Esuritio: mennesket

Viser innlegg med etiketten mennesket. Vis alle innlegg

onsdag 24. desember 2014

Overbefolkning - elefanten i rommet

Klimakrise

I mange tiår nå har det vært et enormt fokus på å endre på hvordan vi (særlig vi i Vesten) lever for at våre barn skal ha en jord å leve av i fremtiden. Dette er selvsagt veldig bra. Vi kan ikke fortsette å leve slik vi gjør nå. Og det kan i hvert fall ikke bli slik at alle menneskene på denne planeten skal leve på samme måte som vi i Norge er vant med. Da hadde nok økosystemet kollapset på få dager. Så at klima, miljø, forsøpling, forurensing, etc. er på dagsorden er veldig bra og viktig!

Nå i høst var det nok engang en klimakonferanse, denne gang i Peru. Hva fant verdens ledere ut at vi skal gjøre? Det er nok engang snakk om å kutte i utslippene her hjemme og i utviklingsland. Det løser visstnok floka. De ble enige om "å gjøre mer enn i dag". Wow. Ok. Veldig konkrete mål altså.

Elefanten

Det som forbløffer meg er at det sjelden (eller aldri?) blir tatt opp hvordan vi skal løse den tilsynelatende ustoppelige befolkningsveksten. Jo flere mennesker vi blir, jo mer forbruk, forurensing og forsøpling blir det. Kanskje det er på tide å se på hvordan vi kan bremse denne veksten? For det er klart at den ikke kan fortsette i det uendelige. Én dag må det bremses ned, eller man må si stopp, eller så må man akseptere en kollaps.

Det er vel flere grunner til at dette er et for følsomt tema til at det i det hele tatt blir vurdert. Men de to sterkeste "kreftene" for befolkningsvekst er etter min mening disse: De fleste religioner er sterke tilhengere av befolkningsvekst og er ofte motstandere av prevensjonsmidler og abort. (Et nylig eksempel på dette finner du her.) I tillegg vil jo befolkningsvekst være en sterk pådriver for økonomisk vekst (og være til hjelp mot "eldrebølgen"). Begge disse "kreftene" vil gjøre at få vil tørre å leke med idéen om å stagnere veksten av antall mennesker.

Vår tids største utfordring

Så jeg vil heller at politikere og aksjonister skal begynne å fokusere mer på dette med befolkningsvekst, og hvordan denne truer en bærekraftig fremtid, og på den måten løse klimakrisen i samme slengen. Det er mye kritikk av Kinas "ettbarnspolitikk", men kanskje må lignende innføres på verdensbasis for at ikke økosystemet skal kollapse foran våre øyne. Men det er vel slik at alt må gå rett vest før vi mennesker tør å innse at noe er galt. Alt for sent, som vanlig.

Men man kan jo alltids håpe at vi finner løsningen i tide...

søndag 20. juni 2010

En mulig forklaring på 'nær-døden-opplevelser'

Ill.: James Alder

Saken: Flere leger mener å ha funnet årsaken til såkalte nær-døden-opplevelser; en enorm elektrisk aktivitet i hjernen like før døden inntreffer.

Jeg leste artikkelen "That's not the afterlife - it's a brainstorm" på nettsidene til The Times i slutten av forrige måned. Den er veldig interessant og handlet om opplevelser enkelte rapporterer om etter å ha vært klinisk død, men deretter å kunne våkne til live igjen - såkalte nær-døden-opplevelser. Noen leger har sett nærmere på dette ved å studere hjernen til døende pasienter. Som artikkelen skriver:

A study of the brainwaves of dying patients showed a surge of electrical activity in the moments before their lives ended.

Og legene mener at en slik "boost" av elektrisitet kan være årsaken til at enkelte pasienter rapporterer å ha sett et lys de har gått eller svevd mot, eller en følelse av å sveve i lufta over sin egen kropp. Ettersom hjernen mister tilgang på oksygen gjør hjernen en siste krampetrekning ved å "avfyre" en enorm elektrisk aktivitet som starter i én del av hjernen, men som fort sprer seg til hele. Det er veldig sannsynlig at en slik hendelse fører til en rekke uforklarlige opplevelser for en person.

Les mer på TimesOnline.co.uk.

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

vg,

Ukens sitat (2010, uke 24)

What could define God [is thinking of God] as the embodiment of the laws of nature. However, this is not what most people would think of that God.

They made a human-like being with whom one can have a personal relationship. When you look at the vast size of the universe and how insignificant and accidental human life is in it, that seems most impossible.
-Stephen Hawking

Oversikt over alle sitatene finner du her.

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

tirsdag 27. april 2010

Ukens sitat (2010, uke 17)

While I thought I was learning how to live,
I have been learning how to die.
-Leonardo da Vinci

torsdag 25. mars 2010

Ukens sitat (2010, uke 12)

There is nothing like returning to a place that remains unchanged to find the ways in which yourself have altered.
-Nelson Mandela

fredag 26. februar 2010

The Brights Movement

Ill.: the-brights.net

Saken: Har du et naturalistisk syn på verden? Tror du ikke det eksisterer noe overnaturlig eller "mystisk"? Er ikke din etikk og moral styrt av religiøse eller andre overnaturlige forutsetninger, men heller basert ut fra et naturalistisk ståsted? Da er du en bright.

Jeg har lenge hørt om The Brights Movement, eller Brights-bevegelsen om du vil. I løpet av de utallige radiointervjuer, forelesninger, artikler og bøker jeg har pløyd gjennom i min interesse for alt som har med ateisme vs. teisme å gjøre, så har dette med The Brights blitt nevnt opptil flere ganger. Men først nå for noen dager siden tok jeg meg faktisk tid til å stikke innom the-brights.net for å sjekke ut hva det egentlig gikk ut på.

