Saken: En studie ser ut til å indikere at hjernen diskriminerer. Det virker som om hjernen ikke reagerer like sterkt når en person av en annen hudfarge lider sammenlignet med når en person av samme hudfarge gjør det.
En studie av hjernene til hvite og kinesiske forsøkspersoner viser at menneskehjernen ikke bryr seg like mye om at en person av en annen hudfarge enn seg selv er i nød enn om en av samme hudfarge er det. Professor Shihui Han og hans kolleger ved Peking University i Beijing viste 17 kinesiske og 16 hvite frivillige videoer av mennesker som ble påført smerte. Samtidig ble hjernen scannet med en MRI-maskin.
Både de kinesiske og hvite (som var fra Europa, USA og Israel) reagerte sterkere på synet av en person med samme hudfarge som fikk vondt sammenlignet med en person av en annen hudfarge enn sin egen.
Betyr ikke at vi er rasister
Martha Farah, som forsker på kognitiv nevrologi ved University of Pennsylvania i Philadelphia, sier derimot at vi ikke må være redd for at alle dermed er "dømt til" å oppføre oss rasistisk:
Just because there is difference in [anterior cingulate cortex] response it doesn't mean that we are inevitably going to behave less empathically toward the other group.
Og studien til Han viste også at de kinesiske og hvite forsøkspersonene mente de følte smertene til personene på videoen helt likt, uansett hudfarge. Dette er nok bare en rest fra vår evolusjonære historie hvor "tribalisme" og avstand til andre folkegrupper var vanlig og ofte helt nødvendig for ens overlevelse.
. . . . . . . . . . . . .
27 kommentarer:
Men har dette egentlig med "rasisme" å gjøre da? Er det ikke rett og slett naturlig å anta at empatien er sterkere jo mer man selv ligner den skapningen som lider?
Jeg ville jo tippe at en hvit person med svart hår reagerer mer på at et menneske lider enn f.eks. en ape, mer på om et hvitt menneske lider enn f.eks. en svart, og mer på om en svarthåret lider enn f.eks. en blond.
Ikke at jeg synes dette er bra på noen måte, men er ikke ordet "rasisme" litt forkjært å bruke i denne sammenhengen? Har ikke dette mer med assosiasjonsevne å gjøre?
Dette er vel sikkert noe som henger igjen fra "gamle" dager (steinalder osv) da mennesker levde i mye mindre grupper enn vi gjør nå. Man var da naturlig nok mest opptatt av sin egen "flokk" siden det var den man var avhengig av for å overleve. Dette er et ganske typisk flokkdyr-trekk.
De fleste reagerer også enda mindre på å se et dyr lide enn et menneske (bare sammenlign mediadekningen når et fjøs brenner ned kontra når det brenner i en boligblokk på Tøyen) noe som vel da er fordi de som lider ligner ENDA mindre på oss (ref forrige kommentar).
Dette er da helt naturlig?
Enig med kommentarene over. I forlengelsen av den første der vil jeg legge til at IMO er 'rasisme' et ord som ikke bør brukes overfor ubevisste prosesser. Instinktive assosiasjoner kan IMO ikke kalles rasistiske. I så fall er hvert eneste menneske på planeten rasist ... og da gir det like mye mening å si at ingen er rasister.
Anonym 1:
Men har dette egentlig med "rasisme" å gjøre da? Er det ikke rett og slett naturlig å anta at empatien er sterkere jo mer man selv ligner den skapningen som lider?
(...)
Ikke at jeg synes dette er bra på noen måte, men er ikke ordet "rasisme" litt forkjært å bruke i denne sammenhengen? Har ikke dette mer med assosiasjonsevne å gjøre?-
Joda, det var mer et forsøk på en fiffig overskrift ;)
Selvfølgelig er det lite "vitenskapelig" å skrive det rett ut sånn, men når man leser innlegget skal man på en måte skjønne at det er slik du beskriver. Takk for ditt innspill!
