Ukens sitat (2010, uke 1)

It doesn't seem to me that this fantastically marvelous universe, this tremendous range of time and space and different kinds of animals, and all the different planets, and all these atoms with all their motions, and so on, all this complicated thing can merely be a stage so that God can watch human beings struggle for good and evil — which is the view that religion has. The stage is too big for the drama.

-Richard P. Feynman

Oversikt over alle sitatene finner du her.

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

Et fantastisk bilde av Jorden!

Foto: esa.int

Saken: Romfartøyet Rosetta passerte nettopp Jorden for tredje gang, og denne gangen gav den oss et fantastisk bilde av vår planet.


Den europeiske romfartsorganisasjonen ESAs romfartøy Rosetta passerte nettopp Jorden for tredje gang. Den gjør dette for å komme opp i en god nok hastighet uten å måtte ha med seg mye drivstoff. Denne gangen fikk også fartøyet tatt et fantastisk bra bilde av planeten vår.

Bildet ble tatt i går fra en avstand fra Jorden på 633 000 km med en oppløsning på 12 km per pixel. Vi ser Jorden "tar form" som en sigd hvor man blant annet kan se Sydpolen. Jeg synes det er utrolig fascinerende å se slike bilder. Man får liksom satt tingene litt i perspektiv. Vi er totalt ubetydelige i det store og det hele, men samtidig gjør det oss ekstremt betydelige, hvis dere skjønner hva jeg mener.

Det minner oss også om hvor sårbare vi er. Vi har bare denne planeten å boltre oss på, i hvert fall i overskuelig fremtid. Jeg vil gjerne komme med Carl Sagans fantastiske sitat fra 1990 da vi fikk bildene av Jorden tatt fra kanten av solsystemet av romsonden Voyager 1. Jeg synes det passer godt til dette bildet her også, og siden Carl Sagan-dagen nettopp ble feiret så er det vel like greit å komme med noen visdomsord fra denne karen:

Look again at that dot. That's here. That's home. That's us. On it everyone you love, everyone you know, everyone you ever heard of, every human being who ever was, lived out their lives. The aggregate of our joy and suffering, thousands of confident religions, ideologies, and economic doctrines, every hunter and forager, every hero and coward, every creator and destroyer of civilization, every king and peasant, every young couple in love, every mother and father, hopeful child, inventor and explorer, every teacher of morals, every corrupt politician, every "superstar," every "supreme leader," every saint and sinner in the history of our species lived there - on a mote of dust suspended in a sunbeam.

Og nå har NASA funnet en mengde is på Månen! Mange spennende astronominyheter i dag, altså!

Les også om Astronomiåret 2009 her.


Les mer om Rosetta på romfartøyets egen side hos ESA.

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

tv2, vg, tv2,

Hvorfor tror du på en gud? (Del 47)

Jorda er plassert i den såkalte "habitable sone".
Har en gud plassert planeten vår der?
Ill.: mnsu.edu

Jeg leser boken 50 reasons people give for believing in a god av Guy P. Harrison. Gjennom femti blogginnlegg skal jeg ta for meg de femti grunnene for å tro på en gud som er kommentert i Harrisons bok. Mer informasjon om forfatteren og boken får du ved å gå til del 1 i denne serien.

(Hvis det er noen som har spørsmål til Harrison er det bare å skrive disse i kommentarfeltet. Han har lovet å svare alle, gitt nok tid.)

Kapittel 47: Jorda er perfekt for liv

"My god must exist," declares the believer, "because the earth is put together in just the right way and positioned in space at just the right angle and distance from the Sun to provide the perfect home for us. Our world is too accommodating and too special to be an accident. Just imagine, if our planet was slightly different, we wouldn't survive."

Harrison begynner kapittel 47 med dette sitatet fra en troende. Det er ikke sjelden man blir møtt med dette argumentet når man diskuterer gudenes eksistens, og jeg har selv opplevd dette samt andre argumenter som at solsystemet er perfekt oppbygd (Jupiter som er som en kosmisk støvsuger for eksempel) og at Jorda/universet er så "vakkert" og perfekt for liv osv.

Motsvaret til det er både veldig enkelt og veldig vanskelig, for man må egentlig godta evolusjon for å godta det enkle svaret. Hvis alle artene plutselig en dag "poppet" frem slik de er i dag så hadde det vært et veldig godt argument for at Jorda er til for det livet som er her nå, men siden vi vet at livet har utviklet seg på denne planeten i milliarder av år så er det jo helt klart at livsformene som lever i dag er veldig godt tilpasset miljøet på denne planeten.

