En mulig forklaring på 'nær-døden-opplevelser'

Ill.: James Alder

 

Saken: Flere leger mener å ha funnet årsaken til såkalte nær-døden-opplevelser; en enorm elektrisk aktivitet i hjernen like før døden inntreffer.

Jeg leste artikkelen "That's not the afterlife - it's a brainstorm" på nettsidene til The Times i slutten av forrige måned. Den er veldig interessant og handlet om opplevelser enkelte rapporterer om etter å ha vært klinisk død, men deretter å kunne våkne til live igjen - såkalte nær-døden-opplevelser. Noen leger har sett nærmere på dette ved å studere hjernen til døende pasienter. Som artikkelen skriver:

A study of the brainwaves of dying patients showed a surge of electrical activity in the moments before their lives ended.

Og legene mener at en slik "boost" av elektrisitet kan være årsaken til at enkelte pasienter rapporterer å ha sett et lys de har gått eller svevd mot, eller en følelse av å sveve i lufta over sin egen kropp. Ettersom hjernen mister tilgang på oksygen gjør hjernen en siste krampetrekning ved å "avfyre" en enorm elektrisk aktivitet som starter i én del av hjernen, men som fort sprer seg til hele. Det er veldig sannsynlig at en slik hendelse fører til en rekke uforklarlige opplevelser for en person. 

Les mer på TimesOnline.co.uk.

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

vg,

Hvorfor tror du ikke på en gud? (Del 15)

Én av grunnene til at Taner Edis er ateist
er vitenskapelige funn..
Bilde: flascience.org

Jeg leser boken 50 Voices of Disbelief: Why We Are Atheists av Russel Blackford og Udo Schüklenk. Gjennom femti blogginnlegg skal jeg ta for meg essayer som femti ateister har skrevet som er samlet i denne boka, hvor de gir uttrykk for hvorfor de ikke tror på en gud. Ved å gå til del 1 av denne bloggserien får du vite mer om boken og Blackford & Schhüklenk.


Kapittel 15: An Ambivalent Nonbelief
av Taner Edis

Edis er ikke begeistret over organisert religion og ser på seg selv som en naturalist ettersom han ikke tror det finnes noe overnaturlig i det hele tatt. Han tror rett og slett at han ikke har anlegg for spiritualitet.

Artikkelforfatteren mener at vitenskap gir oss en meget god grunn til å tvile på overnaturlige påstander. Forskning ved hjelp av den vitenskapelige metode har vist oss at vi lever i "a vast unanthropomorphic universe" som ikke viser noe tegn til at en guddom sitter ved roret. I tillegg har denne forskningen vist oss at vi må "avlære" (unlearn) saker og ting; verden opererer ikke nødvendigvis slik vår intuisjon eller forventninger skulle tilsi. Edis skriver:

Science has not just come down against wood sprites and the evil eye. It has also cast doubt on immortal souls, designing and creating gods, and transcendent surces of meaning. In the present broadly scientific picture of reality, all supernatural agents seem out of place.

Artikkelforfatteren støtter den vitenskapelige metode rett og slett fordi den fungerer best. Han vil heller stole på "double-blind studies" enn å ty til et ouiija-brett for å få svar på et spørsmål. Han kommer også med et viktig poeng; at vitenskapen faktisk kunne ha støttet overnaturlige idéer. I vitenskapens spede begynnelse så mange forskere for seg at vitenskapen ville gi oss svar på hvordan gudens skaperverk fungerte. Man kunne ha funnet noe magisk eller et guddommelig design i naturen, men i stedet har overnaturlige entiteter blitt irrelevante.

Helt til slutt i artikkelen skriver Edis litt om forskning på religion og hvordan den moderne vitenskapen viser peiler mer og mer inn på hjerneforskning for å forstå hvorfor folk er religiøse. Han er selvfølgelig tilhenger av et slikt prosjekt ettersom det er en naturalistisk tilnærmingsmåte til spørsmålene rundt religion og religiøsitet.