For er det noe jeg ikke er noe særlig tilhenger av, så er det å bli med i en "ateist-klubb" eller lignende. Jeg synes egentlig ikke det har noe for seg at ateister skal gjøre som de religiøse og danne grupper og hierarkier. Men det ene er prinsippet, det andre er de faktiske forhold. I vestlige demokrati er det nettopp lobbygrupper som ser ut til å være det viktigste for å få samfunnet i den retningen man ønsker.

Derfor har jeg den siste tiden gjort noe jeg aldri trodde jeg skulle gjøre; jeg meldte meg inn i Human-Etisk Forbund (HEF). Jeg har ikke noe imot forbundet, for all del, det var bare det at jeg ville egentlig bare ikke være medlem av noe som helst. Men kanskje er det viktig å få opp medlemstallet i HEF nettopp for å skape en slags motvekt til alle de religiøse institusjonene vi har i dette landet, og i verden for øvrig.

I tillegg tenkte jeg litt på dette med The Brights Movement som jeg hadde hørt så mye om, da spesielt de forelesningene jeg har lastet ned hvor blant annet Daniel Dennett taler. Jeg tok turen innom og fant ut at det ikke var så "skummelt" likevel. Bevegelsen legger faktisk vekt på at den ikke er en medlemsorganisasjon.

Har man et naturalistisk verdensbilde fri for alt som har med det overnaturlige eller det mystiske å gjøre, og hvis ens etikk og handlinger er basert på dette verdensbildet, så er man en bright med liten b. Hvis man velger å være med i The Brights Movement er man i tillegg en Bright med en stor B. I følge the-brights.net har bevegelsen følgende mål:

Promote the civic understanding and acknowledgment of the naturalistic worldview, which is free of supernatural and mystical elements.
Gain public recognition that persons who hold such a worldview can bring principled actions to bear on matters of civic importance.
Educate society toward accepting the full and equitable civic participation of all such individuals.

Sympatiserer man med dette er det altså viktig å melde seg inn i nettverket slik at bevegelsen får litt "tyngde" om du vil. Les mer på nettsiden deres :)

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

vg,

onsdag 10. februar 2010

Ukens sitat (2010, uke 6)

...the Christian idea of the superiority of man makes it so difficult to have a proper concern for the environment. Because only man has a soul, everything on the earth can be killed and transformed for the benefit of man. That's not right.
-Cassie Cromwell (Bellah m.fl. Habits of the Heart, s. 234)

lørdag 9. januar 2010

Hvorfor tror du ikke på en gud? (Del 12)

James Randis erfaringer som magiker/illusjonist gjør at han skjønner
hvor lett det er å lure mennesker og hvor lett mennesker lurer seg selv.
Ill.: childrenssleepproject.com

Jeg leser boken 50 Voices of Disbelief: Why We Are Atheists av Russel Blackford og Udo Schüklenk. Gjennom femti blogginnlegg skal jeg ta for meg essayer som femti ateister har skrevet som er samlet i denne boka, hvor de gir uttrykk for hvorfor de ikke tror på en gud. Ved å gå til del 1 av denne bloggserien får du vite mer om boken og Blackford & Schhüklenk.

Kapittel 12: A Magician Looks at Religion
av James Randi

Randi begynner med å avklare hvor han står i "ateisme-agnostiker-teisme"-spekteret. Han er ikke en eksplisitt ateist som hevder at det ikke finnes noen gud, men heller av den implisitte sorten som bare ikke har blitt konfrontert med noen overbevisende argumenter eller bevis som skulle hentyde at det eksisterer en gud. Det er for så vidt der jeg også står, og jeg vil mene at de aller fleste ateister er implisitte ateister, mens alle andre tror at alle ateister automatisk er av den eksplisitte sorten.

Essayforfatteren fortsetter så med å meddele at han egentlig aldri har hatt noen gudstro og vokste opp i en familie som ikke var særlig religiøs. Han gikk derimot på søndagsskole, men ble etter hvert ganske upopulær der ettersom han konstant stilte "upassende" spørsmål:

..."Why?" and "Just how do you know that?" so provoked my teachers and made me generally unpopular...

Jobben hans, som han sier det selv, består av å lure folk. Han utfører "magiske" triks og illusjoner, men er helt ærlig på at alt han gjør er lureri. Men av og til opplever han at folk ikke vil tro på ham når han sier at alt bare er et triks. Folk insisterer på at det har skjedd "et mirakel". Han skylder på media som tillater alt slags "woo-woo" (hans uttrykk) som appellerer til de naive, alt dette pga. reklameinntekter.

I løpet av karrieren har Randi lært å se hvordan folk kan bli lurt og hvordan de kan lure seg selv. Og det er sistnevnte han mener er viktigst. Utdannelse og erfaring spiller inn, og unger er dermed de letteste å lure med de enkleste triks.

Han mener det er tull og tøys at religion og vitenskap "er kompatible" som enkelte mener:

...religion offers no evidence, no proof, no testable statements as part of its claim. In fact, I'm constantly faced with the smug statement that "God doesn't need to be proven," and to the religious, that's that. Science, on the other hand, demands evidence, proof and testable statements. These two approaches to reality are totally incompatible, in absolute opposition, and one of them derives entirely from wishful thinking. I'll let my reader decide which one it is.

