Jeg leser boken 50 reasons people give for believing in a god av Guy P. Harrison. Gjennom femti blogginnlegg skal jeg ta for meg de femti grunnene for å tro på en gud som er kommentert i Harrisons bok. Mer informasjon om forfatteren og boken får du ved å gå til del 1 i denne serien.
(Hvis det er noen som har spørsmål til Harrison er det bare å skrive disse i kommentarfeltet. Han har lovet å svare alle, gitt nok tid.)
Kapittel 4: Arkeologiske funn bekrefter min guds eksistens
Arkeologi er en viktig vitenskap for å finne ut hva som skjedde før i tiden. Hvis vi bare hadde hatt gamle dokumenter å gå etter hadde vi ikke hatt like nøyaktige data over fortiden som vi har fått ved hjelp av arkeologiske utgravninger, og vi hadde ikke visst like mye om hvem vi er og hvor vi kommer fra. Man kan nesten si at arkeologien graver frem sannheten.
Enkelte troende hevder at arkeologiske funn bekrefter deres guds eksistens. Det er en dristig påstand, men det er ikke sjelden det blir sagt. Dessverre for de troende tar de feil. Det finnes ikke ett eneste arkeologisk bevis for en eller flere guder, bare at menneskene har trodd på guder i lang, lang tid. Mormonere, kristne, muslimer, jøder, hinduer og buddhister verden over kommer med påstander om at arkeologiske funn bekrefter eksistensen av deres påstander om guder eller religiøse helter, men ingen av disse har noensinne blitt bekreftet.
Når man spør de troende hvilke bevis som faktisk er funnet av arkeologene blir de aller fleste stille, men enkelte kommer med argumenter. Enkelte jøder og kristne vil kanskje nevne Dødehavsrullene. Men disse rullene beviser ikke at det finnes noen gud. De ser ut som alle andre ruller på denne tiden; de er ord på et pergament og viser bare at mennesker på denne tiden kunne skrive. De innehar ingen overnaturlige egenskaper. De svever for eksempel ikke i løse luften eller gløder på et magisk vis. Et annet argument de religiøse da kan komme med er at tekstene innehar profetier som har blitt bekreftet. Men det fører ingensteds heller (del 36 vil ta for seg profetier).
Tingen er at hvis det faktisk hadde vært ett eneste funn som bekreftet, eller i det minste hintet i retning av, at det finnes en eller flere guder, så hadde dette funnet vært en verdenssensasjon og ikke en nyhet som forsvant over natten. Arkeologen som fant dette ville blitt verdenskjent. Men ingenting av dette har skjedd.
Likkledet i Torino er en favoritt blant de kristne som hevder at arkeologien bekrefter deres tro. Likkledet ble aldri gravd frem på arkeologisk vis, men det ble analysert ved arkeologiske metoder i moderne tid. Det man fant ut da (dessverre for de troende) er at likkledet ikke er eldre enn middelalderen. Kledet stammer fra den tiden da kirken gjorde alt den kunne for å tjene penger og det er ikke utenkelig at det hele er en forfalsking iscenesatt av kirken i middelalderen for å få pilegrimer til å valfarte til Torino. Pilegrimsferdene var en stor økonomi på denne tiden.
Selv om kledet hadde hatt Jesu navn på seg, hadde blitt datert til den tiden da Jesus levde og ble funnet bevart og urørt i en hule i fjellet, så hadde selv ikke dette vært et bevis for at den bibelske Jesus noensinne har eksistert og at vedkommende har vært eller er sønnen til en gitt gud. For hvis det var alt som skulle til så burde alle arkeologiske utgravninger i Egypt og de kolossale pyramidene som befinner seg der, være bevis nok for alle at faraoene var menneskeguder som styrte for flere tusen år siden. For historiene forteller jo at de var guder. Men ingen tror vel det?
Pyramidene og utgravninger i Egypt viser oss at mennesker styrte over mennesker som trodde at de som styrte var guder, og det er alt. Det samme kan man si for alle utgravningene i Hellas hvor man finner templer for Zevs. Det er ikke noe bevis for Zevs' eksistens, bare at folk har trodd iherdig på denne guden.
Selv om kledet hadde hatt Jesu navn på seg, hadde blitt datert til den tiden da Jesus levde og ble funnet bevart og urørt i en hule i fjellet, så hadde selv ikke dette vært et bevis for at den bibelske Jesus noensinne har eksistert og at vedkommende har vært eller er sønnen til en gitt gud. For hvis det var alt som skulle til så burde alle arkeologiske utgravninger i Egypt og de kolossale pyramidene som befinner seg der, være bevis nok for alle at faraoene var menneskeguder som styrte for flere tusen år siden. For historiene forteller jo at de var guder. Men ingen tror vel det?
Pyramidene og utgravninger i Egypt viser oss at mennesker styrte over mennesker som trodde at de som styrte var guder, og det er alt. Det samme kan man si for alle utgravningene i Hellas hvor man finner templer for Zevs. Det er ikke noe bevis for Zevs' eksistens, bare at folk har trodd iherdig på denne guden.
Neste del:
5. Guden min gir meg følelsen av å være viktig
Alle deler:
En oversikt over alle delene finner du her.
(Alle ord i dette blogginnlegget er godkjent av Guy P. Harrison.)