Kort om forfatteren (fra boken):

Taner Edis er professor i fysikk ved Truman State University. Han har blant annet skrevet bøkene The Ghost in the Universe: God in Light of Modern Science, og Science and Nonbelief og An Illusion of Harmony: Science and Religion in Islam.

Neste del:

16. Sean M. Carroll: Why Not?

Tidligere deler:

En oversikt over alle delene finner du her.

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

vg, vg, tv2,

Nok et alternativt legemiddel som ikke fungerer

Ill.: healthline.com

Saken: Planten ginkgo biloba hjelper ikke mot demens og Alzheimer som enkelte har hevdet.

Det er kanskje ikke så overraskende, men det har nok engang blitt påvist at et såkalt "alternativt legemiddel" ikke har noen dokumentert effekt. Denne gangen var det en vitenskapelig undersøkelse av planten ginkgo biloba som visstnok skulle ha en effekt på hjernen. Det har seg nemlig slik at de som driver med "alternativ medisin" hevdet at denne planten skulle forbedre hukommelsen og forhindre demens og Alzheimer.

Ginkgo biloba solgte for nesten $100 millioner i 2008 og er på topp ti-listen over de mest populære urtene og botaniske hjelpemidlene som man finner i Nutrition Business Journal.

Les mer hos USAToday.


Les også:
Apotekkjeden Boots bedriver kvakksalveri
I fakkeltog mot vitenskapen

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

vg,

Kunsten å se sammenhenger

Glad i bowling?
Pass deg, du kan bli drapsmann.
Foto: collegebowling.tripod.com

Saken: Det er fint å ha noe(n) å skylde på når noen begår en negativ handling. Men av og til kan vår søken etter sammenhenger gå litt for langt.


Menneskehjernen søker alltid etter sammenhenger, mønstre og årsaker. Dette er nedfelt i vår hjerne etter millioner av år med evolusjon. Dessverre kan denne funksjonen i enkelte tilfeller ta litt av, som for eksempel i dagens artikkel på VG Nett om saken rundt drapet på Lars Erik Flem Andersen.

Det viser seg nemlig at drapsmannen holdt på med dataspill samme dag som han bestemte seg for å drepe et annet menneske. VG Nett skriver:

Etter det VG Nett erfarer, spilte siktede dette spillet den kvelden han bestemte seg for å begå et drap. Nå undersøker politiet om det er en sammenheng mellom spillingen og det fatale drapet.

Jeg synes dette er å gå for langt. Folk bedriver da aktiviteter hele tiden og selv om drapsmannen tydeligvis hadde en enorm interesse for World of Warcraft så er det millioner av mennesker som spiller dette daglig uten at det ser ut til å føre til nedslakting av mennesker i hopetall.

Det er altfor enkelt å hoppe til konklusjonen om at: "Ok, vedkommende gjorde dette denne dagen, og han gjorde denne andre tingen samme dagen, derfor er de to koblet sammen." De som sto for skolemassakren i Columbine dro på bowling samme dag som de drepte flere av sine skolekamerater. Kanskje vi bør diskutere en mulig sammenheng mellom bowling og drap?

Nei, dette blir for dumt. Det finnes nok en årsak til at drapsmannen i Andersen-saken gjorde det han gjorde. Det kan være psykologiske eller nevrologiske årsaker. Kanskje gjorde Andersen noe mot drapsmannen også for alt vi vet. I det hele tatt å ta opp World of Warcraft-spillingen virker for meg noe søkt, men det er ikke første gangen vi ser et slikt forsøk på å finne sammenhenger som egentlig ikke er der, og det blir vel heller ikke den siste.

Jeg kverker folk on-line på Halo 3 på XBOX Live hele tiden, men det får meg ikke til å ha lyst til å faktisk ta livet av et levende menneske. Snarere tvert imot. Jeg er egentlig motstander av skytevåpen for "mannen i gata". Jeg har derimot kollidert med en annen persons bil etter å ha spilt Halo en gang. Kanskje er det en sammenheng...

