J.J.C. Smart mener universets størrelse ikke passer inn med
kristendommens antroposentrisitet.
Ill.: gamespot.com
kristendommens antroposentrisitet.
Ill.: gamespot.com
Jeg leser boken 50 Voices of Disbelief: Why We Are Atheists av Russel Blackford og Udo Schüklenk. Gjennom femti blogginnlegg skal jeg ta for meg essayer som femti ateister har skrevet som er samlet i denne boka, hvor de gir uttrykk for hvorfor de ikke tror på en gud. Ved å gå til del 1 av denne bloggserien får du vite mer om boken og Blackford & Schhüklenk.
Kapittel 8: The Coming of Disbelief
av J.J.C. Smart
Kapittel 8: The Coming of Disbelief
av J.J.C. Smart
Denne gangen har vi med et meget kort essay å gjøre. Hele kapittelet er på bare én og en halv side (og egentlig er det bare én side hvis man bare tar med teksten)! Men jeg mener det er kvalitet i de få setningene som er der :)
Smart skriver at i hans tilfelle så kom ateismen sakte snikende innpå ham. Det var ikke lett å forlate troen ettersom han ikke ville skuffe sine foreldre, men også fordi han ikke ville bryte de følelsesmessige båndene han hadde til religionen han vokste opp med. Han var likevel ikke komfortabel med det han mener er kristendommens antroposentrisitet, dvs. å ha mennesket i sentrum, når det kan være intelligent liv og til og med sivilisasjoner andre steder i universet.
Han peker til den vitenskapelige metode og hvordan denne er den beste måten vi har til å opparbeide oss pålitelig kunnskap. Sett i lys av denne metoden mener Smart det er lett å forkaste mirakler som for eksempel Jesu oppstandelse. (Sjekk også ut En vitenskapelig søken etter Jesus.) "Mirakler er per definisjon noe som går mot vitenskapelig sannsynlighet," skriver han og avslutter med:
Smart skriver at i hans tilfelle så kom ateismen sakte snikende innpå ham. Det var ikke lett å forlate troen ettersom han ikke ville skuffe sine foreldre, men også fordi han ikke ville bryte de følelsesmessige båndene han hadde til religionen han vokste opp med. Han var likevel ikke komfortabel med det han mener er kristendommens antroposentrisitet, dvs. å ha mennesket i sentrum, når det kan være intelligent liv og til og med sivilisasjoner andre steder i universet.
Han peker til den vitenskapelige metode og hvordan denne er den beste måten vi har til å opparbeide oss pålitelig kunnskap. Sett i lys av denne metoden mener Smart det er lett å forkaste mirakler som for eksempel Jesu oppstandelse. (Sjekk også ut En vitenskapelig søken etter Jesus.) "Mirakler er per definisjon noe som går mot vitenskapelig sannsynlighet," skriver han og avslutter med:
One should use the scientific method. Faith cannot do the job.
Litt vel kort kanskje, men godkjent likevel!
Kort om forfatteren (fra boken):
Smart er en filosof som i over femti år har arbeidet med metafysikk, vitenskapsfilosofi og filosofiske temaer innen temaer som menneskesinnet, religion, etikk og politikk. Han er professor emeritus i filosofi ved Monash University.
Smart er en filosof som i over femti år har arbeidet med metafysikk, vitenskapsfilosofi og filosofiske temaer innen temaer som menneskesinnet, religion, etikk og politikk. Han er professor emeritus i filosofi ved Monash University.
Neste del:
9. Graham Oppy: What I Believe
Tidligere deler:
En oversikt over alle delene finner du her.
____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.
vg, vg, vg, vg, tv2, tv2, vg,
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar