Viser innlegg med etiketten astronomi. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten astronomi. Vis alle innlegg

søndag 20. juni 2010

Ukens sitat (2010, uke 24)

What could define God [is thinking of God] as the embodiment of the laws of nature. However, this is not what most people would think of that God.

They made a human-like being  with whom one can have a personal relationship. When you look at the vast size of the universe and how insignificant and accidental human life is in it, that seems most impossible.

-Stephen Hawking





Oversikt over alle sitatene finner du her.

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

torsdag 4. februar 2010

Ukens sitat (2010, uke 5)





From now on we live in a world where man has walked on the Moon.
It's not a miracle; we just decided to go.

-Tom Hanks





Oversikt over alle sitatene finner du her.

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

torsdag 7. januar 2010

Ukens sitat (2010, uke 1)





It doesn't seem to me that this fantastically marvelous universe, this tremendous range of time and space and different kinds of animals, and all the different planets, and all these atoms with all their motions, and so on, all this complicated thing can merely be a stage so that God can watch human beings struggle for good and evil — which is the view that religion has. The stage is too big for the drama.
-Richard P. Feynman





Oversikt over alle sitatene finner du her.

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

onsdag 23. desember 2009

Universet på 6 minutter



Video link: http://www.youtube.com/watch?v=17jymDn0W6U


Saken: Her har dere en flott videosekvens på litt over seks minutter som kjapt viser en modell av universet bygget på de observasjonene astronomer har gjort. Den setter tingene litt i perspektiv og anbefales på det sterkeste :)


Og i følge Bad Astronomy-bloggen kan man laste ned atlaset til The American Museum of Natural History (som denne videoen er bygget på), og på den måten "bevege seg rundt" i universet på egenhånd! Tror jeg skal teste det ut.


Les også:
Bidra til vitenskapelige gjennombrudd hjemme i din egen stue
2009 - Vitenskapens år?


____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.


vg,

torsdag 17. desember 2009

Bidra til vitenskapelige gjennombrudd hjemme i din egen stue


Et skjermbilde fra SETI@Home i aksjon
(vises som regel bare i skjermsparermodus).
Ill.: setileague.org


Saken: Alle kan med sin hjemme-PC være med på å hjelpe vitenskapen. Et enkelt program bruker datamaskinen din til å analysere vitenskapelige data når du selv ikke bruker PCen aktivt.


Jeg har i mange år brukt applikasjonen
SETI@Home. SETI står for Search for Extraterrestrial Intelligence og prosjektet har som mål å fange opp signaler fra andre potensielle intelligente sivilisasjoner rundt om i universet. Antennene til SETI og deres partnere mottar en del data som må analyseres, men analysering av så mye data krever mye av datamaskinene som brukes i prosjektet.

Derfor lanserte de applikasjonen SETI@Home i 1999. Tanken var at mange hjemme-PCer koblet sammen via Internett ville fungere som en virtuell supercomputer. I løpet av de ti årene som har gått har bruken av denne applikasjonen eksplodert og SETI ser på den som en suksess.

Alt foregår automatisk. Din utgave av SETI@Home mottar en datapakke som den skal analysere. Etter at den er ferdig med å analysere den sier den fra til serveren og sender informasjon tilbake dit. Du trenger ikke å være redd for at den skal bruke opp alt minnet ditt for den tar for det første veldig liten plass og kjører bare når du ikke er aktiv på maskinen. Men man kan også velge at den skal kjøre hele tiden, hvis datamaskinen har kapasitet til det (noe de fleste i dag har).


Den siste tiden så har SETI@Home slått seg sammen med mange andre typer applikasjoner bygget på det samme prinsippet og kjører nå via et program som heter BOINC. (Jeg tror det har vært slik et par år nå.) Det fine med BOINC er at nå kan man velge mange forskjellige prosjekt man vil hjelpe. Jeg er for eksempel nå i tillegg til SETI-prosjektet også medlem av Cosmology@Home som skal prøve å utforme en perfekt modell av universet, Docking@Home som jobber med å forbedre medisiner, Einstein@Home som blant annet leter etter pulsarer, og også MilkyWay@Home som prøver å lage en 3D-modell av vår egen galakse.

Følger du installasjonsforklaringen på denne siden
vil du få BOINC-programmet på datamaskinen din. Dermed kan du velge og vrake mellom flere titalls prosjekter du kan hjelpe til med. Man vet aldri, kanskje er det en datapakke fra din datamaskin som er utslagsgivende for et vitenskapelig gjennombrudd?

Selv om min PC bare er som en dråpe i havet i det store systemet får jeg likevel følelsen av at jeg bidrar. Jeg håper så mange som mulig kan gjøre det samme!

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.


vg,

onsdag 16. desember 2009

Hvorfor tror du ikke på en gud? (Del 9)




Jeg leser boken 50 Voices of Disbelief: Why We Are Atheists av Russel Blackford og Udo Schüklenk. Gjennom femti blogginnlegg skal jeg ta for meg essayer som femti ateister har skrevet som er samlet i denne boka, hvor de gir uttrykk for hvorfor de ikke tror på en gud. Ved å gå til del 1 av denne bloggserien får du vite mer om boken og Blackford & Schhüklenk.


