Viser innlegg med etiketten utdanning. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten utdanning. Vis alle innlegg

mandag 6. september 2010

Tilbake til hverdagen


Tilbake på skolebenken igjen...


Saken: Jeg er tilbake og det er hektiske dager!


Etter en fantastisk lærerik tur til en liten landsby i USA for å utføre feltarbeid er det godt å være tilbake i Norge igjen :) Det er derimot hektiske dager. Mastergradsstudiet krever sitt og det å arbeide fulltid gjør sitt til at jeg ikke har mye ledig tid. I tillegg driver jeg med flytting. Men jeg lover å lage innlegg så ofte jeg kan, selv om jeg må innse at det ikke kan forekomme like ofte som før.

Uansett så hadde jeg det bra i Statene og møtte mange ulike mennesker. Jeg snakked med fem pastorer og ca. 30 "vanlige" kirkegjengere om deres tro og menighet, samt litt om deres lokalsamfunn. Jeg prøvde da å komme frem til et godt bilde på den religiøse situasjonen i byen jeg var utvekslingsstudent i for ti år siden, men også se om det jeg har lest i faglitteraturen om amerikansk religion kan være å finne i min såkalte "case study." 

Jeg møtte på meninger som "min kirke bør godta homofile," "helvete eksisterer her og nå og er i bakken under oss (bokstavelig talt)" og "bare kristne mennesker burde være statsborgere i USA" for å nevne noen. Jeg snakket med rike, jeg snakket med fattige, jeg snakket med høyt utdannede og med enkelte som ikke har mer utdannelse etter high school (om de i det hele tatt fullførte det også). Interessen for å snakke med meg var enorm og jeg er dypt takknemlig for muligheten jeg fikk til å slå av en prat med disse menneskene. Faktisk så rakk jeg ikke over alle som ville bli intervjuet av meg.

Jeg stilte alle intervjuobjektene de samme spørsmålene. Noen hadde lite å si, andre hadde mye. Jeg tror det korteste intervjuet jeg hadde var på 15-20 minutter, mens det lengste var på over tre timer... Gudstjenestene i kirkene var også forskjellige. Mens det i den episkopalske kirken var sterk fokus på ritualene og hvor gudstjenesten "bare" varte i 57 minutter, så var det i den fundamentalistiske Zion-kirken så å si ingen ritualistisk oppbygning av gudstjenesten i det hele tatt og den kunne ingen ende da (tror den jeg var på varte i ca 2,5 time). Sistnevnte gudstjeneste var veldig emosjonell og alt gled bare over i hverandre; sanger som gled over i hverandre, to eller tre prekener, flere sanger som gled over i hverandre, spørsmål og svar, tungetale, spontan halleluja-stemning, osv.

I denne byen bor det under 700 mennesker. Likevel har de seks kirker hvorav fem av disse ble besøkt av undertegnede. Den sjette kirken svarte aldri på mine henvendelser så jeg fikk aldri stukket innom der. Jeg så kirkebygningen fra utsiden og flere av de jeg intervjuet kunne fortelle meg om menigheten så jeg tror jeg fikk et godt bilde av hvordan denne kirken var til tross for at jeg aldri fikk snakket med de som går der.

Dette semesteret skal jeg jobbe med bakgrunnskapittelet på masteroppgaven (hva faglitteraturen har å si om amerikansk protestantisk kristendom) i tillegg til å gjennomgå de uendelige timene med intervju og obsevasjon som er samlet via min diktafon. Underveis i dette arbeidet kan jeg komme med noen blogginnlegg som omtaler arbeidet mitt.

Ha en fin uke!


____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.


vg, 

tirsdag 27. april 2010

Ukens sitat (2010, uke 17)

While I thought I was learning how to live,
I have been learning how to die.

-Leonardo da Vinci





Oversikt over alle sitatene finner du her.

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

onsdag 24. februar 2010

Religiøse skoler hemmer integrering




Saken: Regjeringen vurderer å forby religiøse privatskoler. På tide ;)


Jeg er enig med regjeringen i at religiøse privatskoler er en uting. Det sier seg selv at det fører til fragmentering og gruppedannelser. "Nei, vi går til den skolen for vi er slik og slik. De andre går til den andre skolen fordi de er ikke som oss." Og det å sende barna til religiøse skoler er egentlig et overgrep etter min mening. Barna har ikke spurt om å bli indoktrinert i en spesifikk religiøs tro på skolen. Derfor mener jeg at skolen bør være livssynsnøytral og i tillegg ha et fag som RLE som gir barna et innblikk i ulike religioner slik at de kan se at folk rundt om i verden tenker ulikt når det kommer til det overnaturlige.

