Det var blant annet studier innen antropologi
som fikk Michal Shermer til å tvile på sitt ståsted som kristen.
Foto: pearsonhighered.com
som fikk Michal Shermer til å tvile på sitt ståsted som kristen.
Foto: pearsonhighered.com
Jeg leser boken 50 Voices of Disbelief: Why We Are Atheists av Russel Blackford og Udo Schüklenk. Gjennom femti blogginnlegg skal jeg ta for meg essayer som femti ateister har skrevet som er samlet i denne boka, hvor de gir uttrykk for hvorfor de ikke tror på en gud. Ved å gå til del 1 av denne bloggserien får du vite mer om boken og Blackford & Schhüklenk.
Kapittel 11: How to Think About God: Theism, Atheism, and Science
av Michael Shermer
Kapittel 11: How to Think About God: Theism, Atheism, and Science
av Michael Shermer
Shermers essay begynner med en oversikt over det han kaller sin "personlige religiøse reise". Kort fortalt vokste han opp i et hjem hvor religion ikke hadde så mye å si. "None of my (...) parents was religious..." skriver han på side 65. "Til tross for" dette ble han frelst i løpet av siste året på high school. Han ble så religiøs at han var det han kaller for direkte plagsom overfor sine venner, bekjente og familie:
Han var totalt overbevist om at den kristne gud eksisterte og at Jesus hadde stått opp igjen fra de døde, osv. I begynnelsen hang han mest med folk som delte hans syn på saker og ting, men etter hvert som han gikk på college minglet han med mennesker med mange ulike standpunkt. Dette kombinert med at han tok et kurs i evolusjonsbiologi og kulturell antropologi gjorde at tvilen rundt ens eget ståsteds riktighet begynte å gjøre seg gjeldende. For i det nye miljøet var det akseptert å tvile og diskutere "de store spørsmål" med et åpent sinn.
Han går videre inn på dette med de tre mest brukte begrepene i diskusjoner rundt religion; ateisme, teisme og agnostisisme. Når det er snakk om påstander om universet mener Shermer det er mest rasjonelt å være agnostiker. Men i hverdagen oppfører man seg enten som om man tror på en gud eller ikke. Derfor er man enten ateist eller teist når det kommer til hvordan man lever livet sitt. Han mener at siden det lett blir begrepsforvirringer pluss at ordet ateisme (dessverre) blir sett på nærmest som et skjellsord enkelte steder, så liker han heller å kalle seg en skeptiker:
Shermer tror ikke på noen gud fordi han rett og slett ikke er overbevist av argumentene folk kommer med som er i favør av gudenes eksistens. Han er heller ikke gudstroende nettopp fordi han er komfortabel med å ikke ha svar på absolutt alt.
For teologene har egentlig ikke noe skikkelig svar på de store spørsmålene de heller. De bare putter inn "gud" der vitenskapen ikke har funnet svarene ennå. De kan for eksempel hevde at "Gud er han som ikke trenger å bli skapt." Men hvorfor kan ikke universet være det som "ikke trenger å bli skapt?" Og hvis gud er "utenfor tid og rom," hva nå enn det betyr, så er det umulig for oss å vite om vedkommende eksisterer og det er egentlig ikke noen grunn i verden for å tro på en slik entitet. Vi kan i hvert fall ikke si noe om guden. Ikke teologene heller. Så da er man like langt.
Shermer poengterer at det er opp til de gudstroende å komme med bevis for sin gud og at det ikke er ateistenes oppgave å motbevise gudene. Han referer til the Oxford World Christian Encyclopedia som skriver at det er minst 10.000 religioner den dag i dag, og at hvis ateistene skal gå rundt og motbevise alle disse så blir man aldri ferdig. Da er det mye enklere at de som hevder de ulike gudene eksisterer kommer med bevis som bygger opp under sitt ståsted. Og hva er sjansen for at det blant disse gudene bare er den kristne gud som er den "riktige" å tro på?
Nei, det er sannsynligvis heller slik at det er vi som har skapt gudene og ikke omvendt, skriver Shermer på side 72 og refererer til forskning innen psykologi, antropologi, historie, komparativ mytologi og sosiologi.
