Overgrepssakene i Den katolske kirke

Ill.: sanfranciscosentinel.com

Saken: Den katolske kirke har fått mye pes i det siste grunnet opprullingen av en mengde overgrepssaker.

Jaja, hvor skal jeg begynne? De aller fleste har nok fått med seg alt oppstyret i media i det siste om Den katolske kirke (DKK). Overgrepssaker på overgrepssaker utført av religiøse ledere innad i denne kirken i blant annet Irland, Tyskland, Danmark, USA, Østerrike, Nederland og nå også i Norge, har blitt innrømmet og/eller avslørt. Det er heller ikke et nytt fenomén og overgrep på uskyldige barn utført av prester i DKK har blitt diskutert heftig tidligere.

I kjølvannet av disse nye overgrepssakene har det naturligvis kommet en debatt rundt kirkens håndtering av det hele og ikke minst hele sølibataspektet i DKK. Den katolske biskopen i Tenerife skylder på barna, en annen katolsk prest sammenligner "heksejakten" overfor Vatikanet med forfølgelsen av jødene, en kardinal kaller hele saken "petty gossip" i følge BBC, en dansk katolsk biskop mener det ikke er kirkens ansvar å etterforske overgrepssaker mens DKK i Norge faktisk har etterforsket slike saker, men uten å nevne det til politiet. Enkelte kritikere mener at paven burde gå av og paven unnlot å snakke om alt oppstyret i sin påsketale som igjen har satt enkelte sinner i kok. Kulturministeren sier hun "ikke er overrasket" mens katolikken Anne Bente Hadland avfeier det hele med å si at det "dessverre finnes syndere og overgripere overalt."

Og nå har altså en tidligere katolsk biskop i Norge innrømmet å ha misbrukt en mindreårig gutt seksuelt. Saken hendte for over 20 år siden og er i dag foreldet. Kirken nevnte aldri saken overfor politiet. Hva er det egentlig med DKK? Denne kirken har i snart to tusen år tatt for seg "det syndige mennesket" og preket moralsk autoritet. Samtidig har de altså drevet med en systematisk tildekking av overgrep utført av religiøse ledere innad i kirken. Urinnbyggerne i Canada og delstaten Alaska i USA mener til og med at de har blitt brukt som en "dumping ground" for DKK, hvor kirken har plassert de verste overgriperne de har i sine rekker. 

Kirken har riktignok kommet med unnskyldninger og til og med tilbakebetalinger til ofre, men de ser ikke ut til å ha skjønt alvoret i saken. I "unnskyldningsbrevet" paven kom med som var rettet mot irske katolikker stod det heldigvis at overgrepene var beklagelige og forferdelige, men ikke fordi hundrevis av uskyldige barn ble traumatisert for resten livet. Nei, det var fordi det har bidratt til "en svekket tro og mangel på respekt overfor kirken." Det verste er at paven skylder på sekulariseringen av Irland! Hvor tett går det an å bli?

I det samme brevet kommer det frem at løsningen paven har på problemet er: Mer bønn! Hva med å prøve å luke ut overgripere? Hva med å involvere politiet? For sikkerhets skyld mener "hovedeksorsisten" i Vatikanet at det er Djevelen som er skyld i det hele.

Hva er det som har skjedd med de etiske og moralske retningslinjene til disse menneskene? Jeg har tidligere skrevet et innlegg med tittelen Religion og moral hvor jeg blant annet nevner dette med overgrepssakene i DKK. For dette er gode eksempler på hvordan religion ikke nødvendigvis fører til god moral, noe veldig mange religiøse mennesker vil hevde. For hvis man diskuterer med enkelte religiøse mennesker tar det ikke lang tid før man blir møtt med påstander som at samfunnet vil falle sammen i en aldri så liten moralsk kollaps uten religion. 

Egentlig burde ikke paven bare si fra seg jobben. Han burde i tillegg gå til politiet med en oversikt over alle katolske religiøse ledere som har utført overgrep, og en oversikt over alle de som har vært med på å skjule disse sakene fra offentlighetens lys, noe som inkluderer ham selv. Så burde politiet etterforske disse sakene og føre rettssak mot hele gjengen.

Jeg kunne også kommet inn på andre grusomme sider ved DKK, som for eksempel delaktigheten i å spre HIV, men det får bli en annen gang...

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

vg, vg, vg, vg, vg, vg, vg, vg, vg, vg, vg, vg, vg,

Sam Harris om vitenskap og moral

Ill.: christianfriendmatch.com

Saken: Spørsmål om 'godt' og 'ondt', rett og galt, osv., blir av mange sett på som noe vitenskapen ikke kan, skal eller bør hjelpe til med å gi svar på.

Historisk sett har man lenge tydd til sin lokale religion for å forankre sin moral, eller rettere sagt; man hevder sådan. Religionen kunne nok ha hatt moralsk autoritet hvis man faktisk kunne stole på informasjonen man fikk derfra. Det ser heller ut til at de hellige bøkene ikke er noe mer til å stole på når det kommer til moralske spørsmål enn de er i vitenskapelige spørsmål. 

Vitenskapen har derimot kommet med en mengde ny og verdifull kunnskap opp gjennom århundrene, og jo mer vi lærer fra de ulike vitenskapene jo lettere vil det være å komme frem til gode moralske beslutninger.

Sam Harris forteller i en video om hvordan vitenskapen kan være en autoritet også på "det moralske området":

Video link

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

vg,

Steinerskolens mørke side

Ill.: aftenbladet.no

Saken: Mitt syn på Steinerskolen har endret seg betraktelig den siste tiden.

Hele livet har jeg egentlig hatt et positivt syn på Steinerskolen. Jeg har selv gått i den offentlige skolen hele veien opp til universitetsnivå, men har flere venner og bekjente som har gått ett eller flere år på Steinerskolen. Jeg har visst hele tiden at skolen har hatt et "alternativt" syn på hvordan undervisningen skal være, men med "alternativt" har jeg aldri sett for meg noe annet enn at de bare ville legge undervisningsopplegget annerledes til rette for eleven enn det som var vanlig i den offentlige skolen. Jeg tenkte at det bare var en alternativ pedagogikk, ikke nødvendigvis et alternativt livssyn eller at det var noe religiøst involvert i det hele tatt.

