Ukens sitat (2010, uke 26)

Personally, I would be delighted if there were a life after death,
especially if it permitted me to continue  to learn about this world and others,
if it gave me a chance to discover how history turns out.
-Carl Sagan

Oversikt over alle sitatene finner du her.

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

Hva så om Andrea Bocellis mor hadde valgt abort?

Bilde: vl.no

Saken: Andrea Bocelli er motstander av abort og vil bruke sitt eget liv som eksempel i en kampanje mot gjerningen.

Bocellis mor ble nemlig bedt om å ta abort etter å ha vært gjennom en behandling mot blindtarmsbetennelse under graviditeten. I en video (som man kan finne på YouTube) forteller den kjente sangeren om dette. Naturlig nok er han glad for å være i live og forteller at han mener moren gjorde det riktige valget da hun frasto fra å ta abort.

Dette er selvsagt ikke en ny vinkling. Flere har argumentert på lignende måter før, blant annet organisasjonen Focus on the Family i USA. Og de laget en reklamesnutt for Superbowl i år som omhandlet historien til quarterbacken Tim Tebow. Moren hans hadde også tenkt å ta abort, men gjorde som Bocellis mor og fullførte svangerskapet. Resultatet ble en av USAs fremste fotballspillere (=amerikansk fotball).

Det er mange grunner til å forkaste slike argumenter, men det jeg umiddelbart tenker på når abortmotstanderne kommer med dette er; hva så? Hva så om ikke Andrea Bocelli, Tim Tebow eller du og jeg ikke hadde blitt født? Da hadde kanskje andre mennesker blitt født som hadde vært minst like gode og som hadde tatt vårt sted. 

Eller for å trekke det enda lenger, hva om moren til Hitler, Stalin, Kim Jong-il, eller alle andre mennesker som har utrettet negative ting hadde tatt abort? For liv er jo liv, eller hva? Eller hadde det vært "greit" om Hitlers mor hadde tatt abort? Jeg ville sagt ja, selv om det mest sannsynlig ville bety at du og jeg ikke hadde eksistert (verdenshistorien og lokalhistorien til de som i dag er dine slektninger ville mest sannsynlig vært betydelig annerledes om Hitler aldri hadde eksistert).

Man kan aldri vite hvordan et barn i mors mage vil bli som voksen, så å bruke det som argument mot abort er mildt sagt latterlig. Og siden gudene utfører en haug med aborter hver dag så lurer jeg på hvorfor ikke én av disse såkalte "gode" gudene hindret at Hitler osv. ble til. En liten spontanabort der hadde gjort verden en stor tjeneste...

Les også:

Gudene utfører flest aborter

- Abort har skylda for utviklingshemmede barn

Drap i livets navn

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

vl, vl,

Hvorfor ble Jesus korsfestet?

Jesus i kjent positur på tempelplassen
når han fordriver selgerne.

For noen år siden skrev jeg en oppgave med tittelen "Jesus fra Nasareth - Hvorfor ble han korsfestet?" i Palestina på Jesu tid, et fag jeg tok da jeg gikk på allmennlærerutdanningen ved Universitetet i Stavanger. Jeg har lenge tenkt å publisere en kortversjon av denne oppgaven her på bloggen og i disse Jesus-tider (les: jul) passer det ganske bra, selv om jeg kanskje burde ha ventet til påske :p

Oppgaven tar utgangspunkt i at Jesus-karakteren i Bibelen faktisk har eksistert, noe jeg er usikker på. Men gitt at han eksisterte og at noe av det som står i Bibelen stemmer; hvorfor ble han "egentlig" korsfestet? I denne oppgaven brukte jeg hovedsakelig vinklingen fra Bibel-forskeren John Dominic Crossan.


Jesus i tempelet


Markusevangeliet forteller oss at Jesus besøkte Jerusalem og ble forferdet av synet av handelen på tempelområdet. Dette gjorde at han fordrev dem som solgte og kjøpte varer der. Han mente at de hadde gjort Guds hus om til "en røverhule". (Mark 11,15-18) Dette ble dårlig mottatt av de religiøse lederne og blant handelsmennene som hadde en god ordning ettersom de skaffet råvarer til de ulike offertjenestene. (Greaker, 2000:31) Men var det virkelig slik? Ut fra hvordan evangeliene beskriver denne hendelsen kan man fort få et inntrykk av at den var uhyre dramatisk. Man får lett inntrykket av at Jesus fordrev alle som drev på med ting som han mente ikke passet inn på tempelplassen.

Nå har det seg slik at tempelplassen var ganske stor (angivelig var den bortimot 144 000 m² stor i følge nyere arkeologiske utgravninger). Jesus hadde nok umulig klart å tilbakelegge alle de kvadratmeterne og kastet ut alle som han mente ikke hadde rent mel i posen. Det er heller trolig at Jesus gjorde denne handlingen i et lite område på tempelplassen og at det var en symbolsk handling. Dette betyr imidlertid ikke at det var en mindre farlig handling.

