Hvorfor tror du på en gud? (Del 34)

Religion har gitt oss storslagne underverk.
Men er religion vakkert?
Foto: blog.vdare.com

Jeg leser boken 50 reasons people give for believing in a god av Guy P. Harrison. Gjennom femti blogginnlegg skal jeg ta for meg de femti grunnene for å tro på en gud som er kommentert i Harrisons bok. Mer informasjon om forfatteren og boken får du ved å gå til del 1 i denne serien.

(Hvis det er noen som har spørsmål til Harrison er det bare å skrive disse i kommentarfeltet. Han har lovet å svare alle, gitt nok tid.)

Kapittel 34: Religion er vakkert

Religioner har inspirert, styrt og beveget mennesker i mange tusen år. Troen på guder har gitt oss nydelige sanger, storslått arkitektur, fine malerier, vakre skulpturer, smil og latter. Det ville være dumt å benekte at det er mye vakkert å finne i religion. Det ville samtidig være dumt å feire og fiksere på det vakre og glemme alt det stygge religionene har ført med seg.

Hver gang gode mennesker synger "Oh Holy Night" vakkert og rett fra hjertet så er det en predikant et eller annet sted som gir en tale som oppfordrer til å hate andre og omfavne middelaldersk uvitenhet om verden rundt seg. Kriger og negative gjerninger gir en motvekt til alt det fine religionene står for. Ærlige troende burde innrømme at deres religion ikke er fullt ut vakker.

I beste fall kan vi kalle religion en kompleks del av menneskets natur og kultur som inkluderer potensialet til både positivitet og negativitet. Det er vakkert og grusomt. Samtidig. Hellige krigere er ikke vakkert. Det er heller ikke sektledere som har sex med mindreårige jenter fordi vedkommende er "hellig". Aztekerpresten som tok ut pumpende hjerter fra levedyktige mennesker var heller ikke det. Religion er lang ifra vakkert når den motiverer terrorisme, antivitenskapelige aktivister og fordommer blant mennesker som ellers kunne ha jobbet sammen for en bedre fremtid. Men alt innen menneskelig kultur er "a mixed bag" som Harrison sier på side 246, så religionene er ikke alene om dette.

Det er helt greit at folk velger å tro på en gud, men religion er ikke nødvendigvis vakkert.

Neste del:

35. Det finnes noen veldig smarte mennesker som tror på min gud


Alle deler:

En oversikt over alle delene finner du her.


(Alle ord i dette blogginnlegget er godkjent av Guy P. Harrison.)

TV2, TV2, TV2, vg.no, vg.no, TV2

Hvorfor tror du på en gud? (Del 27)

Trenger man en gud for å være moralsk?
Ill.: www.examiner.com

Jeg leser boken 50 reasons people give for believing in a god av Guy P. Harrison. Gjennom femti blogginnlegg skal jeg ta for meg de femti grunnene for å tro på en gud som er kommentert i Harrisons bok. Mer informasjon om forfatteren og boken får du ved å gå til del 1 i denne serien.


(Hvis det er noen som har spørsmål til Harrison er det bare å skrive disse i kommentarfeltet. Han har lovet å svare alle, gitt nok tid.)

Kapittel 27: Uten min gud ville vi ikke kunne vite hva som er rett og galt

"Uten min gud ville vi ikke hatt noen grunn til å være god! Vi ville ikke hatt en moralsk retningslinje eller vite om vi utfører en god eller dårlig handling. Vi hadde rett og slett ikke hatt mulighet til å vite hva som er rett og hva som er galt. Det hadde ikke vært forskjell på oss og dyr!" Alle disse påstandene eller i hvert fall enkelte av de er ikke uvanlig å møte hos troende rundt om i verden.

Det gir selvsagt ingen mening at man trenger en gud for å kunne se forskjell på rett og galt. Dette er noe religiøse ledere har prentet inn i mange troendes sinn, men når man ser på realitetene er det ingen tvil om at det ikke holder vann. Flere hundre millioner ikke-troende, selv om de ikke er perfekte, klarer seg tydeligvis fint uten noen guder. De lever fredfulle og produktive liv, uten å rane eller drepe noen. Samtidig, selv om det ikke gjelder alle, har vi millioner av troende som voldtar, stjeler og dreper uten like. Gudene har tydeligvis ikke klart å injisere moral i disse.

