Burde vi klone neandertalere?

Ill.: cosmosmagazine.com

Saken: Snart har vi tilgang til hele det genetiske materialet til neandertalerne. Burde vi klone dem slik at de nok engang kan se dagens lys eller er det uetisk?


Jeg kom over en artikkel i BioEdge om kloning av neandertalere. Om ikke så lenge har vi muligheten til å gjøre nettopp dette og det er visstnok en debatt på gang blant enkelte vitenskapsmenn om vi burde klone våre slektninger. Dette fordi neandertalere muligens kan hjelpe oss i alt fra kampen mot HIV-viruset til genterapi.

Kritikerne er redd for de etiske dimensjonene rundt dette. Hva gjør vi når vi har en lys levende neandertaler som kan snakke? James Noonan mener det er uetisk:

If your experiment succeeds and you generate a Neanderthal who talks, you have violated every ethical rule we have, and if your experiment fails... well. It's a lose-lose.

George Church mener derimot det kan være uetisk ikke å klone:

The Neanderthals' differently shaped brains might give them a different way of thinking that would be useful in problem-solving. They would also expand humanity's genetic diversity, helping protect our genus from future extinction. "Just saying 'no' is not necessarily the safest or most moral path," he says. "It is a very risky decision to do nothing."

Hva tenker dere? Når vi om litt får muligheten til å klone neandertalere, burde vi gjøre det? Det hadde vært spennende å se hva vi kunne lære av det, men er det uetisk?

Les også:
Bidra til vitenskapelige gjennombrudd hjemme i din egen stue


____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

vg,

150 år med Darwins utrolige idé

Ill.: earthsos.wordpress.com

Saken: I dag er det 150 år siden Charles Darwin ga ut boka Om artenes opprinnelse som revolusjonerte vårt verdensbilde og vitenskapen generelt, og biologien spesielt.


24. november 1859 publiserte Charles Darwin sitt store mesterverk On the Origin of Species (på norsk: Om artenes opprinnelse), en bok som revolusjonerte hvordan vi ser på verden. Darwins teori om naturlig utvalg som forklaring på evolusjonære prosesser er i dag fundamentet til hele de moderne biologien. Teorien er egentlig ganske enkelt forklart; de artene som har trekk som er best tilpasset miljøet artene bor i, har størst sjanse til å overleve og spre sine gener.

Boken han ga ut for 150 år siden forandret alt. Vitenskapsmenn og forskere måtte nå se på verden med helt nye øyne, og etter hvert fulgte resten av befolkningen sakte men sikkert etter. (Vel, det finnes enkelte i dag som nekter å akseptere dette synet av religiøse årsaker.)

I anledning markeringen av Darwin-året 2009 (200 år siden han ble født, 150 år siden han ga ut den berømte boken sin) har det kommet ut to kritikerroste bøker om evolusjon; Why Evolution is True av Jerry Coyne og The Greatest Show on Earth: The Evidence for Evolution av Richard Dawkins. Den første har jeg lest, den andre er bestilt. I tillegg har jeg lest deler av en bok på norsk av Dag O. Hessen (red,) m.fl. med tittelen Darwin: Verden ble aldri den samme som jeg anbefaler på det sterkeste.

Sjekk også ut:
Happy Darwin Day!
2009 - Vitenskapens år?
Kreasjonister ved Stavanger Museum?
- Noen må si imot ekspertene!



____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

vg, tv2,

Hvorfor har noen mennesker blitt hvite?

Forskere er usikre på hvorfor noen mennesker har blitt hvite.
Foto: impactlab.com

Saken: Forskerne er ikke helt sikre på hvorfor enkelte menneskegrupper har blitt hvite, men det finnes en del idéer. Asta Juzeniene ved Rikshospitalet i Oslo har sett på de ulike vinklingene på saken.


Menneskearten kommer i mange ulike hudfarger, alt fra kritthvitt til bekmørkt, fra gult til rødt. Forskerne har ikke kunnet enes om én enkel faktor som har ført til at noen mennesker har blitt hvite, men det florerer med idéer rundt om i fagmiljøet. Asta Juzeniene ved Rikshospitalet har sett nærmere på dette temaet.


