Kreasjonistisk Folkeparti

Ill.: huseierne.no

Saken: Lederen i Bergen KrF mener at "evolusjonsteorien kan være feil." Selvfølgelig kan den det! Men det er veldig, veldig usannsynlig...

Tomas Moltu, leder i Bergen KrF, synes ikke evolusjonsteorien overbeviser. I en kronikk i Bergens Tidende med tittelen Skaperverket er truet angriper han det han mener er skråsikkerheten som råder rundt teorien. Han får i tillegg støtte av skolebyråden i Bergen, Filip Rygg, som også representerer KrF. Rygg omtaler kronikken blant annet som som "meget god."

Moltu referer til Karl Popper, en respektabel vitenskapsfilosof som i en periode satte spørsmålstegn ved evolusjonsteorien:

Når en av historiens fremste vitenskapsfilosofer, Karl Popper, lenge var i tvil om evolusjonslæren i det hele tatt kunne kalles en vitenskap, bør vi søke nysgjerrighet, respekt og beundring for livets mysterier.

Greit nok. Problemet til Moltu er at Popper innså at han tok feil, men istedenfor å sjekke ut hvorfor Popper endret mening (som er greit forklart her) leter Moltu etter de Popper-sitatene han er enig i. Det er selvsagt en glimrende måte å styrke sitt eget syn på ting, men...

Det er også interessant at lederen i Bergen KrF siterer en "Arthur Keith":

Men, dersom evolusjonsteorien er feil, har vi derimot all grunn til bekymring. Evolusjonisten sir Arthur Keith gir oss en slik grunn til bekymring da han sier «Evolusjonen er ikke bevist og kan ikke bevises, men vi tror på den fordi den er det eneste alternativet til skapertroen, som jo er utenkelig.»

Dette er et sitat jeg har møtt på før. Da var det en kreasjonist ved navnet Bernhard Hult som skrev et leserinnlegg i Dagsavisen hvor han satte spørsmålstegn ved evolusjonsteorien og refererte til en ateist og evolusjonist ved navnet Gilbert Keith som visstnok skulle ha sagt akkurat det Moltu mener denne Arthur Keith skulle ha sagt. (Jeg har skrevet et blogginnlegg om dette her.) Jeg har aldri klart å finne dette sitatet noe sted, hverken av en Gilbert eller Arthur med etternavnet Keith, bortsett fra hos kreasjonister selvsagt. 

Det har riktignok eksistert en evolusjonsforsker ved navnet Arthur Keith, men det ser ut til at det sitatet kreasjonistene kommer med er oppspinn. De er kjent for å fabrikkere kilder og sitater som aldri har eksistert, eller feilrepresentere fakta som egentlig taler dem midt imot. Et slikt sitat har altså lederen i Bergen KrF klart å plukke opp. Ikke verst. 

Det er selvfølgelig ikke overraskende at det er motstand mot evolusjonsteorien innad i KrF og faktisk ser det ut til at rundt to tredeler av KrFs velgere ikke tror det er noe hold i teorien. Folk må få tro eller nekte å godta akkurat det de vil, men det blir ikke mindre sant av den grunn. Evolusjon er et faktum. Det er opplest og vedtatt. Det kan godt være at de mekanismene vitenskapsmenn nå mener styrer evolusjon (bl.a. naturlig utvelgelse) ikke representerer virkeligheten, men selv om det er feil så betyr ikke det at evolusjon ikke finner sted. Det er derimot veldig lite sannsynlig at teorien om genetiske mutasjoner og naturlig (og seksuell) utvelgelse er feil. Det må bare Moltu og resten av KrF akseptere.

Takk til Tom for å ha tipset meg om saken.

Les også:
Bidra til vitenskapelige gjennombrudd hjemme i din egen stue

En liten disclaimer til slutt: Jeg kan virke noe bastant i siste paragraf der. Selvfølgelig er ingenting "opplest og vedtatt" i vitenskapen. Det kan alltids komme ny informasjon som sprenger alt vitenskapsmenn tenker om evolusjon i fillebiter. Det er bare så utrolig usannsynlig på dette tidspunkt at jeg velger å kalle evolusjon "opplest og vedtatt." 

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

vg, 

Hvorfor tror du på en gud? (Del 45)

Ill.: bspcn.com

Jeg leser boken 50 reasons people give for believing in a god av Guy P. Harrison. Gjennom femti blogginnlegg skal jeg ta for meg de femti grunnene for å tro på en gud som er kommentert i Harrisons bok. Mer informasjon om forfatteren og boken får du ved å gå til del 1 i denne serien.

(Hvis det er noen som har spørsmål til Harrison er det bare å skrive disse i kommentarfeltet. Han har lovet å svare alle, gitt nok tid.)

