... Nei. Man skal ikke måtte begrense sine ytringer bare fordi enkelte religiøse mennesker kan bli provosert av det.

Man skal respektere enkeltindivider, men ikke nødvendigvis idéer, ideologier eller religiøse dogmer og kulturelle tradisjoner. Med å respektere enkeltindivider mener jeg at man må respektere at en person kan tro og mene det han eller hun vil, men det betyr ikke at man må respektere det vedkommende mener, tror eller gjør. Det er en viktig forskjell der.

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

vg, vg, vg, vg, vg, vg, vg, vg, vg, vg, vg, vg, vg, tv2, tv2, vg, vg, vg, vg, vg, vl, vl, vl, vl,

Diskriminering ok så lenge det er i religionens navn?

Paven er ikke glad i å motarbeide diskriminering.
Foto: vl.no

Saken: Trossamfunn i England og Norge liker ikke å måtte rette seg etter samme lov som alle andre.


Jeg er forundret over debatten i England (og til en viss grad også her i landet) om antidiskrimineringsloven vs. religiøse institusjoners frihet. Til og med paven har ytret seg i debatten og vært sterkt kritisk til at britiske kirkeledere kanskje måtte forholde seg til samme lov som alle andre arbeidsgivere i ansettelsen av arbeidstakere. Det har gått så langt at det nå ser ut som om likestillingsminister Harriet Harman har måttet gå av på grunn av presset.

Det er egentlig ganske utrolig. Man ber om å få fritak fra en lovbestemmelse fordi man er en religiøs institusjon eller et trossamfunn. Vil det si at diskriminering er ok så lenge det er i religionens/troens navn? Hva sier dette så om religionen/troen selv?

Vil det si at "antirusloven" ikke burde gjelde for rastafari-medlemmer? Eller "rasismeparagrafen" ikke burde gjelde for slikt som Vigrid og Ku Klux Klan? Det burde såvisst gjelde de samme ansettelsesregler for religiøse institusjoner og trossamfunn som for alle andre arbeidsgivere. Hvorfor skal egentlig religionene eller trossamfunnene særbehandles i det hele tatt?


____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

vl, vl, vl,

Hvem vil tillate balltre i skolen?

Mette Hanekamhaug er usikker på om
Kristin Halvorsen godtar vold i skolen eller ikke.
Foto: tv2nyhetene.no

Saken: Mette Hanekamhaug (Frp) vil spørre kunnskaps-ministeren om hun vil "tillate balltre mot lærere."


Jeg må innrømme jeg måtte gni meg litt i øynene da jeg leste det som stod i denne Dagbladet-artikkelen i dag. Mette Hanekamhaug i Frp er tydeligvis dønn seriøs når hun sier det, men når jeg leser det virker det egentlig ganske dumt.

For det har dessverre vært en beklagelig hendelse i Brattvåg i Møre og Romsdal (som for øvrig er nabobygda til der jeg vokste opp) hvor en elev har stormet inn i et klasserom og angrepet en lærer (og la ut en video av hendelsen på YouTube [og laget en ny video hvor han holder et balltre og truer læreren med at noe lignende vil skje igjen]). Det er selvfølgelig tragisk og jeg håper inderlig vedkommende blir straffet så mye som en 15-åring kan bli straffet for slike handlinger.

Det som derimot virker litt, vel... mildt sagt dumt, er at Hanekamhaug nå går ut i Dagbladet og sier at hun vil "sende nyutnevnt kunnskapsminister Kristin Halvorsen et skriftlig spørsmål om hun og Regjeringen vil akseptere at slikt skjer i norsk skole - eventuelt hva hun vil gjøre for å hindre det."

Ja, for det er best å være på den sikre siden? Det kan jo være at Kristin Halvorsen og/eller regjeringen faktisk vil akseptere at slikt skjer i norsk skole, eller hva? At det går an...