Avslutningsvis spør essayforfatteren seg om vi kommer til å se forskjell på en "gud" og en sivilisasjon som er mye mer teknologisk avansert enn oss selv. For med tanke på de enorme vitenskapelige og teknologiske fremskrittene menneskene har vært vitne til de siste 300-400 årene, tenk om vi skulle møte på en annen intelligent sivilisasjon som for eksempel har 50.000 flere år med slik teknologisk og vitenskapelig fremgang bak seg! Hvis vi visste teknologien og vitenskapen bak det denne sivilisasjonen klare å utføre det, ville vi kalt den for en utenomjordisk intelligens. Hvis vi ikke visste om at det var en teknologi og vitenskap bak dette ville vi kalt dem for guder.
Shermer ser også ut til å være en naturalist, akkurat som Thomas W. Clark i forrige essay. Som Shermer skriver på side 76:
Jeg har enorm respekt for Michael Shermer. Det er for eksempel en fryd å se ham forklare The Baloney Detection Kit. Dette var et av de lengste essayene i boken, men det var vel verdt lesingen. Fyren kan det med å skrive og får frem poengene på en god måte :)
I became a "Bible thumper," as one of my siblings called me, a "Jesus freak" in the words of another sibling.
Han var totalt overbevist om at den kristne gud eksisterte og at Jesus hadde stått opp igjen fra de døde, osv. I begynnelsen hang han mest med folk som delte hans syn på saker og ting, men etter hvert som han gikk på college minglet han med mennesker med mange ulike standpunkt. Dette kombinert med at han tok et kurs i evolusjonsbiologi og kulturell antropologi gjorde at tvilen rundt ens eget ståsteds riktighet begynte å gjøre seg gjeldende. For i det nye miljøet var det akseptert å tvile og diskutere "de store spørsmål" med et åpent sinn.
Han går videre inn på dette med de tre mest brukte begrepene i diskusjoner rundt religion; ateisme, teisme og agnostisisme. Når det er snakk om påstander om universet mener Shermer det er mest rasjonelt å være agnostiker. Men i hverdagen oppfører man seg enten som om man tror på en gud eller ikke. Derfor er man enten ateist eller teist når det kommer til hvordan man lever livet sitt. Han mener at siden det lett blir begrepsforvirringer pluss at ordet ateisme (dessverre) blir sett på nærmest som et skjellsord enkelte steder, så liker han heller å kalle seg en skeptiker:
A skeptic simply does not believe a knowledge claim until sufficient evidence is presented to reject the null hypothesis (that a knowledge claim is not true until proven otherwise).
Shermer tror ikke på noen gud fordi han rett og slett ikke er overbevist av argumentene folk kommer med som er i favør av gudenes eksistens. Han er heller ikke gudstroende nettopp fordi han er komfortabel med å ikke ha svar på absolutt alt.
For teologene har egentlig ikke noe skikkelig svar på de store spørsmålene de heller. De bare putter inn "gud" der vitenskapen ikke har funnet svarene ennå. De kan for eksempel hevde at "Gud er han som ikke trenger å bli skapt." Men hvorfor kan ikke universet være det som "ikke trenger å bli skapt?" Og hvis gud er "utenfor tid og rom," hva nå enn det betyr, så er det umulig for oss å vite om vedkommende eksisterer og det er egentlig ikke noen grunn i verden for å tro på en slik entitet. Vi kan i hvert fall ikke si noe om guden. Ikke teologene heller. Så da er man like langt.
Shermer poengterer at det er opp til de gudstroende å komme med bevis for sin gud og at det ikke er ateistenes oppgave å motbevise gudene. Han referer til the Oxford World Christian Encyclopedia som skriver at det er minst 10.000 religioner den dag i dag, og at hvis ateistene skal gå rundt og motbevise alle disse så blir man aldri ferdig. Da er det mye enklere at de som hevder de ulike gudene eksisterer kommer med bevis som bygger opp under sitt ståsted. Og hva er sjansen for at det blant disse gudene bare er den kristne gud som er den "riktige" å tro på?
Nei, det er sannsynligvis heller slik at det er vi som har skapt gudene og ikke omvendt, skriver Shermer på side 72 og refererer til forskning innen psykologi, antropologi, historie, komparativ mytologi og sosiologi.
Avslutningsvis spør essayforfatteren seg om vi kommer til å se forskjell på en "gud" og en sivilisasjon som er mye mer teknologisk avansert enn oss selv. For med tanke på de enorme vitenskapelige og teknologiske fremskrittene menneskene har vært vitne til de siste 300-400 årene, tenk om vi skulle møte på en annen intelligent sivilisasjon som for eksempel har 50.000 flere år med slik teknologisk og vitenskapelig fremgang bak seg! Hvis vi visste teknologien og vitenskapen bak det denne sivilisasjonen klare å utføre det, ville vi kalt den for en utenomjordisk intelligens. Hvis vi ikke visste om at det var en teknologi og vitenskap bak dette ville vi kalt dem for guder.