Akkurat dette synes jeg var så straight to the point at jeg måtte bare ha med hele. Ellers så skriver han ikke så mye om hvorfor han er ateist, bare at han alltid har vært det. Riktignok nevner han at han har vært gjennom en operasjon som viser til hvor bra vitenskapen er for mennesket, men også hvor lite hold det er i Intelligent Design-argumentene for gud (som for eksempel at menneskekroppen er et bevis på den og den gudens eksistens osv.). Men uansett et nydelig essay å lese :)

Kort om forfatteren (fra boken):

James Randi er en skeptiker og magiker/illusjonist. Han er mest kjent for sine utfordringer overfor pseudovitenskap og de som kommer med påstander om det overnaturlige. Han har stiftet James Randi Educational Foundation og var jevnlig gjest på programmet The Tonight Show Starring Johnny Carson.

Neste del:

13. Emma Tom: Confessions of a Kindergarten Leper

Tidligere deler:

En oversikt over alle delene finner du her.

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

vg, tv2, tv2, tv2,

mandag 28. desember 2009

Hvorfor tror du ikke på en gud? (Del 11)

Det var blant annet studier innen antropologi
som fikk Michal Shermer til å tvile på sitt ståsted som kristen.
Foto: pearsonhighered.com

Shermers essay begynner med en oversikt over det han kaller sin "personlige religiøse reise". Kort fortalt vokste han opp i et hjem hvor religion ikke hadde så mye å si. "None of my (...) parents was religious..." skriver han på side 65. "Til tross for" dette ble han frelst i løpet av siste året på high school. Han ble så religiøs at han var det han kaller for direkte plagsom overfor sine venner, bekjente og familie:

I became a "Bible thumper," as one of my siblings called me, a "Jesus freak" in the words of another sibling.

Han var totalt overbevist om at den kristne gud eksisterte og at Jesus hadde stått opp igjen fra de døde, osv. I begynnelsen hang han mest med folk som delte hans syn på saker og ting, men etter hvert som han gikk på college minglet han med mennesker med mange ulike standpunkt. Dette kombinert med at han tok et kurs i evolusjonsbiologi og kulturell antropologi gjorde at tvilen rundt ens eget ståsteds riktighet begynte å gjøre seg gjeldende. For i det nye miljøet var det akseptert å tvile og diskutere "de store spørsmål" med et åpent sinn.

Han går videre inn på dette med de tre mest brukte begrepene i diskusjoner rundt religion; ateisme, teisme og agnostisisme. Når det er snakk om påstander om universet mener Shermer det er mest rasjonelt å være agnostiker. Men i hverdagen oppfører man seg enten som om man tror på en gud eller ikke. Derfor er man enten ateist eller teist når det kommer til hvordan man lever livet sitt. Han mener at siden det lett blir begrepsforvirringer pluss at ordet ateisme (dessverre) blir sett på nærmest som et skjellsord enkelte steder, så liker han heller å kalle seg en skeptiker:

A skeptic simply does not believe a knowledge claim until sufficient evidence is presented to reject the null hypothesis (that a knowledge claim is not true until proven otherwise).

Shermer tror ikke på noen gud fordi han rett og slett ikke er overbevist av argumentene folk kommer med som er i favør av gudenes eksistens. Han er heller ikke gudstroende nettopp fordi han er komfortabel med å ikke ha svar på absolutt alt.

For teologene har egentlig ikke noe skikkelig svar på de store spørsmålene de heller. De bare putter inn "gud" der vitenskapen ikke har funnet svarene ennå. De kan for eksempel hevde at "Gud er han som ikke trenger å bli skapt." Men hvorfor kan ikke universet være det som "ikke trenger å bli skapt?" Og hvis gud er "utenfor tid og rom," hva nå enn det betyr, så er det umulig for oss å vite om vedkommende eksisterer og det er egentlig ikke noen grunn i verden for å tro på en slik entitet. Vi kan i hvert fall ikke si noe om guden. Ikke teologene heller. Så da er man like langt.

Shermer poengterer at det er opp til de gudstroende å komme med bevis for sin gud og at det ikke er ateistenes oppgave å motbevise gudene. Han referer til the Oxford World Christian Encyclopedia som skriver at det er minst 10.000 religioner den dag i dag, og at hvis ateistene skal gå rundt og motbevise alle disse så blir man aldri ferdig. Da er det mye enklere at de som hevder de ulike gudene eksisterer kommer med bevis som bygger opp under sitt ståsted. Og hva er sjansen for at det blant disse gudene bare er den kristne gud som er den "riktige" å tro på?

Nei, det er sannsynligvis heller slik at det er vi som har skapt gudene og ikke omvendt, skriver Shermer på side 72 og refererer til forskning innen psykologi, antropologi, historie, komparativ mytologi og sosiologi.

Avslutningsvis spør essayforfatteren seg om vi kommer til å se forskjell på en "gud" og en sivilisasjon som er mye mer teknologisk avansert enn oss selv. For med tanke på de enorme vitenskapelige og teknologiske fremskrittene menneskene har vært vitne til de siste 300-400 årene, tenk om vi skulle møte på en annen intelligent sivilisasjon som for eksempel har 50.000 flere år med slik teknologisk og vitenskapelig fremgang bak seg! Hvis vi visste teknologien og vitenskapen bak det denne sivilisasjonen klare å utføre det, ville vi kalt den for en utenomjordisk intelligens. Hvis vi ikke visste om at det var en teknologi og vitenskap bak dette ville vi kalt dem for guder.

Shermer ser også ut til å være en naturalist, akkurat som Thomas W. Clark i forrige essay. Som Shermer skriver på side 76:

Science operates in the natural, not the supernatural. In fact, I go so far as to claim that there is no such thing as the supernatural or the paranormal. There is just the natural, the normal, and mysteries we have yet to explain by natural causes. Invoking such words as "supernatural" and "paranormal" is just a linguistic place-holder until we find natural and normal causes, or we do not find them and discontinue the search out of lack of interest.