Det som står til høyre for streken i sitatet er helt legitimt. Å spørre hva en kunnskapsminister eller regjering skal gjøre for å forhindre slike hendelser i fremtiden er ikke dumt, men alt det som står til venstre for streken i sitatet får bare Hanekamhaug til å virke dum. Beklager, Mette, men det er det inntrykket jeg da får. Det er muligens på tide å tre ut av boblen...

Eller kanskje Dagbladet har feilsitert deg?


____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

vg,

Monarki eller republikk i Norge?

Burde vi få vekk kongen
og innføre republikk som styreform i Norge?
Bilde: oslosurf.com

Saken: Fire av ti stortingsrepresentanter vil avskaffe monarkiet og ha republikk i Norge. Jeg er nok ikke enige med dem.


Jeg hørte på NRK Alltid Nyheter her forleden at 40 prosent av stortingsrepresentantene er lut lei at Norge skal ha en konge som overhode og vil innføre republikk. Hvis de får det som de vil blir det altså president i Norge. Jeg har fulgt litt med på debatten og dette må være en av de få gangene jeg er enig med en representant for Høyre og samtidig totalt uenig med en SV-er.

For mens Bård Vegar Solhjell (SV) vil avsette kongen mener Høyres Torbjørn Røe Isaksen derimot at vi burde beholde det som faktisk er et samlende statsoverhode. For siden kongen ikke har lov til å uttale seg politisk, mens han likevel representerer hele Norge, uansett religiøs, politisk og etnisk tilhørighet, så vil en president være valgt av folket via et politisk parti. En president vil dermed aldri egentlig representere hele folket (selv om han/hun skal gjøre det), for han vil være medlem av et parti som ikke alle nordmenn (mest sannsynlig) har gitt sin støtte til. En president vil altså være splittende, mens en konge er samlende.

Jeg forstår imidlertid frustrasjonen hos folk. Hvorfor bruke flere hundre millioner (jeg tror tallet er 165 millioner?) av skattebetalernes penger på et statsoverhode som ikke engang er valgt av folket? Dette er et veldig godt spørsmål og jeg har også til tider tvilt på hele ordningen. Jeg startet like gjerne en diskusjon med min bedre halvdel og vi kom begge frem til at det systemet vi har i dag kanskje er et "nødvendig onde" (med tanke på pengebruken) og at vi har det bedre enn vi ville hatt det med en republikk. Men det er ikke lett dette...

For jeg synes det politiske systemet vi har i Norge fungerer veldig godt. Jeg liker ikke at én person skal få så mye makt som en president vanligvis får. Hvis det gikk an å ha en nøytral, uavhengig president med en slags symbolsk makt som det kongen har i dag, mens vi beholdt den styreformen vi har ellers med Stortinget osv., så hadde jeg muligens stemt for den ordningen. Men å gå fra det vi har i dag direkte til den type republikk som f.eks. USA har, det er jeg usikker på om jeg vil støtte.

Så lenge vi har nok penger i dette landet så burde det ikke være noe problem å betale de utgiftene det koster å ha et samlende statsoverhode, men hadde situasjonen vært slik at 40 prosent av befolkningen levde under fattigdomsgrensen mens kongefamilien brukte ti ganger så mye som den gjør i dag, så hadde jeg nok også vært for en revurdering av hele ordningen.

Hva tenker dere?

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

tv2, db, vg, vg, vg, tv2, tv2, tv2,

Kapitalisme, evolusjon, religion

Den kristne høyresiden i USA liker kapitalisme.
Ill.: ericroorback.wordpress.com

Saken: Det er interessant at konservative religiøse mennesker ofte befinner seg til høyre i politikken.


Man trenger ikke følge lenge med i politikk før man finner ut at de mest konservative religiøse mennesker som regel befinner seg langt (om ikke lengst) til høyre i det politiske landskapet. Det er nok mange grunner til det, men det er likevel interessant at de samme som er skeptiske til evolusjon generelt samtidig støtter høyresidens økonomiske politikk. Dette gjelder selvsagt ikke alle, for man finner nok religiøse mennesker i alle partier, men de mest konservative vil nok som regel være mest enig med høyresiden.