Til tross for århundrer med uthenging, fordommer, forfølgelser og det som verre er; ingen har noen gang klart å vise at ikke-troende er mindre moralske enn troende. (Med "moralsk" mener jeg her det mest grunnlegende konseptet om å oppføre seg positivt overfor sine medmennesker, som for eksempel å respektere liv, frihet og andres eiendom.) Det går nesten ikke en dag uten at avisene har historier om troende som utfører forferdelige handlinger. Verdens fengsler er fulle av religiøse mennesker som har blitt tatt på fersken mens de utførte en kriminell handling. Hvis troen på en eller flere guder gir folk moralsk overlegenhet sammenlignet med ateister, hvorfor er da ikke ateister overrepresentert i kriminalstatistikken? Disse menneskene som visstnok er umoralske per definisjon klarer på én eller annen måte å holde seg i skinnet.

Vi har derimot en mengde eksempler på overgrep og misbruk innen religioner og sekter. Det er skremmende hvor "enkelt" det er for mange troende å utføre handlinger som så direkte motstrider deres guds ønsker. Hvordan klarer for eksempel en mannlig predikant ha et seksuelt forhold til en annen mann mellom gudstjenester hvor han preker om guds fordømmelse av homofili? Hvordan klarer så mange prester å utføre overgrep overfor mindreårige gutter etter et bønnemøte? Hvordan kan et hvilket som helst kristent menneske lese Jesu bergpreken og deretter overføre millioner av kroner til seg selv på en utenlandsk konto i et såkalt skatteparadis? Hvordan kan en troende snyte på skatten, kjøre for fort eller jukse i golf? Er det ikke slik at guden deres overvåker dem dag ut og dag inn? Hvis de virkelig trodde på dette så mener jeg vi hadde sett en helt annen oppførsel av mange religiøse mennesker.

Det er derfor jeg lurer på om de vi alle kaller fanatikere, ekstremister og fundamentalister egentlig er de "sanne troende", siden de faktisk tar bokstavelig det religionene og deres hellige bøker sier og handler deretter. De som dreper annerledestenkende, uskyldige mennesker i sin guds navn, eller som hengir seg til sin gud og blir asket eller munk. Resten, som ofte kaller seg "moderate", er de egentlig "sanne troende" hvis de ikke tar sine religiøse bøker bokstavelig? Det er ikke lett å definere hvem som er "skikkelig religiøse" og hvem som ikke er det. Religionsfenoménet er så forskjellig, utøves ulikt og oppfattes, oppleves og beskrives på så mange måter at man egentlig ikke kan sette de troende i bås på denne måten. Jeg tror ikke "de moderate" lyver eller later som, men det er likevel en interessant anmerkning at de som de fleste (religiøs eller ikke) ser ned på, ekstremistene og fanatikerne, egentlig bare tar sine hellige skrifter bokstavelig og mener de gjør alt riktig.

Og når man er inne på dette med religion og moral så blir ofte de "store stygge navnene" som Adolf Hitler, Pol Pot og Josef Stalin nevnt som eksempler på grusomme ateister og det som blir "resultatet hvis samfunnet er bygget på ateisme." Til det har jeg følgende svar:

1) Hvis man skal bedømme ateismen ut fra hva disse tre grusomme personene gjorde, så stiller religionene enda svakere når man sammenligner. Gjennom historien har adskillig flere enn tre personer gjort forferdelige handlinger i sin guds navn. Bare fordi noen få ateister gjør noe dumt så er det katastrofalt for de religiøse å bruke en ateists handlinger som angrep på ateismen da det slår tilbake på dem selv en million ganger.
2) Hitler var ikke ateist. Pol Pot og Stalin var kommunister, noe som ikke automatisk gjør dem til ateister selv om de muligens var det.
3) Det går ikke an å gjøre noe i ateismens navn siden den ikke innehar noen filosofi, felles ideologi og bare er en betegnelse på hva man ikke er, men man kan gjøre noe i en guds navn.
4) Antall drepte er også bak mål å sammenligne. Bare tenk hvis middelalderens korsfarere og andre religiøse krigere og ledere opp gjennom tidene hadde hatt tilgang til stridsvogner, maskingevær, napalm og bombefly istedenfor hester, sverd og pil og bue. Hvordan tror du antall drepte hadde vært sammenlignet med de tre diktatorene de religiøse elsker å nevne?