Kapittel 45: Ateisme er en negativ og tom filosofi

Enkelte troende prøver å forsvare sin tro ved å angripe ikke-tro. "Det å ikke tro er en tragedie for individet," hevder mange av disse. Man er da visstnok dømt til å ende opp med et kaldt, bittert og ensomt liv, siden ateismen ikke tilbyr noenting og er en negativ og tom filosofi. Det er derfor lurt å unngå ateismen for enhver pris.

Selv om ateisme kun betyr fravær av tro så vil mange troende ivrig slenge så mange negative "egenskaper" som mulig inn i begrepet. Ateister kan være umoralske, sinte og grusomme, de er ikke til å stole på og har ingen glede i livet. Siden ateismen er en negativ og tom livsstil, så konkluderer mange troende med at ateister må være negative og tomme mennesker.

Folk som den kristne predikanten Rick Warren, som i sin bok The Purpose Driven Life sier at han "aldri har møtt en ateist som ikke er sint," er så overbevist om at ikke-troende er en gjeng med rebeller som forlot en eller annen religion i sinne, at de aldri tenker tanken at de aller fleste ateister kan være helt normale mennesker som rett og slett ikke tror at det finnes noe gode bevis eller argumenter for én eller flere guder.

De fleste troende ser ut til å være mer negative mot ateister enn tilhengere av rivaliserende religioner. Dette kan være fordi ateisme kan virke desorienterende for religiøse mennesker. Som Harrison skriver på side 317:

Hundreds of millions of atheists who have looked for gods and found only empty air destroy the believer's fantasy of an obvious need for religion.

Få troende ser ut til å være klar over det, men ateisme er ikke en klubb med en medlemsliste. Det er ikke noen som krever noe av deg. Det er ikke en organisasjon med regler, tradisjoner eller noe slikt. Og nei, det er ikke en filosofi heller. Ateisme er bare fravær av gudstro, enkelt og greit. Det sier ingenting om hvem man er som person, hva man liker og ikke liker, hvilket parti man stemmer på, hvem man helst vil være sammen med, osv. Som Cliff Walker sa en gang:

My atheism describes what other people believe and how other people think; my atheism says nothing about what I believe and how I think.

Man trenger ikke å tro på guder for å være et godt menneske. Frykten for å bli til en gudløs zombie med et kaldt hjerte er ikke en god grunn til å holde fast på sin gudstro hvis man en dag skulle være i tvil. Jeg vil bare avslutte med enda et sitat av Harrison, denne gang fra side 323:

It really can be a wonderful life without gods. No matter what believers may say to the contrary, gods are not necessary for one to find happiness and purpose in this world. Family, friends, accomplishments, helping others, and the acts of creating and discovering are all sources of infinite joy and they do not depend on the existence of magical beings.

Neste del:

46. Det er ingen som tar skade av at folk tror på en gud


Alle deler:

En oversikt over alle delene finner du her.


(Alle ord i dette blogginnlegget er godkjent av Guy P. Harrison.)

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

vg,

Søken etter naturlig forklaring på moral

Hvorfor gir hjernen oss en moral?
Det skal forskere ved UiO finne ut.
Ill.: dailygalaxy.com

Saken: Eline Busck Gundersen ved Universitetet i Oslo forsker på naturlige forklaringer på hvorfor mennesker har en moral.


I nyeste utgave av Apollon som er et forskningsmagasin ved Universitetet i Oslo (UiO) er det en interessant midtsideartikkel (s. 26-27) med tittelen "Søker moralen i naturen" (fant dessverre ingen nettutgave av denne artikkelen) som omhandler det å finne en naturlig forklaring på hvorfor vi har en moral.


Bevisste atomer


Det er Eline Busck Gundersen ved Centre for the Study of Mind in Nature (CSMN) ved UiO som forsker på nettopp dette. Når man ser på mennesket som et biologisk vesen underlagt naturlover så må menneskesinnet også være et naturfenomén. Gundersen sier på s. 26:

De enkelte bestanddelene i hjernen - atomene - er som i kroppen ellers. Cellene de bygger opp, består av samme stoff og deler som alle andre celler. Hvordan klarer så helt vanlige atomer å bli bevisst helt av seg selv? Og hvordan kan atomer alene bygge et univers hvor det finnes noe slikt som rett og galt?

