Viser innlegg med etiketten abort. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten abort. Vis alle innlegg

lørdag 26. juni 2010

Hva så om Andrea Bocellis mor hadde valgt abort?



Bilde: vl.no

Saken: Andrea Bocelli er motstander av abort og vil bruke sitt eget liv som eksempel i en kampanje mot gjerningen.

Bocellis mor ble nemlig bedt om å ta abort etter å ha vært gjennom en behandling mot blindtarmsbetennelse under graviditeten. I en video (som man kan finne på YouTube) forteller den kjente sangeren om dette. Naturlig nok er han glad for å være i live og forteller at han mener moren gjorde det riktige valget da hun frasto fra å ta abort.

Dette er selvsagt ikke en ny vinkling. Flere har argumentert på lignende måter før, blant annet organisasjonen Focus on the Family i USA. Og de laget en reklamesnutt for Superbowl i år som omhandlet historien til quarterbacken Tim Tebow. Moren hans hadde også tenkt å ta abort, men gjorde som Bocellis mor og fullførte svangerskapet. Resultatet ble en av USAs fremste fotballspillere (=amerikansk fotball).

Det er mange grunner til å forkaste slike argumenter, men det jeg umiddelbart tenker på når abortmotstanderne kommer med dette er; hva så? Hva så om ikke Andrea Bocelli, Tim Tebow eller du og jeg ikke hadde blitt født? Da hadde kanskje andre mennesker blitt født som hadde vært minst like gode og som hadde tatt vårt sted. 

Eller for å trekke det enda lenger, hva om moren til Hitler, Stalin, Kim Jong-il, eller alle andre mennesker som har utrettet negative ting hadde tatt abort? For liv er jo liv, eller hva? Eller hadde det vært "greit" om Hitlers mor hadde tatt abort? Jeg ville sagt ja, selv om det mest sannsynlig ville bety at du og jeg ikke hadde eksistert (verdenshistorien og lokalhistorien til de som i dag er dine slektninger ville mest sannsynlig vært betydelig annerledes om Hitler aldri hadde eksistert).

Man kan aldri vite hvordan et barn i mors mage vil bli som voksen, så å bruke det som argument mot abort er mildt sagt latterlig. Og siden gudene utfører en haug med aborter hver dag så lurer jeg på hvorfor ikke én av disse såkalte "gode" gudene hindret at Hitler osv. ble til. En liten spontanabort der hadde gjort verden en stor tjeneste...

Les også:


____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.


vl, vl,

torsdag 25. februar 2010

- Abort har skylda for utviklingshemmede barn




Saken: Republikaneren Bob Marshall mener den kristne gud, via naturen, straffer mødre som har tatt abort tidligere ved å gi dem utviklingshemmede barn "neste gang."

Har du tatt abort noen gang? Da kommer naturen til å hevne seg på deg. Hvordan? Ved å gi deg utviklingshemmede barn neste gang. Dette er ikke
min mening (så langt der i fra), men en som mener dette er en republikansk politiker i delstaten Virginia i USA. Bob Marshall forklarer hvordan dette henger sammen:


The number of children who are born subsequent to a first abortion with handicaps has increased dramatically. Why? Because when you abort the first born of any, nature takes its vengeance on the subsequent children.



Enkelt og greit. Marshall mener Bibelen sier hvorfor det er slik:


In the Old Testament, the first born of every being, animal and man, was dedicated to the Lord, (...) There's a special punishment Christians would suggest.



Han har tydeligvis ikke fått med seg at hans gud terminerer bortimot halvparten av alle svangerskap og står derfor for flere aborter enn det menneskene selv gjør bevisst.

Marshall har i hele sin politiske karriere vært en sterk motstander av abort og prøver hvert år å kutte budsjettstøtten til
Planned Parenthood. Han har også foreslått at alle statsstøttede universiteter må kutte ut seksualundervisningen (akkurat som om de som går på universitetet i det hele tatt trenger seksualundervisning...).



Les også:
Drap i livets navn

Gudene utfører flest aborter



____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.


vg,

lørdag 9. januar 2010

Hvorfor tror du ikke på en gud? (Del 13)



Emma Tom ble som barn truet med evig pine i helvete,
samt å bli spedalsk i dette livet, om hun ikke trodde på den kristne gud.