Sam Harris har et godt poeng da han i sin bok The End of Faith kommenterer de troendes konstante sammenligning mellom ateisme og kommunisme:

People of faith often claim that the crimes of Hitler, Stalin, Mao and Pol Pot were the inevitable product of unbelief. The problem with fascism and communism, however is that they are too critical of religion; the problem is that they are too much like religions. Such regimes are dogmatic to the core and generally give rise to personality cults that are indistinguishable from cults of religious hero worship.

Men selv om religiøse mennesker hadde vært bedre enn ikke-troende så hadde det uansett ikke vært noe bevis for at de ulike gudene finnes, bare at troen på disse gjør at folk blir bedre mennesker.

Og at vi trenger en gud for å være moralske er et ganske nedverdigende syn på menneskeheten. Tror du ikke at menneskene i tidligere tider selv klarte å finne ut av at for å få et samfunn (noe en sosial dyreart nesten utelukkende må ha) til å fungere skikkelig så kunne man ikke drepe, voldta eller stjele fra andre medlemmer i sitt samfunn sånn uten videre? En art som klarer å temme ild, drive jordbruk og domestisere dyr burde ikke ha problemer med å lage et sett med regler for å ha et levedyktig samfunn. Vi trengte ingen gud for å bli moralske. Vi er smarte, vi klarer å tenke.

Neste del:

28. Min gud får meg til å føle at jeg tar del i noe større enn meg selv


Alle deler:

En oversikt over alle delene finner du her.


(Alle ord i dette blogginnlegget er godkjent av Guy P. Harrison.)

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hvorfor tror du på en gud? (Del 21)

Hvorfor trenger gudene så mye penger?
Ill.: templars.wordpress.com

Jeg leser boken 50 reasons people give for believing in a god av Guy P. Harrison. Gjennom femti blogginnlegg skal jeg ta for meg de femti grunnene for å tro på en gud som er kommentert i Harrisons bok. Mer informasjon om forfatteren og boken får du ved å gå til del 1 i denne serien.


(Hvis det er noen som har spørsmål til Harrison er det bare å skrive disse i kommentarfeltet. Han har lovet å svare alle, gitt nok tid.)

Kapittel 21: Jeg taper ingenting ved å tro på min gud

Uansett hva de troende sier så er det fra en ateists perspektiv liten tvil om at religionene ser ut til å koste de troende mye. Det er selvfølgelig også fordeler ved å ha et nettverk av likesinnede rundt seg som kan hjelpe og trøste deg hvis det skulle være nødvendig. Det betyr ikke at det er en fordel å tro på en gud, men at det er en fordel å ha et nettverk rundt seg, som den sosiale arten vi er. Psykologer påpeker for eksempel at mennesker er meget avhengige av relasjoner til andre for å oppleve glede. At vi derfor føler glede når vi ber til en gud sammen med andre så kan det være nettopp det at man er sammen med andre som er kilden til gleden, ikke guden.

Det er trygt å si at gudstro lett kan føre til en stor byrde for mange. Man kan ikke nekte for dette fordi det er mange eksempler på troende som ødelegger familierelasjoner, mister jobber, bruker opp alle sparepengene sine og til og med dreper eller blir drept i en eller annen guds navn. Og de religiøse bevegelsene som krever ekstra mye av sine medlemmer har man klistret på merkelappen "kult" eller "sekt" for å distansere seg fra dem. Det de troende innenfor "mainstream-religionene" ofte lett glemmer da er at alle disse også har startet som enten kulter eller sekter.

Prisen man må betale for å tro på en gud er ikke bare penger, men det er et godt sted å begynne. Så mange ulike religioner rundt om i verden som ikke klarer å enes om de aller fleste ting er i hvert fall enige i én ting; gudene trenger mye penger. En gud kan lage en galakse for en slikk og ingenting, men for å få noe gjort her på Jorda trenger han kontanter.

De som hevder å snakke for gudene sier at det å gi penger til gud er en bra ting å gjøre, noen går også så langt at de advarer mot straff fra gudene hvis folk ikke gir penger. Andre ledere nøyer seg med å si at det er en investering hvor man "får igjen det dobbelte av det man gir til guden." For ateister virker alt dette suspekt. Hva skal gudene med alle disse pengene? Hvis man kan lage et helt univers burde det jo ikke være noen "big deal" å lage noen hundrelapper.