Kapittel 9: What I Believe
av Graham Oppy


Forfatteren av dette essayet begynner med å liste opp en del "egenskaper" ved universet, som for eksempel hva som "skjer" og eksisterer her: Årsaker, fysiske kvantiteter, bevegelse, energi, masse, spenning, tid, rom osv. er en del av universet. Objekter som enten selv påvirker eller som blir påvirket av andre elementer (objekter, energi osv.) har helt og holdent en fysisk forfatning. Alle disse har også et tidsmessig og romlig forhold. De har alle sitt eget unike tidsmessige og romlige "tilholdssted".

Oppy fortsetter så med å skrive at hvis det finnes en allvitende, allmektig og fullkomment god gud som styrer universet vårt, så må vedkommende eksistere innen dette universet og okkupere et sted i her. Videre kan man slutte at hvis Einsteins relativitetsteori bare er noenlunde sann så kan det ikke eksistere et allvitende eller allmektig vesen i vårt univers, ettersom ingenting kan reise raskere enn lysets hastighet.

Han referer også til nevrologisk forskning, kognitiv psykologi og studier innen språk, sosialpsykologi og kunstig intelligens. Han skriver at det er ingenting innen denne "science of the mind" som er i konflikt med påstanden om at alle mentale tilstander, inkludert bevisstheten, utelukkende har en fysisk forfatning. Det samme går for alle "aktører" (agents), og ut fra det vitenskapen i dag kan fortelle oss så finnes det i følge Oppy ingen grunn til å benekte at universet helt og holdent har en fysisk forfatning. (Dvs. at det ikke er noen grunn til å tro at det er noe "overnaturlig" eller "metafysisk" i tillegg til det fysiske.)

Flere teister liker å komme med argumentet om at "alt som skjer må ha en årsak, og universet ble til og eksisterer, derfor er det en grunn til at universet eksisterer." Essayforfatteren hevder derimot at universet ut fra hans tankegang umulig kan ha hatt en årsak, ettersom årsaker skje innen et fysisk univers ut fra det vi vet i dag. Og siden tid og rom ikke eksisterte "før" Big Bang så har altså universet ingen "årsak" slik vi kjenner det. Intelligent design (ID) er dermed ikke forenlig med det vi vet om universet, mener han, akkurat som den ikke er forenlig med det vi vet om biologi.

Til slutt presiserer han at det å være klar over et "meningsløst univers" ikke automatisk fører til at man ser på livet som meningsløst. I tillegg vektlegger han at selv om folk føler at det eksisterer noe overnaturlig så er ikke det noe bevis for at det overnaturlige faktisk eksisterer. Alt dette kan forklares uten å ty til overnaturlige forklaringer.

Han minner oss også om at menneskenes rasjonalitet er feilbarlig og at vi alle kan "falle for" rasjonaliteter som ikke nødvendigvis er forsvarbare. Vi er også flinke til å bygge på disse antagelsene og utvikle omfattende teorier på et totalt feil grunnlag. Refleksjon rundt dette mener Oppy er viktig.

Dette essayet var veldig komplisert skrevet og det er tydelig at det er en filosof som står bak det. Han har nummerert "argumentene" i løpet av essayet, slik at hvert avsnitt har sitt nummer. Og så referer han til de ulike tallene utover i essayet hvis han viser tilbake på noe. Det var tungt å lese, men vel verdt det :)


Kort om forfatteren (fra boken):

Oppy er professor i filosofi ved Monash University og har blant annet nettopp fullført en studie om teisme og ateisme med tittelen Arguing About Gods.


Neste del:

10. Thomas W. Clark: Too Good to Be True, Too Obscure to Explain: The Cognitive Shortcomings of Belief in God


Tidligere deler:

En oversikt over alle delene finner du her.


____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.


vg, vg, tv2, tv2, vg, tv2,

mandag 23. november 2009

Livets begynnelse var ved Big Bang iflg. VG



Ill.: VG

Saken: På VG Nett i går kunne man lese at Big Bang var da livet startet.


I går hadde VG Nett en sak om "Big Bang-maskinen", eller LHC (Large Hadron Collider) som den egentlig heter. Med overskriften "Big Bang-forskere måtte hasteinnkalles til jobb" sanket nok denne artikkelen en del lesere kan jeg tenke meg. I hvert fall de som er en smule interessert i teknikk og vitenskap.

Jeg føler derimot at vi blir litt "lurt" av overskriften, for jeg fikk inntrykket av at nå hadde det skjedd noe stort. "De har funnet noe utrolig! Noe nytt! Alt vi vet om universet må snus opp-ned!" tenkte jeg. Eller jeg lekte i hvert fall med de tankene, mer som en ønsketenkning.

Men uansett så var dette (dessverre?) feil, for det artikkelen egentlig handler om er at forskerne måtte hasteinnkalles til jobb fordi: Maskinen begynte å virke én dag før planlangt! That's it. VG skriver:


Fredag ettermiddag kunne forskerne nemlig skru på maskinen og starte testene med å slippe fri partiklene i den enorme partikkelakseleratoren 90 meter under bakken. Dette skulle først skjedd lørdag.



Jaja... Men så til tittelen av blogginnlegget mitt. For like etter "skuffelsen" over at det ikke var noen stor nyhet på gang og jeg scrollet oppover til begynnelsen av artikkelen igjen, fikk jeg øye på noe som skurret litt. "Den enorme konstruksjonen som gi oss kunnskap om livets begynnelse er i gang igjen i Sveits," kunne man lese under bildet (og kan det ennå ser jeg). Livets begynnelse? Jeg regner med det skal stå universets begynnelse, hvis ikke VG Nett har fått tak i noe informasjon resten av verdens befolkning ikke har, som for eksempel at livet har eksistert i ca 13,7 milliarder år.