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

vg, vg, vg, vg,

Medfødt gudstro?

Ill.: newsfornatives.com

Saken: Ateismen kjemper kanskje en på forhånd tapt kamp. Evolusjon har utstyrt oss med en hjerne som har veldig lett for å tro på overnaturlige vesener.


Forskning innen utviklingspsykologi, som blant annet tar for seg hjernens utvikling hos barn, sammen med annen forskning på hjerneaktivitet under religiøse opplevelser, peker i retning av at religiøse idéer har lett for å florere i menneskesinnet.


En mening med alt


For hvis man spør et barn hva en blomst er til så vil det muligens svare noe slikt som "fordi vi skal ha noe fint å se på" eller lignende. Det samme med en stein eller et fjell; de kan være der fordi vi skal ha noe å kaste eller bruke til å bygge noe med, eller for å ha noe å gå opp på for å få en fin utsikt, osv... Vi har alle en innfødt evne til å se en mening med alt. Alt må ha en mening! Barn er ekstreme på dette punktet og det bruker som regel å avta etter hvert som man tilegner seg mer kunnskap om verden og hvordan ting foregår. Det er sjelden man får slike svar som jeg har listet opp hvis man spør en voksen person de samme spørsmålene.

Det er derimot enkelte ting vi tar med oss helt til voksen alder og vi har lett for å se mening med totalt meningsløse ting. Eksempler kan være at bilen streiker. Selv om vi ikke egentlig ser på bilen som en person eller som at noen andre har gjort noe for at bilen skal streike, så er det veldig ofte at man enten behandler det som om en aktør har vært involvert. "Selvfølgelig streiket bilen akkurat i dag! Det er skjebnen som jobber mot meg." Og så videre...

Man kan også bruke et eksempel som at noe skraper på/slår mot vinduet en stormfull natt, eller noe som faller ned i stua midt på natten og du våkner av det. Mest sannsynlig er det ingenting. I begge tilfellene er det nok helt tilfeldig at dette forekommer. Det kan være en kvist eller noe annet som henger ned som skraper mot vinduet, og det kan være at noe bare rett og slett satt litt løst på veggen i stua og tilfeldigvis falt ned akkurat den natten. Men det første de aller fleste av oss tenker er at noen stå bak det som skjer. Selv om vi prøver å roe oss ned så klarer man som regel ikke å slappe helt av før man har sjekket det ut, i hvert fall ikke når det kommer til knirkelyder eller skraping mot vinduet. Vel, alle er forskjellige, men jeg tror alle kan være enige i at vi ofte tenker "worst case scenario" når vi opplever slike ting. "Ah, en tyv i stua!" "Å nei, en morder som prøver å komme seg inn vinduet!" Og så videre... (Vel, jeg overdriver litt, med vilje.)

Bruce Hood, professor i utviklingspsykologi ved Bristol University sier følgende til Times Online:

Our research shows children have a natural, intuitive way of reasoning that leads them to all kinds of supernatural beliefs about how the world works. (...) As they grow up they overlay these beliefs with more rational approaches but the tendency to illogical supernatural beliefs remains as religion.

Den samme artikkelen nevner også eksempler på ateister som vegrer seg mot å ta imot organer fra en morder på grunn av overtroiske idéer som at et individs personlighet kan "lagres" i organene, så dette gjelder alle mennesker. Dette er rett og slett noe vi er født med.


Evolusjon


Dette med å se en mening i alt kalles teleologisk tenkning. De troende vil nok si at det er deres guder som har gjort at vi er slik, men det ser heller ut som om det er evolusjon som har utstyrt oss med en slik hjerne.

Et menneske som er var overfor mistenksomme lyder og som umiddelbart tenker at noen må stå bak, at det er en grunn til at det skjer og at det er en mening med det, har lettere for å overleve i naturen (hvor vi jo kommer fra) og videreføre sine gener enn et menneske som tenker at det ikke er noe spesielt. For den lyden kan være et rovdyr, en fiende eller noe annet farefullt, og hvis man tar feil gjør det ingenting, men hvis man har rett så har man muligens berget livet. Disse menneskene som hadde lett for å se en mening med ting ville så etter hvert kunne videreføre dette til "de store spørsmålene" og dermed kan man si at religiøse idéer muligens oppstod som følge av dette.