D-vitamin


Den sterkeste hypotesen er den som omhandler D-vitamin. Ettersom menneskene emigrerte ut av Afrika og i alle retninger, så ble det slik at de som reiste til Europa fikk mindre sol og dermed mindre D-vitamin. Dette vitaminet spiller en viktig rolle i benveksten og kroppens naturlige motstand mot enkelte sykdommer. Lysere hud kan motta mer D-vitamin enn mørk hud og naturlig utvalg favoriserte så de med lysest hud jo lenger nord man reiste.

Dette har vært den forklaringen flest forskere har støttet seg opp om, men det finnes flere andre forklaringsmodeller.


Seksuell seleksjon


I tillegg til naturlig utvalg, hvor den organismen som er best tilpasset sitt miljø lever lengst og får spredd flest gener, har vi den seksuelle utvelgelsen (eller seksuell selekson) hvor valg av sexpartner bestemmer den videre utviklingen av en art. Man ser for seg at kanskje mennene valgte de lyse kvinnene fremfor de mørke siden lysere hud kunne være "et tegn på ungdommelighet og fruktbarhet." Det er derimot vanskelig å teste denne hypotesen.


Kulde


En annen interessant observasjon er at de med mørk hud har lettere for å få forfrysning enn de med lys hud fordi mørk hud gir fra seg mer varme. I et kaldere klima kan evolusjon ha favorisert de med lysest hud siden de tålte mer kulde. Men det er heller ikke nok bevis for at dette kan ha bidratt nok til at populasjonen i f.eks. Europa fikk lysere hud.


Dyrket mark


En fjerde mulighet er en variant av den første. For rundt 10.000 år siden begynte med menneskene med jordbruk. Det gjorde at kostholdet ble mindre rikt på D-vitamin. I de områdene hvor man baserte kostholdet nesten utelukkende på jordbruk kunne dette kanskje føre til hvitere hud ettersom man ble mer avhengig av denne vitamintypen fra solen for å unngå sykdommer.

Hovedproblemet med denne hypotesen er at vi begynte med jordbruk ganske nylig og det settes spørsmålstegn ved om en slik prosess kunne ha skjedd så fort.


D-vitamin


Det ser ut til at det er D-vitaminet som er hovedfaktoren her og at det i tillegg var mange andre faktorer som spilte inn. Som Asta Juzeniene sier til LiveScience.com:

In our opinion the vitamin D hypothesis is one of the most likely hypotheses responsible for skin lightening, although there still is no consensus about it. (...) [H]ighly pigmented people will need to stay in the sun around 6 times longer than light people in order to synthesize the same amount of vitamin D.

Les mer hos LiveScience.com.

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

Hvorfor tror du på en gud? (Del 28)

Jorden sett fra kanten av solsystemet.
Vi er helt klart en del av noe mye større enn oss selv.

Universet er uendelig stort.
Ill.: stumbleupon.com

Jeg leser boken 50 reasons people give for believing in a god av Guy P. Harrison. Gjennom femti blogginnlegg skal jeg ta for meg de femti grunnene for å tro på en gud som er kommentert i Harrisons bok. Mer informasjon om forfatteren og boken får du ved å gå til del 1 i denne serien.


(Hvis det er noen som har spørsmål til Harrison er det bare å skrive disse i kommentarfeltet. Han har lovet å svare alle, gitt nok tid.)

Kapittel 28: Min gud får meg til å føle at jeg tar del i noe større enn meg selv

Hva annet enn en gud kan forklare den triste personen som går inn i kirken, moskéen eller tempelet for så å komme ut igjen glad og fylt av energi? Mange troende mener at de via troen blir fylt av energi og kraft. Jeg tviler ikke på det et sekund. Det er ikke uvanlig at man føler seg bedre av å være medlem av en gruppe som mener det samme og deler de samme målene. Det er derfor enkelte unge som føler seg rådløse kan få en trygghetsfølelse og komfort ved å være medlem av en kriminell ungdomsgjeng. Så det er ikke rart at et individ som er medlem av en religiøs organisasjon med millioner av medlemmer, flere hundre år med tradisjon baks seg og som mener at universets skaper sitter ved roret, kan komme til å føle seg litt mer mektig, glad og lettet samtidig som at vedkommende finner en ny mening med livet.