Evolusjon satt i system


For kapitalismen vil jeg mene er evolusjon satt i et politisk-økonomisk system. Kapitalismen ser altså ut til å ville styre samfunnet "evolusjonistisk" om du vil. Den som er mest tilpasset (klarer å få seg en god økonomi i et samfunn) får det best, overlever og får videreført sine gener og videreført sitt ønske om hvordan samfunnet bør styres. De som ikke klarer å tilpasse seg blir værende langt nede på den sosiale rangstigen og må "klare seg selv." Heldigvis er det vel ikke noe samfunn som er totalkapitalistisk, men USA er vel det landet som er nærmest, og der er dermed også forskjellene enorme.

Jeg hører fra flere amerikanere som er mot den nye helsereformen president Barack Obama vil innføre: "Health care is a privilege and not a right!" Dette er samme personer som kaller seg kristne og som ellers søker etter et samfunn "styrt av kristne verdier og etiske regler." Jeg synes det er lite omtenksomt og lite kristent (faktisk) å være motstander av at alle borgere i ens land skal være sikret grunnleggende livsnødvendig hjelp uten at det måtte være avhengig av ens sosiale status (hvor mye penger man har).


Den kristne høyresiden


Dette med "den kristne høyresiden" i USA har derfor fascinert meg veldig. Jeg forstår ikke at de i det ene øyeblikket kan snakke om hvor mye kristendommen snakker om omtanke for hverandre og hvor "varm" religionen er, og så i det neste være så kald og si "every man for himself" når det kommer til samfunnsstruktur.

Til de kristne som identifiserer seg med høyresiden i økonomisk politikk, hva tror dere Jesus ville vært for i denne sammenhengen? Jeg har mine meninger om dette.


Mot evolusjon, men for evolusjonistisk samfunnsstruktur?


Jeg er stolt over å betale min skatt til Den norske stat for at alle borgere i vårt rike skal ha tilgang på et gratis helsevesen. Jeg synes det gjør Norge til et varmere samfunn enn USA, i hvert fall på dette punktet.

"Den kristne høyresiden" liker ikke evolusjon, men de vil ha et samfunn og en politikk som er "evolusjonistisk". Evolusjon kan nok være grusom i naturen, men vi trenger ikke å implementere evolusjonistiske idéer i hvordan man skal styre et samfunn.

Evolusjonen har gitt oss en hjerne som går mot det vi ville sett på som "evolusjonistisk", som for eksempel onani, kondomer osv., så hvorfor kan vi ikke gå mot evolusjon når det kommer til politikk og økonomi også?


____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

vg,

Gratulerer, du er norsk!

Hvis du forstår det jeg skriver så er du sannsynligvis
blant de heldigste personene i hele verden.
Foto: messageboards.aol.com

Saken: Gratulerer. Du har vunnet livets lotteri. Du er norsk statsborger.


Du som leser det jeg skriver her er mest sannsynlig norsk, dvs. du har et norsk statsborgerskap. Det betyr at du er utrolig heldig. Sjansen for at den som blir født her i verden blir norsk er forsvinnende liten. I følge mine utregninger utgjør norske statsborgere 0,07% av verdens befolkning, men er altså innbyggere i verdens beste land å bo i (de fleste av oss bor her i hvert fall).

Det er skremmende å lese og høre på all sytingen som foregår i dette landet. "Huff, veien er dårlig.", "Huff, innvandrere er skumle og alle sammen er kriminelle.", "Huff, jeg må betale skatt.", "Huff, bensinprisen er for høy.", "Huff, jeg har ikke råd til å betale bilen eller ferien.", osv...

Til det har jeg bare én ting å si; skjerp dere! Selvfølgelig er det forbedringspotensiale i Norge som i alle andre land, men vi har ikke sult, krig eller nød å tenke på. Vi bor i et av de tryggeste hjørnene på hele kloden! Vi har egentlig ingenting å klage over, men gjør det likevel. Hver femte av oss stemmer jo på sytepartiet Frp... Og jeg har tatt meg selv i å klage på unødvendige ting jeg også. Det er nok helt naturlig, men det er viktig å tenke over hvor bra vi virkelig har det før vi syter for mye. For å referere til ukens sitat denne uken så ønsker jeg bare at folk skal være litt mer tilfredse rett og slett.