Det har derimot vært en lang og slitsom kamp for tilværelsen som har ført til de artene som eksisterer på Jorda i dag og 99,9% prosent av alle arter som har eksistert er utdødd. Det viser ikke akkurat til en planet "perfekt for liv" generelt, men perfekt for det livet som har tilpasset seg til miljøet på den.

De troende som bruker dette argumentet ser på Jorda, solsystemet og universet som perfekt for det livet vi finner på vår planet, men det er egentlig totalt motsatt; livet er perfekt for planeten, solsystemet og universet det må forholde seg til. "Designeren" er evolusjon og ikke noen gud - så vidt vi vet. Hadde livet utviklet seg på en planet med litt andre miljøfaktorer så hadde dette livet vært perfekt for denne planeten også, men mest sannsynlig gjort det dårlig på vår planet.

Hvis man ser bort fra alle jordskjelvene, orkanene, tornadoene, oversvømmelsene og sykdommene så er Jorda en fantastisk planet som er et idéelt sted for vår art å leve og bo på. Den er ikke perfekt, men det er det beste vi har og vi bør derfor ta vare på den så godt vi kan.

Neste del:

48. En gudstro er naturlig så min gud må finnes


Alle deler:

En oversikt over alle delene finner du her.


(Alle ord i dette blogginnlegget er godkjent av Guy P. Harrison.)

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

vg,

Livgivende kometer

Var det kometer som ga Jorden liv?
Ill.: impactlab.com

Saken: En av livets grunnlegende byggesteiner, aminosyren glysin, er påvist i en komet for første gang. Dette underbygger teorien om at kometene tok med seg de livgivende ingrediensene til Jorden og var med på livets opprinnelse på vår klode for over 3,5 milliarder år siden.


"Endelig" er det påvist. Idéen om at kometene tok med seg livets byggesteiner til Jorden og dermed bidro til livets opprinnelse på vår planet har nå et sterkt bevis i sitt favør. American Scientist kunne 18. august fortelle om at forskere nå har påvist en av livets grunnleggende byggesteiner, aminosyren glysin, i kometen som har fått navnet "Wild 2". Det tok ikke lang tid før VG og TV2 snappet opp denne nyheten.

Det er forskere ved Goddard Space Flight Center i USA som står for denne utrolige oppdagelsen. Jamie Elsila, en av forskerne ved senteret, sier følgende om funnet:

By detecting glycine, we now know that comets could have delivered amino acids to the early Earth, contributing to the ingredients that life originated from.

Aminosyrer har man tidligere også funnet i meteoritter, men dette er første gang man finner det i en komet. Dette støtter opp om tanken om at livets byggesteiner er å finne så å si "overalt" i universet og at milliarder av planeter blir bombardert av objekter med disse byggesteinene hele tiden. Som Carl Pilcher ved NASAs Astrobiology Institute sier til L.A. Times: "These building blocks of life are everywhere."

Når forholdene er de rette, som det tydeligvis var på Jorden for litt over 3,5 milliarder år siden, vil da kanskje denne bombarderingen føre til at liv oppstår. Det er fremdeles en lang vei fra kometer og meteorer og til at man har den første cellen, så det er fremdeles mye som må forklares. Men vi har kanskje fått et tilfredsstillende vitenskapelig svar på gåten om hvordan livets byggesteiner i det minste kom til vår planet.

Hvorfor tror du på en gud? (Del 9)

Foto: zazzle.com

Jeg leser boken 50 reasons people give for believing in a god av Guy P. Harrison. Gjennom femti blogginnlegg skal jeg ta for meg de femti grunnene for å tro på en gud som er kommentert i Harrisons bok. Mer informasjon om forfatteren og boken får du ved å gå til del 1 i denne serien.


(Hvis det er noen som har spørsmål til Harrison er det bare å skrive disse i kommentarfeltet. Han har lovet å svare alle, gitt nok tid.)

Kapittel 9: Min gud skapte universet

Et klassisk argument de troende kommer med når de blir spurt om hvorfor de tror på sin gud er eksistensen av universet og alt i det. Hvordan kunne et så stort univers med så mange galakser, solsystemer og planeter ha kommet til av seg selv? Og hvordan kunne livet bli til uten en gud?

