Scientologenes stresstest.Vitenskap eller pseudovitenskap?
Ill.: stuffunemployedpeoplelike.com
Saken: Med et hav av informasjon som strømmer mot oss fra alle retninger, hvordan kan vi sile vekk det som er tull og tøys og komme frem til sannheten? Michael Shermer ved bladet Skeptic Magazine forklarer hvordan vi kan gjøre dette via det han kaller "The Baloney Detection Kit."
Jeg hadde tenkt å oversette det Michael Shermer kaller "The Baloney Detection Kit," men klarte ikke å komme frem til noe som hørtes bra ut på norsk. Kanskje "Tøvdeteksjonsutstyr" hadde vært noe? Et veldig tungvint ord i så fall. Nei, jeg forholder meg til det engelske ordet for ordens skyld :)
Uansett, hvordan skal man klare å sile ut alt tøvet som befinner seg der ute og vite hva som er virkelig vitenskapelig? Michael Shermer som er redaktør ved bladet Skeptic Magazine gir oss ti spørsmål vi burde stille når vi møter på en påstand (inspirert av Carl Sagan):
1. Hvor troverdig er kilden til påstanden?
Enkelte som ikke godtar vitenskapens generelle syn på ting vil prøve å motbevise teoriene som blir fremsatt, noe som i seg selv er bra og viktig hvis det gjøres på riktig måte. Problemet med de som ikke liker det de vitenskapelige funnene tilsier prøver å vise til enkelte små feil her og der og angriper disse. De fokuserer bare på disse enkeltfeilene (som i seg selv som regel ikke er utslagsgivende for hele hypotesen, teorien, loven) uten å svare på hvorfor det store flertallet av observasjoner som støtter opp om teorien.
Hvis dette er alt de gjør og de ikke kommer med noe som kan bringe oss nærmere en vitenskapelig forklaring på feilmålingene eller noe som kan erstatte den gjeldende teorien, så er det grunn til skepsis overfor de som kommer med påstandene.
Det samme gjelder hvis noen bare bruker data som støtter opp om sin nye hypotese og ignorerer alle de data som ikke gjør det.
2. Kommer kilden med lignende påstander?
Vedkommende som kommer med en påstand, bruker personen å komme med lignende påstander ellers? Ta for eksempel New Age-tilhengere eller andre spirituelle mennesker som tror på spøkelser osv. Disse tror som regel på alt som har med dette feltet (eller rettere sagt disse feltene) å gjøre. De er som regel mer mottakelige for "magiske tanker" og spiritisme, eller de er kjettere for kjetteriets skyld, ikke fordi observasjoner og data peker i den retningen. Da må man være skeptisk.
Man må alltid følge den retningen observasjonen og dataene peker, ikke den retningen man vil gå ut fra religiøse eller ideologiske hensyn.
3. Har påstandene blitt bekreftet av noen andre?
Når man kommer med en påstand så må det være mulig for en annen person å teste validiteten til denne påstanden. Hvis ingen klarer å repetere forsøket påstanden er bygget på eller at observasjonen ikke gjentas er det veldig sannsynlig at det er en feil eller direkte tøv.
Hvis man ikke har data til å backe opp om påstanden sin, data som andre kan gå tilbake og verifisere, repetere og/eller teste, hvis andre ikke klarer å få de samme resultatene som vedkommende gjorde, så er det noe som er feil. I vitenskapen kreves dette.
4. Stemmer dette overens med hvordan verden fungerer?
Flere av oss har vel fått e-poster fra en eller annen i Nigeria eller lignende som lover å sende oss en haug med penger hvis vi bidrar med en sum til en viss konto. Er det virkelig slik verden fungerer? Man får masse penger fra ingenting? Nei, selvfølgelig ikke. (Bortsett fra lotterier og lignende, hvor det er fastsatte regler og alle "vet" hvor stor (eller egentlig liten) sjanse de har for å vinne, osv.)
Et annet eksempel er det med pyramidene i Egypt. "Hvem bygde pyramidene?! Det må ha vært romvesener eller folk fra Atlantis!" Nei... Egypterne bygget pyramidene selvfølgelig. Alt tyder på det. Det er en haug med steiner bygget over lang tid av billig arbeidskraft av folk som hadde "god tid" og som jobbet for gudemennesker (faraoene). "Alt" er mulig da. Hvis romvesener eller atlantere bygget pyramidene burde vi finne tegn til dette. Det eneste vi derimot finner er at de ble bygget på den tiden faraoene regjerte (ikke 20 000 år siden som enkelte "teoretikere" hevder) og alt utstyret, søppelet, materialet og husene de bodde i som man finner når man utfører arkeologiske utgravninger er av helt vanlig egyptisk opphav. Ingen tegn til romvesener eller supersmarte mennesker fra Atlantis.