Det er godt mulig det er sant, men vi har ikke noe bevis for det. Til da regner jeg med at VG Nett bare gjorde en liten feil...


____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.


vg,

fredag 13. november 2009

Et fantastisk bilde av Jorden!



Foto: esa.int


Saken: Romfartøyet Rosetta passerte nettopp Jorden for tredje gang, og denne gangen gav den oss et fantastisk bilde av vår planet.


Den europeiske romfartsorganisasjonen ESAs romfartøy Rosetta passerte nettopp Jorden for tredje gang. Den gjør dette for å komme opp i en god nok hastighet uten å måtte ha med seg mye drivstoff. Denne gangen fikk også fartøyet tatt et fantastisk bra bilde av planeten vår.

Bildet ble tatt i går fra en avstand fra Jorden på 633 000 km med en oppløsning på 12 km per pixel. Vi ser Jorden "tar form" som en sigd hvor man blant annet kan se Sydpolen. Jeg synes det er utrolig fascinerende å se slike bilder. Man får liksom satt tingene litt i perspektiv. Vi er totalt ubetydelige i det store og det hele, men samtidig gjør det oss ekstremt betydelige, hvis dere skjønner hva jeg mener.

Det minner oss også om hvor sårbare vi er. Vi har bare denne planeten å boltre oss på, i hvert fall i overskuelig fremtid. Jeg vil gjerne komme med Carl Sagans fantastiske sitat fra 1990 da vi fikk bildene av Jorden tatt fra kanten av solsystemet av romsonden Voyager 1. Jeg synes det passer godt til dette bildet her også, og siden Carl Sagan-dagen nettopp ble feiret så er det vel like greit å komme med noen visdomsord fra denne karen:


Look again at that dot. That's here. That's home. That's us. On it everyone you love, everyone you know, everyone you ever heard of, every human being who ever was, lived out their lives. The aggregate of our joy and suffering, thousands of confident religions, ideologies, and economic doctrines, every hunter and forager, every hero and coward, every creator and destroyer of civilization, every king and peasant, every young couple in love, every mother and father, hopeful child, inventor and explorer, every teacher of morals, every corrupt politician, every "superstar," every "supreme leader," every saint and sinner in the history of our species lived there - on a mote of dust suspended in a sunbeam.



Og nå har NASA funnet en mengde is på Månen! Mange spennende astronominyheter i dag, altså!

Les også om Astronomiåret 2009 her.


Les mer om Rosetta på romfartøyets egen side hos ESA.

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.


tv2,
vg, tv2,

tirsdag 10. november 2009

Gratulerer med vel overstått, Carl Sagan!


Carl Sagan ville fylt 75 år i går.
Foto:
shaunphilly.wordpress.com



Saken: Carl Sagan har vært en av de mest innflytelsesrike personene innen astronomi i moderne tid. I går var det 75 år siden Sagan ble født. Man prøver nå å gjøre 9. november til "Carl Sagan-dagen".


Carl Sagan (1934-1996) har hatt mye å gjøre for formidlingen av kunnskap om moderne vitenskaps syn på hvordan verdensrommet fungerer og vår plass i det. Han er mest kjent gjennom Cosmos-serien på 1980-tallet hvor han tok for seg nettopp spredning av kunnskap om verdensrommet. Hans populærvitenskapelige profil gjorde at han måtte kjempe mot andre vitenskapsmenn som mente han var for populærvitenskapelig, men han ga seg heldigvis ikke. Cosmos-serien har blitt sendt i over 60 land og sett av mer enn 500 millioner mennesker, og Sagan har fått en rekke priser og anerkjennelser for hans bidrag til vitenskapen.

Sagan døde dessverre i desember 1996, bare 62 år gammel. Center for Inquiry, sammen med en rekke andre parter, vil nå starte en årlig feiring av denne mannen. De begynner i år, 75 år siden han ble født. Én av grunnene til dette er at det i år også er Det internasjonale astronomiåret som jeg har skrevet om tidligere. I anledning "Carl Sagan-dagen" har man opprettet en egen nettside; carlsaganday.org.


P.S.: Sjekk også ut carlsagan.com for mer stoff om Sagan og astronomi2009.no for informasjon om Det internasjonale asronomiåret.

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.


vg,

fredag 30. oktober 2009

Shiva - The Destroyer


Shiva-krateret ble til i en tid da India var et "øykontinent"
slik Australia er i dag.
Ill.: economist.com




Saken: Funnet av et nytt krater kan løse gåten om hvordan dinosaurene døde ut. Krateret har fått navnet "Shiva" etter guddommen i hinduismen som symbolisrerer ødeleggelse.


Jeg leste for et par dager siden en artikkel på
Economist.com som omhandlet utryddelsen av dinosaurene. Den var interessant nok i seg selv, men det morsomme var navnet på et nytt krater som er funnet; "Shiva"! ;)

Dr. Sankar Chatterjee ved Texas Tech University presenterte funnet på årsmøtet til The Geological Society of America 18. oktober i år. Han mener at det kjente Chicxulub-krateret som ble til
i Mexico for ca. 65 millioner år siden som har fått mesteparten av "skylden" for at dinosaurene forsvant, ser ut til å ha vært en liten del av en større stein.