Det er selvfølgelig forståelig at man etter å ha beundret stjernehimmelen, en kolibri fly fra blomst til blomst eller utsikten fra et høyt fjell kan komme til å undre over hvordan alt kom ble til. En konklusjon som sier at en gud gjorde det er enkel, beleilig og betryggende. Problemet er at det ikke finnes noe belegg for å gi en gud æren for universets eksistens. De troende har helt rett i at universet er enormt og utrolig komplekst. Det er også riktig at det fremdeles er en haug med spørsmål vitenskapen ikke har klart å gi svar på, og enkelte mysterier i universet kan det være vi aldri får svar på. Men dette er uvitenhet, ikke bevis.

Dessverre er den beste vitenskapelige forklaringen på hvordan universet ble til, den såkalte Big Bang-teorien, uforståelig for mange og for merkelig til å tro på. Mange troende ser på Big Bang som latterlig og nekter å lese mer om teorien rundt det, mens andre troende ser på den vitenskapelige forklaringen som et bevis for sin gud. (Notér dere også at det alltid er guden til den troende som har utført handlingen, ingen av de andre hundretusenvis av gudene vi har kommet på.)

Men så langt i forskningen rundt Big Bang er det ingenting som tyder på at det er en gud involvert. Teorien har mange komponenter og kosmologer tester hver dag hvordan den holder opp mot nye og gamle observasjoner. Av og til må teorien også modifiseres ettersom nye observasjoner kanskje hinter i en annen retning enn det man trodde før, men hovedkomponentene i Big Bang-teorien holder fremdeles stand. Som med alt annet i vitenskapen er det fullt mulig denne teorien kommer til å gå dukken sammen med en haug med andre vitenskapelige teorier, men foreløpig står den støtt. Det de troende ofte gjør når de hevder at guden deres står bak Big Bang er å peke på de områdene innen teorien hvor vitenskapen ennå ikke har gitt oss et tilfredsstillende svar og sette sin gud inn i dette "mellomrommet" i forklaringen. Det blir en såkalt "god of the gaps"-forklaring og er igjen et uttrykk for uvitenhet og ikke bevis.

Det er viktig at de troende forstår at "min gud gjorde det" er en forklaring som er fundamentalt forskjellig fra vitenskapens Big Bang-teori. Den første er en ufleksibel konklusjon basert på religiøs tro uten noen form for bevis til å støtte opp om seg, mens den andre er en vitenskapelig teori man har kommet frem til via den vitenskapelige metode som samtidig er åpen for både å bli korrigert og forkastet.

Ingen vet nøyaktig hva som forårsaket universets begynnelse. Vår uvitenhet overfor dette er ikke et bevis for guder. Det er bare et tegn på at vi må forske mer for å forstå mer. Det er uansett ikke noe tegn til at det har vært noen gud med i spillet når universet ble til. Det eneste redskapet vi har for å finne ut dette er den vitenskapelige metode.

For me, it is far better to grasp the Universe as it really is than to persist in delusion, however satisfying and reassuring.
-Carl Sagan

Neste del:

10. Å tro på min gud gjør meg glad


Alle deler:

En oversikt over alle delene finner du her.


(Alle ord i dette blogginnlegget er godkjent av Guy P. Harrison.)
. . . . . . . . . . . . . . .

Liv på Mars?

For en pangstart på astronomiåret 2009!

Ikke lenge etter at astronomiåret 2009 kom i gang og allerede tikker det inn veldig interessante nyheter fra den mest observerte planeten i universet utenom vår egen (vel, Mars er faktisk bedre kartlagt enn vår egen planet). Jeg snakker selvfølgelig om de nye metangassfunnene på Mars.

15. januar presenterte altså den amerikanske romfarts-organisasjonen NASA funnene om at det etter nøye analyse av bilder tatt av den tynne Mars-atmosfæren i 2003 kan konkluderes at det produseres metangass på planeten som siver opp i atmosfæren. Det er to potensielle grunner for dette; a) det er en eller annen form for vulkansk/seismisk aktivitet på planeten som gjør at det siver ut metangass fra jordskorpa; eller b) at det finnes en eller flere livsformer som produserer og/eller konsumerer denne gassen.

Nesten all metanass på vår egen planet er et resultat av livsformer og resten altså fra seismisk aktivitet. Uansett om det er a) eller b) som er riktig her så har det mye å si for vårt syn på den røde naboen vår. Den er uansett aktiv på en eller annen måte, noe som ikke har vært trodd tidligere. Man så for seg at Mars mest sannsynlig var en "død" planet. Disse nye funnene tyder på at det er en eller annen form for aktivitet på planeten. noe som igjen krever at vi ser nærmere på saken.

Kanskje finner vi det første tegn på liv andre steder i universet? Det hadde vært en sensasjonell nyhet i så fall!

. . ....