Og hvis man ser bort fra faraodyrkelsen i Egypt og andre menneskegudedyrkelser, så har menneskene aldri gitt pengene direkte til en gud. Det er alltid en mellommann, ofte i dyre klær og store hus, som får pengene. Det ville faktisk vært mer logisk å brenne pengene i en slags ofring til sin gud. (Noen kinesere gjør forresten dette med papirpenger.) Eller de kunne ha gitt pengene direkte til de som trenger mest. Det hadde nok imponert en god gud mye mer enn å slenge pengene etter en mann med et privat jetfly.

Men så til tallenes klare tale; med så mange ulike religioner som gir penger til sine respektive guder, så er det ingen tvil om at troende sløser milliarder av penger hvert år på sin gudstro. For selv om én av disse religionene er sann, så betyr det at alle de som er troende i de andre religionene sløser sine penger, og hvis ingen er sanne så sløser alle troende bort sine penger. Uansett så sløses det mye, altfor mye.

Mange vil hevde at det er bra å gi penger til sin gud fordi det bidrar til å bygge skoler og sykehus eller hjelpe de fattige. Hvis skoler, sykehus og fattige er ens bekymring så er det jo bare å gi penger direkte til dette formål, uten å måtte gå gjennom en gud eller dens representant. Det er klart at noe av pengene som blir gitt til de religiøse organisasjonene går til gode ting, men en god andel av pengene går til organisasjonens mål; å markedsføre sine påstander om en spesifikk gud som muligens eksisterer. Det verste er når folk gir bort penger som de selv trenger for seg og familien. Dette er ikke uvanlig, og mange religiøse ledere oppfordrer folk til å gi selv om de vet at folk ikke har så mye å rutte med.

Tid kan bli sett på som mer verdifullt enn penger og veldig få troende tenker egentlig gjennom hvor mye tid de ofrer i sin tro på en gud. Hvis en troende bruker fem timer i uka på gudstilbedelse så blir det etter femti år hele 13 000 timer. De fleste troende verden over setter av mye mer enn fem timer per uke til sin gud, men det var bare et eksempel. Det kan være ateistene tar feil, men hvis de har rett så sløser de troende bort utallige timer i løpet av livet på noe som ikke engang er bevist. De aller fleste troende verden over mener at alle de som tror på andre guder enn sin egen kaster bort tiden med å tilbe disse, ateistene mener som regel dette om alle religiøse.

En tredje ting man kan tape på å være religiøs er at religionene er meget gode til å holde folk fra hverandre. Diskriminering skjer verden over i de ulike guders navn. Det hender at religionene også får folk til å oppføre seg dumt overfor hverandre og på den mildere siden "bare" holde seg borte fra hverandre. Det er mye oppdeling, hat, fordom og vold som kommer ut av det at folk ulik gudstro. Det er ikke uvanlig at det er ulovlig å være venner og/eller gifte seg med noen fra en annen religion enn sin egen, og mange har blitt drept opp gjennom historien enkelt og greit fordi de var medlemmer av en eller annen religion. Man setter merkelapper på folk som gjør ellers så veldig like mennesker dypt ulike.

Vitenskapelig nysgjerrighet er en fjerde ting religiøse mennesker rundt om i verden kan tape på å være religiøse. Dette gjelder selvsagt ikke alle troende, men millioner av troende holder seg borte fra vitenskap nettopp på grunn av sin religion.

Selv om mange troende og ikke-troende mener det ikke er en konflikt mellom vitenskap og religion så er det egentlig ingen tvil om at det er nettopp det. Vitenskapen prøver å forklare ting ettersom vi finner dem. Dette blir gjort via oppdagelser, observasjoner og eksperimenter. Religion er totalt forskjellig. De ulike religiøse retningene prøver å forklare ting enkelt og greit ved å kalle dem magiske og så sitere ubeviste påstander om guddommelig åpenbaring. Å si at det ikke er noen konflikt mellom disse totalt forskjellige måtene å møte verden på er mildt sagt uærlig.

Neste del:

22. Jeg kom ikke fra en apekatt


Alle deler:

En oversikt over alle delene finner du her.


(Alle ord i dette blogginnlegget er godkjent av Guy P. Harrison.)

. . . . . .