Vi er altså nok engang blitt kåret til verdens beste land å bo i. Mens alt vi trenger å bekymre oss for er "høye" bensinavgifter (de er ikke så mye lavere i andre europeiske land) og "dårlige veier", sliter mange mennesker med å overleve mange steder i verden. Jeg skulle likt å stilt en som klager over at han ikke hadde råd til å reise på ferie overfor en mor som har mistet tre av sine fire barn pga. sult, sykdommer eller andre forferdelige ting.

Som sagt er det mange ting å fikse på her i Norge også, men det er unødvendig å fremstille det som om det er verdens undergang å bo og leve her.

Tilfredshet søkes ;)

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

vg, db, tv2, vl, vg, vg, vl,

Et tisseproblem

Guttene søler litt for mye når de går på do
ved Aktivitetsskolen Tonsenhagen.
Foto: VG

Saken: Elever av det mannlige kjønn ved Aktivitetsskolen Tonsenhagen oppfordres til å sitte når de går på do for å forhindre urinsøl.


Flere av småguttene ved Aktivitetsskolen Tonsenhagen er tydeligvis uheldige med finsiktingen når de er på do, noe som har ført til "mye gris på toalettene" som lederen for skolen, Hege Rønnåbakk, sier. På et foreldremøte nylig informerte hun foreldrene om at det nå var "sitteplikt" når guttene måtte på do. Det kommer ikke til å være et "dopoliti" som passer på, men beskjeden til foreldrene var ment som en oppfordring for å få bukt med problemet.

Jeg har full forståelse for skolen i denne saken. Jeg har vært på en del guttedo i mitt liv og der det blir mye søl blir det samtidig veldig mye lukt, og denne lukten er ikke noe særlig for å si det mildt. Jeg må innrømme at jeg også selv som regel velger å sitte når jeg tisser, rett og slett fordi jeg synes det er mest hygienisk. Unntakene er vel når jeg er ute og reiser, er ute i naturen når det fornødne inntreffer eller for eksempel er på byen.

Det jeg ikke forstår er motstanden enkelte kommer med i denne saken. Foreldre VG har snakket med sier blant annet at det at guttene må sitte på do er "en krenkelse" og at det å stå "er det som er rett." Mannsforsker Jørgen Lorentzen sier også at skolen ikke må "forby gutter å være gutter" og at hele saken er "en forakt mot gutter." Heldigvis finnes det noen kloke foreldre også, og blant annet Katrine Vinnes sier at:

Jeg har sett toalettene, og skjønner at det er gitt en slik beskjed.

Jeg fatter ikke hvordan dette kan være en krenkelse. Man kan jo stå og pisse så mye man vil ellers hvis det er så viktig for ens selvbilde. Det er snakk om å skape hygieniske forhold på en skoles toalett. Lorentzen mener skolen heller bør invistere i et pissoar. Det er også en mulig løsning. Men til da bør guttene finne seg i å sitte på do. Og hvis ikke problemet forsvinner selv med et pissoar så får de bar fortsette å sitte på do. Så enkelt er det.


____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

vg, db, tv2, vl, vg,

Lite oppmøte i kirken

Besøkstallene i Den norske kirke
er ikke akkurat så veldig positive for kirken selv.
Foto: visitnorway.com

Saken: Nordmenn er lite aktive kirkegjengere. Nye tall viser at bare to prosent av oss møter opp til gudstjeneste ukentlig.


Ca. 80 prosent av norske statsborgere er medlemmer i Den norske kirke (også kjent som Statskirken), men ikke så mange av disse velger å være aktive medlemmer. Nye tall fra en undersøkelse utført i Europa viser at bare to prosent av nordmenn går i kirken jevnlig (én gang i uken), og ti prosent av de spurte går i kirken én gang i måneden eller oftere. Det eneste landet som ligger under oss på det sistnevnte punktet er Estland med 8,8 prosent. Sverige og Danmark er på linje med oss med sine 10,3 og 10,4 prosent.