Ill.: tubafrenzy.org




Jeg leser boken 50 Voices of Disbelief: Why We Are Atheists av Russel Blackford og Udo Schüklenk. Gjennom femti blogginnlegg skal jeg ta for meg essayer som femti ateister har skrevet som er samlet i denne boka, hvor de gir uttrykk for hvorfor de ikke tror på en gud. Ved å gå til del 1 av denne bloggserien får du vite mer om boken og Blackford & Schhüklenk.


Kapittel 13: Confessions of a Kindergarten Leper
av Emma Tom


En av Emma Toms lærere på barneskolen har skyld i tittelen på hennes essay, for denne læreren sa rett ut at de som ikke trodde på den kristne gud ville bli spedalske. I tillegg skulle man selvfølgelig også brenne i helvete. Fine ord, ikke sant? Å spre religiøse idéer via frykt er ikke akkurat en ny ting...

Da hun ble litt eldre fant hun ut at det å være ateist ikke innebar noen helserisiko. Det tok heller ikke lang tid før hun ble ganske forbannet over at denne læreren spredte et slik budskap til små barn:


How dare this devout bitch try to scare the bejesus into little kiddies with her tales of disease and abductions? (Her other favorite warning was that God would send men with guns in cars to snatch sprogs who wagged school.)



Dette resulterte i at Tom ble det hun selv kaller en "fundamentalistisk ateist" og så på ateisme som representant for toleranse og opplysning. Men i dag er hun litt mer tilbakeholden og tenker at kanskje også ateisme kan være en "self-serving delusion."

Hun minner leseren om at ateister "som ikke er Josef Stalin eller Mao Tse-Tung" normalt sett er glad i livet og å leve. Ateister driver ikke med misjonering, skriver hun, fordi de er for opptatte med den "eksistensielle krisen" det er å være klar over at når man dør så er det slutt. Man har ikke tid til å rekruttere nye medlemmer.

Essayforfatteren er også ganske sikker på at om det skulle finnes en gud så ville vedkommende sett med beundring på de ikke-troende og ikke sende de til et helvete, siden de klarer å være gode uten å følge en "10-step religion" som hun kaller det:


After all, we infidels don't have the benefit of a book of rules which lays out the do's and don'ts (sic) of coveting asses and which explains, once and for all, exactly how many turtles doves should be slaughtered after ejaculation (unfortunately, dear Christians, the current requirement still seems to be two).



For som hun skriver det så må vi ikke-troende, når vi står overfor et etisk dilemma, faktisk sette oss ned og bruke hjernen og samvittigheten, i tillegg til den oppsamlede visdom, for så å finne ut av hva som er det mest riktige å gjøre. I følge Tom vil nok en allvitende gud applaudere dette.

Essayforfatteren snur også hele problematikken på hodet: Hva om religionene er til for det totalt motsatte av det alle har tenkt? Hva om de er der for å luke ut de som omfavner skrifter som sprer intoleranse, hat og vold? Hvem vet, når dommedagen kommer så er det kanskje oppriktige homofile, snille aborttilhengere og Wicca-tilbedere som har vært snille mot katter som blir sendt til himmelen, mens "Mrs. You Will Rot In Hell" (Emma Toms kallenavn på læreren som ble nevnt tidligere) og andre troende som sprer intoleranse og hat ikke får ta følge...


Kort om forfatteren (fra boken):

Emma Tom er en australsk journalist og forfatter, og hun har skrevet for flere australske aviser og blader. Hun har også en fast spalte i The Australian. I tillegg driver hun med rockemusikk. Hun holder nå på å bli ferdig med en doktorgrad ved University of New South Wales.


Neste del:

14. Philip Kitcher: Beyond Disbelief


Tidligere deler:

En oversikt over alle delene finner du her.

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.


vg,

lørdag 18. juli 2009

Gudene utfører flest aborter

Pastor Jan-Aage Torp - abortmotstander
Ill.: idag.no



Saken: Pastor Jan-Aage Torps valgkampvideo har som hensikt å få kvinner til å avstå fra å ta abort. Det han og alle andre religiøse abortmotstandere ikke skjønner er at de aller fleste aborter som skjer, foregår uten at noen menneskelig intensjon er involvert.