Akkurat som kometen Shoemaker-Levy som traff Jupiter i 1994, ser man for seg at det som laget Chicxulub- og Shiva-kraterne opprinnelig var én asteroide/komet som så delte seg opp i mindre deler før delene traff forskjellige steder på Jorden. (Nye dateringer viser derimot at det kan være 300.000 år mellom de to så det hele er noe usikkert.) Den største delen, som dannet Shiva-krateret, landet på det indiske øykontinentet lenge før det møtte på Asia og dannet Himalaya-fjellkjeden.




Les mer hos Economist.com.

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.


vg,

tirsdag 1. september 2009

Debatt: Darwin og religion


Darwin vs gudene på Litteraturhuset.
Ill.: CEES



Saken: 23. september kommer Torkel Brekke, Øystein Elgarøy og Inge Lønning til å diskutere temaet "religion og vitenskap," og nærmere bestemt forholdet mellom evolusjonsteorien og religion.


På nettsidene til Centre for Ecological and Evolutionary Synthesis (CEES) ved Universitetet i Oslo (UiO) står det at det kommer til å være en debatt mellom religionshistoriker Torkel Brekke, astrofysiker Øystein Elgarøy og teolog Inge Lønning i Litteraturhuset. De vil debattere forholdet mellom vitenskap og religion, nærmere bestemt evolusjonsteoriens forhold til religion.

Forelesningen vil finne sted i Litteraturhuset (rom: Nedjima) i Wergelandsveien 29 i Oslo onsdag 23. september fra kl 18 til 20, og vil være i regi av CEES.

Ler mer om arrangementet her.

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

torsdag 20. august 2009

Livgivende kometer


Var det kometer som ga Jorden liv?
Ill.: impactlab.com


Saken: En av livets grunnlegende byggesteiner, aminosyren glysin, er påvist i en komet for første gang. Dette underbygger teorien om at kometene tok med seg de livgivende ingrediensene til Jorden og var med på livets opprinnelse på vår klode for over 3,5 milliarder år siden.


"Endelig" er det påvist. Idéen om at kometene tok med seg livets byggesteiner til Jorden og dermed bidro til livets opprinnelse på vår planet har nå et sterkt bevis i sitt favør. American Scientist kunne 18. august fortelle om at forskere nå har påvist en av livets grunnleggende byggesteiner, aminosyren glysin, i kometen som har fått navnet "Wild 2". Det tok ikke lang tid før VG og TV2 snappet opp denne nyheten.

Det er forskere ved Goddard Space Flight Center i USA som står for denne utrolige oppdagelsen. Jamie Elsila, en av forskerne ved senteret, sier følgende om funnet:


By detecting glycine, we now know that comets could have delivered amino acids to the early Earth, contributing to the ingredients that life originated from.


Aminosyrer har man tidligere også funnet i meteoritter, men dette er første gang man finner det i en komet. Dette støtter opp om tanken om at livets byggesteiner er å finne så å si "overalt" i universet og at milliarder av planeter blir bombardert av objekter med disse byggesteinene hele tiden. Som Carl Pilcher ved NASAs Astrobiology Institute sier til L.A. Times: "These building blocks of life are everywhere."

Når forholdene er de rette, som det tydeligvis var på Jorden for litt over 3,5 milliarder år siden, vil da kanskje denne bombarderingen føre til at liv oppstår. Det er fremdeles en lang vei fra kometer og meteorer og til at man har den første cellen, så det er fremdeles mye som må forklares. Men vi har kanskje fått et tilfredsstillende vitenskapelig svar på gåten om hvordan livets byggesteiner i det minste kom til vår planet.

mandag 20. juli 2009

Et stort skritt for menneskeheten

Jorden sett fra Månen.
Ill.: nasa.gov




Saken: I dag, 20. juli 2009, er det nøyaktig 40 år siden Neil Armstrong og Buzz Aldrin satte sine bein på Månen, som de første menneskene i historien.



Månen har fascinert meg siden jeg var en veldig liten gutt. Da jeg var veldig liten "måtte" jeg se den før jeg la meg. Ikke vet jeg hvorfor det var slik, men interessen for verdensrommet og romfart var der definitivt og har fulgt meg helt til den dag i dag i en alder av 26 år. Jeg var så heldig å se Edwin "Buzz" Aldrin, menneske nr. to på Månen, i levende live i 2007 da han besøkte Astrofestivalen ved Universitetet i Oslo. Det var utrolig spennende å høre han fortelle om sine opplevelser fra måneferden.


Apollo-programmet


Neil Armstrong satte sine ben på månen 20. juli 1969 (norsk tid: 21. juli klokken 03:56) og forandret alt. Det var månelandingsfartøyet "Eagle" på Apollo 11 som landet på vår måne denne dagen. Jeg husker veldig godt da Apollo 13-filmen kom hvor Tom Hanks hadde hovedrollen. Jeg kjøpte CD-en som kom ut i etterkant av filmen som hadde lydklipp fra filmen i tillegg til musikken. Der var det et spor som hadde lyden fra TV-sendingen hvor de sendte månelandingen direkte. Jeg fikk frysninger hver eneste gang jeg hørte på det lydklippet hvor Neil Armstrong, første menneske på månen, sa de berømte ordene:


It's one small step for a man, one giant leap for mankind.


(En god tv-serie/dokumentar som omhandler Apollo-programmet og romkappløpet generelt er From the Earth to the Moon. En meget bra produksjon hvor blant annet Tom Hanks er involvert.)