Det de ikke forteller oss

Dette synet har den siste tiden dramatisk endret seg. Det begynte da jeg var en tur i Stavanger for noen uker siden. Til frokosten den ene dagen leste jeg tilfeldigvis i Stavanger Aftenblad en artikkel om nettopp Steinerskolen. Artikkelen er basert på en bok av paret Kristin A. Sandberg og Trond K.O. Kristoffersen med tittelen Det de ikke forteller oss. Steinerskolens okkulte basis. 

Sandberg har vært lærer i Steinerskolen og parets fem av seks barn har gått på skolen, og de har skrevet denne boken fordi de har sett seg lei på det de mener er hemmeligholdelse og feilinformasjon fra skolen til foreldre og samfunn. Sandberg sier til Stavanger Aftenblad:

I læreplanen og brosjyrene til steinerskolen er mye utelatt. Troen på engler og demoner, reinkarnasjon og karma er ikke nevnt med ett ord. Dette er begreper Steiner nevner på annenhver side i sine foredrag.

Kristoffersen fortsetter:

Det okkulte grunnlaget kommer ikke fram. Når man spør hvorfor de ikke kan fortelle hele sannheten om hva de står for, blir man møtt med overbærende arroganse: «Dere ville ikke forstå det uansett.»

Denne hemmeligholdelsen er til for at skolen skal få undervise barn av foreldre som ikke normal ville sendt barna sine til skolen hvis de visste om undervisningens basis i antroposofien, med sitt medfølgende "alternative" og spirituelle menneskesyn. 

Og jeg må si denne hemmeligholdelsen har vært effektiv for jeg har aldri koblet Steinerskolen til noe spirituelt til tross for at jeg er interessert i temaet og til tross for at jeg har lest om antroposofi. Jeg tror jeg til og med har lest om Rudolf Steiner i denne sammenheng, men aldri koblet det sammen med selve Steinerskolen. Det kan være at jeg bare har vært uoppmerksom og ikke tenkt meg godt nok om (vi er da ikke ufeilbarlige), men jeg tror denne såkalte hemmeligholdelsen har vært én av grunnene til at jeg ikke har sett det spirituelle aspektet med Steinerskolen før nå.

Jeg mener at alle skoler må ha et vitenskapelig grunnlag for sin pedagogikk, derfor er jeg av prinsipp mot alle former for "alternative" pedagogikker hvis de inneholder spirituelle og/eller religiøse dimensjoner. Jeg er for så vidt motstander av religiøse skoler i det hele tatt, men det er en annen sak.

Gry Alsos, styreleder i Steinerskoleforbundet, sier følgende om Steinerskolens syn:

Pedagogikken tar utgangspunkt i Steiners syn på at mennesket er mer enn en fysisk kropp, vi er også en sjel og en ånd. I samarbeid videreutvikler alle 35 skolene pedagogikken som er inspirert av antroposofien, vi beholder det som fungerer og forkaster det som ikke gjør det.

Jeg skulle gjerne visst hva som skal til for å "beholde det som fungerer" og "forkaste det som ikke gjør det," hvilke kriterier de følger, osv..

Og som om ikke det skulle være nok så ser det ut til at Steinerskolen (og andre alternative miljøer) bidrar til en oppblomstring av skadelige sykdommer, siden de gjennom sin lære er motstandere av vaksinering. Verdens helseorganisasjon (WHO) regnet med å utrydde meslinger i Europa i år. Det hadde vært et rimelig mål hadde det ikke vært for de alternative miljøene, inkludert Steinerskolen. For siden 2000 har antall meslingsyke i Vest-Europa økt med 60 prosent i følge NRK og Dr. Rebecca Martin i WHO risikoen her til lands er større nå enn før:

Norge har grunn til bekymring - særlig når det gjelder alternative miljøer hvor barn ikke blir vaksinert. Vi så et utbrudd i Norge i 2008 på en steinerskole med smitte fra Tyskland og Østerrike.

Homeopat Gro Lystad forteller NRK om Steinerskolens syn på denne sykdommen:

Meslinger er i følge Rudolf Steiner en transformerende sykdom som gjør at du vokser som menneske. Dette blir vi fratatt ved vaksinasjon. Jeg er helt sikker på at [sykdommen] er positivt for et barn som er friskt. Det kan tenkes at enkelte vil dø, men dette gjelder barn som er svekket på forhånd.

Det er egentlig ganske utrolig at en person som vil fremstå som seriøs kan si noe slikt. Hun kommer med akseptable tap på noe som kan forhindres ved vaksinasjon! Og ikke nok med det, i følge Lystad er det best om man dropper vaksinasjon også på "difteri, hjernehinnebetennelse, kikhoste, kusma, meslinger, polio, røde hunder, stivkrampe, influensa, tuberkulose og tropiske sykdommer." Dette er tydeligvis et menneskesyn som bygger på at evolusjonen må gå sin gang og at de svake må få dø og de sterke bli forsterket. Dette minner meg om en kar i Tyskland på 1930- og 1940-tallet... Se NRKs intervju med Lystad her.

Ikke uventende er legene direkte sjokkert av slike utsagn. Lege Gunnar Hasle sier til NRK at det er "helt forkastelig" å si at man ikke skal vaksinere seg mot "de mest dødelige sykdommene i verden." Her er jeg selvsagt enig. Steinar Madsen forteller om meslinger i et NRK-intervju her.

Er det riktig?

Det er også forkastelig at foreldrenes religiøse overbevisning skal ramme barna på denne måten. De blir alvorlig syke og kan til og med dø, unødvendig vel og merke, bare fordi foreldrene mener vaksinering "ikke er riktig," noe som selvfølgelig ikke har et fnugg av vitenskapelig basis i det hele tatt. Jeg har tidligere skrevet om Anti-vaksinegruppa som nok støtter opp om det Steinerskolen her står for. Dette er en gruppe som mener legemiddelindustrien er kynisk og fæl og som bare er ute etter penger, samtidig som de selv sprer propaganda som at CIA legger mikrobrikker inn i vaksinevesken for å spore oss(!) og samtidig som de selv vil selge et "alternativt legemiddel" kalt sølvvann som (selvfølgelig uten vitenskapelig begrunnelse) skal kunne kurere bortimot alle mulige sykdommer.