Man kan så se for seg at de grupper mennesker som hadde religiøse tendenser fikk en fordel overfor grupper som kanskje ikke hadde slike tendenser, nemlig at de hadde en tendens til å jobbe bedre sammen og dermed hadde en større sjans til å overleve.

Pascal Boyer tar for seg dette og mye mer i sin bok Religion Explained som jeg har anbefalt tidligere i blogginnlegg og i kommentarfeltet. (Jeg tror nok jeg kommer til å lese den én gang til og denne gangen få laget en slags bloggserie ut av det her. Det får i så fall bli etter Hvorfor tror du ikke på en gud?-serien som jeg kommer til å starte på så snart jeg får boka 50 Voices of Disbelief i postkassa!) Som Boyer sier til Times Online:

Religious thinking seems to be the path of least resistance for our cognitive systems.

Til slutt vil jeg anbefale en forelesning av Andy Thomson med tittelen Why We Believe in Gods. Den tar for seg blant annet det jeg har skrevet her i tillegg til en del andre ting. Jeg skal se om jeg får skrevet en kommentar på selve videoen ved en senere anledning. Den kan du enten se på YouTube ved å følge denne linken eller ved å trykke på skjermen under:

Du kan også laste ned videoen (helt lovlig) til din egen datamaskin her (høyreklikk og "Lagre som..."), eller lydfilen ved å trykke her (høyreklikk og "Lagre som...").

Sjekk også ut bloggserien med tittelen Hvorfor tror du på en gud?.

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

vg,

Ukens sitat (2009, uke 42)

Vin i små mengder åpner en manns hjerne.
En total avholdsmann eier sjelden den store visdom.
-Talmud

Oversikt over alle sitatene finner du her.

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

Søken etter naturlig forklaring på moral

Hvorfor gir hjernen oss en moral?
Det skal forskere ved UiO finne ut.
Ill.: dailygalaxy.com

Saken: Eline Busck Gundersen ved Universitetet i Oslo forsker på naturlige forklaringer på hvorfor mennesker har en moral.


I nyeste utgave av Apollon som er et forskningsmagasin ved Universitetet i Oslo (UiO) er det en interessant midtsideartikkel (s. 26-27) med tittelen "Søker moralen i naturen" (fant dessverre ingen nettutgave av denne artikkelen) som omhandler det å finne en naturlig forklaring på hvorfor vi har en moral.


Bevisste atomer


Det er Eline Busck Gundersen ved Centre for the Study of Mind in Nature (CSMN) ved UiO som forsker på nettopp dette. Når man ser på mennesket som et biologisk vesen underlagt naturlover så må menneskesinnet også være et naturfenomén. Gundersen sier på s. 26:

De enkelte bestanddelene i hjernen - atomene - er som i kroppen ellers. Cellene de bygger opp, består av samme stoff og deler som alle andre celler. Hvordan klarer så helt vanlige atomer å bli bevisst helt av seg selv? Og hvordan kan atomer alene bygge et univers hvor det finnes noe slikt som rett og galt?

Det ser ikke ut til en enkel oppgave dette. Forskerne vet dessverre altfor lite om hjernen og sinnet med dagens kunnskap. Det er noe av dette Gundersen håper å få svar på i sin forskning. CSMN har filosofer, lingvister, psykologer og hjerneforskere som jobber sammen for å nå samme mål: "Å forstå de normative dimensjoner av menneskers liv og tenkning, og forstå dem på en måte som gjør det mulig å se dem som integrerte deler av naturen." Dette er veldig spennende og jeg håper de finner noe så fort som mulig! :p

Det har som regel vært en gud, loven, tradisjonen, flertallets ønske, egoets ønske eller "det bare er sånn" som har vært forklaringen på hvorfor mennesker handler slik de gjør og hva som er riktig og galt. Det er som Gundersen sier vanskelig å se hvordan dette med sinnet kan passe inn i vårt naturvitenskapelige verdensbilde. "Forskningsarbeidet mitt hadler blant annet om hvordan dette er mulig," sier hun.