5. Har noen prøvd å motbevise påstanden?
Det er én ting å komme med en påstand eller ny teori som har en mengde bevis som støtter opp om den. Da har man kommet langt på vei. Men hva med å prøve å motbevise eller falsifisere den? Hva er motargumentene til dette? Er det noe annet som kan forklare dette? Hvis ikke personen som kommer med påstandene gjør dette så kommer noen andre til å gjøre det for vedkommende.
Man må alltid se for seg hva kritikerne vil komme til å si om det man fremlegger. Dette er fordi det kan være at disse kommer på noe du ikke har kommet på. Derfor må man alltid prøve å motbevise sin egen påstand før man går ut med den.
6. I hvilken retning peker de fleste bevisene?
Alle kan komme frem til en eller annen påstand hvor man har noen få bevis som peker i sin retning, men spørsmålet er da hva man skal gjøre med alle de andre bevisene. Peker de mot denne teorien/påstanden eller peker de heller i retning av den allerede etablerte teorien/påstanden? Man kan ikke bare bygge en ny teori på de få stedene bevisene ikke ser ut til å støtte opp om den etablerte teorien man prøver å utfordre. Den nye teorien må ha støtte av alle bevisene som støtter opp om den etablerte også.
Det er alltid mange idéer innen de ulike vitenskapelige feltene om hvordan alt fungerer, men man må alltid spørre seg om hvilken retning de fleste bevisene peker.
7. Spiller vedkommende etter de vitenskapelige reglene?
Bruker den som kommer med påstanden den vitenskapelige metode, testing, logikk, fornuft og empiriske bevis for å støtte opp om det vedkommende sier? Eller prøver han/hun bare å fremme en sak?
Et eksempel er ufologer vs SETI-forskere. Begge er interesserte i romvesener, men det er en radikal forskjell mellom de to gruppene. Den ene, ufologene, er som regel "helt vanlige folk" uten noen form for høyere utdannelse og ikke trent etter den vitenskapelige metode. De utfører ingen eksperimenter og forsøker ikke å motbevise sine påstander eller se etter andre forklaringer på sine data. SETI-forskerne gjør derimot alt de kan for å finne feil ved sine funn og teorier. De utfører kontinuerlige tester på det de finner og er profesjonelle forskere med en lang utdannelse innen vitenskapelige felt.
Dette er grunnen til at SETI-forskernes arbeid kalles vitenskap, mens ufologene utfører pseudovitenskap.
8. Kan vedkommende vise til positive bevis for sin påstand?
Her har vi kreasjonistene og scientologene i et nøtteskall. De hakker på etablerte vitenskapelige metoder, funn, idéer, hypoteser, teorier og lover, men kommer enten med et alternativ som ikke holder stand vitenskapelig eller rett og slett ikke gidder å komme met et alternativ i det hele tatt.
Det er for så vidt "enkelt" å finne og påpeke feil ved en annen persons teori og angripe den deretter, men man må ha bevis som støtter opp om sin alternative teori før man kan bli tatt alvorlig.
Man kan for eksempel spørre ufologene hvor bevisene for påstandene deres er og de kommer med svar som "Det er gjemt på en Air Force-base i ørkenen! Area 51 har den!" Det er ikke bra nok. Man må som sagt ha positive bevis (bevis som støtter opp om sin teori) for å ha en skikkelig sak.
9. Forklarer den nye teorien de samme fenoménene som den gamle?
De som fremmer pseudovitenskap bruker ofte å legge stor vekt på de stedene vitenskapen ennå ikke har et definitivt svar. Mange av dem utformer så en ny "teori" ut fra disse mellomrommene i kunnskapen. Det disse ikke skjønner er at de kan ikke bare lage en teori ut fra de elementene her og der vi ikke har helt peiling ennå.
Hvis de skal lansere en ny teori må denne også forklare den eksisterende teorien og i tillegg forklare de feltene hvor vi er usikre. Man kan ikke velge. Å forklare en liten del av et vitenskapelig felt er ganske meningsløst hvis man ikke får passet det inn med det andre man har en god forklaring på.
10. Er det en personlig tro som gjør at man kommer med påstanden?
Det er viktig å spørre seg om vedkommendes tro eller ideologi styrer forskningen? Enkelte forskere kan være skeptisk til global oppvarming fordi de stemmer på høyresiden i USA for eksempel. Vitenskapsmenn er mennesker som alle andre og har sine ideologiske og livssynsmessige tanker. Men når det kommer til vitenskap vil det egentlig være rart å være styrt av politikk eller religion. Hva med å bare følge hva observasjonene sier? Burde ikke dataene og ikke politisk tilhørighet være utslagsgivende?
---
Disse spørsmålene er viktig å ha med seg når man skal prøve å sortere ut hva som er vitenskapelig og hva som ikke er det.
---
Dette var en kortversjon og oversettelse av denne videoen.
. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