Jeg har enorm respekt for Michael Shermer. Det er for eksempel en fryd å se ham forklare The Baloney Detection Kit. Dette var et av de lengste essayene i boken, men det var vel verdt lesingen. Fyren kan det med å skrive og får frem poengene på en god måte :)

Kort om forfatteren (fra boken):

Michael Shermer er en skribent og historiker innen vitenskapelige emner. Han leder The Skeptics Society og er redaktør for bladet Skeptic. Han har skrevet flere bøker, blant disse har vi Why Darwin Matters: Evolution and the Case Against Intelligent Design og The Mind of the Market. Sistnevnte handler om "evolusjonær økonomi".

Neste del:

12. James Randi: A Magician Looks at Religion

torsdag 24. desember 2009

En ateist feirer jul

Ill.: nanobugle.wordpress.com

Saken: Mange spør seg om ateister også feirer jul, om de i det hele tatt kan eller bør gjøre det, og i så fall hvorfor de tar del i denne feiringen hvis de ikke er religiøse.

Vintersolverv

I lange tider var vinteren en utfordring for menneskene som levde på de nordlige breddegrader. Man måtte som regel klare seg med veldig lite, helst det man hadde spart på fra sommeren av, i tillegg til diverse jakt og fiske. Etter hvert fant man ut at sola "snudde" på omtrent samme tid hvert år og at dagene stadig ble lengre. Det gikk dermed mot sommer. Det vokste etter hvert frem i de aller fleste kulturer en feiring av begivenheten man i dag kaller vintersolverv. Død og (gjen)fødsel ble raskt assosiert med hendelsen.

Religiøse ritualer knyttet til vintersolverv har lange tradisjoner. Den egyptiske mytologien koblet for eksempel Osiris til denne hendelsen og grekerne feiret at Dinysos ble gjenfødt når solen "snudde". Romerne feiret noe de kalte Saturnalia fra 17.-23. desember som ble assosiert med nettopp vintersolverv. Julius Cæsar bestemte at 25. desember skulle være den offisielle datoen for vintersolverv. Det var riktignok etter den julianske kalenderen.

I dag bruker vi den gregorianske kalenderen og da lander vintersolverv på enten 21. eller 22. desember, men i slike kalendertransformasjoner følger ikke alltid feiringen etter. Man knyttet 25. desember til en stor feiring og man fortsatte å bruke denne dagen selv om man benyttet en ny kalender. Slik er det med mange andre feiringer også, blant annet Santa Lucia som også er begrunnet i den julianske kalenderen.

Vår kulturelle tradisjon

Etter hvert som Romerrikets offisielle religion ble kristendom gjorde de kristne lederne alt de kunne for å gi alle de hedenske festivalene, markeringene og feiringene i Europa en kristen forankring. Vår egen vinterfeiring, jul, ble også etter hvert koblet til kristendommen og da Jesu fødsel, her i landet skjedde transformasjonen mest sannsynlig rundt den tiden Norge ble kristnet (for ca tusen år siden). Frem til i dag har vi dermed feiret Jesu fødsel i jula.

Så til det blogginnlegget egentlig handler om: "Hvordan kan en ateist feire jul? Man tror da ikke på Jesus!" Ulike versjoner av dette utsagnet har jeg faktisk fått slengt mot meg flere ganger.

Det enkle svaret er som Richard Dawkins sa i et intervju en gang (husker ikke hvilket): "I can celebrate every dopey festival I want." Eller noe sånt. Hvis jeg vil feire jul så kan jeg jo selvfølgelig gjøre som jeg vil. Jeg er oppvokst i en vestlig kultur med en lang kristen tradisjon. Derfor er det mange ting vi i Vesten gjør som er koblet opp mot en kultur som har en religiøs tradisjon vi ikke nødvendigvis automatisk godtar alle deler av.

Tradisjonen med å gi hverandre gaver, å tilbringe tid sammen med sine kjære venner og/eller familie og spise god mat... alt dette er utrolig flott! De aller fleste av oss gjør dette uansett hva vi egentlig tror på. Vi synes det er en flott tradisjon og bringer den videre fordi det gjør oss glad, ikke fordi vi absolutt må huske på at Jesus (eller Osiris) ble født. (Nå ble jo Jesus mest sannsynlig aldri født denne datoen hvis han i det hele tatt eksisterte, men det er en annen sak.)

Jeg går til og med i kirka på julaften (kom nettopp derfra nå). Det er det mange som stusser på. "Du er jo ateist! Hva har du i kirka å gjøre?" Hehe... Vel, hovedgrunnen er at jeg har gjort det siden jeg var lite gutt og det gir meg faktisk en følelse av julestemning å høre de fine sangene i den settingen. Fortellingen om Jesus som blir født inn i en turbulent verden er også en fin historie. For meg er det egentlig som et eventyr, men det er et fint eventyr.

Mennesket og ritualer

Mennesker er glade i ritualer og rutiner. Vi liker å ha noe å gjøre av og til som vi ikke gjør hver eneste dag. Vel, kanskje ikke alle, men de fleste (tydeligvis). I sammenheng med julefeiringen gjør vi en mengde ting vi ikke gjør i hverdagen (kjøpe gaver, pynte trær, gå i kirka, pynte seg, være sammen med familie man ikke ser som ofte, etc.) og det er "et anker" som man liker å repetere. Hvert år er annerledes enn de forrige, da er det greit å ha en tradisjon - noe som er tilnærmet likt. Det tror jeg de aller fleste kan si seg enig i, uansett religiøsitet eller ikke-religiøsitet.