Responsavhengighet


Hun skal søke etter dette svaret blant annet i teorier om såkalt responsavhengighet hvor grunnidéen er at "bestemte personer reagerer på bestemte måter under bestemte omstendigheter." Dette gjelder både den som utfører handlingen og den som blir berørt av den samme handlingen.

Spennende forskning dette. Jeg så for meg noe med evolusjonærbiologiske forklaringer, men la gå ;)

Hvorfor tror du på en gud? (Del 28)

Jorden sett fra kanten av solsystemet.
Vi er helt klart en del av noe mye større enn oss selv.

Universet er uendelig stort.
Ill.: stumbleupon.com

Jeg leser boken 50 reasons people give for believing in a god av Guy P. Harrison. Gjennom femti blogginnlegg skal jeg ta for meg de femti grunnene for å tro på en gud som er kommentert i Harrisons bok. Mer informasjon om forfatteren og boken får du ved å gå til del 1 i denne serien.


(Hvis det er noen som har spørsmål til Harrison er det bare å skrive disse i kommentarfeltet. Han har lovet å svare alle, gitt nok tid.)

Kapittel 28: Min gud får meg til å føle at jeg tar del i noe større enn meg selv

Hva annet enn en gud kan forklare den triste personen som går inn i kirken, moskéen eller tempelet for så å komme ut igjen glad og fylt av energi? Mange troende mener at de via troen blir fylt av energi og kraft. Jeg tviler ikke på det et sekund. Det er ikke uvanlig at man føler seg bedre av å være medlem av en gruppe som mener det samme og deler de samme målene. Det er derfor enkelte unge som føler seg rådløse kan få en trygghetsfølelse og komfort ved å være medlem av en kriminell ungdomsgjeng. Så det er ikke rart at et individ som er medlem av en religiøs organisasjon med millioner av medlemmer, flere hundre år med tradisjon baks seg og som mener at universets skaper sitter ved roret, kan komme til å føle seg litt mer mektig, glad og lettet samtidig som at vedkommende finner en ny mening med livet.

De troende mener selvfølgelig at det å få denne følelsen ikke er noe man bare får fordi man er medlem i en gruppe med andre som deler ens tro, men at guden de tror på er den som får dem til å føle noe spesielt. Det snakkes ofte om å føle en kobling til "skaperen av kosmos." Dette er bare en følelse deres gud kan gi dem og derfor er dette et bevis på at denne guden eksisterer, sier de.

Men her kommer derimot det problemet med ulike religioner igjen. Husk at alle religioner ikke kan være sanne og at alle guder ikke kan eksistere. Så når en hindu får en følelse av kontakt og enhet med sin(e) gud(er) så kommer vedkommende med akkurat de samme påstandene en muslim gjør når han eller hun ber og "føler Allahs nærhet." Begge påstandene kan ikke være riktige for troen på de mange hindugudene og troen på den ene islamske gud motsier hverandre uten tvil. Begge de troende i dette eksempelet er nok ærlige i sin beskrivelse av det de føler, men én, eller sannsynligvis begge, må ta feil når det kommer til kilden til følelsen.

For det er nok mye mer sannsynlig at det er troen i seg selv som er opphav til det de religiøse føler og en ekte gud er dermed ikke nødvendig for å forklare fenoménet. Derfor kan ikke de troende være sikker på om denne opplevelsen har et naturlig eller overnaturlig opphav. Det er derfor på sin plass å spørre seg om de kristne som mener de føler en "connection" overfor noe større enn seg selv gjør dette fordi en usynlig gud ved navn Jesus tar kontakt med dem eller om de enkelt og greit bare opplever den samme psykologiske fenoménet som milliarder av andre mennesker opplever når de tilber sine guder.