Jeg vil med dette også tilbake til det jeg tidligere har spurt meg selv og andre om: Er det moralsk å frastå fra vaksinering? Og er det moralsk forsvarlig å ikke vaksinere sine egne barn? For hvis man ikke vaksinerer seg er man bærer av en sykdom som kan gi en alvorlig sykdom og til og med død til andre mennesker. Er det riktig? Man vil da være med på å opprettholde en skadelig og dødelig sykdom som kan spre seg over hele verden. Dette vil da gjelde i de tilfellene hvor man kan vaksinere seg men da avstår fra å gjøre det.

En liten oppdatering:

Jeg har nå blitt opplyst, og selv sjekket opp i, at "Steinerskolene er tilknyttet den offentlige skolehelsetjenesten, og elevene får de samme tilbud [om vaksinering] som alle andre barn." Det synes jeg er bra! Det kan dermed vise seg at Lystads syn på vaksinering og sykdommer ikke er førende for Steinerskolens syn på det samme, selv om jeg fremdeles er litt avventende med å konkludere ettersom skolen er tuftet på antroposofi. For det er noe som heter antroposofisk medisin og det er ikke overraskende om det er en kobling mellom Steinerskolen og homeopati.

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

vg, vl, vl,

Religion og moral

Ill.: thisiswhatiwoulddo.files.wordpress.com 

Saken: Kan moral eksistere uten religion? Ut fra påstandene til enkelte religiøse virker det som om at dette ikke er mulig. Det viser seg derimot gang på gang at religiøse mennesker ikke automatisk er mer moralske enn ikke-religiøse.

Flere religiøse mennesker mener at man uten religion mister all moral og at samfunnet enten ville kollapse uten eller det i hvert fall vil føre til mer kriminalitet, elendighet osv... Ateister har dessuten ingen moral i følge mange religiøse mennesker:

Uten min gud ville vi ikke hatt noen grunn til å være god! Vi ville ikke hatt en moralsk retningslinje eller vite om vi utfører en god eller dårlig handling. Vi hadde rett og slett ikke hatt mulighet til å vite hva som er rett og hva som er galt. Det hadde ikke vært forskjell på oss og dyr!

Ikke sjeldne kraftsalver fra religiøse mennesker dette. Men går det virkelig an å være "good without God"?

Vel...Det er fullt mulig religion i mange tilfeller kan få personer til å opptre mer moralsk enn hvis den samme personen ikke var religiøs, hva vet jeg... Jeg er i hvert fall ikke i en slik posisjon at jeg kan vite at vedkommende ville være mindre moralsk om han mistet sin religiøse tro. Det jeg derimot lurer på er hva "religion=bra moral"-gjengen tenker når de hører/leser om følgende:

Jihadister

Ja, trenger jeg egentlig å skrive så mye her? Jeg tror så å si alle vet om denne gjengen, men "just in case" så kan jeg jo skrive litt. Jihad er et begrep innen islam som kan brukes om så mangt, men veldig ofte har det blitt brukt om "hellig krig" mot de menneskene eller landene som enkelte muslimer ikke liker. I nyere tid har vi blant annet Hizbollah, Al-Qaida og Hamas som liker å drive med slikt. Det "nyeste" eksempelet er Libyas leder Muammar Gaddaffi som vil ha hellig krig mot Sveits pga. "landets forbud mot bygging av minareter." Og Gaddaffi forsikrer alle at så lenge krigen er en hellig en, så er det "ikke terrorisme." Så flott! Man kan gjøre hva man vil, drepe og ødelegge alt og alle man møter på, så lenge det er "hellig"? Genialt!

Jeg vet at Gaddaffi er en skrulling som ikke representerer alle muslimer (og ikke alle religiøse heller), men siden han tydeligvis er religiøs, burde ikke han i det minste være mer moralsk enn f.eks. "sjefsateisten" Richard Dawkins? Så vidt jeg vet hadde Dawkins aldri ville ha erklært krig mot de som ikke er enig i hans meninger eller som provoserer ham.

Og er det bra at et ord som "drepe" blir sett på som et lekeord?

Religiøse kriminelle

En kirkeansatt i Glåmdalen (som mest sannsynlig er kristen) har visstnok underslått 100.000 kr. Som kristen, eller i hvert fall "utsatt" for en konstant "kristen moral" i løpet av sin tjeneste, burde vel denne personen ha visst bedre? Burde ikke vedkommende være mer moralsk enn ikke-religiøse? Religion fører tross alt til bedre moral eller hva?

Eller hva med den forferdelige situasjonen som har oppstått i Chile etter jordskjelvkatastrofen nå nylig? Plyndring florerer og befolkningen er blant de mest religiøse i hele verden, da innen katolsk kristendom i dette tilfellet. Vedkommende i forrige paragraf var mest sannsynlig protestantisk kristen. Bibelen sier at man ikke skal stjele uansett hva. Stjeling er synd, folkens! Det står ikke noe i Bibelen om at det er ok å stjele hvis det har vært en naturkatastrofe.

Jeg forstår at disse menneskene er desperate. De trenger forsyninger og har mistet hus og hjem og alt de eier. De kommer ikke til å leve lenge uten mat og drikke. (Greit nok, mange av disse er kriminelle bander som stjeler ting som ikke er livsviktige også, men det er en annen diskusjon.) Men kan de, som kristne, virkelig være så "umoralske" og stjele fra butikkene når deres gud har sagt at dette ikke er lov?

Så har vi de forferdelige overgrepssakene rundt den katolske kirken som nå rulles opp i blant annet Irland, Tyskland, Danmark, Østerrike og Nederland (og som har vært et hett tema i USA tidligere). Her har vi religiøse ledere som forgriper seg på uskyldige mennesker og som i tillegg beskyttes av kirken for ikke å lage oppstyr! Dette er galt på så mange nivåer at jeg ikke engang vet hvor jeg skal begynne.

Burde ikke disse kristne menneskene forstå at det Jesus mente med å "la de små komme til meg" ikke innebar noe seksuelt? Burde de ikke i det minste forstå at det å utføre seksuelle handlinger med små barn som ikke forstår hva de driver med, er en smule umoralsk? Disse religiøse lederne skal ikke engang utføre seksuelle handlinger i det hele tatt! Det er det sølibat betyr. Why don't you practice what you preach? Og så beskyttes disse overgriperne av andre religiøse ledere lenger oppe i systemet? Nei, vet du hva...