Pastor og stortingskandidat for Kristent Samlingsparti, Jan-Aage Torp, driver valgkamp, og i den prosessen har han laget en video hvor han viser sterke bilder som skal få kvinner til å avstå fra å ta abort. Dette gjør Torp selvfølgelig i sin guds navn siden han mener at det er mot sin religion å utføre aborter.


Tall, tall og tall


Men så har vi vår kjære statistikk. I Norge blir omtrent 21% av svangerskapene avbrutt i følge tallene Marianne Kjelsvik i Amathea kommer med i VG. Det kan høres mye ut, men siden hun ikke skriver noe annet kan det være at dette gjelder alle kjente svangerskapsbrudd, både spontane og provoserte selv om det er sannsynlig at hun mener det provoserte. Men likevel om dette "bare" er de provoserte abortene så er likevel tallet minst like høyt når det kommer til spontanabort. De mest beskjedne tallene ligger på rundt 20%-25%, men siden man regner med store mørketall så kan det være opp mot 50%. Det er ikke lett å vite siden veldig mange kan bli gravide og få en rask spontanabort uten å vite det.


Torps gud dreper barn?


Nå er ikke jeg en religiøs person, men for de som er det og som er motstandere av abort i guds navn så må disse tallene bety én ting; guden deres dreper minimum én femdel av alle potensielle barn og kanskje så mange som halvparten av dem. Så å angripe de stakkars kvinnene som vil terminere sine svangerskap av grunner bare de vet selv, og som de vet best selv, virker som en utrolig hyklersk ting å gjøre i deres guds navn ettersom denne guden, hvis vedkommende eksisterer, står for flere aborter enn det menneskene selv gjør bevisst. (De kan vel bruke argumenter som at Satan står bak spontanabortene, men da har vi synket på et ganske lavt nivå intellektuelt.)


Kan føre til drap i livets navn


Jeg har tidligere skrevet om legen
George Tiller i USA som ble drept fordi han utførte helt lovlige aborter. Drapsmannen utførte sin handling i sin guds navn og jeg er redd for at slike som pastor Torp kan være med på å legitimere slike handlinger, selv om de ikke nødvendigvis har en intensjon om å gjøre dette.

. . . . .

onsdag 10. juni 2009

Flere drap i livets navn fremover?



Saken: Legen George Tiller ble 31. mai i år drept av religiøse fanatikere i USA fordi han utfører aborter. Drapsmannen sier at det kommer flere lignende drap.


I følge Aftenpostens nettutgave i dag sier George Tillers drapsmann, Scott Roeder, at "det er planlagt flere slike tiltak." Klinikker som utfører abort har i et land som betegner seg selv som fritt og demokratisk sett seg nødt til å styrke vaktholdet betraktelig fordi personer som utfører fullt ut lovlige handlinger kan bli drept av deres motstandere.


Lovlige midler


Heldigvis er de fleste kristenkonservative i USA fredelige og prøver heller å forandre lovene og ikke drepe meningsmotstanderne. Siden de ikke har lov til å forby abort da dette ville være mot grunnloven i landet, har de heller påvirket stater og fylker til å gjøre det "vanskeligere" å ta abort. Eksempler på slike tiltak er økt pris på å utføre abort, tvungen rådgivning, at det må gå minst 24 timer fra man bestemmer seg til man kan utføre aborten, at foreldre må godkjenne aborter for barn under 18 år, osv.

Selv om dette etter min mening også er galt, er det i hvert fall fredelige midler og mer demokratisk. Dessverre legitimerer hele denne gruppen handlingene til de få gærningene som tar skrittet helt ut og dreper sine meningsmotstandere i dette spørsmålet. Kontinuerlig nedlatende karakteristikker av tilhengere av aborter og de som utfører dem, direkte hatefulle ytringer mot disse og referering til religiøse tekster, fører til at en person som har "evnen" til å gå altfor langt har lettere for å gjøre dette siden vedkommende føler han har mengden bak seg som støtte.


Ironien


At disse personene som til daglig preker toleranse, fred, ikke-vold og såkalte "kristne verdier" ikke ser ironien i å spre hat, ondskap og drap, er direkte skremmende. Enten må man godta lovene i det landet man bor i, prøve å endre dem hvis man er uenig, eller flytte bort hvis man ikke tolererer å bo der. Man kan ikke ty til vold eller hatefulle ytringer hver gang man er uenig med en person. Det er selvfølgelig ytringsfrihet i USA og folk må få lov til å si det de vil, men når de retter skytset så til de grader mot en enkeltgruppe og samtidig referer til religiøse tekster og til og med sier at "Gud sendte drapsmannen"(!) så går de altfor langt og trenger å ta seg en time-out.