Ateister for statskirken?


Jeg er glad tallet på aktive religiøse i Norge er lavt, men er samtidig bekymret for det som ser ut til å være en vekst i de frikirkelige og muslimske miljøene, samt den folkereligiøsiteten man finner i slikt som spøkelser, Snåsamannen og lignende. Det er fremdeles en lang vei å gå, men jeg er glad at flertallet i den norske befolkning enten er agnostikere eller ateister.

Spørsmålet er heller om vi som er agnostikere og ateister kanskje burde være for statskirken, for alle land med slike ordninger har et mye lavere antall religiøse enn i f.eks. USA som ikke har en statskirke. Men det er mange andre ting med USA som kan føre til en sterkere religiøsitet, som store forskjeller mellom folk, dårlig utbygd sosialt sikkerhetsnett og ikke minst det at en stor del av befolkningen er etterkommere av utvandrere fra andre land enn USA.

Den sistnevnte faktoren er veldig interessant; mennesker er veldig glade i tradisjoner og når man flytter til et annet land viser det seg at man har større sjans for å bli aktivt religiøs innen den tradisjonen man kommer fra. Og når man samtidig vet at veldig mange av de som kom til USA først var religiøse flyktninger som flyktet fra religiøs undertrykkelse i Europa så var det vel ekstra viktig å fokusere på sin religiøsitet i dette tilfellet.


Les også hva Frank Aarebrot har å si om kirkevalget som nettopp ble gjennomført.

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

vl,

Vil forby banning

Organisasjonen Familie & Medier vil ha slutt på banning.
Foto.: NRK

Saken: Den kristne organisasjonen Familie & Medier vil ha forbud mot banning på radio og TV.


Det er kanskje ingen nyhet at de kristne ikke liker banning. Avisen Vårt Land kan nå melde om at en kristen organisasjon nå altså skal gjøre noe med det som ofte tolkes som et brudd på bud nr. to av de kristnes ti bud. Organisasjonen Familie & Medier er lei av banning i media og leverte på torsdag en bunke med 2.300 "Nei til banning"-underskrifter til kringkastingssjef Hans-Tore Bjerkaas i NRK. Bakgrunnen for dette er visstnok at Trond-Viggo Torgersen skal ha bannet "flere ganger" i TV-programmet Hvorfor det? i januar.


Folk flest bryr seg ikke


Språkekspert Ruth Vatvedt Fjeld har sett på tall over hvor mange som faktisk bryr seg om banning i NRKs sendinger og hennes dom er at det "først og fremst er kristenfolket, borgerskapet og de gruppene som banningen går utover" som faktisk bryr seg. Konstituert generalsekretær i Familie & Medier, Bjørn Olav Hammerstad, er selvsagt ikke enig i dette:

Jeg har snakket med flere hundre personer om dette. Jeg har kun møtt ett menneske som sa at temaet ikke var viktig, ellers har alle sagt seg enig i at banning på TV og i radio ikke er greit.

Det er ikke lett å vite hvem som har rett her. Kanskje snakker Hammerstad bare med folk som er i den gruppen som føler seg støtt, mens språkekspertens konklusjon fra antall klager i mai til juli i år kanskje ikke er godt nok grunnlag for å hevde det hun hevder.


- Latterlig


Videre sier Hammerstad til NRK at Trond-Viggo Torgersen er "latterlig" når han banner:

Det er unaturlig for Torgersen å banne, derfor blir det bare latterlig.

Det organisasjonen Familie & Medier fremmer her må i hvert fall være midt i blinken for KrF-leder Dagfinn Høybråten som vil styre Norge etter de ti bud. Da blir det vel straffbart å banne.

Les også: Kanskje ikke så dumt å banne likevel?

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.


vl.no