Shermer ser også ut til å være en naturalist, akkurat som Thomas W. Clark i forrige essay. Som Shermer skriver på side 76:
Science operates in the natural, not the supernatural. In fact, I go so far as to claim that there is no such thing as the supernatural or the paranormal. There is just the natural, the normal, and mysteries we have yet to explain by natural causes. Invoking such words as "supernatural" and "paranormal" is just a linguistic place-holder until we find natural and normal causes, or we do not find them and discontinue the search out of lack of interest.
Jeg har enorm respekt for Michael Shermer. Det er for eksempel en fryd å se ham forklare The Baloney Detection Kit. Dette var et av de lengste essayene i boken, men det var vel verdt lesingen. Fyren kan det med å skrive og får frem poengene på en god måte :)
Kort om forfatteren (fra boken):
Michael Shermer er en skribent og historiker innen vitenskapelige emner. Han leder The Skeptics Society og er redaktør for bladet Skeptic. Han har skrevet flere bøker, blant disse har vi Why Darwin Matters: Evolution and the Case Against Intelligent Design og The Mind of the Market. Sistnevnte handler om "evolusjonær økonomi".
Michael Shermer er en skribent og historiker innen vitenskapelige emner. Han leder The Skeptics Society og er redaktør for bladet Skeptic. Han har skrevet flere bøker, blant disse har vi Why Darwin Matters: Evolution and the Case Against Intelligent Design og The Mind of the Market. Sistnevnte handler om "evolusjonær økonomi".
Tidligere deler:
En oversikt over alle delene finner du her.
____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.
vg, vg, vg, vg, vg, vg, tv2, tv2, tv2, vg, vg,
5 kommentarer:
Hei.
Jeg har vanskeligheter med å tro på en allmektig og samtidig god Gud når man tenker på all lidelse opp gjennom historien. Men jeg skulle ønske jeg hadde en tro, slik ville det ihvertfall vært et poeng med det hele.
På den annen side; har vitenskapen kunnet forklare hva som var før verden ble til?
Altså før det store smellet, før alt.
Er ikke dette uforklarlig?
På den måten vil det ikke være mer usannsynlig og uforklarlig at det kan finnes en gud.
Begge teorier er like uforklarlige mener nå jeg.
Anonym 1 (Del 1):
Hei.
Jeg har vanskeligheter med å tro på en allmektig og samtidig god Gud når man tenker på all lidelse opp gjennom historien. Men jeg skulle ønske jeg hadde en tro, slik ville det ihvertfall vært et poeng med det hele.-
Jeg forstår deg ganske godt. Det er rart at en allmektig og god gud ville godta alt som har skjedd i verdenshistorien. Det ser dessverre ut til at vi står alene og at vi må ta ansvar (og stå til ansvar) for våre egne handlinger :)
Du skriver at du skulle ønske du hadde en gudstro. Det har jeg også tenkt opptil flere ganger. Jeg misunner de som har en slik tro. Det må være utrolig godt å føle at det er noen som passer på deg på denne måten. Men jeg kan dessverre ikke gå rundt og beskjeftige meg med ønsketenkning. Jeg må være "voksen" og godta realitetene. Vi må skape vår egen mening med tilværelsen.
Jeg ble enda mer glad i livet da jeg fant ut at jeg var ateist. For dette er "all there is". Vi får sannsynligvis ikke flere sjanser til livet. Og sannsynligheten for at akkurat jeg skulle bli til er forsvinnende liten. Derfor er det fantastisk å kunne være til! :)
Man må nyte livet nå mens man kan. Når vi dør er det slutt. For å gjøre noe med ønsket om å leve evig har man tre valg:
1) Man kan spre sine gener og "leve" videre gjennom sine barn.
2) Man kan "leve" evig via et verk, som for eksempel musikk, poesi, vitenskapelig fremgang, etc. Bach, Newton og Shakespeare lever videre i oss fordi de har utrettet noe stort. Vi også har muligheten til å gjøre det samme. Det er i hvert fall bare å prøve :)
3) Man kan til slutt prøve å begi seg ut på teknologiske og vitenskapelige studier og se om man kan klare å få enten; a) en kropp eller hjerne til å leve evig; eller b) på en eller annen måte klare å få bevisstheten eller sinnet til et menneske til å "løsrive" seg fra hjernen og "leve" videre digitalt for eksempel på internett eller lignende.