For å vise at dette fenoménet har mer med hjernen enn guder å gjøre har nevropsykolog Michael Persinger utført eksperimenter som gjør han ved å slå på en bryter gir de troende følelsen av sin guds nærvær. Gjennom sin forskning har han konkludert med at tinninglappen i hjernen kan bli stimulert til å produsere det mange mennesker opplever som religiøse opplevelser. Forsøkspersonene følte et nærvær i 80% av tilfellene og den fascinerende (og avslørende?) detaljen er at de beskrev opplevelsen på en måte som passet med deres kulturelle bakgrunn; muslimene følte et nærver av Muhammad, de kristne følte Jesu eller f.eks. Jomfru Marias nærvær. Hvis folk kan ha en slik variasjon av "religiøse opplevelser" i et laboratorium, så å si ved å trykke på en knapp, er det en meget god grunn til å hevde at det er biologiske og psykologiske krefter på gang enn at det er noe overnaturlig til stede.

Men man trenger ikke en religion for å føle at man tar del i noe større enn seg selv eller for å få en "religiøs opplevelse". Ved å besøke et museum eller lese det universet har å "fortelle oss" via de vitenskapelige funnene vi har gjort, burde enhver føle en viss form for beundring over den "reisen" atomene i kroppen vår har gjort de 13,7 milliarder av år universet har eksistert, den utrolige utviklingen av livet på Jorda de siste tre-fire milliarder årene, utvandringen vår art gjorde fra Afrika for mange tusen år siden, osv. Vi kommer fra stjernestøv hele gjengen og burde være stolte av det.

Neste del:

29. Min religion gir mer mening enn alle de andre


Alle deler:

En oversikt over alle delene finner du her.


(Alle ord i dette blogginnlegget er godkjent av Guy P. Harrison.)

. . . . . . . . . . . . . . .

"For gode" koblinger i hjernen årsak til falske minner

Ikke vær redd, det er ikke demoner eller djevler som tuller med hodet ditt
når du opplever å ha falske minner.
Som alt annet ser også dette ut til å ha en naturlig forklaring.
Ill.: skeptic.com

Saken: Flere mener å huske ting de umulig kan ha opplevd. Forskere kan omsider ha funnet ut hva grunnen til dette er.


Folk husker enten den samme hendelsen på ulik måte eller "husker" hendelser de umulig kan ha opplevd. Lluis Fuentemilla og kollegene ved Universitetet i Barcelona, Spania, mener de har funnet en mulig årsak til dette.


"Lokkeord"


De hadde 48 studenter til rådighet da de utførte undersøkelsen, som gikk ut på å lese lister med forskjellige ord som var relatert til hverandre. I hver liste var det et manglende "lokkeord". I listen med ord som "sete", "sofa", "bord" og "krakk" var det "stol" som var lokkeordet. Mens studentene skrev ned de ordene de husket fra listen scannet forskerne hjernene til forsøkspersonene samtidig som de registrerte hvilke studenter som skrev ned lokkeordene. Det de fant ut var at de som husket flest lokkeord hadde en høyere kvalitet på koblingene mellom nevronene, også kjent som aksonene, i et område av hjernestammen.



Les mer hos New Scientist.

Kanskje ikke så dumt å banne likevel?

Banner du når du får vondt?
Det kan være en god forklaring på dette.
Ill.: frankieslee.wordpress.com

Saken: Det er vanskelig for mange å holde tilbake banneordene når man skader seg. En ny studie viser at det kan være en god grunn til dette; banning gjør smerten mer tolererbar.


"Banning har eksistert i flere århundrer og er nesten et universelt menneskelig språkfenomén," sier Richard Stephens ved Keele University i England som var med på å utforme den nye studien som viser en interessant kobling mellom banning og smerte. Stephens forklarer at det aller meste av "språkproduksjonen" foregår i venstre hjernehalvdel, mens banneordene ser ut til å komme fra høyresiden og kobles til de emosjonelle delene av hjernen.