Regjeringen vil forby skolene fordi de er redd for at de hemmer integreringen og det tviler jeg ikke et sekund på at de religiøse privatskolene gjør. Et av de beste tiltakene for integrering er nettopp den offentlige barnehagen og skolen, hvor man møter mennesker av ulik bakgrunn.

Jeg er klar over at den offentlige skolen også har enkelte "integreringsproblemer" noen steder grunnet for mange innvandrerelever, men det betyr ikke at vi derfor også kan godta religiøse privatskoler (som Torgeir Flateby i Kristne Friskolers Forbund insinuerer). Da må vi heller prøve å ordne den floken også, for eksempel ved bussing av elever eller andre tiltak.


____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.


vl, vl, vg,

tirsdag 20. oktober 2009

Hvem vil tillate balltre i skolen?


Mette Hanekamhaug er usikker på om
Kristin Halvorsen godtar vold i skolen eller ikke.
Foto: tv2nyhetene.no


Saken: Mette Hanekamhaug (Frp) vil spørre kunnskaps-ministeren om hun vil "tillate balltre mot lærere."


Jeg må innrømme jeg måtte gni meg litt i øynene da jeg leste det som stod i denne Dagbladet-artikkelen i dag. Mette Hanekamhaug i Frp er tydeligvis dønn seriøs når hun sier det, men når jeg leser det virker det egentlig ganske dumt.

For det har dessverre vært en beklagelig hendelse i Brattvåg i Møre og Romsdal (som for øvrig er nabobygda til der jeg vokste opp) hvor en elev har stormet inn i et klasserom og angrepet en lærer (og la ut en video av hendelsen på YouTube [og laget en ny video hvor han holder et balltre og truer læreren med at noe lignende vil skje igjen]). Det er selvfølgelig tragisk og jeg håper inderlig vedkommende blir straffet så mye som en 15-åring kan bli straffet for slike handlinger.

Det som derimot virker litt, vel... mildt sagt dumt, er at Hanekamhaug nå går ut i Dagbladet og sier at hun vil "sende nyutnevnt kunnskapsminister Kristin Halvorsen et skriftlig spørsmål om hun og Regjeringen vil akseptere at slikt skjer i norsk skole - eventuelt hva hun vil gjøre for å hindre det."

Ja, for det er best å være på den sikre siden? Det kan jo være at Kristin Halvorsen og/eller regjeringen faktisk vil akseptere at slikt skjer i norsk skole, eller hva? At det går an...

Det som står til høyre for streken i sitatet er helt legitimt. Å spørre hva en kunnskapsminister eller regjering skal gjøre for å forhindre slike hendelser i fremtiden er ikke dumt, men alt det som står til venstre for streken i sitatet får bare Hanekamhaug til å virke dum. Beklager, Mette, men det er det inntrykket jeg da får. Det er muligens på tide å tre ut av boblen...

Eller kanskje Dagbladet har feilsitert deg?


____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.


vg,

lørdag 25. juli 2009

Hvorfor tror du på en gud? (Del 29)

Med så mange religioner,
hvordan kan man vite hvilken som er "best"?
Ill.:
purplemoon.com



Jeg leser boken 50 reasons people give for believing in a god av Guy P. Harrison. Gjennom femti blogginnlegg skal jeg ta for meg de femti grunnene for å tro på en gud som er kommentert i Harrisons bok. Mer informasjon om forfatteren og boken får du ved å gå til del 1 i denne serien.

(Hvis det er noen som har spørsmål til Harrison er det bare å skrive disse i kommentarfeltet. Han har lovet å svare alle, gitt nok tid.)