Det siste punktet er veldig sci-fi og kan virke spesielt, men det er i hvert fall mulig å prøve å se om det går an :) Det er mulig vi får teknologien til å gjøre noe slikt innen min generasjons død.
Men det å ha en mening med livet har jeg hver eneste dag. Jeg lærer noe nytt om verden og mennesker og universet hver eneste dag. Det er fascinerende å leve. Men en ultimat mening med livet mitt? Dessverre tror jeg ikke det er det.
Anonym 1 (Del 2):
På den annen side; har vitenskapen kunnet forklare hva som var før verden ble til?
Altså før det store smellet, før alt.
Er ikke dette uforklarlig?
På den måten vil det ikke være mer usannsynlig og uforklarlig at det kan finnes en gud.
Begge teorier er like uforklarlige mener nå jeg.-
Nå må vi først og fremst skille på vitenskapelige teorier og ordet teori som vi bruker i dagligtalen. Sistnevnte er en ren gjetning, en idé. Førstnevnte er et rammeverk, en modell, en forklaring basert på tilgjengelig vitenskapelig data og er ikke en vill gjetning eller idé en fyr plutselig fant på uten å backe det opp med noe vitenskapelig.
Derfor er Big Bang-teorien og idéen om en gud langt ifra likeverdige. Sistnevnte vil i vitenskapelig sammenheng ikke bli sett på som noe annet enn en hypotese, vel i hvert fall til vi har noen verifiserbare gudsobservasjoner.
Å spørre seg hva som "skjedde" "før" Big Bang er dessverre vitenskapelig umulig i øyeblikket ettersom tid og rom ble til i dette øyeblikket. Det kan derfor ikke ha eksistert tid og rom før Big Bang. I hvert fall ikke slik vi kjenner til det.
Men det betyr ikke at det ikke skjedde noe før Big Bang, bare at vi med dagens kunnskap ikke kan si noe om dette, da vi mest sannsynlig må endre på hele den vitenskapelige teorien i så fall.
Men selv om ikke vitenskapen noensinne kommer til å komme med noen forklaring på hva som forårsaket Big Bang så betyr ikke dette at det er noen bedre grunn til å tro på en gud. Det er ikke grunn til å tro at det finnes en gud før man har bevis som kan peke i en retning av en gud :)
Takk for din kommentar :)
Hvorfor være så sikker på at det ikke finnes noen Gud , og likevel bruke så mye tid på å prøve å bevise det . Tror du ikke så tror du ikke , tror du trenger du ikke vitenskapsbevis
Anonym 2:
Hvorfor være så sikker på at det ikke finnes noen Gud , og likevel bruke så mye tid på å prøve å bevise det . -
Denne bloggserien handler om hvorfor folk ikke tror på en gud og ikke om hvorfor enkelte er sikre på at guden ikke eksisterer (selv om noen av essayforfatterne sikkert er sikre i sin sak - dem om det).
Her handler det heller ikke så mye om bevis ettersom det ikke går an å bevise at noe ikke eksisterer eller skjer. Det kalles "proving a negative", noe som er helt snudd opp-ned. Det er den som tror som har i oppgave å bevise oss andre om at det de tror på faktisk eksisterer. Det er ikke en ateists oppgave å motbevise alle de ti tusener av religioner og guder som folk følger og tror på.
Tror du ikke så tror du ikke , tror du trenger du ikke vitenskapsbevis -
Det er det latterligste jeg har lest på en god stund. Hvorfor trenger man ikke "vitenskapsbevis"? Og hva slags bevis trenger man for å tro?
Det er jo egentlig en såkalt "cop-out". "Oops, vi finner ikke noe bevis for det vi tror på så vi lanserer idéen om at vi ikke trenger bevis for å tro på dette!!! SUKSESS!"
Vel, du kan tro på akkurat det du vil, men jeg forholder meg til det man kan kalle "troverdig tro". Det som er troverdig kan etterprøves og bekreftes uavhengig av hva jeg måtte mene om saken.
Og hadde det faktisk eksister uavhengige bevis for de ulike guders eksistens så hadde de troende med én gang forkastet tanken om at man ikke "trenger" bevis for å tro på sin gud. Det er egentlig en fornærmelse mot det menneskelige intellekt å hevde noe slikt.
Legg inn en kommentar