(Og ja, slike overgrep skjer også i Norge.)

Religion og moral

Jeg kunne kommet med en haug av eksempler på "umoralske religiøse mennesker" og andre kunne nok også kommet med mange eksempler på "umoralske ikke-religiøse mennesker." Mitt poeng er at religion/religiøsitet så langt der i fra automatisk fører til bedre moral. Jeg vil hevde at det i mange tilfeller faktisk kan gå totalt motsatt vei. Og det viser seg derimot at religion er et symptom på, og ikke en kur mot, et dysfunksjonelt samfunn:

Because highly secular democracies are significantly and regularly outperforming the more theistic ones, the moral-creator socioeconomic hypothesis is rejected in favour of the secular-democratic socioeconomic hypothesis. (...) [R]eligious prosociality and charity are less effective at improving societal conditions than are secular government programmes.

-Gregory Paul, "The Chronic Dependence of Popular Religiosity upon Dysfunctional Psychosociological Conditions", Evolutionary Psychology, s. 1 og 22 (link)

Les mer om det her.

Religion og religiøsitet kan veldig lett misbrukes av svindlere og kvakksalvere som igjen vil ruinere mange menneskers liv. Og hvis et barn vokser opp og blir lært at å tro på påstander uten noen form for bevis er en god ting, kan de bli lett bytte for såkalte hellige krigere og andre ekstremister som bruker troen som redskap for hva det er verdt. Da er det viktigere at barn (og andre) blir lært opp til å heller tenke selv, bruke logikk og veie bevis opp mot hverandre.

Til tross for århundrer med uthenging, fordommer, forfølgelser og det som verre er; ingen har noen gang klart å vise at ikke-troende er mindre moralske enn troende. (Med "moralsk" mener jeg her det mest grunnlegende konseptet om å oppføre seg positivt overfor sine medmennesker, som for eksempel å respektere liv, frihet og andres eiendom.) Det går nesten ikke en dag uten at avisene har historier om troende som utfører forferdelige handlinger. Verdens fengsler er fulle av religiøse mennesker som har blitt tatt på fersken mens de utførte en kriminell handling. Hvis troen på en eller flere guder gir folk moralsk overlegenhet sammenlignet med ateister, hvorfor er da ikke ateister overrepresentert i kriminalstatistikken? Disse menneskene som visstnok er "umoralske per definisjon" (i følge mange religiøse mennesker) klarer på én eller annen måte å holde seg i skinnet.

Vi har derimot en mengde eksempler på overgrep og misbruk innen religioner og sekter. Det er skremmende hvor "enkelt" det er for mange troende å utføre handlinger som så direkte motstrider deres guds ønsker. Hvordan klarer for eksempel en mannlig predikant ha et seksuelt forhold til en annen mann mellom gudstjenester hvor han preker om guds fordømmelse av homofili? Hvordan klarer så mange prester å utføre overgrep overfor mindreårige gutter etter et bønnemøte? Hvordan kan et hvilket som helst kristent menneske lese Jesu bergpreken og deretter overføre millioner av kroner til seg selv på en utenlandsk konto i et såkalt skatteparadis? Hvordan kan en troende snyte på skatten, kjøre for fort eller jukse i golf? Er det ikke slik at guden deres overvåker dem dag ut og dag inn? Hvis de virkelig trodde på dette så mener jeg vi hadde sett en helt annen oppførsel av mange religiøse mennesker.

Les også:

Hvorfor tror du på en gud? (Del 42) - Samfunnet ville blitt ødelagt uten religion

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

vl, vg, vg, vg, vg, vl, vl, vl, vg, vl, vl, vl, vl,

The Brights Movement

Ill.: the-brights.net

Saken: Har du et naturalistisk syn på verden? Tror du ikke det eksisterer noe overnaturlig eller "mystisk"? Er ikke din etikk og moral styrt av religiøse eller andre overnaturlige forutsetninger, men heller basert ut fra et naturalistisk ståsted? Da er du en bright.


Jeg har lenge hørt om The Brights Movement, eller Brights-bevegelsen om du vil. I løpet av de utallige radiointervjuer, forelesninger, artikler og bøker jeg har pløyd gjennom i min interesse for alt som har med ateisme vs. teisme å gjøre, så har dette med The Brights blitt nevnt opptil flere ganger. Men først nå for noen dager siden tok jeg meg faktisk tid til å stikke innom the-brights.net for å sjekke ut hva det egentlig gikk ut på.

For er det noe jeg ikke er noe særlig tilhenger av, så er det å bli med i en "ateist-klubb" eller lignende. Jeg synes egentlig ikke det har noe for seg at ateister skal gjøre som de religiøse og danne grupper og hierarkier. Men det ene er prinsippet, det andre er de faktiske forhold. I vestlige demokrati er det nettopp lobbygrupper som ser ut til å være det viktigste for å få samfunnet i den retningen man ønsker.

Derfor har jeg den siste tiden gjort noe jeg aldri trodde jeg skulle gjøre; jeg meldte meg inn i Human-Etisk Forbund (HEF). Jeg har ikke noe imot forbundet, for all del, det var bare det at jeg ville egentlig bare ikke være medlem av noe som helst. Men kanskje er det viktig å få opp medlemstallet i HEF nettopp for å skape en slags motvekt til alle de religiøse institusjonene vi har i dette landet, og i verden for øvrig.

I tillegg tenkte jeg litt på dette med The Brights Movement som jeg hadde hørt så mye om, da spesielt de forelesningene jeg har lastet ned hvor blant annet Daniel Dennett taler. Jeg tok turen innom og fant ut at det ikke var så "skummelt" likevel. Bevegelsen legger faktisk vekt på at den ikke er en medlemsorganisasjon.

Har man et naturalistisk verdensbilde fri for alt som har med det overnaturlige eller det mystiske å gjøre, og hvis ens etikk og handlinger er basert på dette verdensbildet, så er man en bright med liten b. Hvis man velger å være med i The Brights Movement er man i tillegg en Bright med en stor B. I følge the-brights.net har bevegelsen følgende mål:

1. Promote the civic understanding and acknowledgment of the naturalistic worldview, which is free of supernatural and mystical elements.
2. Gain public recognition that persons who hold such a worldview can bring principled actions to bear on matters of civic importance.
3. Educate society toward accepting the full and equitable civic participation of all such individuals.