Kapittel 29: Min religion gir mer mening enn alle de andre



Det er overraskende hvor lite de troende verden over vet om sin egen religion eller de andre religionene rundt om på Jorda. De fleste kristne, muslimer og hinduer har faktisk ikke lest sine hellige bøker fra perm til perm og vet så å si ingenting om andre religioner enn sin egen. Denne "religiøse uvitenheten" gjør at få troende er klar over at de bruker de same begrunnelsene for å tro på sin gud som andre bruker for å legitimere sin tro på en helt annen gud. De vet mest sannsynligvis heller ikke at de aller fleste religioner så å si følger et likt mønster; autoritetspersoner, eldgamle historier, tidlig opplæring hos barn og tro i fravær av bevis. Det er veldig få religiøse mennesker som innser hvor like alle religioner er og hvor lite "unik" den religionen de følger egentlig er.


Mange kristne elsker å nevne at Bibelen er den mest solgte bok i menneskets historie, som om dette var en popularitetskonkurranse, og at den er fylt av inspirerende historier, moralsk veiledning og visdom, men til tross for dette er det veldig få kristne som bryr seg nok til å faktisk lese i sin hellige bok. Det er utrolig at de aller fleste innen en gitt religion vil forsvare denne uten å ha lest boken den er bygget på. Men ikke bare leser de ikke sin egen religions hellige bok, å lese en annen religions hellige bok eller bøker har ytterst få troende gjort. Hvordan kan så disse menneskene være så sikre på at det trossystemet de følger er så mye bedre enn alle de andre som eksisterer? Hvordan kan en muslim eller hindu si at deres religion gir mer mening enn for eksempel kristendommen hvis de ikke har lest Bibelen? Harrison har følgende kommentar til det (s. 215):


It's like a football team declaring themselves champions despite never having played against any other teams.


For burde ikke en person vite noe om andre religioner før man erklærer at de gir mindre mening enn sin egen? Ingen kan derimot vite mye om alle religionene som eksisterer selv om de vil det. Det er rett og slett for mange av dem. Det er sannsynligvis mer enn hundre tusen religioner og mer enn en million guder.

Rundt om i verden virker det som om at jo mindre en vet om andre religioner, jo mer sikker er folk på at den guden eller gudene de tilber er den/de riktige. Nå som vi har TV, radio og internett så skulle man tro at mye av dette problemet ble løst. For man har aldri hatt så mye tilgang til kunnskap om de ulike religionene som man har nå. Dessverre for oss alle så er det muligens enda verre nå enn før, for det ser ut til at de aller fleste får forsterket sine fordommer via disse mediene på grunn av mye negativ publisitet. "Muslimer er terrorister!", "De kristne elsker krig og vil ta over verden!", "Hinduer er besatt av satan og tilber demoniske statuer!", "Katolikker tilber avguder!", "Jøder er medlemmer av en hemmelig klubb som kontrollerer verden!", og så videre...

For en av de tingene som er verst med religion er at de klistrer på oss flere og unødvendige merkelapper. De har dessverre vært veldig gode til å lage og opprettholde grupper, og gitt folk grunner til å dele seg inn i lag slik at de kan frykte og hate hverandre.

Løsningen på arrogansen og uvitenheten overfor andre religioner enn sin egen er egentlig veldig enkel;
å lære om religioner på skolen. That's it. Det løser det meste. I Norge har vi heldigvis hatt dette en god stund nå via religionsfagene KRL og nå RLE i grunnskolen, men i de aller fleste land rundt om i verden finnes det ikke slike ordninger. En av grunnene til at jeg ikke tror på noen guder er nettopp fordi jeg har satt meg veldig inn i dette med religion som fenomén og fordi jeg har lest om de ulike religionene med stor interesse siden jeg var veldig liten. (Og selvfølgelig fordi jeg har lest en del vitenskapelig litteratur.) Som Harrison skriver på side 218:


...one of the fastest ways to turn a believer into a nonbeliever is religious education.


Uvitenhet overfor andre religioner er troens beste venn, mens religionsutdanning er troens verste fiende. Det er større sjans for at man via religionsutddaning innser at det sannsynligvis er vi som har skapt gudene og ikke omvendt. Å påstå at ens religion gir mer mening enn andres er ingenting annet enn et bevis på uvitenhet.

Neste del:

30. Min gud forandrer liv


Alle deler:

En oversikt over alle delene finner du her.



(Alle ord i dette blogginnlegget er godkjent av Guy P. Harrison.)

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

torsdag 4. juni 2009

På vei mot nasjonal læreplan i USA?

Skal alle barn i USA endelig lære det samme fra stat til stat?
Ill.: cleansafeenergy.org


Saken: Amerikanske medier kunne denne måneden rapportere om første steg i retning av en nasjonal læreplan i grunnskolen i USA.