Astronautene blir ønsket velkommen etter en vellykket måneferd.
Ill.: nasa.gov


Viktig


Mange vil spørre seg om de milliardene som ble brukt på dette romfartsprogrammet var "verdt det" med tanke på all fattigdommen og elendigheten i verden. Jeg skal innrømme at dette er et godt poeng, men romforskning og romfart er viktig på så mange forskjellige nivåer at penger burde egentlig ikke være noen hindring.


For det første
er det viktig for vitenskapen. Romforsknings- og romfartsprogrammene er noen av de største fredelige vitenskapelige satsingene som finnes. For vi lærer mye teknikk og vitenskap av å krige (det er faktisk via kriging vi hadde mest teknologisk og også noe vitenskapelig fremgang tidligere). Denne fredelige måten å forske og utvikle teknologien på, dog i dette eksakte tilfellet med Apollo-programmet styrt av politiske mål om å være bedre enn Sovjet, burde omfavnes av oss alle.

For det andre er det viktig for mennesket å få vitenskapelige svar på spørsmål vi sitter inne med. Vitenskapen er den beste mekanismen vi har for å få tak i så objektiv kunnskap som overhode mulig. Forskning generelt er derfor utrolig viktig og å bruke penger på dette er derfor også viktig. For å finne ut hvem vi er og hvor vi kommer fra, hvordan alt henger sammen og hva som skal og kan skje videre, så er romforskningen utrolig viktig.

For det tredje må vi tenke på menneskehetens overlevelse i et stort perspektiv. Denne kloden er ikke stor nok for uendelig mange mennesker og den er ikke her til evig tid - det er heller ikke solsystemet vårt. Og før alt "dør ut" kommer vi nok også til å oppleve flere store naturkatastrofer fra verdensrommet, som for eksempel kometer og meteorer/asteroider. Derfor er det viktig å a) drive med romforskning for å finne ut hvor reell trusselen er i nærmeste fremtid og b) drive med romfart slik at vi til slutt kan finne gode løsninger på hvordan vi kan bevege oss bort fra Jorden den dagen det blir nødvendig. Som Stephen Hawking sa til New Scientist i april i fjor:


If the human race is to continue for another million years, we will have to boldly go where no one has gone before.



Sist men ikke minst er det viktig å påpeke at hvis det er et sted vi burde kutte pengebruken i første omgang for å omdirigere penger til hjelp til de fattige her i verden, så er det i hvert fall ikke forskningen og romfart det første stedet man burde begynne. Verdens militærbudsjetter ligger på 1.100 trillioner amerikanske dollar i året, i følge globalsecurity.org. Dette er penger som ikke går til noe annet enn å pønske ut måter å drepe mennesker på, eller holde status quo i maktblansen, osv. NASAs årlige budsjett ligger nå på rundt 17 trillioner amerikanske dollar og dette er penger til et godt formål i motsetning til det militære. (Nå bruker selvsagt det militære å bruke mye penger på forskning som også får gode sivile fordeler i ettertid, men hensikten med det meste av forskningen militæret har bruk for er selvfølgelig ikke god.)


Astronomiens år


I desember 2007 bestemte FN seg for å utnevne 2009 til
Det internasjonale astronomiåret. Det var Italia og Den internasjonale astronomiske union som fremmet forslaget da det i 2009 ville være akkurat 400 år siden den italienske Galileo Galilei, som første menneske, rettet et teleskop mot himmelen. Galilei blir sett på som den moderne astronomiens far. I tillegg er det altså i år 40 år siden mennesket for første gang gikk på et annet himmellegeme.

astronomi2009.no, en nettside dedikert til Det internasjonale astronomiåret, kan man få informasjon om hvordan dette året vil bli markert, og man kan få en del informasjon om astronomi generelt. Ved å se på begivenhetskalenderen kan man følge med på hva som skjer og hvordan man kan delta på disse arrangementene.


Veien videre



Jeg skulle ønske jeg var i live da Neil Armstrong gikk på Jordens eneste naturlige satellitt. Jeg kunne gitt alt jeg eide for å være der i det øyeblikket og fange den atmosfæren som måtte vært til stede rundt om i verden da dette pågikk. I min levetid håper jeg derimot at jeg kan oppleve første menneske på Mars og kanskje på en asteroide. Det hadde vært utrolig.

.
. . . . . . . . . .

onsdag 10. juni 2009

Hvorfor tror du på en gud? (Del 9)



Jeg leser boken 50 reasons people give for believing in a god av Guy P. Harrison. Gjennom femti blogginnlegg skal jeg ta for meg de femti grunnene for å tro på en gud som er kommentert i Harrisons bok. Mer informasjon om forfatteren og boken får du ved å gå til del 1 i denne serien.


(Hvis det er noen som har spørsmål til Harrison er det bare å skrive disse i kommentarfeltet. Han har lovet å svare alle, gitt nok tid.)



Kapittel 9: Min gud skapte universet



Et klassisk argument de troende kommer med når de blir spurt om hvorfor de tror på sin gud er eksistensen av universet og alt i det. Hvordan kunne et så stort univers med så mange galakser, solsystemer og planeter ha kommet til av seg selv? Og hvordan kunne livet bli til uten en gud?