Vi ser også i samme avsnitt av Markusevangeliet at de skriftlærde og overprestene ikke likte det Jesus gjorde på tempelplassen. De ville nå prøve å ta livet av ham, står det. Var det så enkelt? Jesus gjorde en muligens symbolsk handling i et lite område på tempelplassen og de religiøse lederne ville ta livet av ham? Her er det noe vi har oversett.


Påskehøytiden


Før vi svarer på dette må vi se på dette med påsken. Evangeliene forteller oss at Jesus ble arrestert, fengslet og korsfestet i den jødiske påskehøytiden. Vi vet at jødene feiret påsken til minne om utgangen fra Egypt og frigjøringen fra slaveriet der. (Eidhamar, 2004:93) Og på Jesu tid lå jødene under romersk styre og det er ikke til å se bort ifra at påskehøytiden lett kunne bety bråk og opprør. Jødene kunne naturligvis lett sammenligne datidens romerske styre med det egyptiske fangenskapet noen årtusener tidligere. Dette gjorde nok sitt til at hatet mot romerne var ekstra sterkt rundt disse tidene, så romerne var mest sannsynlig ekstra på vakt i denne høytiden.

Og siden det var mange mennesker i Jerusalem for å besøke tempelet i høytiden, var nok det romerske vaktholdet forsterket også med tanke på dette. (Crossan & Watts, 1996:100) Så midt blant alle disse menneskene og soldatene drev Jesus sitt virke.

På denne tiden var det veldige messiasforventninger blant jødene. De ventet på en messias som skulle frigjøre jødene fra undertrykkelse og opprette en ny og mektig jødisk stat. Disse forventningene kombinert med de vanlige spenningene i påskehøytiden gjorde at Jerusalem var som en tikkende bombe.

I følge evangeliene ble de jødiske religiøse lederne provoserte av Jesu handlinger. Det at Jesus i følge evangeliene kom ridende inn på et esel, det vi i dag feirer som Palmesøndag, og kalte seg selv for konge og Guds sønn, gjorde sitt til at både de jødiske og romerske lederne merket seg denne mannen. Jødene merket seg ham på grunn av det de mente var blasfemi, og romerne på grunn av alt oppstyret rundt ham. (Crossan & Watts, 1996:100) Jesus brukte ofte de skriftlærde som eksempel på hvordan man ikke skulle oppføre seg. Forståelig nok ergret dette de skriftlærde. Men var det nok til å få ham korsfestet?


Crossan


I følge evangeliene var Jesu handlinger nok til å ergre de jødiske lærde til at de ville få ham drept. Enkelte Bibel-eksperter i dag, inkludert John Dominic Crossan, betviler evangelienes historisitet når det kommer til årsakene til Jesu død. Han er imidlertid ikke i tvil om at Jesus faktisk ble korsfestet. (Crossan & Watts, 1996:96) Istedenfor å se på evangeliene som historiske beskrivelser av Jesu virke, ser Crossan for seg at disse nedskrivningene for det meste er ”pyntet” med profetiske tilnærminger. Det vil si at Jesus muligens gjorde og sa noe av det som står i evangeliene, men at forfatterne av de i ettertid har tilegnet Jesus handlinger og ord som han nødvendigvis ikke gjorde og sa, men som de har tatt med for å vise at han har oppfylt messiasforventningene, for så å ”bevise” at Jesus var (og er) den han sa han var.


Profetier


Crossan snakker om profetier som er confirmative og constitutive. At en profeti er konfirmativ av en historisk hendelse, vil si at den konfirmerer eller bekrefter hendelsen. At den er konstitutiv vil derimot si at hendelsen er oppfunnet av forfatteren for å poengtere ett tema. Det Crossan mener er at det er tydelige elementer i de fire evangeliene som tilsier at profetiene er konstitutive, som for eksempel at disiplene flykter når Jesus blir tatt til fange, at Judas forråder Jesus og at Peter benekter Jesus tre ganger.

I følge evangeliene forutså Jesus disse hendelsene og Crossan mener altså at dette er oppdiktede hendelser, konstitutive profetier basert på profetiene i det vi i dag kaller Det gamle testamente (GT), for å legge ekstra vekt på Jesu hellighet. (Crossan, 1996:66fff) Dette betyr imidlertid ikke at evangelistene bevisst prøvde å være historisk ukorrekte eller villede tilhengerne, men gjenspeiler en fortellermåte som var vanlig blant jødene i det første århundret av vår tidsregning.