Man kan ikke kalle seg "pro-life" og samtidig gå rundt og drepe folk... Det henger ikke på greip.


. . . .

fredag 5. juni 2009

Drap i livets navn

George Tiller ble 67 år gammel.
En abortmotstander syntes det var nok.
Foto: Dagbladet.no



Saken: Nok engang har religiøse fanatikere tatt livet av en person med en annen oppfatning enn seg selv. Det verste er at det gjøres i livets navn.



31. mai i år skjedde det igjen. En kristenkonservativ abortmotstander fikk nok av en lege som utfører fullt lovlige aborter og bestemte seg for at nok var nok og at vedkommende måtte dø – ironisk nok i en kirke.


Skutt i våpenrommet


Legen George Tiller ble den fjerde i rekken leger som har blitt drept i USA for å utføre sitt fullt lovlige arbeid. 31. mai 2009 er Tiller på vei inn i kirken sin i Wichita i delstaten Kansas for å delta i en gudstjeneste. Rett innenfor kirkedøren, i våpenrommet, blir han skutt – igjen. For han har både blitt beskutt og forsøkt bombet før. Denne gangen overlevde han dessverre ikke.


Ikke motstandere, men tilhengere!


Abortmotstanderne i USA (og etter hvert andre steder i verden) har etter hvert gitt seg selv den mer flatterende tittelen «pro-life activists», eller «for liv-aktivister» som vi kunne skrevet det på norsk. Å være for noe fenger mye bedre enn å være mot noe. Man dysser ned at man er motstander av abort – man er tilhenger av livet! Dette høres da harmløst, bra og nesten poetisk ut. Men det skygger ikke for hva disse individene egentlig står for, noe som er innskrenking av et tenktende, følende, kreativt og voksent menneskes rettigheter.

Det er ikke uvanlig at denne «pro-life»-gruppen utfører demonstrasjoner bevæpnet med blodige dukker og skilt med hatefulle beskjeder mot mennesker som faktisk gir en hjelpende hånd til kvinner i nød, kvinner som ikke aner noen annen råd etter å ha blitt gravid uten å ha planlagt dette. Grunnen til at disse kvinnene blir gravide er flere ganger voldtekter eller overgrep, men annen viktig grunn til at for eksempel tenåringsgraviditeten i USA er blant de høyeste i verden på grunn av akkurat den samme gruppen mennesker. For disse vil heller ikke ha seksualundervisning i skolen som gjør at tenåringer som helt lovlig kan ha sex ikke får viktig undervisning i prevensjonsmidler og annen viktig informasjon i sammenheng med sex.


For liv?


Tilhengerne av abort, som da til sammenligning kaller seg «pro-choice activists» eller «for valg-aktivister», og ikke minst legene som utøver aborter i USA, har i lang tid mildt sagt blitt uglesett av abortmotstanderne. De går konstant til verbale angrep på de som mener det burde være valgfrihet for kvinnene som er i denne vanskelige situasjonen, og mange stygge merkelapper og navn har blitt klistret på tilhengerne av abort.

Det disse ikke selv klarer å innse er at dette er med på å legitimere handlingene til de som tar enda et steg lenger og som tyr til vold for å fremme sine synspunkter (eller rettere sagt skade eller bli kvitt de med andre synspunkter enn sine egne). Og når religion blir blandet inn i det hele blir det bare verre siden sterke følelser blir involvert.

For hvordan kan man si at man er tilhenger av livet, men samtidig ta et liv? Er enkelte liv «mer liv» enn andre? Er livet til et foster viktigere enn livet til et tenkende og følende menneske med håp, drømmer og ønsker? Det er egentlig der det ligger. Hvis man faktisk er «for liv» burde man ikke spise planter eller dyr heller. For da tar man jo liv!

Og som komikeren Bill Hicks sa så burde alle «for liv-aktivistene» slå ring rundt kirkegårdene og ikke tillate noen å dø. Da hadde man vært for liv!






. . . .