Det ser ikke ut til en enkel oppgave dette. Forskerne vet dessverre altfor lite om hjernen og sinnet med dagens kunnskap. Det er noe av dette Gundersen håper å få svar på i sin forskning. CSMN har filosofer, lingvister, psykologer og hjerneforskere som jobber sammen for å nå samme mål: "Å forstå de normative dimensjoner av menneskers liv og tenkning, og forstå dem på en måte som gjør det mulig å se dem som integrerte deler av naturen." Dette er veldig spennende og jeg håper de finner noe så fort som mulig! :p

Det har som regel vært en gud, loven, tradisjonen, flertallets ønske, egoets ønske eller "det bare er sånn" som har vært forklaringen på hvorfor mennesker handler slik de gjør og hva som er riktig og galt. Det er som Gundersen sier vanskelig å se hvordan dette med sinnet kan passe inn i vårt naturvitenskapelige verdensbilde. "Forskningsarbeidet mitt hadler blant annet om hvordan dette er mulig," sier hun.


Responsavhengighet


Hun skal søke etter dette svaret blant annet i teorier om såkalt responsavhengighet hvor grunnidéen er at "bestemte personer reagerer på bestemte måter under bestemte omstendigheter." Dette gjelder både den som utfører handlingen og den som blir berørt av den samme handlingen.

Spennende forskning dette. Jeg så for meg noe med evolusjonærbiologiske forklaringer, men la gå ;)

Hvorfor tror du på en gud? (Del 17)

Er ikke ateisme bra?
Ill.: atheistnexus.ning.com

Jeg leser boken 50 reasons people give for believing in a god av Guy P. Harrison. Gjennom femti blogginnlegg skal jeg ta for meg de femti grunnene for å tro på en gud som er kommentert i Harrisons bok. Mer informasjon om forfatteren og boken får du ved å gå til del 1 i denne serien.

(Hvis det er noen som har spørsmål til Harrison er det bare å skrive disse i kommentarfeltet. Han har lovet å svare alle, gitt nok tid.)

Kapittel 17: Alt er bedre enn å være ateist

Én av grunnene folk gir for å tro på en gud er at ateisme er en skjebne man bør gjøre alt man kan for å unngå. I mange troendes øyne er ateister ikke noe bedre enn en seriemorder eller barnemishandler. Med tanke på hvor ofte ateisme har blitt og blir harselert med, motarbeidet og forbudt av religiøse ledere rundt om i verden så er kanskje ikke dette en overraskelse.

Det er egentlig utrolig, med tanke på historiens løp, at ateisme for mange troende er mer ukomfortabelt enn rivaliserende religioner. Kanskje er det fordi alle religioner i det minste er "med i spillet," mens ateistene nekter å delta? Det virker i hvert fall som om at det er bedre å ha noen å krangle med om hvilken gud som er den riktige enn å bli konfrontert med en person som mener at gud(er) ikke eksisterer i det hele tatt.

Det verste de religiøse lederne gjør er å preke at uten guden til den religionen man er med i, så vil man miste all moral, at den guden er den eneste kilden til etikk og moral. Enkelte religiøse ledere sier rett ut til menigheten sin at hvis man snur ryggen til sin gud så vil det automatisk føre til kriminalitet, dopavhengighet, vold i hjemmet, gambling, pornografi, osv. De fleste av oss vet selvfølgelig at dette ikke er tilfelle. De religiøse kan like gjerne være involvert i dette.

De bruker selvfølgelig også eksempler som Hitler, Stalin og Pol Pot som eksempler på hvor fælt ateisme er, argumenter som jeg også har fått slengt mot meg. For det første så kan ikke de troende først si at man ikke skal generalisere når en religiøs person gjør noe dumt og så kjører de på med samme argumentasjonen selv. For det andre så er ateisme bare fravær av gudstro. Det sier ingenting om hvilken person det er, hvor vedkommende hører til politisk og ideologisk, hva han eller hun liker, mener og tenker om en sak. Siden ateisme ikke innehar en filosofi eller ideologi i seg selv så er faktisk denne gruppen blant de man aller minst kan generalisere. Når det kommer til de religiøse så deler de troende i de respektive religionene faktisk en filosofi og ideologi, slik er det ikke med ateisme. Og for det tredje så handler Hitler om nazisme og Stalin og Pol Pot om kommunisme. Ingen av disse er ateisme.

Hvorfor bruker de ikke eksempler som Thomas Edison, Ernest Hemingway, Isaac Asimov, Noam Chomsky, Mark Twain, James D. Watson, Bill Gates, Warren Buffett, Stephen Hawking eller Carl Sagan? Disse "umoralske ateistene" har utrettet mye for menneskeheten og så vidt meg bekjent aldri skadet noen. Er de dumme personer som aldri har gjort noe godt som Bibelen hevder om alle ikke-troende?

Hvis ateisme er så fælt, hvorfor er da ikke fengslene overfylt av ateister? Fengslene er derimot overfylt av troende. Og de regionene i verden med minst ateister er også de verste å leve i. Krig, sult, fattigdom, kriminalitet og lidelse ser heller ut til å følge religionene heller enn ateismen. Dette taler ikke for at ateisme fører til elendighet, snarere tvert imot.