Det er selvfølgelig forståelig at man etter å ha beundret stjernehimmelen, en kolibri fly fra blomst til blomst eller utsikten fra et høyt fjell kan komme til å undre over hvordan alt kom ble til. En konklusjon som sier at en gud gjorde det er enkel, beleilig og betryggende. Problemet er at det ikke finnes noe belegg for å gi en gud æren for universets eksistens. De troende har helt rett i at universet er enormt og utrolig komplekst. Det er også riktig at det fremdeles er en haug med spørsmål vitenskapen ikke har klart å gi svar på, og enkelte mysterier i universet kan det være vi aldri får svar på. Men dette er uvitenhet, ikke bevis.

Dessverre er den beste vitenskapelige forklaringen på hvordan universet ble til, den såkalte Big Bang-teorien, uforståelig for mange og for merkelig til å tro på. Mange troende ser på Big Bang som latterlig og nekter å lese mer om teorien rundt det, mens andre troende ser på den vitenskapelige forklaringen som et bevis for sin gud. (Notér dere også at det alltid er guden til den troende som har utført handlingen, ingen av de andre hundretusenvis av gudene vi har kommet på.)

Men så langt i forskningen rundt Big Bang er det ingenting som tyder på at det er en gud involvert. Teorien har mange komponenter og kosmologer tester hver dag hvordan den holder opp mot nye og gamle observasjoner. Av og til må teorien også modifiseres ettersom nye observasjoner kanskje hinter i en annen retning enn det man trodde før, men hovedkomponentene i Big Bang-teorien holder fremdeles stand. Som med alt annet i vitenskapen er det fullt mulig denne teorien kommer til å gå dukken sammen med en haug med andre vitenskapelige teorier, men foreløpig står den støtt. Det de troende ofte gjør når de hevder at guden deres står bak Big Bang er å peke på de områdene innen teorien hvor vitenskapen ennå ikke har gitt oss et tilfredsstillende svar og sette sin gud inn i dette "mellomrommet" i forklaringen. Det blir en såkalt "god of the gaps"-forklaring og er igjen et uttrykk for uvitenhet og ikke bevis.

Det er viktig at de troende forstår at "min gud gjorde det" er en forklaring som er fundamentalt forskjellig fra vitenskapens Big Bang-teori. Den første er en ufleksibel konklusjon basert på religiøs tro uten noen form for bevis til å støtte opp om seg, mens den andre er en vitenskapelig teori man har kommet frem til via den vitenskapelige metode som samtidig er åpen for både å bli korrigert og forkastet.

Ingen vet nøyaktig hva som forårsaket universets begynnelse. Vår uvitenhet overfor dette er ikke et bevis for guder. Det er bare et tegn på at vi må forske mer for å forstå mer. Det er uansett ikke noe tegn til at det har vært noen gud med i spillet når universet ble til. Det eneste redskapet vi har for å finne ut dette er den vitenskapelige metode.


For me, it is far better to grasp the Universe as it really is than to persist in delusion, however satisfying and reassuring.
-Carl Sagan


Neste del:

10. Å tro på min gud gjør meg glad


Alle deler:

En oversikt over alle delene finner du her.



(Alle ord i dette blogginnlegget er godkjent av Guy P. Harrison.)
. . . . . . . . . . . . . . .

tirsdag 9. juni 2009

Hvorfor tror du på en gud? (Del 8)

"The Blue Marble" ble tatt i 1972 av en av besetningen på Apollo 17.
Foto: nasa.gov


Jeg leser boken
50 reasons people give for believing in a god av Guy P. Harrison. Gjennom femti blogginnlegg skal jeg ta for meg de femti grunnene for å tro på en gud som er kommentert i Harrisons bok. Mer informasjon om forfattere
n og boken får du ved å gå til del 1 i denne serien.


(Hvis det er noen som har spørsmål til Harrison er det bare å skrive disse i kommentarfeltet. Han har lovet å svare alle, gitt nok tid.)




Kapittel 8: Verden er for vakker til å være en tilfeldighet



Apollo-astronaut Gene Cernan er den siste som har gått på Månen. I et intervju Harrison hadde med ham en gang spurte han om Cernan hadde tid til dyp refleksjon mellom eksperimentene i den travle tiden på Månen. Cernan bekreftet dette og sa:


When you look back at the Earth, it is so overwhelming, so powerful and beautiful. The world is too beautiful to have happened by accident. There must be something or somebody bigger than us who put it all together. When I stood on the Moon, I stood at a point in space and time where I witnessed science meeting its match. Science could no longer explain what I was witnessing at that point in time.



Når man ser på hvilken oase Jorda er i solsystemet (og så vidt vi vet foreløpig hele universet), hvor mye liv og aktivitet det er på denne planeten, så er det forståelig at man kan begynne å lure. Men er ærefrykt og beundring overfor skjønnheten og kompleksiteten på Jorda grunn nok til å konkludere med at det finnes en gud? Betyr det at en gud må ha laget alt dette? Mange troende hevder at dette er bevis nok for deres guds arbeid og bevis på at den finnes. Ikke nok med det, mennesket er for de fleste troende selve kroningen på skaperverket.

Men hvis vi ble skapt av en allmektig, allvitende og perfekt, god gud, som enkelte religioner hevder, hvordan kan man da forklare seriemordere, slaveri og kriger? En god gud som vet fremtiden burde vel aldri ha skapt en livsform som han visste ville ende opp med krangel, krig, voldtekt, tyveri og gå amok på den måten vi gjør? Redningen til flere religioner på dette punktet er å si at vi har fått autonomitet eller fri vilje av denne guden. Men en allvitende gud ville uansett om vi har fri vilje eller ikke vite hva vi kommer til å gjøre før vi tar våre valg og gjøre de onde handlingene vi dessverre er i stand til å utføre. Hvorfor ville en gud gjøre det slik hvis den visste ville ende opp med å drepe våre brødre og sulte våre søstre? Det virker jo som et dårlig design.