For meg er det en del av julaften å være med på gudstjeneste. Det gjør at jeg blant annet har blitt kalt en hykler. Jeg kan godt innrømme at det virker hyklersk å være en ateist i kirka på julaften. Men vi er alle mennesker formet av en kultur og en tradisjon. Vi oppstår ikke i et vakuum. Så lenge man er klar over hvorfor man gjør det man gjør (jeg går for eksempel i kirka fordi det gir meg en følelse av at jula er i gang - ikke fordi jeg nødvendigvis tror på det som blir sagt der), er man nødvendigvis da en hykler?

Da er ribba og pinnekjøttet klart. Jeg vil med dette ønske alle en riktig god jul :)

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

vg, tv2, tv2,

tirsdag 22. desember 2009

Hvorfor tror du ikke på en gud? (Del 10)

Essayforfatteren ser ikke på virkeligheten som
delt i to "verdener" - en naturlig og en overnaturlig.
Ill.: thesecondeclectic.blogspot.com

Clark er ikke "bare" ateist, han er også naturalist. Det vil si at han ikke ser på virkeligheten som delt opp i "det naturlige" og "det overnaturlige". Alt er en del av den naturlige verden. Som han skriver i innledningen:

Disbelief in God, therefore, is a corollary of the rationally defensible claim that nature is all there is, the basis for the worldview known as naturalism.

Så egentlig kunne vi ha endt blogginnlegget der, for det forklarer egentlig hvorfor Clark er ateist. Det er en naturlig følge av at han er naturalist. Men jeg skal selvfølgelig skrive mer ;)

Clark skriver at naturalistene søker ting vi kan tro på men som samtidig er en tro vi kan stole på. Den er forankret i det observerbare og det vitenskapelige. "The naturalist wants not to be deceived," skriver han på side 58, og fortsetter; "not to make errors of logic or method or assumptions when understanding the world." Vitenskapen, mener Clark, er den beste måten å oppnå dette han beskriver som "reliable explanations".

Det er også viktig for essayforfatteren å påpeke at naturalister er klar over at de kan ta feil og at når ny kunnskap kommer inn så er de villige til å skifte på sine standpunkt. Med andre ord; det er ingen skam å ta feil.

Når det kommer til "det overnaturlige" derimot er det ikke mye "kunnskap" man kan stole på: "The supernatural, after all, is just that which cannot find a place in an empirically well-supported theory. If it did, it would cease to be supernatural (...)." Så hvis man er ute etter kunnskap eller forklaringer man kan stole på, så er det ikke mye å hente hos "det overnaturlige" i følge Clark: Den abrahamske gud er en unexplained explainer.

Det er viktig for essayforfatteren at vi i vår søken etter objektivitet skiller mellom hvordan vi skulle ønske ting skal være og hvordan de faktisk er. Han mener at gudstro viser til førstnevnte, altså ønsketenkning. Siden vitenskapen ofte peker i en retning av ting de aller fleste mennesker ikke ser ut til å like (ikke noe bevis for noen guder, en himmel, sjelen eller udødelighet) så ser det ut til at den ikke representerer vår ønsketenkning angående tingenes tilstand. Gudstro ser derimot ut til å spesialisere seg i å "forsvare våre søteste drømmer" som han skriver på s. 62. Og teologi er ikke annet enn en apologi i favør av en ønsket konklusjon; at guden eksisterer.

Jeg avslutter med et sitat fra essayforfatteren (s. 60):

...naturalists are happy to admit that in some cases - many cases actually, including the origins of existence itself - we don't understand what's going on. Far better an honest admission of naturalistic unknowing than a premature claim to knowledge that invokes the supernatural. Belief in God, a cognitive cul-de-sac, is ruled out by the naturalist's desire for explanatory transparency, a transparency exemplified by science.

Jeg begynner å lure på om ikke jeg også er en naturalist :p

Kort om forfatteren (fra boken):

Thomas W. Clark leder The Center for Naturalism og er forfatter av Encountering Naturalism: A Worldview and Its Uses.

Neste del:

11. Michael Shermer: How to Think About God: Theism, Atheism, and Science

søndag 20. desember 2009

Kunsten å se sammenhenger

Glad i bowling?
Pass deg, du kan bli drapsmann.
Foto: collegebowling.tripod.com

Saken: Det er fint å ha noe(n) å skylde på når noen begår en negativ handling. Men av og til kan vår søken etter sammenhenger gå litt for langt.

Menneskehjernen søker alltid etter sammenhenger, mønstre og årsaker. Dette er nedfelt i vår hjerne etter millioner av år med evolusjon. Dessverre kan denne funksjonen i enkelte tilfeller ta litt av, som for eksempel i dagens artikkel på VG Nett om saken rundt drapet på Lars Erik Flem Andersen.

Det viser seg nemlig at drapsmannen holdt på med dataspill samme dag som han bestemte seg for å drepe et annet menneske. VG Nett skriver:

Etter det VG Nett erfarer, spilte siktede dette spillet den kvelden han bestemte seg for å begå et drap. Nå undersøker politiet om det er en sammenheng mellom spillingen og det fatale drapet.

Jeg synes dette er å gå for langt. Folk bedriver da aktiviteter hele tiden og selv om drapsmannen tydeligvis hadde en enorm interesse for World of Warcraft så er det millioner av mennesker som spiller dette daglig uten at det ser ut til å føre til nedslakting av mennesker i hopetall.

Det er altfor enkelt å hoppe til konklusjonen om at: "Ok, vedkommende gjorde dette denne dagen, og han gjorde denne andre tingen samme dagen, derfor er de to koblet sammen." De som sto for skolemassakren i Columbine dro på bowling samme dag som de drepte flere av sine skolekamerater. Kanskje vi bør diskutere en mulig sammenheng mellom bowling og drap?