Anonym 2:
Dette er vel sikkert noe som henger igjen fra "gamle" dager (steinalder osv) da mennesker levde i mye mindre grupper enn vi gjør nå. Man var da naturlig nok mest opptatt av sin egen "flokk" siden det var den man var avhengig av for å overleve. Dette er et ganske typisk flokkdyr-trekk.
(...)
Dette er da helt naturlig?-
Jepp, det er nok slik du beskriver. Se for øvrig mitt svar til Anonym 1 :)
Enig med kommentarene over. I forlengelsen av den første der vil jeg legge til at IMO er 'rasisme' et ord som ikke bør brukes overfor ubevisste prosesser. Instinktive assosiasjoner kan IMO ikke kalles rasistiske. I så fall er hvert eneste menneske på planeten rasist ... og da gir det like mye mening å si at ingen er rasister.-
Det er da mange ubevisste prosesser i hjernen som påvirker hvordan vi tenker ;)
"Rasistisk" var som sagt et ord jeg brukte for å lage en enkel overskrift. Når man leser videre i innlegget burde det være liten tvil om at det ikke handler om rasisme i det hele tatt :)
Takk for ditt innspill!
Jeg er overrasket over hvor mye alle skal analysere og vri på dette her. Om folk ikke ser såkalte "sjakaler" rundt om i samfunnet, som voldtar, raner og truer andre og får andre etniske borgere til å føle seg utrygge i sitt eget land, så er det faktisk noe galt med de. Nå etter vi fikk inn et lass med innvandrere i vår by, så var det 2 voldtekter på samme helg, i en ellers fredelig by. Alle som ferdes rundt om i byer og andre steder vet hvordan bybildet er.. det er ingenting å stikke under en stol
Anonym 3:
For ved å "analysere" (eller rettere sagt forske) på slikt kan man forstå hvorfor enkelte oppfører seg som de gjør. Kanskje kan man også da forhindre dette i fremtiden.
Å bare låse alle inne uten noe forebygging eller rehabilitering hjelper ikke samfunnet så mye.
Forskning har også vist at folk klarer bedre å se store forskjeller i utseendet på "sine egne", enn folk av andre hudfarger. Derfor synes hvite at alle afrikanere ser temmelig like ut, alle kinesere ser like ut, etc, og de synes hvite ser like ut.
Hallo jeg vil si Shiva kommer med et kjempeviktig poeng, under kategorien rasisme.
På likhet med å svare feil på en matteprøve er det like uakseptabelt å "føle" rasisme, derimot så er det et definisjonsspørmsål da det ikke nødvendigvis er rase, men "gruppe".
Anonym 4 & 5:
Takk for kommentarene :)
Er hjernen rasistisk. JA.
I dasg leste vi i avisen at to etniske grupper gikk i mot hverandre i Kina. Vi ser hvordan stammene i Afrika kriger og vi ser hvordan det nå polariseres, vesten mot islam. Opp gjennom historien har det forgått stammekriger over hele kloden.
Se også hvordan vi som nordmenn lar oss rive med når noen av våre egne idrettsfolk gjør det godt. Hvordan vi velger oss ett fotball lag i England eller andre land som vi gjør oss til medlemmer av "stammen" og kjøper Liverpol, Manchester eller andre klubbers identitet for å bli en del av flokken og håper de "knuser" motstanderen.
Det positive oppi dette er at det går ann å bli kjent med en annen "stamme" og bli en del av den. Vi ser innvandrere som heier på Norge i idrett og Bergensere som heier på Viking. (ja, jeg kjenner en!) Vestkant ungdommen har derfor mulighet til å tilpasse seg og bli medlemmer av en flokk på østkanten. Den rasistiske hjernen lar seg altså styre til å akseptere nye raser.
Hilsen Robotman.