Sympatiserer man med dette er det altså viktig å melde seg inn i nettverket slik at bevegelsen får litt "tyngde" om du vil. Les mer på nettsiden deres :)


____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

vg,

Hvorfor tror du ikke på en gud? (Del 5)

Hvorfor gjemmer gud seg?
Det lurer J.L. Schellenberg på.
Ill.: oneyearbibleblog.com

Jeg leser boken 50 Voices of Disbelief: Why We Are Atheists av Russel Blackford og Udo Schüklenk. Gjennom femti blogginnlegg skal jeg ta for meg essayer som femti ateister har skrevet som er samlet i denne boka, hvor de gir uttrykk for hvorfor de ikke tror på en gud. Ved å gå til del 1 av denne bloggserien får du vite mer om boken og Blackford & Schhüklenk.


Kapittel 5: Why Am I a Nonbeliever? - I wonder...
av J.L. Schellenberg

Schellenberg forteller oss at han som barn var kristen og beholdt barnetroen en stund, takket være en meget religiøs far. Det var først da han beveget seg bort fra hjembygden sin og inn mot storbyene og høyere utdannelse det begynte å skje ting. Han fant blant annet ut at mye av det som for ham var sentrale kristne doktriner i realiteten ikke kunne forsvares av et direkte utsagn i Bibelen, men som helt tydelig var noe som hadde blitt til via intrikate historiske og jordiske prosesser.

I tillegg fant han ut at religion og religiøse opplevelser var å finne i hele den menneskelige historie og rundt om i verden den dag i dag, og i så mange ulike former som aldri kunne vært kompatibelt med kristendommen. Og de aller fleste av disse ulike tradisjonene fostret også gode etiske leveregler og moralske troende mennesker, og i tillegg kommer mange av de med interessante nye idéer som faktisk ikke var så verst, men som heller ikke passet inn med den kristne lære slik han kjente den.

Han skriver også at han muligens ikke hadde kommet til disse tankene hvis han hadde holdt seg til et lukket kristent miljø. Da hadde han nok klart å ignorere slike tanker:

Had I remained enclosed within a Christian community, feeling a loyalty to religious kith and kin or my former self alone, I might have turned a blind eye to all of this. I might never have explored these new facets of itself that the world was seeking to reveal. But instead, walking through row after row of library books which beckoned me, seeking my imagination and on the street the faces of honest and sincere souls fro around the globe, I moved further and further from my Christian beliefs, discovering (...) a new loyalty to intellectual integrity...

Men det var ikke lett for ham. Det gjorde vondt å få hele sitt komfortable verdensbilde revet i stykker. Men han mener (selvfølgelig) likevel at det var verdt det. Det var også nå han for første gang innså at Det ondes problem faktisk var et problem, og "gjemselsproblematikken" gjorde ikke og det var ikke lenge før han mistet sin gudstro. Med gjemselsproblematikken så mener jeg det Ophelia Benson tok opp i forrige del; for hvorfor skal egentlig en allmektig gud gjemme seg? Schellenberg spør:

...why would God permit his or her own existence to be hidden even from those who are willing to see it (...)? Indeed, wouldn't a loving personal God have good reason to prevent such obscurity?

Han viser videre til vitenskapelige funn, observasjoner og teorier som for eksempel at vår planet blir her i ca. én milliard år til før den blir slukt av Solen, og leker med tanken om vår videre evolusjonære utvikling og om muligheten for å danne en ny skeptisk form for religion; "a religion without belief" som han skriver helt til slutt, hva enn han nå mener med det.


Kort om forfatteren (fra boken):

Professor i filosofi ved Mount Saint Vincent University i Canada, og forfatter av flere bøker om religionsfilosofi, blant annet Divine Hiddenness and Human Reason.


Neste del:

6. John Harris: Wicked or Dead? Reflections on the Moral Character and existensial Status of God


Tidligere deler:

En oversikt over alle delene finner du her.

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

vg, tv2, tv2, tv2,

Søken etter naturlig forklaring på moral

Hvorfor gir hjernen oss en moral?
Det skal forskere ved UiO finne ut.
Ill.: dailygalaxy.com

Saken: Eline Busck Gundersen ved Universitetet i Oslo forsker på naturlige forklaringer på hvorfor mennesker har en moral.


I nyeste utgave av Apollon som er et forskningsmagasin ved Universitetet i Oslo (UiO) er det en interessant midtsideartikkel (s. 26-27) med tittelen "Søker moralen i naturen" (fant dessverre ingen nettutgave av denne artikkelen) som omhandler det å finne en naturlig forklaring på hvorfor vi har en moral.


Bevisste atomer


Det er Eline Busck Gundersen ved Centre for the Study of Mind in Nature (CSMN) ved UiO som forsker på nettopp dette. Når man ser på mennesket som et biologisk vesen underlagt naturlover så må menneskesinnet også være et naturfenomén. Gundersen sier på s. 26:

De enkelte bestanddelene i hjernen - atomene - er som i kroppen ellers. Cellene de bygger opp, består av samme stoff og deler som alle andre celler. Hvordan klarer så helt vanlige atomer å bli bevisst helt av seg selv? Og hvordan kan atomer alene bygge et univers hvor det finnes noe slikt som rett og galt?

Det ser ikke ut til en enkel oppgave dette. Forskerne vet dessverre altfor lite om hjernen og sinnet med dagens kunnskap. Det er noe av dette Gundersen håper å få svar på i sin forskning. CSMN har filosofer, lingvister, psykologer og hjerneforskere som jobber sammen for å nå samme mål: "Å forstå de normative dimensjoner av menneskers liv og tenkning, og forstå dem på en måte som gjør det mulig å se dem som integrerte deler av naturen." Dette er veldig spennende og jeg håper de finner noe så fort som mulig! :p

Det har som regel vært en gud, loven, tradisjonen, flertallets ønske, egoets ønske eller "det bare er sånn" som har vært forklaringen på hvorfor mennesker handler slik de gjør og hva som er riktig og galt. Det er som Gundersen sier vanskelig å se hvordan dette med sinnet kan passe inn i vårt naturvitenskapelige verdensbilde. "Forskningsarbeidet mitt hadler blant annet om hvordan dette er mulig," sier hun.