Nei, dette blir for dumt. Det finnes nok en årsak til at drapsmannen i Andersen-saken gjorde det han gjorde. Det kan være psykologiske eller nevrologiske årsaker. Kanskje gjorde Andersen noe mot drapsmannen også for alt vi vet. I det hele tatt å ta opp World of Warcraft-spillingen virker for meg noe søkt, men det er ikke første gangen vi ser et slikt forsøk på å finne sammenhenger som egentlig ikke er der, og det blir vel heller ikke den siste.

Jeg kverker folk on-line på Halo 3 på XBOX Live hele tiden, men det får meg ikke til å ha lyst til å faktisk ta livet av et levende menneske. Snarere tvert imot. Jeg er egentlig motstander av skytevåpen for "mannen i gata". Jeg har derimot kollidert med en annen persons bil etter å ha spilt Halo en gang. Kanskje er det en sammenheng...

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

vg, vg, vg, vg,

onsdag 16. desember 2009

Hvorfor tror du ikke på en gud? (Del 9)

Ill.: metamagician3000.blogspot.com

Kapittel 9: What I Believe
av Graham Oppy

Forfatteren av dette essayet begynner med å liste opp en del "egenskaper" ved universet, som for eksempel hva som "skjer" og eksisterer her: Årsaker, fysiske kvantiteter, bevegelse, energi, masse, spenning, tid, rom osv. er en del av universet. Objekter som enten selv påvirker eller som blir påvirket av andre elementer (objekter, energi osv.) har helt og holdent en fysisk forfatning. Alle disse har også et tidsmessig og romlig forhold. De har alle sitt eget unike tidsmessige og romlige "tilholdssted".

Oppy fortsetter så med å skrive at hvis det finnes en allvitende, allmektig og fullkomment god gud som styrer universet vårt, så må vedkommende eksistere innen dette universet og okkupere et sted i her. Videre kan man slutte at hvis Einsteins relativitetsteori bare er noenlunde sann så kan det ikke eksistere et allvitende eller allmektig vesen i vårt univers, ettersom ingenting kan reise raskere enn lysets hastighet.

Han referer også til nevrologisk forskning, kognitiv psykologi og studier innen språk, sosialpsykologi og kunstig intelligens. Han skriver at det er ingenting innen denne "science of the mind" som er i konflikt med påstanden om at alle mentale tilstander, inkludert bevisstheten, utelukkende har en fysisk forfatning. Det samme går for alle "aktører" (agents), og ut fra det vitenskapen i dag kan fortelle oss så finnes det i følge Oppy ingen grunn til å benekte at universet helt og holdent har en fysisk forfatning. (Dvs. at det ikke er noen grunn til å tro at det er noe "overnaturlig" eller "metafysisk" i tillegg til det fysiske.)

Flere teister liker å komme med argumentet om at "alt som skjer må ha en årsak, og universet ble til og eksisterer, derfor er det en grunn til at universet eksisterer." Essayforfatteren hevder derimot at universet ut fra hans tankegang umulig kan ha hatt en årsak, ettersom årsaker må skje innen et fysisk univers ut fra det vi vet i dag. Og siden tid og rom ikke eksisterte "før" Big Bang så har altså universet ingen "årsak" slik vi kjenner det. Intelligent design (ID) er dermed ikke forenlig med det vi vet om universet, mener han, akkurat som den ikke er forenlig med det vi vet om biologi.

Til slutt presiserer han at det å være klar over et "meningsløst univers" ikke automatisk fører til at man ser på livet som meningsløst. I tillegg vektlegger han at selv om folk føler at det eksisterer noe overnaturlig så er ikke det noe bevis for at det overnaturlige faktisk eksisterer. Alt dette kan forklares uten å ty til overnaturlige forklaringer.

Han minner oss også om at menneskenes rasjonalitet er feilbarlig og at vi alle kan "falle for" rasjonaliteter som ikke nødvendigvis er forsvarbare. Vi er også flinke til å bygge på disse antagelsene og utvikle omfattende teorier på et totalt feil grunnlag. Refleksjon rundt dette mener Oppy er viktig.

Dette essayet var veldig komplisert skrevet og det er tydelig at det er en filosof som står bak det. Han har nummerert "argumentene" i løpet av essayet, slik at hvert avsnitt har sitt nummer. Og så referer han til de ulike tallene utover i essayet hvis han viser tilbake på noe. Det var tungt å lese, men vel verdt det :)

Kort om forfatteren (fra boken):

Oppy er professor i filosofi ved Monash University og har blant annet nettopp fullført en studie om teisme og ateisme med tittelen Arguing About Gods.

Neste del:

10. Thomas W. Clark: Too Good to Be True, Too Obscure to Explain: The Cognitive Shortcomings of Belief in God

Tidligere deler:

En oversikt over alle delene finner du her.

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

vg, vg, tv2, tv2, vg, tv2,

torsdag 10. desember 2009

De ti rareste Jesus-observasjonene i 2009

Saken: TimesOnline har samlet ti Jesus-observasjoner (manifestasjoner av Jesus-lignende karakter) fra 2009.

1. "Brennmerke-Jesus"

The Washington Post, November:
En kvinne fra Massachusetts fant et bilde av Jesus på strykejernet sitt.

2. "Fett-Jesus"

The Sun, Juli:
En mann ble forskrekket da han så Jesus i en bakebolle.

3. "Kitkat Jesus"

The Metro, April:
En sjokoladespiser "fant Jesus" i sjokoladen sin.

