Hvorfor tror du på en gud? (Del 10)

Er gleden man føler ved å tro på en gud
bevis for at guden eksisterer?
Ill.: MIAT

Jeg leser boken 50 reasons people give for believing in a god av Guy P. Harrison. Gjennom femti blogginnlegg skal jeg ta for meg de femti grunnene for å tro på en gud som er kommentert i Harrisons bok. Mer informasjon om forfatteren og boken får du ved å gå til del 1 i denne serien.


(Hvis det er noen som har spørsmål til Harrison er det bare å skrive disse i kommentarfeltet. Han har lovet å svare alle, gitt nok tid.)

Kapittel 10: Å tro på min gud gjør meg glad

Selv når enkelte troende begynner å føle en viss tvil overfor sin gud fortsetter de fleste å tro på guden fordi det føles godt. Hvis en gudstro gjør deg glad, hvorfor skal man da sette spørsmål med det? Vel, man kan jo for det første spørre seg om det er en ekte gud som gjør at man blir glad eller om det er det å tro på guden som fører til denne gleden. Det er ingen tvil om at denne gleden deles av troende verden over og kan bli observert både i et stort hindutempel i Nepal og en liten kirke på landet her i Norge.

Svaret er selvfølgelig at ikke noe av dette er bevis for at guden de tilber eksisterer, men at troen og aktivitetene rundt denne i seg selv innehar en egenskap som fører til glede. Glade tilbedere beviser ikke guders eksistens, bare at troen på og det å tilbe en gud eller høyere kraft er en kilde til nytelsen. De troende er nok uenige i dette, men den mest åpenbare forklaringen er nok å sosialisere med venner og likesinnede under tilbedelsesseremoniene, den avslappende bønneprosessen, å synge og lytte til musikk, og selvfølgelig å se for seg at en gud bryr seg om deg. (Det beste er at ortodokse buddhister, som i teorien ikke skal bry seg med guder, og deres glede er et bevis i seg selv at det ikke er guden men troen på noe som gjør disse menneskene glade. Den folkelige buddhismen har derimot "tatt til seg" mange lokale guder og er nesten en type hinduisme.)

Adrian White, en psykolog ved University of Leicester, laget "The World Map of Happiness" ved å analysere mer enn hundre studier med til sammen 80.000 mennesker over hele verden. Selv om det ikke var intensjonen så viser Whites arbeid relasjonen mellom glede og troen på guder. Basert på hans funn ser det ut som om at samfunn med et høy antall ikke-troende også er de mest glade samfunnene. Det gladeste landet i denne studien, Danmark, er også en av de minst religiøse landene i hele verden. Og landene på bunnen av listen er også blant de mest religiøse, som for eksempel Democratic Republic of Congo, Zimbabwe og Burundi.

Det å tro på en gud eller garanterer ikke lykke, det gjør ikke mangelen på en gudstro heller. En religiøs tro kan selvfølgelig føre til glede for mange mennesker, men det er ingen grunn til å tro at ikke-troende også kan finne minst like mye glede med livet. For mange, inkludert meg selv, var det å bli ateist assosiert med mye positivitet og glede. Å ha et fritt sinn som ikke er lenket fast til religiøse idéer fra antikken og enda eldre enn det, er faktisk veldig godt :)

Poenget her er at de som mener at en guds eksistens må være sann fordi den er kilden til ens glede tar litt for hardt i. Å si at glede kommer fra religiøs tro er ikke et bevis for en guds eksistens. Det betyr bare at religiøs tro kan føre til glede, og det er alt.

Man trenger ikke å tro på Jesus for å nyte "O Helga Natt" på Julaften, man trenger ikke å tro på Allah for å glede seg over vennskap og samtaler i moskéen og man trenger ikke å tro at Kurma eksisterer for å delta i vakre hinduritualer. Finn glede der du kan, men hold aldri fast til den på bekostning av å tenke fritt.

Neste del:

11. Det er best å være på den sikre siden


Alle deler:

En oversikt over alle delene finner du her.


(Alle ord i dette blogginnlegget er godkjent av Guy P. Harrison.)
. . . . . . . . .