Og disse tallene er ikke noe mer oppløftende:
  • Det er omtrent 27 millioner slaver i verden i dag. Det er flere enn antall slaver i begynnelsen av 1800-tallet da slaveri fremdeles var lovlig i Storbritannia og USA.
  • Halvparten av verdens befolkning strever hver dag med å overleve med mindre enn ti kroner dagen.
  • Mer enn 780 millioner voksne mennesker kan ikke lese eller skrive.
  • Mer enn én milliard mennesker har ikke tilgang til rent drikkevann.
  • Mer enn to milliarder har ikke tilgang til grunnleggende sanitære forhold.
  • Verden bruker mer enn fem billioner kroner hvert år i krigføring eller forberedelser til krig.
  • Omtrent halvparten av alle barn i verden lever i ekstrem fattigdom.
  • Mer enn ni millioner barn dør hver år grunnet fattigdom. Det er omtrent 25.000 hver dag.
"Vakkert" kan være en av våre kvaliteter, men det er langt ifra en komplett beskrivelse av vår art. For hver god kvalitet vi kan finne hos mennesket kan vi lett matche det med noe motbydelig. Vi har muligheten til å gi mat, husly og utdannelse til hvert eneste barn på denne jord, men velger å ikke gjøre det. Én mann kan male et landskap, en annen ødelegger den med klasebomber. Det er ikke noe bedre i resten av naturen.

Den daglige rutine i naturen er kontinuerlig blodbad, frykt, lidelse og død. Hvert øyeblikk hver dag er det helt normalt at et dyr blir spist levende enten av et rovdyr eller parasitter innenfra. Feilaktighet og smerte er normen for livets gang på denne planeten. Av alle artene som noen gang har levd har mer enn 98% av dem blitt utryddet. Hvis dette er "en vakker verden" og et arbeid utført av en gud er jeg sikker på at nesten alle blant oss mennesker kunne gjort en mye bedre jobb. Det kan ikke være vanskelig å lage et vakrere og mer humant system enn den uendelige slaktingen og feiltrinnene som pågår hver eneste dag og natt på Jorda.


Vi kunne for eksempel ha laget et system hvor vi alle livnærte oss på fotosyntese eller kjemosyntese. På denne måten hadde vi unngått hele rovdyr/byttedyr-problematikken. Vi hadde vel unngått malaria, HIV og slikt også? Uansett tror jeg vi ville kommet frem til et mye bedre og vakrere system enn det de troende hevder guden deres har laget.


Neste del:

9. Min gud skapte universet


Alle deler:

En oversikt over alle delene finner du her.



(Alle ord i dette blogginnlegget er godkjent av Guy P. Harrison.)

. . . . . . . . . . . .
. . . . . . . . .

torsdag 4. juni 2009

Hvorfor tror du på en gud? (Del 5)

"Jordoppgang" - Jorda sett fra Månen.
Det er kanskje lett å føle seg liten og ubetydelig i et så stort univers.
Da er det greit å ha en gud som gjør livet meningsfullt
Foto: photosthatchangedtheworld.com


Jeg leser boken 50 reasons people give for believing in a god av Guy P. Harrison. Gjennom femti blogginnlegg skal jeg ta for meg de femti grunnene for å tro på en gud som er kommentert i Harrisons bok. Mer informasjon om forfatteren og boken får du ved å gå til del 1 i denne serien.


(Hvis det er noen som har spørsmål til Harrison er det bare å skrive disse i kommentarfeltet. Han har lovet å svare alle, gitt nok tid.)



Kapittel 5: Guden min gir meg følelsen av å være viktig



På en stor klode i et enormt solsystem i en enda større galakse og i et univers som virker endeløst så er det ikke rart at man av og til kan føle seg ganske ubetydelig og lite viktig. Det er ikke noe feil med en person hvis han eller hun får en slik følelse.

Våre liv i noen få tiår på denne planeten er som døgnfluer hvis man ser på alderen til jorda, solsystemet og universet. Selv hele menneskeartens eksistens har vart bare en liten stund sammenlignet med disse astronomiske tallene. Hadde det ikke derfor vært fint om det fantes noe eller noen, kanskje en gud, som kunne få oss til å føle at vi er viktige? Kanskje kunne denne guden også gjøre det slik at vi levde evig?

For mange troende er håpet og ønsket om at det skal eksistere en gud som kan gjøre våre liv viktige motivasjon nok til å søke tilflukt i en guds forsørgende armer, selv om ikke denne guden har noen bevis som viser til dens eksistens. Et håp eller ønske burde derimot ikke forveksles med en sikker kunnskap om noe. Det eneste et håp om en gud er bevis for er at vi som art har lett for å trenge et håp om en gud. Ikke noe mer enn det. Det virker heller som om at det er troen alene (som Martin Luther ville sagt) som gir oss støtte, ikke guden vi tror på. For hvis det at man føler "ro" (som en anonym kommentator skrev til forrige innlegg) eller "trygghet" er nok bevis for at en gud finnes, så har vi nettopp bevist eksistensen til alle guddommer som noensinne har blitt tilbedt.

