En ateist feirer jul

Ill.: nanobugle.wordpress.com

Saken: Mange spør seg om ateister også feirer jul, om de i det hele tatt kan eller bør gjøre det, og i så fall hvorfor de tar del i denne feiringen hvis de ikke er religiøse.


Vintersolverv


I lange tider var vinteren en utfordring for menneskene som levde på de nordlige breddegrader. Man måtte som regel klare seg med veldig lite, helst det man hadde spart på fra sommeren av, i tillegg til diverse jakt og fiske. Etter hvert fant man ut at sola "snudde" på omtrent samme tid hvert år og at dagene stadig ble lengre. Det gikk dermed mot sommer. Det vokste etter hvert frem i de aller fleste kulturer en feiring av begivenheten man i dag kaller vintersolverv. Død og (gjen)fødsel ble raskt assosiert med hendelsen.

Religiøse ritualer knyttet til vintersolverv har lange tradisjoner. Den egyptiske mytologien koblet for eksempel Osiris til denne hendelsen og grekerne feiret at Dinysos ble gjenfødt når solen "snudde". Romerne feiret noe de kalte Saturnalia fra 17.-23. desember som ble assosiert med nettopp vintersolverv. Julius Cæsar bestemte at 25. desember skulle være den offisielle datoen for vintersolverv. Det var riktignok etter den julianske kalenderen.

I dag bruker vi den gregorianske kalenderen og da lander vintersolverv på enten 21. eller 22. desember, men i slike kalendertransformasjoner følger ikke alltid feiringen etter. Man knyttet 25. desember til en stor feiring og man fortsatte å bruke denne dagen selv om man benyttet en ny kalender. Slik er det med mange andre feiringer også, blant annet Santa Lucia som også er begrunnet i den julianske kalenderen.


Vår kulturelle tradisjon


Etter hvert som Romerrikets offisielle religion ble kristendom gjorde de kristne lederne alt de kunne for å gi alle de hedenske festivalene, markeringene og feiringene i Europa en kristen forankring. Vår egen vinterfeiring, jul, ble også etter hvert koblet til kristendommen og da Jesu fødsel, her i landet skjedde transformasjonen mest sannsynlig rundt den tiden Norge ble kristnet (for ca tusen år siden). Frem til i dag har vi dermed feiret Jesu fødsel i jula.

Så til det blogginnlegget egentlig handler om: "Hvordan kan en ateist feire jul? Man tror da ikke på Jesus!" Ulike versjoner av dette utsagnet har jeg faktisk fått slengt mot meg flere ganger.

Det enkle svaret er som Richard Dawkins sa i et intervju en gang (husker ikke hvilket): "I can celebrate every dopey festival I want." Eller noe sånt. Hvis jeg vil feire jul så kan jeg jo selvfølgelig gjøre som jeg vil. Jeg er oppvokst i en vestlig kultur med en lang kristen tradisjon. Derfor er det mange ting vi i Vesten gjør som er koblet opp mot en kultur som har en religiøs tradisjon vi ikke nødvendigvis automatisk godtar alle deler av.

Tradisjonen med å gi hverandre gaver, å tilbringe tid sammen med sine kjære venner og/eller familie og spise god mat... alt dette er utrolig flott! De aller fleste av oss gjør dette uansett hva vi egentlig tror på. Vi synes det er en flott tradisjon og bringer den videre fordi det gjør oss glad, ikke fordi vi absolutt må huske på at Jesus (eller Osiris) ble født. (Nå ble jo Jesus mest sannsynlig aldri født denne datoen hvis han i det hele tatt eksisterte, men det er en annen sak.)

Jeg går til og med i kirka på julaften (kom nettopp derfra nå). Det er det mange som stusser på. "Du er jo ateist! Hva har du i kirka å gjøre?" Hehe... Vel, hovedgrunnen er at jeg har gjort det siden jeg var lite gutt og det gir meg faktisk en følelse av julestemning å høre de fine sangene i den settingen. Fortellingen om Jesus som blir født inn i en turbulent verden er også en fin historie. For meg er det egentlig som et eventyr, men det er et fint eventyr.


Mennesket og ritualer


Mennesker er glade i ritualer og rutiner. Vi liker å ha noe å gjøre av og til som vi ikke gjør hver eneste dag. Vel, kanskje ikke alle, men de fleste (tydeligvis). I sammenheng med julefeiringen gjør vi en mengde ting vi ikke gjør i hverdagen (kjøpe gaver, pynte trær, gå i kirka, pynte seg, være sammen med familie man ikke ser som ofte, etc.) og det er "et anker" som man liker å repetere. Hvert år er annerledes enn de forrige, da er det greit å ha en tradisjon - noe som er tilnærmet likt. Det tror jeg de aller fleste kan si seg enig i, uansett religiøsitet eller ikke-religiøsitet.

For meg er det en del av julaften å være med på gudstjeneste. Det gjør at jeg blant annet har blitt kalt en hykler. Jeg kan godt innrømme at det virker hyklersk å være en ateist i kirka på julaften. Men vi er alle mennesker formet av en kultur og en tradisjon. Vi oppstår ikke i et vakuum. Så lenge man er klar over hvorfor man gjør det man gjør (jeg går for eksempel i kirka fordi det gir meg en følelse av at jula er i gang - ikke fordi jeg nødvendigvis tror på det som blir sagt der), er man nødvendigvis da en hykler?

Da er ribba og pinnekjøttet klart. Jeg vil med dette ønske alle en riktig god jul :)

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

vg, tv2, tv2,