46 stater pluss District of Columbia hvor hovedstaden Washington ligger gikk denne måneden ut med en pressemelding om at de kom til å samarbeide om å lage "en felles visjon" for hva barn skal lære hvert år i grunnskolen. I Norge har vi hatt nasjonale læreplaner i lang tid, men i USA er det nytt med et system som dette. Der har det til nå vært slik at hver stat og hvert skoledistrikt styrer læreplanene og undervisningen så å si som de vil, uten å tenke på andre stater og/eller skoledistrikt.


Forskjell fra stat til stat


Det systemet som råder nå har vært veldig hemmende for barnas utvikling siden ingen nasjonale mål har ført til at barn i én stat eller skoledistrikt har lært noe helt annet eller mye mer/mindre enn de i andre stater/skoledistrikter før de går ut av grunnskolen. Dette mener man har ført til økte forskjeller blant barns ferdigheter i landet.

Dette har også gjort det slik at sammensetningen av de ulike utdanningsstyrene rundt om i USA har ført til ulik tolkning av undervisningen av vitenskapelige fakta, som igjen har ført til flere "kamper" mellom vitenskapsmenn og skolestyrene på grunn av for eksempel undervisningen av evolusjon i skolen. Hvis det blir nasjonale standarder de ulike skolestyrene føye seg etter disse og organisasjonene som støtter undervisningen av vitenskap trenger bare å forholde seg til denne ene standarden hvis de skal klage på noe, og slipper å reise landet rundt og påvirke hvert eneste utdanningsstyre i de ulike statene.

Det blir altså ryddigere for alle sammen. Heldigvis har vi skjønt dette for lengst i Norge. Kanskje får USA endelig en skikkelig nasjonal læreplan felles for alle som blir undervist i grunnskolen? Vi ser i hvert fall konturene av dette.



. . .

søndag 7. desember 2008

Fortsatt kristen formålsparagraf




















På fredag (05.12.08) ble den nye formålsparagrafen for grunnskolen vedtatt i Stortinget. Lenge har det vært drakamp mellom de ulike partiene om hva som skulle stå i den nye formålsparagrafen. SV har vært det partiet som har vært mest høylytt med tanke på å fjerne den gamle paragrafens fokus på kristendommen.

Den gamle teksten så slik ut:
Grunnskolen skal i samarbeid og forståing med heimen hjelpe til med å gi elevane ei kristen og moralsk oppseding, utvikle evnene og føresetnadene deira, åndeleg og kroppsleg, og gi dei god allmennkunnskap, slik at dei kan bli gagnlege og sjølvstendige menneske i heim og samfunn.

Den nye ser slik ut:
Opplæringa skal byggje på grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneske-verdet og naturen, på åndsfridom, nestekjærleik, tilgjeving, likeverd og solidaritet, verdiar som og kjem til uttrykk i ulike religionar og livssyn og som er forankra i menneskerettane.

Samme dag skriver SV på sin hjemmeside at det endelig er slutt på den kristne formålsparagrafen. Unnskyld meg? Er politikerne i SV totalt blinde? Det er slettes ikke slutt på kristen formålsparagraf, for begge refererer til kristendommen. Hvorfor i huleste skal opplæringa bygge på verdier fra den kristne arven og tradisjonen? Hvorfor ikke bare forankre hele greia i menneskerettighetene og bli ferdig med det?

Så lenge en bestemt religion er nevnt i formålsparagrafen er den ikke religionsnøytral, noe den så absolutt burde være. Det er ingen tvil om at kristendommen blir favorisert også med det nye formålet. Jeg skjemmes over at Norge ikke har klart å fjerne henvisningen til kristendommen fra paragrafen. Den har ikke noe der å gjøre.

Og unnskyld meg, men... Er det noe vi kan lære fra den norske historien er det nettopp det at kristendommen ikke har gitt oss respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, neste-kjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet. Det er noe vi har opparbeidet oss ved å bli sekularisert, altså ved å bevege oss bort fra et religiøst samfunn.

Jaja... Vi får ta det ved neste korsvei. Jeg håper forankringen i kristendommen blir fjernet fra formålsparagrafen i min levetid.

Dette er såvisst ikke et "formål for framtida" som Bård Vegar Solhjell (SV) vil ha det til.


.