Pontius Pilatus


I følge evangeliene ville altså jødene at Jesus skulle korsfestes, men de hadde ikke mandat til å dømme noen til døden. Derfor måtte de få overbevist romerne om at mannen måtte tas av dage. Mannen som hadde full suverenitet over området Jerusalem lå i, Judea, het Pontius Pilatus og det var han jødene måtte overbevise.

Øversteprestene på den ene siden og landsfyrsten Herodes Antipas på den andre, blir av evangeliene fremstilt som de to hovedmaktgruppene som ville fjerne Jesus. (Modalsli, 1987:29) Begge disse grupperingene så seg tjent med romernes nærvær og ville derfor ikke ha et nytt opprør. De så på Jesus som en oppvigler som ville bidra til nye opprør blant jødene. For å forhindre dette måtte Jesus tas av dage mente de. Evangeliene fremstiller historien slik at disse to hovedgrupperingene fikk Jesus korsfestet via prefekten Pontius Pilatus.

Pilatus fremstilles derimot som en som ikke ville ha blod på hendene fordi han mente at Jesus var uskyldig. Men dette stemmer dårlig med det bildet man har fått av Pilatus via utgravninger og uavhengige historiske kilder. Den jødiske historieskriveren Josefus har gitt oss mange fyldige beskrivelser av Pontius Pilatus der han ikke er så ydmyk som han fremstilles i evangeliene. Selv etter romersk standard ble Pilatus, i følge Josefus, sett på som unødvendig brutal og ond. (Crossan & Watts, 1996:103f) Så det er grunn til å tvile på historisiteten til evangeliene.

Kanskje skulle det ikke så mye til for å få Jesus korsfestet likevel. Romerne var som sagt ekstra på vakt rundt påskehøytiden og når en person som Jesus lager så mye oppstyr så skulle det mest sannsynlig ikke så mye til for at romerne, med Pilatus i spissen, satte et eksempel og tok livet av ham.

Rettergangen


Hvis vi igjen går til evangeliene og ser på rettergangen etter at Jesus blir tatt til fange så ser vi at han gjennomgår først en religiøs rettergang for så å gjennomgå en sivil. (Greaker, 2000:49) Den religiøse rettergangen foregikk via det jødiske høye rådet, kalt Sanhedrin. Der bekreftet Jesus at han var Guds sønn og det var alt øversteprestene trengte for å avsi dødsdom. Men Sanhedrin hadde altså ikke lov til å avsi dødsdom og dermed måtte Jesus gjennom den sivile rettergangen hos Pontius Pilatus.

Det er bare i evangeliene vi finner redegjørelser av rettergangen mot Jesus så siden det ikke finnes uavhengige kilder av denne så må man være forsiktig med å trekke altfor bastante konklusjoner. Så hvordan kan vi vite hva som virkelig skjedde? Crossan sier det så enkelt at, ja, korsfestelsen fant sted, men siden ingen av disiplene var til stede under rettergangen så diktet de opp en mulig historie basert på profetier fra de gamle profetiske skriftene i Det gamle testamente. (Crossan & Watts, 1996:106)

Det eneste romerne trengte for å ta Jesus av dage i påskehøytiden var en opprørshandling og det fikk de da Jesus laget oppstyr på tempelområdet som ble omtalt i begynnelsen av denne oppgaven. Selv om det mest sannsynlig bare var en symbolsk handling på et lite område på tempelplassen kunne dette være nok for romerne, siden Jesus hadde mange tilhengere.


Konklusjon


Hvem drepte Jesus? Vel, hvis han noensinne eksisterte og ble korsfestet, så skulle det nok ikke så mye til før han endte opp på korset ettersom han drev med oppvigleri i en tidsperiode hvor det var veldig turbulent fra før av. Jeg tviler på at romerne tenkte seg så lenge om før de slo ned på ethvert opprør. Jeg støtter Crossan og tror det ikke skulle så mye til for å korsfeste en person som skapte uro i en høytid full av spenninger.

Les også:
De ti rareste Jesus-observasjonene i 2009
En vitenskapelig søken etter Jesus


Kilder

1. Nettbibelen
2. Crossan J. Who killed Jesus? (HarperSanFrancisco, 1996)
3. Crossan J. & Watts, R. Who is Jesus? (Westminster John Knox Press, 1996)
4. Greaker, A. Hvorfor ble Jesus korsfestet? (Lunde, 2000)
5. Modalsli, O. Korsets gåte (Verbum, 1987)

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

tv2, vg,

Hvorfor tror du ikke på en gud? (Del 5)

Hvorfor gjemmer gud seg?
Det lurer J.L. Schellenberg på.
Ill.: oneyearbibleblog.com

Jeg leser boken 50 Voices of Disbelief: Why We Are Atheists av Russel Blackford og Udo Schüklenk. Gjennom femti blogginnlegg skal jeg ta for meg essayer som femti ateister har skrevet som er samlet i denne boka, hvor de gir uttrykk for hvorfor de ikke tror på en gud. Ved å gå til del 1 av denne bloggserien får du vite mer om boken og Blackford & Schhüklenk.