En konklusjon om evolusjonære sammenhenger er ikke på sin plass. Det finnes intet belegg for å hevde at dette ikke er tillærte egenskaper. Hjernens kjemi og signaler påvirkes av miljøet og vil følgelig reflektere dette ved målinger, noe som er vist i utallige eksperimenter. Hjernen er forøvrig brukeravhengig for å kunne utvikles. Dette vet man blant annet ut fra studier på vanskjøttede barn (barn vokst opp uten den kjærlige omsorgen som gir de hormonelle signaler som er nødvendig for at hjernen skal utvikle seg normalt). Miljøet utvikler hjernen, den vokser ikke i et "vakum".
Sier studien forøvrig noe om hvor mange av de som ble testet som hadde vokst opp i et miljø med mennesker med overveiende lik hudfarge som dem selv? Vil f.eks et adoptivbarn med en annen hudfarge ha preferanser til sin egen hudfarge eller til hudfargen som adoptivforleldrene har og den som er vanligst i nærmiljøet?
Og igjen er det noen som prøver seg på en biologisk forklaring på uakseptabel adferd.
Eller kanskje noen bare tolker forskningen slik de vil....
Det blir nesten som å si at... OJ! Hjernen min reagerte med glede når jeg så en ny sykkel jeg hadde lyst på, ergo er jeg genetisk betinget til å sykle. Løp å kjøp!
Tror nok man likegodt kan si at hjernen reagerte med mindre empati fordi man har lært at de med annerledes farge har vi mindre sympati med. For min del har jeg sett så mange bilder av døende barn i sultrammede områder at jeg knapt løfter øyebrynet når det flimrer over skjermen.
kjetil:
Jeg slettet din kommentar for du gikk bittelitt for langt. "Vond lukt og bråkete" passer ikke inn i en skikkelig debatt.
Du er velkommen til å komme med flere kommentarer, bare vær litt mer saklig :)
Robotman:
Takk for ditt innspill :)
Falken:
En konklusjon om evolusjonære sammenhenger er ikke på sin plass.-
Nei, det har du helt rett i. Det var mer som et forslag til mulig årsak som jeg "slengte på" helt til slutt. Jeg tror ikke artikkelen hinter til noe evolusjonært, men bare kommer med funnene.
Det er fullt mulig det er andre årsaker til at hjernen ikke reagerer likt når det kommer til smerte hos andre mennesker.
Det finnes intet belegg for å hevde at dette ikke er tillærte egenskaper. Hjernens kjemi og signaler påvirkes av miljøet og vil følgelig reflektere dette ved målinger, noe som er vist i utallige eksperimenter. Hjernen er forøvrig brukeravhengig for å kunne utvikles. Dette vet man blant annet ut fra studier på vanskjøttede barn (barn vokst opp uten den kjærlige omsorgen som gir de hormonelle signaler som er nødvendig for at hjernen skal utvikle seg normalt). Miljøet utvikler hjernen, den vokser ikke i et "vakum".-
Dette har du helt rett i :)
Sier studien forøvrig noe om hvor mange av de som ble testet som hadde vokst opp i et miljø med mennesker med overveiende lik hudfarge som dem selv? Vil f.eks et adoptivbarn med en annen hudfarge ha preferanser til sin egen hudfarge eller til hudfargen som adoptivforleldrene har og den som er vanligst i nærmiljøet?-
Dette er veldig interessante og viktige spørsmål! Jeg håper det kommer flere studier hvor de kan se på dette med adoptivbarn og andre som er i konstant kontakt med andre etnisiteter enn sin egen :)
Takk for ditt bidrag!
Anonym 6:
Og igjen er det noen som prøver seg på en biologisk forklaring på uakseptabel adferd.-
Nei, ikke i det hele tatt :)
Dette var bare et meget interessant funn som åpner for nye spørsmål og kanskje noen svar.
Eller kanskje noen bare tolker forskningen slik de vil....-
Alle tolker hele tiden.