De troende mener selvfølgelig at det å få denne følelsen ikke er noe man bare får fordi man er medlem i en gruppe med andre som deler ens tro, men at guden de tror på er den som får dem til å føle noe spesielt. Det snakkes ofte om å føle en kobling til "skaperen av kosmos." Dette er bare en følelse deres gud kan gi dem og derfor er dette et bevis på at denne guden eksisterer, sier de.

Men her kommer derimot det problemet med ulike religioner igjen. Husk at alle religioner ikke kan være sanne og at alle guder ikke kan eksistere. Så når en hindu får en følelse av kontakt og enhet med sin(e) gud(er) så kommer vedkommende med akkurat de samme påstandene en muslim gjør når han eller hun ber og "føler Allahs nærhet." Begge påstandene kan ikke være riktige for troen på de mange hindugudene og troen på den ene islamske gud motsier hverandre uten tvil. Begge de troende i dette eksempelet er nok ærlige i sin beskrivelse av det de føler, men én, eller sannsynligvis begge, må ta feil når det kommer til kilden til følelsen.

For det er nok mye mer sannsynlig at det er troen i seg selv som er opphav til det de religiøse føler og en ekte gud er dermed ikke nødvendig for å forklare fenoménet. Derfor kan ikke de troende være sikker på om denne opplevelsen har et naturlig eller overnaturlig opphav. Det er derfor på sin plass å spørre seg om de kristne som mener de føler en "connection" overfor noe større enn seg selv gjør dette fordi en usynlig gud ved navn Jesus tar kontakt med dem eller om de enkelt og greit bare opplever den samme psykologiske fenoménet som milliarder av andre mennesker opplever når de tilber sine guder.

For å vise at dette fenoménet har mer med hjernen enn guder å gjøre har nevropsykolog Michael Persinger utført eksperimenter som gjør han ved å slå på en bryter gir de troende følelsen av sin guds nærvær. Gjennom sin forskning har han konkludert med at tinninglappen i hjernen kan bli stimulert til å produsere det mange mennesker opplever som religiøse opplevelser. Forsøkspersonene følte et nærvær i 80% av tilfellene og den fascinerende (og avslørende?) detaljen er at de beskrev opplevelsen på en måte som passet med deres kulturelle bakgrunn; muslimene følte et nærver av Muhammad, de kristne følte Jesu eller f.eks. Jomfru Marias nærvær. Hvis folk kan ha en slik variasjon av "religiøse opplevelser" i et laboratorium, så å si ved å trykke på en knapp, er det en meget god grunn til å hevde at det er biologiske og psykologiske krefter på gang enn at det er noe overnaturlig til stede.

Men man trenger ikke en religion for å føle at man tar del i noe større enn seg selv eller for å få en "religiøs opplevelse". Ved å besøke et museum eller lese det universet har å "fortelle oss" via de vitenskapelige funnene vi har gjort, burde enhver føle en viss form for beundring over den "reisen" atomene i kroppen vår har gjort de 13,7 milliarder av år universet har eksistert, den utrolige utviklingen av livet på Jorda de siste tre-fire milliarder årene, utvandringen vår art gjorde fra Afrika for mange tusen år siden, osv. Vi kommer fra stjernestøv hele gjengen og burde være stolte av det.

Neste del:

29. Min religion gir mer mening enn alle de andre


Alle deler:

En oversikt over alle delene finner du her.


(Alle ord i dette blogginnlegget er godkjent av Guy P. Harrison.)

. . . . . . . . . . . . . . .

Hvorfor tror du på en gud? (Del 18)

Kan man se på menneskekroppen
som bevis på en gud?
Ill.: The Internet Encyclopedia of Science

Jeg leser boken 50 reasons people give for believing in a god av Guy P. Harrison. Gjennom femti blogginnlegg skal jeg ta for meg de femti grunnene for å tro på en gud som er kommentert i Harrisons bok. Mer informasjon om forfatteren og boken får du ved å gå til del 1 i denne serien.