Religiøse ledere vet også veldig godt at folk ofte føler seg overveldet og små i menneskeflokken og universet så de er raske når det kommer til å finne en løsning på "problemet". De kommer med løsninger som får folk til å føle seg viktige og spesielle i et stort "skaperverk", men det betyr ikke at det er sant og at gudene eksisterer. Til vi har beviser som støtter opp om påstandene så er de bare nettopp det; påstander.

Man trenger egentlig ikke en gud for å føle seg glad, viktig og leve meningsfulle liv. Flere hundre millioner ikke-troende verden over klarer dette hver dag uten problemer. Hva med familie, venner, og gleden av å føle seg produktiv eller kreativ i hverdagen? Er ikke dette nok til å føle seg viktig? "Må" man ha "noe ekstra" for å føle seg spesiell? Det er egentlig et hån mot livet å må ha noe mer enn livet for å føle seg viktig... De virkelige tingene i livet er så utrolig vakre at jeg kan ikke skjønne hvorfor noen ville sløse bort tiden i virkeligheten for å tilbe en guddom hvis eksistens aldri har blitt bevist. Tenk at for hvert minutt man bruker på å tenke på og snakke med guder oppe i himmelen så kaster man også bort et minutt her nede. Og vi har ikke mange minuttene å leve, sett i en astronomisk sammenheng. Så det er om å gjøre å nyte livet mens vi kan og gjøre det beste ut av det. Livet er rett og slett for stort til at vi trenger å legge til noe ekstra "krydder" for å gjøre det viktigere og mer meningsfullt.

Som Harrison skriver helt til slutt i dette kapittelet (s. 48):


Don't bow down and cower in the immense shadow of the universe. Stand up and claim your place in it. Be the opposite of those who glance up in the night sky and feel small. Look up and be a giant because you are a part of it all. Furthermore, you are special because, as a thinking and creative lifeform, you are one of the most fortunate collections of atoms in all the universe.


Det går fint an å føle seg spesiell og viktig, og samtidig finne mening med livet, selv om man ikke har en tro på en gud.




Neste del:


6. Ateisme er også en religion


Alle deler:

En oversikt over alle delene finner du her.



(Alle ord i dette blogginnlegget er godkjent av Guy P. Harrison.)
. . .
. . . .

onsdag 21. januar 2009

Liv på Mars?


For en pangstart på astronomiåret 2009!

Ikke lenge etter at astronomiåret 2009 kom i gang og allerede tikker det inn veldig interessante nyheter fra den mest observerte planeten i universet utenom vår egen (vel, Mars er faktisk bedre kartlagt enn vår egen planet). Jeg snakker selvfølgelig om de nye metangassfunnene på Mars.

15. januar presenterte altså den amerikanske romfarts-organisasjonen NASA funnene om at det etter nøye analyse av bilder tatt av den tynne Mars-atmosfæren i 2003 kan konkluderes at det produseres metangass på planeten som siver opp i atmosfæren. Det er to potensielle grunner for dette; a) det er en eller annen form for vulkansk/seismisk aktivitet på planeten som gjør at det siver ut metangass fra jordskorpa; eller b) at det finnes en eller flere livsformer som produserer og/eller konsumerer denne gassen.

Nesten all metanass på vår egen planet er et resultat av livsformer og resten altså fra seismisk aktivitet. Uansett om det er a) eller b) som er riktig her så har det mye å si for vårt syn på den røde naboen vår. Den er uansett aktiv på en eller annen måte, noe som ikke har vært trodd tidligere. Man så for seg at Mars mest sannsynlig var en "død" planet. Disse nye funnene tyder på at det er en eller annen form for aktivitet på planeten. noe som igjen krever at vi ser nærmere på saken.

Kanskje finner vi det første tegn på liv andre steder i universet? Det hadde vært en sensasjonell nyhet i så fall!

.
. ....

lørdag 3. januar 2009

2009 - Vitenskapens år?


2009 blir forhåpentligvis året da vitenskapen kommer i fokus:

Astronomiåret

I desember 2007 bestemte FN seg for å utnevne 2009 til Det internasjonale astronomiåret. Det var Italia og Den internasjonale astronomiske union som fremmet forslaget da det i 2009 ville være akkurat 400 år siden den italienske Galileo Galilei, som første menneske, rettet et teleskop mot himmelen. Galilei blir sett på som den moderne astronomiens far.

astronomi2009.no, en nettside dedikert til Det internasjonale astronomiåret, kan man få informasjon om hvordan dette året vil bli markert, og man kan få en del informasjon om astronomi generelt. Ved å se på begivenhetskalenderen kan man følge med på hva som skjer og hvordan man kan delta på disse arrangementene.

Charles Darwin

I tillegg til at det arrangeres et astronomiår er det i tillegg 200 år siden Charles Darwin ble født og 150 år siden han publiserte sin bok med navnet Om artenes opprinnelse som tok for seg evolusjon og lanseringen av en teori for hvordan evolusjon fungerte gjennom naturlig utvalg - en teori som hele den biologiske disiplinen hviler på. På charlesdarwin.no kan man lese mer om markeringen av dette året. En gruppe biologer fra Universitetet i Oslo vil gå i Darwins fotspor og gjenta deler av ekspedisjonen han var på for over 150 år siden med båten HMS Beagle. Mest kjent er nok hans opphold på Galápagosøyene. Biologenes reise vil bli dokumentert på nettsiden.


Det er altså flere gode grunner til å hylle vitenskapen ekstra mye i år :)

. .