Smerte og banning


Stepehens og kollegene hans ved Keele ville finne ut hvordan banning påvirket en persons toleranse overfor smerte. Siden banningen har en overdrivende effekt så man for seg at språkbruken dermed ville gjøre at toleransen ble lavere. Det de fant ut var derimot det motsatte; de 64 forsøkspersonene klarte å holde ut smerte lenger hvis de fikk banne enn hvis de ikke fikk det.

Forskerne ser for seg at en grunn til dette er at vi ved å vise aggresjon blir vi oppfattet som mer macho og sterkere, noe som kunne være en overlevelsesmekanisme for våre forfedre. (Såkalt "fight-or-flight"-mekanisme.)



Les mer om dette hos Live Science.

Hvorfor tror du på en gud? (Del 24)

Enkelte hevder de kan høre sin guds stemme.
Er det et bevis på at guden finnes?
Ill.: Hem of His Garment

Jeg leser boken 50 reasons people give for believing in a god av Guy P. Harrison. Gjennom femti blogginnlegg skal jeg ta for meg de femti grunnene for å tro på en gud som er kommentert i Harrisons bok. Mer informasjon om forfatteren og boken får du ved å gå til del 1 i denne serien.


(Hvis det er noen som har spørsmål til Harrison er det bare å skrive disse i kommentarfeltet. Han har lovet å svare alle, gitt nok tid.)

Kapittel 24: Jeg føler at min gud er der når jeg ber

Selv om "intelligent design"-argumentet er det som ser ut til å få mest oppmerksomhet nå for tiden, er det likevel en annen grunn til å tro på en gud som ser ut til å være vanskeligere å utfordre; at de "føler" tilstedeværelsen av sine guder når de ber. Veldig mange troende har fortalt Harrison at de vet at deres gud eksisterer nettopp fordi de "føler at den er der."

Hvordan skal man så gå frem for å utfordre en påstand fra en troende at han eller hun har sett, hørt eller på en eller annen måte sanset guden uten å fornærme vedkommende som mener dette? For uansett hvor varsomt man trår så blir man lett beskyldt for å hevde at den troende enten lyver, er dum eller mentalt syk.

Menneskehjernen er ikke alltid til å stole på. Den gjør og tar faktisk feil av og til. Vi kan alle ha feiloppfatninger i enkelte situasjoner, vi kan se for oss ting som nødvendigvis ikke er der og vi kan glemme ting eller ha et feil minne om en hendelse.. Så hvordan kan de som mener at de hører en guds stemme være sikre på at dette er tilfelle og at det ikke heller var innbilning? Hvis man hinter frempå noe slikt blir den troende lett irritert og ofte nekter de å fortsette diskusjonen.

Men hva skal man da si? Personlig kontakt med guder finner man påstander om blant religiøse innen alle mulige trosretninger verden over. Og det er ikke akkurat noe nytt fenomén heller. Man har flere tusen år med nedskreven historie hvor påstander om å sanse en gud er til stede. Og det er det som er hovedpoenget her; ulike guder, samme opplevelse. Det i seg selv er en sterk indikasjon på at vi har med en type psykologisk hendelse å gjøre, heller enn et bevis på at vi har kontakt med guder. Det betyr ikke at de som opplever disse hendelsene lyver, er dumme eller gale. Det betyr bare at de er mennesker.

Det er mye psykologisk energi som får utløp i religiøse handlinger som igjen gjør at sinnet kan koke. Mange troende gråter, "taler i tunger." får noe tilsvarende epileptiske anfall, ler ukontrollerbart eller hyler under tilbedelsesritualer rundt om i verden. Det er klart at mye av dette også foregår ubevisst og at det er en psykologisk hendelse som finner sted. For man kan observere troende som rister ukontrollerbart og så fort at det er vanskelig å forstå at det kan være iscenesatt. Det er derfor ikke utenkelig at en religiøs tro som er i stand til å generere slikt "mentalt fyrverkeri" også kan klare å produsere hallusinasjoner.