(Hvis det er noen som har spørsmål til Harrison er det bare å skrive disse i kommentarfeltet. Han har lovet å svare alle, gitt nok tid.)

Kapittel 18: Min gud laget menneskekroppen

Mange troende ser på menneskekroppen som en bekreftelse på sin påstand om at den er skapt av en gud. Så mange organer som utfører ulike oppgaver. Ben, muskler og sener jobber sammen i harmoni slik at man kan stå, hoppe og løpe. Et enormt og kompleks nettverk av blodårer. Hjertet sover aldri. Hjernens evne til å lagre data og utføre kompliserte regnestykker og filosofiske diskusjoner. Hvordan kan dette ha skjedd uten hjelp fra en gud?

Det er lett å forstå de religiøses tanker på dette området. For det er klart at et slikt system kan virke overveldende. Uten en grunnleggende forståelse for evolusjon, noe folk flest rundt om i verden ikke har, er det ofte bare en gud som kan forklare disse utrolige maskinene som de ulike dyrekroppene er. Et stort flertall av barn rundt om i verden som vokser opp i dag har aldri hørt og kommer mest sannsynlig aldri til å høre om evolusjon. Derfor er det ikke vanskelig å skjønne at folk ikke kan se for seg noen annen forklaring enn en gud når man ser på naturen.

Disse barna kommer mest sannsynlig aldri til å lære om Jordas og livets svimlende høye alder, heller ikke om genmutasjoner eller naturlig utvalg. Få lærer om Australopithecus, Homo erectus, Homo ergaster eller Homo neanderthalensis, og det er heller ikke mange som har hørt om menneskehetens vandring ut av Afrika og utover hele verden.

Når disse så blir konfrontert med tanken om evolusjon i voksen alder er det ikke rart at de aller fleste avviser denne vitenskapelige teorien som absurd. Det man ikke vet så mye om er enkelt å avvise.

Vitenskapen har gitt oss mange svar på vår kropps utvikling, men det er fremdeles uavklarte spørsmål slik det mest sannsynlig alltid kommer til å være i vitenskapen. Men selv om vi ikke vet alt så betyr ikke det at en gud automatisk har hatt en finger med i spillet. Det blir et såkalt "god of the gaps"-argument. "Vel, jeg vet ikke hvordan akkurat denne lille operasjonen foregikk så derfor må gud ha gjort det!" Sorry, men det er ikke et skikkelig argument.

Jeg leser for tiden boken Why Evolution Is True av biologen Jerry Coyne, og der tar han opp mange eksempler på hvordan de ulike delene i vår kropp har utviklet seg og hvor "lite perfekte" vi egentlig er. Det vil si, vi er utrolige maskiner, ingen tvil om det, men det er ingen tegn til såkalt "intelligent design." Antropologen Scott Atran skriver også om dette temaet i sin essay kalt "Unintelligent Design" hvor han skriver:

Why did [God] invert the retina and give humans (but not the octopus) a blind spot? Why, in making us upright, did he render us so liable to back problems? Why did he give us just one head, heart, and liver, instead of two, like the lungs and kidneys?

Menneskekroppen er egentlig ikke noe mer spesiell enn den til en hund eller rotte. Vi er alle pattedyr. Størrelse og proporsjon varierer og vi har en mye større og kompleks hjerne, men i det store og det hele er vi mer like enn forskjellige. At vi er formet av en evolusjonær prosess over millioner og milliarder av år mangler kanskje den tilfredsstillende simplisiteten det er, og spesielle følelsen vi kan få av å tenke, at en gud har skapt oss slik vi er, men med nåværende kunnskap er forklaringen via evolusjon den beste og mest vitenskapelige vi har.

Neste del:

19. Min gud ofret sin eneste sønn for meg


Alle deler:

En oversikt over alle delene finner du her.


(Alle ord i dette blogginnlegget er godkjent av Guy P. Harrison.)

. . . . . . . . .

Happy Darwin Day!

NEWSFLASH: Gratulerer med 200 årsdagen, Darwin!


Da er det 12.02.09 og det er nøyaktig 200 år siden Charles Darwin ble født og i år er det også 150 år siden han publiserte sin revolusjonerende teori om evolusjon gjennom naturlig utvalg i boken Om artenes opprinnelse. Han er en av de største vitenskapsmennene, om ikke den største, innen den biologiske vitenskapen og er praktisk talt den moderne biologiens far. Han har gitt oss utrolig mye og vi har lært så mye nytt på grunn av grunnarbeidet han begynte på for over 180 år siden.

Darwin Day blir feiret over hele verden og man finner derfor også spennende forelesninger på Universitetet i Oslo (UiO) i disse dager. Og på søndag blir det en interessant forelesning av Dag Hessen fra biologisk institutt (UiO) i auditoriet i Zoologisk Museum på Tøyen i Oslo.

Det er heller ikke lenge siden det ble laget og vist en dokumentar til hyllest for Darwin. Denne heter på engelsk "The Genius of Charles Darwin", best kjent under navnet "Darwins verden" her i Norge og har blitt sendt flere ganger på NRK. Den vant prisen Best TV Documentary Series 2008 på British Broadcast Awards i januar i år og kan nå kjøpes på DVD.

I går kjøpte jeg boken Darwin - Verden ble aldri den samme og anbefaler andre interesserte til å gjøre det samme:

I denne boken presenterer sentrale forskere innen ulike fagområder synspunkter på hva Darwin og hans evolusjonsteori har betydd. Første del av boka omhandler Darwins liv, hvordan Om artenes opprinnelse ble mottatt, og hvilken status utviklingsteorien har i dag. Andre del tar for seg hvordan teorien kan benyttes innen forkjellige fagfelt – på godt og vondt, mens siste del tar for seg teoriens konsekvenser for menneskesyn, livssyn og tro.

Jeg gleder meg til å lese denne!

Den veiledende prisen er 399 kr, men på Akademika på Blindern kjøpte jeg den for "bare" 349 kr, og jeg ser de reklamerer med den samme prisen på nettsidene sine. Så det er bare å bestille med én gang!

I tillegg fikk jeg en illustrert utgave av Om artenes opprinnelse i julegave av en god venn av meg. Gleder meg til å lese i denne også!

2009 - Vitenskapens år?

2009 blir forhåpentligvis året da vitenskapen kommer i fokus:

Astronomiåret

I desember 2007 bestemte FN seg for å utnevne 2009 til Det internasjonale astronomiåret. Det var Italia og Den internasjonale astronomiske union som fremmet forslaget da det i 2009 ville være akkurat 400 år siden den italienske Galileo Galilei, som første menneske, rettet et teleskop mot himmelen. Galilei blir sett på som den moderne astronomiens far.

På astronomi2009.no, en nettside dedikert til Det internasjonale astronomiåret, kan man få informasjon om hvordan dette året vil bli markert, og man kan få en del informasjon om astronomi generelt. Ved å se på begivenhetskalenderen kan man følge med på hva som skjer og hvordan man kan delta på disse arrangementene.

Charles Darwin

I tillegg til at det arrangeres et astronomiår er det i tillegg 200 år siden Charles Darwin ble født og 150 år siden han publiserte sin bok med navnet Om artenes opprinnelse som tok for seg evolusjon og lanseringen av en teori for hvordan evolusjon fungerte gjennom naturlig utvalg - en teori som hele den biologiske disiplinen hviler på. På charlesdarwin.no kan man lese mer om markeringen av dette året. En gruppe biologer fra Universitetet i Oslo vil gå i Darwins fotspor og gjenta deler av ekspedisjonen han var på for over 150 år siden med båten HMS Beagle. Mest kjent er nok hans opphold på Galápagosøyene. Biologenes reise vil bli dokumentert på nettsiden.


Det er altså flere gode grunner til å hylle vitenskapen ekstra mye i år :)

. .