Responsavhengighet


Hun skal søke etter dette svaret blant annet i teorier om såkalt responsavhengighet hvor grunnidéen er at "bestemte personer reagerer på bestemte måter under bestemte omstendigheter." Dette gjelder både den som utfører handlingen og den som blir berørt av den samme handlingen.

Spennende forskning dette. Jeg så for meg noe med evolusjonærbiologiske forklaringer, men la gå ;)

Hvorfor tror du på en gud? (Del 27)

Trenger man en gud for å være moralsk?
Ill.: www.examiner.com

Jeg leser boken 50 reasons people give for believing in a god av Guy P. Harrison. Gjennom femti blogginnlegg skal jeg ta for meg de femti grunnene for å tro på en gud som er kommentert i Harrisons bok. Mer informasjon om forfatteren og boken får du ved å gå til del 1 i denne serien.


(Hvis det er noen som har spørsmål til Harrison er det bare å skrive disse i kommentarfeltet. Han har lovet å svare alle, gitt nok tid.)

Kapittel 27: Uten min gud ville vi ikke kunne vite hva som er rett og galt

"Uten min gud ville vi ikke hatt noen grunn til å være god! Vi ville ikke hatt en moralsk retningslinje eller vite om vi utfører en god eller dårlig handling. Vi hadde rett og slett ikke hatt mulighet til å vite hva som er rett og hva som er galt. Det hadde ikke vært forskjell på oss og dyr!" Alle disse påstandene eller i hvert fall enkelte av de er ikke uvanlig å møte hos troende rundt om i verden.

Det gir selvsagt ingen mening at man trenger en gud for å kunne se forskjell på rett og galt. Dette er noe religiøse ledere har prentet inn i mange troendes sinn, men når man ser på realitetene er det ingen tvil om at det ikke holder vann. Flere hundre millioner ikke-troende, selv om de ikke er perfekte, klarer seg tydeligvis fint uten noen guder. De lever fredfulle og produktive liv, uten å rane eller drepe noen. Samtidig, selv om det ikke gjelder alle, har vi millioner av troende som voldtar, stjeler og dreper uten like. Gudene har tydeligvis ikke klart å injisere moral i disse.

Til tross for århundrer med uthenging, fordommer, forfølgelser og det som verre er; ingen har noen gang klart å vise at ikke-troende er mindre moralske enn troende. (Med "moralsk" mener jeg her det mest grunnlegende konseptet om å oppføre seg positivt overfor sine medmennesker, som for eksempel å respektere liv, frihet og andres eiendom.) Det går nesten ikke en dag uten at avisene har historier om troende som utfører forferdelige handlinger. Verdens fengsler er fulle av religiøse mennesker som har blitt tatt på fersken mens de utførte en kriminell handling. Hvis troen på en eller flere guder gir folk moralsk overlegenhet sammenlignet med ateister, hvorfor er da ikke ateister overrepresentert i kriminalstatistikken? Disse menneskene som visstnok er umoralske per definisjon klarer på én eller annen måte å holde seg i skinnet.

Vi har derimot en mengde eksempler på overgrep og misbruk innen religioner og sekter. Det er skremmende hvor "enkelt" det er for mange troende å utføre handlinger som så direkte motstrider deres guds ønsker. Hvordan klarer for eksempel en mannlig predikant ha et seksuelt forhold til en annen mann mellom gudstjenester hvor han preker om guds fordømmelse av homofili? Hvordan klarer så mange prester å utføre overgrep overfor mindreårige gutter etter et bønnemøte? Hvordan kan et hvilket som helst kristent menneske lese Jesu bergpreken og deretter overføre millioner av kroner til seg selv på en utenlandsk konto i et såkalt skatteparadis? Hvordan kan en troende snyte på skatten, kjøre for fort eller jukse i golf? Er det ikke slik at guden deres overvåker dem dag ut og dag inn? Hvis de virkelig trodde på dette så mener jeg vi hadde sett en helt annen oppførsel av mange religiøse mennesker.

Det er derfor jeg lurer på om de vi alle kaller fanatikere, ekstremister og fundamentalister egentlig er de "sanne troende", siden de faktisk tar bokstavelig det religionene og deres hellige bøker sier og handler deretter. De som dreper annerledestenkende, uskyldige mennesker i sin guds navn, eller som hengir seg til sin gud og blir asket eller munk. Resten, som ofte kaller seg "moderate", er de egentlig "sanne troende" hvis de ikke tar sine religiøse bøker bokstavelig? Det er ikke lett å definere hvem som er "skikkelig religiøse" og hvem som ikke er det. Religionsfenoménet er så forskjellig, utøves ulikt og oppfattes, oppleves og beskrives på så mange måter at man egentlig ikke kan sette de troende i bås på denne måten. Jeg tror ikke "de moderate" lyver eller later som, men det er likevel en interessant anmerkning at de som de fleste (religiøs eller ikke) ser ned på, ekstremistene og fanatikerne, egentlig bare tar sine hellige skrifter bokstavelig og mener de gjør alt riktig.

Og når man er inne på dette med religion og moral så blir ofte de "store stygge navnene" som Adolf Hitler, Pol Pot og Josef Stalin nevnt som eksempler på grusomme ateister og det som blir "resultatet hvis samfunnet er bygget på ateisme." Til det har jeg følgende svar:

1) Hvis man skal bedømme ateismen ut fra hva disse tre grusomme personene gjorde, så stiller religionene enda svakere når man sammenligner. Gjennom historien har adskillig flere enn tre personer gjort forferdelige handlinger i sin guds navn. Bare fordi noen få ateister gjør noe dumt så er det katastrofalt for de religiøse å bruke en ateists handlinger som angrep på ateismen da det slår tilbake på dem selv en million ganger.
2) Hitler var ikke ateist. Pol Pot og Stalin var kommunister, noe som ikke automatisk gjør dem til ateister selv om de muligens var det.
3) Det går ikke an å gjøre noe i ateismens navn siden den ikke innehar noen filosofi, felles ideologi og bare er en betegnelse på hva man ikke er, men man kan gjøre noe i en guds navn.
4) Antall drepte er også bak mål å sammenligne. Bare tenk hvis middelalderens korsfarere og andre religiøse krigere og ledere opp gjennom tidene hadde hatt tilgang til stridsvogner, maskingevær, napalm og bombefly istedenfor hester, sverd og pil og bue. Hvordan tror du antall drepte hadde vært sammenlignet med de tre diktatorene de religiøse elsker å nevne?