4. "Marmite-Jesus"

BBC News, Mai:
En kvinne mener Jesus var å finne under lokket på Marmite-glasset hennes.

5. "Cheesus"

En cheetos hadde form som Jesus i følge en familie i Texas.

6. "Blad-Jesus"

The Metro West Daily News, April:
Jesus viser seg også i naturen ser det ut til.

7. "Dodør-Jesus"

The Sun, Oktober:
Jesus ser deg overalt, til og med hvis du må på do på IKEA.

8. "Jesus på Mars"

The Telegraph, September:
Jeg ser det ikke, men mange mener de ser Jesus på dette Mars-bildet.

9. "Toalettsete-Jesus"

En kvinne i Las Vegas "oppdaget" Jesus på toalettskåla. Dette er uten tvil min favoritt.

10. "Jesus på fabrikkveggen"

The Telegraph, September:
En ukarinsk fabrikk har tilsynelatende blitt inspisert av ingen ringere enn Jesus selv. Ingen vet om han likte det han så.

Les også:
En vitenskapelig søken etter Jesus

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

vg,

onsdag 9. desember 2009

Samfunnsforhold og religiøsitet

En stressende og hektisk hverdag i et samfunn med store sosiale forskjeller
er en mulig grunn til religiøsitet, i følge en ny forskningsrapport.
Foto: adamjcopeland.com

Saken: Det er kanskje ikke så overraskende for enkelte, men nå har man i det minste noe vitenskapelig å vise til; religion ser ut til å komme fra dysfunksjonelle sosiale forhold.

En nylig publisert forskningsrapport (pdf) innen sosiologi ledet av Gregory Paul konkluderer med at religion slett ikke er bra for samfunnet. Religion ser derimot ut til å være en psykologisk mekanisme som aktiveres for å takle ekstrem angst og stress, i følge denne rapporten.

Moral fra gud

Det er ikke sjelden jeg hører fra religiøse mennesker jeg debatterer og diskuterer med at det umulig kan finnes moral uten religion. "Vi har fått moralen fra vår gud!" sier mange. "Uten religion ville samfunnet falt sammen!" sier andre. Ikke-troende prøver da å slå tilbake med å vise til at millioner av mennesker faktisk lever moralske liv sammen med mange mennesker i samfunn verden over.

Les også:
Hvorfor tror du på en gud? (Del 42) - Samfunnet ville blitt ødelagt uten religion

Religion og samfunn

Men nå har det altså kommet en rapport som viser til at bevisene ser ut til å gå i favør av de ikke-troende som hevder at religion ikke nødvendigvis er så bra for samfunnet; religion er muligens et symptom på snarere enn en kur mot et dysfunksjonelt samfunn. Paul har tidligere kommet med en annen studie som viser til at det er en betydelig sammenheng mellom et samfunns religiøsitet og en rekke negative samfunnsfaktorer som for eksempel mord og narkotikamisbruk. Den nye rapporten bygger opp om dette.

Han sammenligner "religiøsiteten til mannen/kvinnen i gata" (popular religiosity) med en skala som allerede finnes som heter "the successful societies scale" eller SSS. Denne skalaen måler slikt som mord, antall innsatte i fengsler, barnedødelighet, lønnsforskjeller osv. Det perfekte eksempelet er USA; landet kommer verst ut på SSS' målinger i den industrielle verden og er i tillegg det mest religiøse blant alle "I-landene". Dette går igjen med alle landene han undersøker og det viser seg at de industrielle landene med en høy prosentandel gudstroende er også de samfunnene som er mest "dysfunksjonelle" om du vil.

Overraskende? Er det tilfeldigheter kanskje? Muligens, men studien ser ut til å vise til at det er sterke krefter i sving her når det kommer til religion. Men hvorfor er det slik? Han prøver å se på om det kan forklares med innvandring, pluralisme, voldelig fortid eller media osv., men konkluderer med at det er religiøsiteten som er den sterkeste faktoren:

Because highly secular democracies are significantly and regularly outperforming the more theistic ones, the moral-creator socioeconomic hypothesis is rejected in favour of the secular-democratic socioeconomic hypothesis. (...) [R]eligious prosociality and charity are less effective at improving societal conditions than are secular government programmes.
-s. 1 og 22 (pdf)

Religion er noe folk kan støtte seg til når ting ikke går så bra i livet, særlig i sammenheng med stress. Paul skriver at religion er "a natural invention of human minds in response to a defective habitat". (s. 28, pdf) I USA har de for eksempel ikke universell helseforsikring og han mener at på grunn av dette og mange andre faktorer som "konkurransesamfunnet" og store lønnsforskjeller, gjør at religiøs tro tilbyr en slags lettelse i den hektiske hverdagen. I de landene som har en godt utbygd velferdsstat ser man samtidig det motsatte; at antall religiøse er mye lavere.

Det er nok mye mer forskning som må til før man kan si ting sikkert, men dette ser ut til å være sterke indikatorer på at et vellykket samfunn (eller det han kaller et "sunt samfunn" [healthy society]) gjør at antall religiøse går ned.

(Sjekk forresten ut Andy Thomsons forelesning "From the Heavens or From Nature: The Origins of Morality"; YouTube eller last ned [Høyreklikk -> "Lagre som..."], for å få en evolusjonspsykologisk begrunnelse for hvor vi mest sannsynlig har fått moral fra.)