Det blir nesten som å si at... OJ! Hjernen min reagerte med glede når jeg så en ny sykkel jeg hadde lyst på, ergo er jeg genetisk betinget til å sykle. Løp å kjøp!-
Nei, det du skriver her er ikke i direkte korrelasjon med det denne studien viser, men hvis derimot alle kinesere likte reagerte likt overfor én spesiell type eller farge sykkel, mens hvite og svarte reagerte på én spesiell type eller farge sykkel, så hadde vi vært inne på noe.
Tror nok man likegodt kan si at hjernen reagerte med mindre empati fordi man har lært at de med annerledes farge har vi mindre sympati med.-
De kunne selvsagt ha utvidet studiet til å spørre alle om foreldrene deres mente annerledesfargede "skal man ha mindre sympati med." Tror du virkelig alle foreldrene til de som var med fokuserte på dette? Det er mulig det er en variabel i denne studien... Det hadde vært interessant å sett på det også.
For min del har jeg sett så mange bilder av døende barn i sultrammede områder at jeg knapt løfter øyebrynet når det flimrer over skjermen.-
Det er påvist at mediebildet som trykker disse bildene på TV-skjermene o.l. faktisk gjør at folk distanseres fra det pga. overeksponering. Synd, men sant.
Anonym 7:
Dette var en unødvendig kommentar. Kom gjerne tilbake med en saklig en :)
Sier studien forøvrig noe om hvor mange av de som ble testet som hadde vokst opp i et miljø med mennesker med overveiende lik hudfarge som dem selv? Vil f.eks et adoptivbarn med en annen hudfarge ha preferanser til sin egen hudfarge eller til hudfargen som adoptivforleldrene har og den som er vanligst i nærmiljøet?
Sistnevnte.
Det er utviklet en test, den ligger på nett, men jeg vet ikke helt hvor ... har tatt den selv, men det begynner å bli en god stund siden. Lar seg sikkert google frem. :-) Man testes ved hjelp av bilder av personer med ulik hudfarge og noen andre bilder, og poenget med testen er å se hvilke instinktive reaksjoner folk har på svarte mennesker og hvite mennesker. Hvem stoler du mest på, etc. Testen fikk meget gode skussmål da den kom. De som utviklet den testet mange amerikanere (altså folk som har vokst opp i et samfunn hvor majoriteten er hvit) og fikk overraskende resultater. Alle var gjennomgående mer skeptisk til svarte enn til hvite ... også de svarte testpersonene. Forsøkspersonene stolte mer på en hvit person enn på en svart person, uansett hvilken hudfarge de selv hadde. Mange av de svarte som tok testen ble ganske sjokkerte over sine egne holdninger, husker jeg at jeg leste. Men de var selvsagt blitt påvirket av storsamfunnets verdier, om de ville eller ei.
Leisha Camden:
Interessant!
Jeg tror jeg har hørt om og/eller sett et eller annet som har med den undersøkelsen/testen å gjøre :)
dette tror jeg ikke noe paa.som barn var jeg svaert aapen for og interessert i og ville gjerne bli kjent med alle som var annerledes.ettersom jeg ble kjent med fremmede kulturer og mennesker avtok denne interessen og gikk i noen tilfeller over i skepsis,saa for mitt vedkommende stemmer ikke dette,eller kanskje er jeg abnormal.jeg tror holdninger skapes av foreldre/naermiljo og personlige erfaringer. hilsen clawdia
Anonym 8:
Nei, det kan selvsagt være at undersøkelsen tar feil. Men det er likevel et interessant funn :)
Takk for interessant lesestoff. Artig å se at noen faktisk har tatt seg tid til å offentliggjøre studier av et så politisk "farlig" tema. Har selv hevdet i mange år at vi alle er "rasister", nettop på grunn av vår medfødte egenskap til å verdsette høyest det vi best kan identifisere oss selv med. Dette har selvsagt ingenting med hat mot fremmede å gjøre, men ordet rasist har nå engang blitt så misbrukt og utvannet med tiden at per idag nøler jeg ikke med å påstå at vi alle er rasister (ut fra medias definisjon av ordet).
Kael
Kael:
Takk for din kommentar :)
Legg inn en kommentar