Sam Harris har et godt poeng da han i sin bok The End of Faith kommenterer de troendes konstante sammenligning mellom ateisme og kommunisme:

People of faith often claim that the crimes of Hitler, Stalin, Mao and Pol Pot were the inevitable product of unbelief. The problem with fascism and communism, however is that they are too critical of religion; the problem is that they are too much like religions. Such regimes are dogmatic to the core and generally give rise to personality cults that are indistinguishable from cults of religious hero worship.

Men selv om religiøse mennesker hadde vært bedre enn ikke-troende så hadde det uansett ikke vært noe bevis for at de ulike gudene finnes, bare at troen på disse gjør at folk blir bedre mennesker.

Og at vi trenger en gud for å være moralske er et ganske nedverdigende syn på menneskeheten. Tror du ikke at menneskene i tidligere tider selv klarte å finne ut av at for å få et samfunn (noe en sosial dyreart nesten utelukkende må ha) til å fungere skikkelig så kunne man ikke drepe, voldta eller stjele fra andre medlemmer i sitt samfunn sånn uten videre? En art som klarer å temme ild, drive jordbruk og domestisere dyr burde ikke ha problemer med å lage et sett med regler for å ha et levedyktig samfunn. Vi trengte ingen gud for å bli moralske. Vi er smarte, vi klarer å tenke.

Neste del:

28. Min gud får meg til å føle at jeg tar del i noe større enn meg selv


Alle deler:

En oversikt over alle delene finner du her.


(Alle ord i dette blogginnlegget er godkjent av Guy P. Harrison.)

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hvorfor tror du på en gud? (Del 17)

Er ikke ateisme bra?
Ill.: atheistnexus.ning.com

Jeg leser boken 50 reasons people give for believing in a god av Guy P. Harrison. Gjennom femti blogginnlegg skal jeg ta for meg de femti grunnene for å tro på en gud som er kommentert i Harrisons bok. Mer informasjon om forfatteren og boken får du ved å gå til del 1 i denne serien.

(Hvis det er noen som har spørsmål til Harrison er det bare å skrive disse i kommentarfeltet. Han har lovet å svare alle, gitt nok tid.)

Kapittel 17: Alt er bedre enn å være ateist

Én av grunnene folk gir for å tro på en gud er at ateisme er en skjebne man bør gjøre alt man kan for å unngå. I mange troendes øyne er ateister ikke noe bedre enn en seriemorder eller barnemishandler. Med tanke på hvor ofte ateisme har blitt og blir harselert med, motarbeidet og forbudt av religiøse ledere rundt om i verden så er kanskje ikke dette en overraskelse.

Det er egentlig utrolig, med tanke på historiens løp, at ateisme for mange troende er mer ukomfortabelt enn rivaliserende religioner. Kanskje er det fordi alle religioner i det minste er "med i spillet," mens ateistene nekter å delta? Det virker i hvert fall som om at det er bedre å ha noen å krangle med om hvilken gud som er den riktige enn å bli konfrontert med en person som mener at gud(er) ikke eksisterer i det hele tatt.

Det verste de religiøse lederne gjør er å preke at uten guden til den religionen man er med i, så vil man miste all moral, at den guden er den eneste kilden til etikk og moral. Enkelte religiøse ledere sier rett ut til menigheten sin at hvis man snur ryggen til sin gud så vil det automatisk føre til kriminalitet, dopavhengighet, vold i hjemmet, gambling, pornografi, osv. De fleste av oss vet selvfølgelig at dette ikke er tilfelle. De religiøse kan like gjerne være involvert i dette.

De bruker selvfølgelig også eksempler som Hitler, Stalin og Pol Pot som eksempler på hvor fælt ateisme er, argumenter som jeg også har fått slengt mot meg. For det første så kan ikke de troende først si at man ikke skal generalisere når en religiøs person gjør noe dumt og så kjører de på med samme argumentasjonen selv. For det andre så er ateisme bare fravær av gudstro. Det sier ingenting om hvilken person det er, hvor vedkommende hører til politisk og ideologisk, hva han eller hun liker, mener og tenker om en sak. Siden ateisme ikke innehar en filosofi eller ideologi i seg selv så er faktisk denne gruppen blant de man aller minst kan generalisere. Når det kommer til de religiøse så deler de troende i de respektive religionene faktisk en filosofi og ideologi, slik er det ikke med ateisme. Og for det tredje så handler Hitler om nazisme og Stalin og Pol Pot om kommunisme. Ingen av disse er ateisme.

Hvorfor bruker de ikke eksempler som Thomas Edison, Ernest Hemingway, Isaac Asimov, Noam Chomsky, Mark Twain, James D. Watson, Bill Gates, Warren Buffett, Stephen Hawking eller Carl Sagan? Disse "umoralske ateistene" har utrettet mye for menneskeheten og så vidt meg bekjent aldri skadet noen. Er de dumme personer som aldri har gjort noe godt som Bibelen hevder om alle ikke-troende?

Hvis ateisme er så fælt, hvorfor er da ikke fengslene overfylt av ateister? Fengslene er derimot overfylt av troende. Og de regionene i verden med minst ateister er også de verste å leve i. Krig, sult, fattigdom, kriminalitet og lidelse ser heller ut til å følge religionene heller enn ateismen. Dette taler ikke for at ateisme fører til elendighet, snarere tvert imot.

Det er helt utrolig at ateister er de man stoler minst på i USA. En undersøkelse fra 2006 viste at selv muslimer (til tross for 11. september og annen anti-muslimsk propaganda) og homofile var mer til å stole på enn ateistene. Nesten halvparten av innbyggerne (47,6%) i dette landet vil ikke la ungene sine gifte seg med ateister i følge samme undersøkelse. Og tallene er nok ikke noe bedre utenfor Vesten.