Det er helt utrolig at ateister er de man stoler minst på i USA. En undersøkelse fra 2006 viste at selv muslimer (til tross for 11. september og annen anti-muslimsk propaganda) og homofile var mer til å stole på enn ateistene. Nesten halvparten av innbyggerne (47,6%) i dette landet vil ikke la ungene sine gifte seg med ateister i følge samme undersøkelse. Og tallene er nok ikke noe bedre utenfor Vesten.

Ateister jobber ikke mot eller gjør alt de kan for å fornærme noen gud. Hvis de religiøse går rundt og tror dette så er det ikke rart mange er fiendtlig innstilt overfor ateisme. Når man er ateist har man rett og slett ingen gudstro og hvordan kan man jobbe mot eller fornærme noe man ikke tror eksisterer?

Husk også at alle religiøse personer også er ateister overfor alle andre religioner enn sin egen. En muslim er ikke-troende overfor alle religioner utenom islam, og ser saken overfor for eksempel kristendommen på samme måte som ateister. Den eneste forskjellen mellom en muslim og en ateist er at ateisten har tatt et skritt lenger og innehar ikke tro på noen guder.

Neste del:

18. Min gud laget menneskekroppen


Alle deler:

En oversikt over alle delene finner du her.


(Alle ord i dette blogginnlegget er godkjent av Guy P. Harrison.)

. . . . . . . .

Hvorfor tror du på en gud? (Del 6)

Er ateisme også en religion?
Foto: Friendlyatheist.com

Jeg leser boken 50 reasons people give for believing in a god av Guy P. Harrison. Gjennom femti blogginnlegg skal jeg ta for meg de femti grunnene for å tro på en gud som er kommentert i Harrisons bok. Mer informasjon om forfatteren og boken får du ved å gå til del 1 i denne serien.


(Hvis det er noen som har spørsmål til Harrison er det bare å skrive disse i kommentarfeltet. Han har lovet å svare alle, gitt nok tid.)

Kapittel 6: Ateisme er også en religion

Enkelte troende slår tilbake "med samme mynt" når man spør dem om hvorfor de tror på guden(e) sin(e). "Ateisme er også en religion! Ateisme krever også religiøs tro, om ikke mer enn religioner med gudetro." Enkelte religiøse hevder også at ateister tilber mennesket og ser til vitenskapen som sin religion. Selv om dette kan virke rart så er dette overraskende nok vanlige kommentarer fra mange troende.

Men hva vil de egentlig oppnå med å komme med en påstand om at ateisme er en religion? De sier det ofte som en slags fornærmelse og at de mener at "ateister er like sprøe som oss" på en måte... Det er nok ikke det de mener, men det kan virke sånn. Ateisme er selvfølgelig ikke en religion, men hadde det vært tilfelle hadde det likevel ikke vært et godt argument for guden til den som kommer med dette argumentet.

Kanskje sier de dette fordi de da kan behandle ateisme på samme måte som andre rivaliserende religioner som de lett kan ignorere som alle de andre. Men når man ser på hva ateisme egentlig er så blir det kanskje litt mer trøblete for de troende. Ateisme er enkelt og greit fravær av gudstro. Man tror rett og slett ikke på noen guder – ingen. Dette er kanskje vanskelig for de troende å forstå, så derfor finner de på feilaktige påstander som for eksempel at "ateisme er en religion."

Problemet her er hvordan man skal definere religion. I mitt religionshistoriestudium har jeg vært gjennom flere emner hvor man har diskutert hva religion faktisk er. Det finnes ingen "clear-cut" definisjon på religon som alle religionsteoretikere enes om, og hvor alle religioner passer inn. Dette skriver også Harrison om i dette kapitlet. Vi har vært og er rett og slett utrolig produktive når det kommer til guder og religioner. Mennesker har utviklet millioner av religioner og gudskonsepter gjennom tidene – så mange at vi klarer ikke engang å lage en definisjon som omhandler alle!

Så hvis man bruker en av de videste religionsdefinisjonene som finnes så kan man kanskje klare å skvise inn ateismen der, men da må man også legge til hver eneste astronomiklubb og sjakklag. Jeg tror de aller fleste av oss ikke ville ha kalt disse for religioner. Ateisme har ingen organisasjon, klubb, filosofi, livsstil, stamme, rase, etnisitet eller lag. Ateisme betegner hva man ikke er. Man er ikke gudstroende, man har ingen religion.

If atheism is a religion, then bald is a hair color.
-Mark Schnitzius

Neste del:

7. Evolusjon er ikke bra


Alle deler:

En oversikt over alle delene finner du her.


(Alle ord i dette blogginnlegget er godkjent av Guy P. Harrison.)
. . . . . . . . . . . . .