The invisible and the non-existent look very much alike
-Delos B. McKown

Neste del:

25. Jeg trenger min gud til å beskytte meg


Alle deler:

En oversikt over alle delene finner du her.


(Alle ord i dette blogginnlegget er godkjent av Guy P. Harrison.)

. . . . . . .

Språkferdigheter tidlig i livet kan ha en uventet fordel

Alzheimer forekommer av og til hos eldre mennesker.
Gode språkferdigheter i 20-årene kan minske risikoen for å få dette.
Ill.: topnews.in

Saken: Sannsynligheten for å få Alzheimer sent i livet kan være mindre hos de med gode språkferdigheter i 20-årene i følge en ny studie.


De som har meget gode språkferdigheter tidlig i livet ser ut til å ha en annen fordel enn bare det å være gode i språk; de kan også være mindre utsatt for Alzheimer. Forskere sammenlignet språkferdighetene til testobjektene i en gruppe på 38 personer hvor noen hadde fått Alzheimer mens andre ikke hadde det. Det gjorde de ved å se på noen stiler som de nå døde menneskene hadde skrevet i 20-årene.


Mentale ferdigheter kan hjelpe mot hjernesykdommer


De i gruppen som ikke hadde utviklet Alzheimer gjorde det i snitt tyve prosent bedre på disse stilene sammenlignet med de som hadde Alzheimer, hvis man så på språkferdighetene. Leder for forskningsgruppen, Juan C. Troncoso ved Johns Hopkins University i Baltimore, USA, har følgende å si til dette funnet:

Despite the small number of participants in this portion of the study, the finding is a fascinating one. [...] Our results show that an intellectual ability test in the early 20s may predict the likelihood of remaining cognitively normal five or six decades later, even in the presence of a large amount of Alzheimer's disease pathology.

Det kan se ut som om hjernetrim og mentale ferdigheter tidlig i livet dermed kan gjøre at dette organet er bedre utrustet til å takle hjernesykdommer senere i livet.

Les mer om dette hos Science Daily.


(Et annet interessant funn innen "språksektoren" er at flerspråklige personer ser ut til å bruke ulike deler av hjernen til hvert språk. Les mer om dette hos Science Daily.)

.

Er hjernen rasistisk?

Er hjernen rasistisk?
Ill.: ucdmc.ucdavis.edu

Saken: En studie ser ut til å indikere at hjernen diskriminerer. Det virker som om hjernen ikke reagerer like sterkt når en person av en annen hudfarge lider sammenlignet med når en person av samme hudfarge gjør det.


En studie av hjernene til hvite og kinesiske forsøkspersoner viser at menneskehjernen ikke bryr seg like mye om at en person av en annen hudfarge enn seg selv er i nød enn om en av samme hudfarge er det. Professor Shihui Han og hans kolleger ved Peking University i Beijing viste 17 kinesiske og 16 hvite frivillige videoer av mennesker som ble påført smerte. Samtidig ble hjernen scannet med en MRI-maskin.

Både de kinesiske og hvite (som var fra Europa, USA og Israel) reagerte sterkere på synet av en person med samme hudfarge som fikk vondt sammenlignet med en person av en annen hudfarge enn sin egen.


Betyr ikke at vi er rasister


Martha Farah, som forsker på kognitiv nevrologi ved University of Pennsylvania i Philadelphia, sier derimot at vi ikke må være redd for at alle dermed er "dømt til" å oppføre oss rasistisk:

Just because there is difference in [anterior cingulate cortex] response it doesn't mean that we are inevitably going to behave less empathically toward the other group.

Og studien til Han viste også at de kinesiske og hvite forsøkspersonene mente de følte smertene til personene på videoen helt likt, uansett hudfarge. Dette er nok bare en rest fra vår evolusjonære historie hvor "tribalisme" og avstand til andre folkegrupper var vanlig og ofte helt nødvendig for ens overlevelse.

. . . . . . . . . . . . .