Ateister jobber ikke mot eller gjør alt de kan for å fornærme noen gud. Hvis de religiøse går rundt og tror dette så er det ikke rart mange er fiendtlig innstilt overfor ateisme. Når man er ateist har man rett og slett ingen gudstro og hvordan kan man jobbe mot eller fornærme noe man ikke tror eksisterer?

Husk også at alle religiøse personer også er ateister overfor alle andre religioner enn sin egen. En muslim er ikke-troende overfor alle religioner utenom islam, og ser saken overfor for eksempel kristendommen på samme måte som ateister. Den eneste forskjellen mellom en muslim og en ateist er at ateisten har tatt et skritt lenger og innehar ikke tro på noen guder.

Neste del:

18. Min gud laget menneskekroppen


Alle deler:

En oversikt over alle delene finner du her.


(Alle ord i dette blogginnlegget er godkjent av Guy P. Harrison.)

. . . . . . . .

Jødenes korstog mot TV2

Det har skjedd i vår historie at medlemmer av samfunnet ikke har skjønt tegninga når det kommer til satire.


Det er skremmende og forstemmende at enkelte jøder med for eksempel Imre Hercz fra Høvik i spissen undertrykker en ytring av en satiriker bare fordi den gjør dem utilpass, i et samfunn hvor det er blitt sosialt akseptabelt å utsette den satiriske minoritet i Norge for gamle, antisatiriske uttalelser.

Uttalelser som at jødene har drept Jesus Kristus, som har dessverre har kostet millioner av jødiske liv fra året ca. 500 til 1945, er helt legitime hvis man tar Det nye testamentet i den kristne Bibelen bokstavelig. I følge fablene i Det nye testamente var det så sannelig jødene som hadde hovedansvaret for at Jesus ble drept av romerne, og for de prester og paver og biskoper som opp gjennom århundrene har tatt disse fablene bokstavelig var det helt naturlig å klandre jødene for dette. De jødiske lederne har ikke akkurat fått en positiv omtale i Det nye testamente.

På "Torsdagsklubben" på TV2 den 4. desember sa Otto Jespersen følgende: "Helt til slutt vil jeg ønske alle norske jøder God Jul. Nei, hva er det jeg sier? Dere feirer jo ikke jul, dere! Det var jo til og med dere som hang Jesus på korset."

Norsk ungdom er selvfølgelig ikke klar over at jødene ble forfulgt med dette slagordet. TV2 godkjente heldigvis Otto Jespersen uttalelse da satirikere må få lov til å sette ting på spissen, som er hele poenget med satiren. Dette kommer ikke til å føre til at dette blir tatt opp av enkelte grupperinger i det norske samfunn da flesteparten av det norske samfunn ikke bryr seg om hva en gammel, sliten satiriker sier på TV2 på en torsdags kveld. Man bryr seg ikke fordi de forstår at det er satire. Det skal være støtende. Det er hele poenget. Dette kommer med all sannsynlighet ikke til å føre til at jødiske barn vil oppleve å få slengt slike ytringer i ansiktet.

Heller er ikke flertallet av den oppvoksende generasjonen i det norske samfunn klar over at jøder kobles til "pantelånere" noe Jespersen også referer til. Og siden folk flest ikke bryr seg om hva Jespersen sier på en torsdags kveld kan man ikke forvente at dette "nye" skjellsordet kommer til å bli brukt mot jøder. For folk flest får ikke lyst til å hetse en gruppe folk ut fra hva en satiriker sier på tv. Man har en moral og en vilje som ikke forandres mye av hva som blir sagt av en kar på tv.

Jeg synes det er bra at TV2s ledelse, siden dette er et humorprogram med en innebygd satire av en kjent satiriker, godkjenner det Jespersen sier siden de forstår hva det dreier seg om. Jespersen er nesten garantert ikke antisemittisk, han har nesten garantert ikke noe mot jøder, han er bare en rikssatiriker som (tydeligvis) vet å trykke på de riktige knappene for å skape debatt. Det er de som ikke forstår satiren som tar seg nær av den og som skriker høyest. Jespersen hadde en ganske så krass og nedsettende satirisk monolog om islendingene ikke mange ukene før som fokuserte på finanskrisen og andre "problemer" med sagafolket, men man ser ikke islendingene løpende rundt og anmelde Jespersen eller klage over at det er så mye anti-islandsk stemning i Norge. Nei, de bryr seg ikke fordi det er helt på trynet å bry seg. Det samme gjelder amerikanere som fikk gjennomgå for noen år siden, muslimer som Jespersen har kommentert ganske ofte, osv... Det er bare tv. Det er bare satire. Det er ikke alvor.

Siden slike setninger skaper sterke følelser hos enkelte så viser dette at Jespersen har truffet midt i blinken. Han vet tydeligvis hva han driver med. Det er veldig trist det som har skjedd med jødene opp gjennom århundrene og jeg er den første til å fordømme handlingene som har blitt gjort mot dem. Men å begynne å hyle om antisemittisme og anmelde en satiriker fordi han driver med satire? Da synes jeg at nok er nok.

At det som skjedde i Tyskland før 2. verdenskrig sammenlignes med slik det er i Norge i dag, viser en historieløshet hos jøder som Imre Hercz.

Det har skjedd i vår historie at medlemmer av samfunnet ikke har skjønt tegninga når det kommer til satire. Imre Hercz og hans likesinnede må nok innlemmes blant disse.


---

Jeg vil bare til slutt ha presisert at jeg er så langt ifra antisemittistisk som man kan bli. Jeg har ingenting imot jøder eller noen andre mennesker som lever i fred og fordragelighet. Jeg går bare ut mot hylekoret som prøver å kvele enhver form for ytringsfrihet fordi de blir støtt. Hvis man skal stoppe en persons ytringer hver gang noen blir støtt så har man ikke ytringsfrihet lenger. Det Imre Hercz og hans meningsfeller ikke forstår er at når de begynner å skape så mye oppmerksomhet om saken gjør de det samtidig bare verre for seg selv. Hadde ikke Hercz & co. skapt fokus rundt dette hadde Jespersens kommentarer fadet ut og ingen hadde brydd seg. Det er altså enkeltpersonene og ikke en hel gruppe jeg fokuserer på her.

Dette er forøvrig en "omskrivning" av Hercz' innlegg i Dagsavisen onsdag 10. desember 2008.