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

vg, vg, vg, tv2, tv2, tv2,

søndag 6. desember 2009

Hvorfor tror du ikke på en gud? (Del 8)

J.J.C. Smart mener universets størrelse ikke passer inn med
kristendommens antroposentrisitet.
Ill.: gamespot.com

Denne gangen har vi med et meget kort essay å gjøre. Hele kapittelet er på bare én og en halv side (og egentlig er det bare én side hvis man bare tar med teksten)! Men jeg mener det er kvalitet i de få setningene som er der :)

Smart skriver at i hans tilfelle så kom ateismen sakte snikende innpå ham. Det var ikke lett å forlate troen ettersom han ikke ville skuffe sine foreldre, men også fordi han ikke ville bryte de følelsesmessige båndene han hadde til religionen han vokste opp med. Han var likevel ikke komfortabel med det han mener er kristendommens antroposentrisitet, dvs. å ha mennesket i sentrum, når det kan være intelligent liv og til og med sivilisasjoner andre steder i universet.

Han peker til den vitenskapelige metode og hvordan denne er den beste måten vi har til å opparbeide oss pålitelig kunnskap. Sett i lys av denne metoden mener Smart det er lett å forkaste mirakler som for eksempel Jesu oppstandelse. (Sjekk også ut En vitenskapelig søken etter Jesus.) "Mirakler er per definisjon noe som går mot vitenskapelig sannsynlighet," skriver han og avslutter med:

One should use the scientific method. Faith cannot do the job.

Litt vel kort kanskje, men godkjent likevel!

Kort om forfatteren (fra boken):

Smart er en filosof som i over femti år har arbeidet med metafysikk, vitenskapsfilosofi og filosofiske temaer innen temaer som menneskesinnet, religion, etikk og politikk. Han er professor emeritus i filosofi ved Monash University.

Neste del:

9. Graham Oppy: What I Believe

Tidligere deler:

En oversikt over alle delene finner du her.

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

vg, vg, vg, vg, tv2, tv2, vg,

fredag 27. november 2009

Hvorfor tror du ikke på en gud? (Del 7)

Adèle Mercier mener selvmordsbombere er
gode eksempler på "ekte" religiøse mennesker.
Foto: papundits.wordpress.com

Mercier skriver at hun ikke har noen religiøs tro og mener at de fleste religiøse egentlig ikke har mer tro enn henne. Hun er for eksempel sikker på at de aller fleste av oss tror at livet faktisk slutter med døden, hvis man ser på hvordan folk handler: "If you really believed that life goes on after death, you wouldn't put such care as you do in avoiding death," skriver hun, noe som for så vidt er et veldig godt poeng.

For hvis det å dø er som å gå til sengs og sove litt så kan man jo alltids ha det kjekt "i morgen" hvis livet ikke slutter når man dør. Ikke noe å bekymre seg for. Kanskje ville man også ønske (og oppfordre til) en snarlig død for de som er fattige, syke og deprimerte? Og hva med å drepe sine egne barn før det er "for sent"? Som Mercier skriver:

...every day you go on living increases the risk of your doing something bad for which you would spend an eternity in hell, what loving parent would not self-sacrificially wring your neck the moment you were born, to save you from eternal damnation?

Vel, jeg kan tenke meg at læren om arvesynden spiller inn her. Kanskje konseptet "ble til" fordi man var redd for at nettopp noe slikt som Mercier beskriver kunne skje og at man begynte massedrap av spedbarn? :p

Mercier forteller videre at den som tror på et liv etter døden egentlig burde være de som tok flest sjanser og ikke var redd for risiko, siden det var om å gjøre å dø før man ble fristet til noe som kunne føre en rett til helvete. Så hvorfor se seg for før man går over veien? Den tragiske konklusjonen essayforfatteren kommer med er:

The best example of true believers in life after death and eternal bliss (...) is suicide bombers - just in case you thought such beliefs [are] harmless.

Hun kommer også inn på det med at selv om noen tror på noe så behøver ikke det å være bevis for at dette "noe" faktisk eksisterer. Barnas tro på Julenissen er et gjentagende (men godt) eksempel på dette. Og Mercier skriver om problematikken med at konseptet om gud er meningsløst siden det munner ut i flere "ikke-svar" hvis man spør en teist om guden vedkommende tror på. Alle spørsmål vil ende opp med svar man ikke kan forstå og konsepter som "ikke bare er bortenfor forståelse men helt og holdent mystiske," som hun skriver. Så egentlig er argumentene tomme.

Nok en gang kan vi lese om Det ondes problem som har blitt omtalt før av andre essayforfattere i denne boken. Mercier mener det er helt absurd at man godtar at grunnen til at det er ondskap i verden er fordi mennesket har fått "fri vilje". Er det altså slik at en allmektig og god gud sliter med å hjelpe rettferdige og uskyldige mennesker fra for eksempel voldtekt eller død, bare fordi brutale og mentalt syke mennesker skal få "fri vilje"? Er det derfor han tillater at uskyldige barn (uansett art) dør uten skyld i utallige naturkatastrofer hvert år, når guden kunne ha tatt affære for å unngå at slikt skjedde?

Til slutt kommer hun med noen interessante bemerkninger, som for eksempel at religiøse mennesker bare tror på de irrasjonelle historiene fra sin egen kultur, ikke de fra andre kulturer, og at mennesker generelt har lett for å tro på spesifikke typer irrasjonelle historier og fortellinger, ikke et tilfeldig sett av dem.

En helt grei essay av Mercier det her.

Kort om forfatteren (fra boken):

Professor i filosofi ved Queen's University, Ontario, i Canada. Hun jobber med språkfilosofi, filosofi rundt menneskesinnet og relaterte saker rundt metafysikk og epistemologi.

Neste del:

8. J.J.C. Smart: The Coming of Disbelief

Tidligere deler:

En oversikt over alle delene finner du her.

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

vg, tv2, tv2, tv2, tv2, vg, vg, vg,