Argentina ut av VM til tross for iherdig korsing

Diego Maradona scorer med "Guds hånd"
mot England i 1986.

Ill.: dailymail.co.uk

Saken: Diego Maradona og Argentinas fotballag røk ut av VM, til tross for Maradonas iherdige gudstilbedelse.

Vårt Land har en liten agurknyhetssak om Diego Maradona. Som alle andre som har sett på fotball-VM i Sør-Afrika har de også fått med seg landslagssjefens iherdige korsing under kampene. De tapte mot Tyskland på lørdag og måtte reise hjem fra det afrikanske kontinentet. Vårt Land skriver da på spøkefult vis at Maradona kanskje glemte å korse seg i den kampen siden de tapte, men det tviler jeg på. Det er heller en nærliggende forklaring at man vinner eller taper uansett hvor mye sjefen ber til sin gud.

Avisen tar også med at Maradona er kjent for sin sterke tro og at han scoret det legendariske "Guds hånd"-målet i 1986, men uten å ta med at dette var en sleip og ulovlig scoring ved hjelp av sin egen hånd. Han har i følge avisen sagt følgende:

Gud sørger for at jeg spiller bra. Det er derfor jeg korser meg når jeg går ut på banen. Jeg føler at jeg ville sviktet ham hvis jeg ikke gjorde det.

Jeg tror ikke det tyske landslagets sjef korset seg én eneste gang under kampen mot Argentina på lørdag, men til tross for dette klarte Tyskland å knuse Argentina...

Tvangstanker opphav til religion?

For meg virker det hele som tvangstanker. Slik er det egentlig for alt om omhandler en inngripen i naturen av guden man tror på. Jeg tror at alt slikt som regndans, helbredelse ved bønn og korsing eller tilbedelse av gud under fotballkamper er en form for tvangstanker og selektiv hukommelse. Kanskje er det slik de grunnleggende ritualene innen de ulike religionene har blitt til? Man opplevde kanskje noe positivt da man gjorde et eller annet og så på det som hjelp "fra oven" og noe gudene ville at man skulle gjøre for å få denne hjelpen. Og så glemmer man samtidig alle gangene man gjør den samme handlingen uten at noe som helst form for guddommelig hjelp ser ut til å komme.

Tvangstanker, eller rettere sagt obsessiv-kompulsiv lidelse (OKL), har blitt koblet til religion av Pascal Boyer. Dette er noe han tar opp i sin bok Religion Explained (som jeg anbefaler på det sterkeste) og han nevner det også i en artikkel hos Committee for Skeptical Inquiry (CSI). Jeg refererer til artikkelen hos CSI:

...rituals are usually performed with a sense of urgency, an intuition that great danger would be incurred by not performing them. These themes are also characteristic of obsessive- compulsive disorders (OCD). As many anthropologists and psychologists have noted, the themes of ritual, as summarized above, and those of personal pathological obsessions are almost exactly similar.

Why would God even care?

Men man kan problematisere dette mer. For hvorfor skulle en allmektig og allvitende gud egentlig bry seg om hvilket lag som skal vinne fotball-VM? Har ikke Maradonas gud viktigere ting å foreta seg? Hva med å gi en hjelpende hånd til en mor som mister sitt tredje barn av sult et eller annet sted i verden?

Det er egentlig ganske egoistisk å tro at en som har skapt det uendelige universet og som følger med på alt som skjer der virkelig setter seg ned og tenker "Nei, nå skal Maradona vinne denne kampen. Det er veldig viktig." Men det er vel kanskje derfor gudene og religionene ble til? For å få oss til å koble en mening til det som skjer? Nå har vi heldigvis utviklet en vitenskap som kan gi oss svar på ting vi aldri trodde vi kunne få svar på. Og flere svar vil komme, det er jeg helt sikker på...

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

vg,

Islamsk Råd Norge vs Anniken Huitfeldt

Leder i Islamsk Råd Norge mener det er intolerant å kreve
at man skal ta avstand fra dødsstraff mot homofili.
Foto: vg.no

Saken: Senaid Kobilica i Islamsk Råd Norge mener likestillingsminister Anniken Huitfeldt intolerant fordi hun krever at man skal akseptere at homofili er normalt.


På lørdag leste jeg i Dagsavisens helgeutgave på side 13 en artikkel som fikk meg til å humre litt for meg selv. Ja, jeg humret faktisk litt. Det er stygt å si det, men jeg gjorde det for jeg trodde ikke helt mine egne øyne da jeg leste artikkelen. Lederen i Islamsk Råd Norge (IRN), Senaid Kobilica, påstår helt seriøst at likestillingsminister Anniken Huitfeldt (Ap) er intolerant siden hun mener det er "uakseptabelt ikke å ta avstand fra dødsstraff for homofile."

Kobilica sier videre:

Statsråd Anniken Huitfeldt har en pakke, og du må være en del av den. Det virker som om vi må mene det hun mener om homofile, nemlig at det er naturlig. Vi oppfatter det som et offisielt anerkjent syn som alle må slutte seg til. Uten kritisk tilnærming må vi altså følge hva statsråden har som rettesnor.

Ok, hvis Anniken Huitfelt er intolerant fordi hun mener IRN burde ta avstand fra dødsstraff for homofile så er det intolerant å være mot dødsstraff for jøder, muslimer, høye, lave, mørke, hvite, jenter, gutter, eller de som liker å samle på frimerker eller se på fotball, etc. Det er også intolerant å kreve at noen skal mene at det er normalt å være eller like disse tingene. At det går an...

Det burde være det enkleste i hele verden å ta avstand fra dødsstraff, uansett hva det var dødsstraff for! Dødsstraff er umenneskelig og barbarisk! Men noen diskusjon om dødsstraff generelt skal jeg styre unna i denne omgang. Men å kreve dødsstraff for noe som ikke er handling som krenker et annet individ er helt bak mål! Homofili handler om kjærlighet mellom to mennesker. Hvis det hadde vært dødsstraff for Kobilicas kjærlighet overfor sin hustru (hvis han er gift) eller hans religion (islam) og jeg hadde sagt at folk skulle ta avstand fra denne dødsstraffen, hadde han da ment at jeg var intolerant? Vel, i så fall er jeg veldig gjerne intolerant! Dette er helt utrolig...


Overdrevet


Ikke nok med det, han mener også at alle tallene som omhandler vold mot homofile er overdrevet:

...det er en del overdrivelser av vold mot homofile. Det blir særlig dramatisert i mediene.

Javel? Er det et argument? Hvorfor i det hele tatt nevne det? Det virker så utrolig usymapatisk. Men det er vel greit å være det når det "ifølge Koranen og islamsk teologi" er forbudt med homofile handlinger som Kobilica sier til Dagsavisen.


Religion og homofili


Dette føyer seg inn i rekken av saker som omhandler de ulike religionenes forhold til homofili. Forholdet mellom disse har vært meget anstrengt gjennom historien (med noen få unntak). Hvorfor er det slik? Det er et utrolig interessant tema som jeg vurderer å skrive om i min masteroppgave når jeg kommer så langt.