Kapittel 5: Why Am I a Nonbeliever? - I wonder...
av J.L. Schellenberg

Schellenberg forteller oss at han som barn var kristen og beholdt barnetroen en stund, takket være en meget religiøs far. Det var først da han beveget seg bort fra hjembygden sin og inn mot storbyene og høyere utdannelse det begynte å skje ting. Han fant blant annet ut at mye av det som for ham var sentrale kristne doktriner i realiteten ikke kunne forsvares av et direkte utsagn i Bibelen, men som helt tydelig var noe som hadde blitt til via intrikate historiske og jordiske prosesser.

I tillegg fant han ut at religion og religiøse opplevelser var å finne i hele den menneskelige historie og rundt om i verden den dag i dag, og i så mange ulike former som aldri kunne vært kompatibelt med kristendommen. Og de aller fleste av disse ulike tradisjonene fostret også gode etiske leveregler og moralske troende mennesker, og i tillegg kommer mange av de med interessante nye idéer som faktisk ikke var så verst, men som heller ikke passet inn med den kristne lære slik han kjente den.

Han skriver også at han muligens ikke hadde kommet til disse tankene hvis han hadde holdt seg til et lukket kristent miljø. Da hadde han nok klart å ignorere slike tanker:

Had I remained enclosed within a Christian community, feeling a loyalty to religious kith and kin or my former self alone, I might have turned a blind eye to all of this. I might never have explored these new facets of itself that the world was seeking to reveal. But instead, walking through row after row of library books which beckoned me, seeking my imagination and on the street the faces of honest and sincere souls fro around the globe, I moved further and further from my Christian beliefs, discovering (...) a new loyalty to intellectual integrity...

Men det var ikke lett for ham. Det gjorde vondt å få hele sitt komfortable verdensbilde revet i stykker. Men han mener (selvfølgelig) likevel at det var verdt det. Det var også nå han for første gang innså at Det ondes problem faktisk var et problem, og "gjemselsproblematikken" gjorde ikke og det var ikke lenge før han mistet sin gudstro. Med gjemselsproblematikken så mener jeg det Ophelia Benson tok opp i forrige del; for hvorfor skal egentlig en allmektig gud gjemme seg? Schellenberg spør:

...why would God permit his or her own existence to be hidden even from those who are willing to see it (...)? Indeed, wouldn't a loving personal God have good reason to prevent such obscurity?

Han viser videre til vitenskapelige funn, observasjoner og teorier som for eksempel at vår planet blir her i ca. én milliard år til før den blir slukt av Solen, og leker med tanken om vår videre evolusjonære utvikling og om muligheten for å danne en ny skeptisk form for religion; "a religion without belief" som han skriver helt til slutt, hva enn han nå mener med det.


Kort om forfatteren (fra boken):

Professor i filosofi ved Mount Saint Vincent University i Canada, og forfatter av flere bøker om religionsfilosofi, blant annet Divine Hiddenness and Human Reason.


Neste del:

6. John Harris: Wicked or Dead? Reflections on the Moral Character and existensial Status of God


Tidligere deler:

En oversikt over alle delene finner du her.

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

vg, tv2, tv2, tv2,

Hvorfor tror du på en gud? (Del 46)

Ill.: moronail.net

Jeg leser boken 50 reasons people give for believing in a god av Guy P. Harrison. Gjennom femti blogginnlegg skal jeg ta for meg de femti grunnene for å tro på en gud som er kommentert i Harrisons bok. Mer informasjon om forfatteren og boken får du ved å gå til del 1 i denne serien.

(Hvis det er noen som har spørsmål til Harrison er det bare å skrive disse i kommentarfeltet. Han har lovet å svare alle, gitt nok tid.)

Kapittel 46: Det er ingen som tar skade av at
folk tror på en gud

Det er vanlig at man hører fra religiøse mennesker at religionene er fredelige og positive. Men hvis man tar en titt i enhver historiebok eller avis så er det ikke vanskelig å finne koblinger mellom religion og lidelse. Når det kommer til "fanatikere" og "ekstremister" så tror jeg mange av disse hadde tenkt seg om én ekstra gang før de utførte negative handlinger, hvis de ikke hadde en gudstro. Ikke nødvendigvis, men veldig sannsynlig.

Som Sam Harris kommer inn på i hans bok The End of Faith så er det slik at de som gjerne kaller seg for "moderate religiøse" egentlig er med på å støtte opp under de som kalles for "fanatikere" eller "ekstremister". Hvordan kan dette så være? Vel, han hevder at disse menneskene former det nødvendige fundamentet som inspirerer og beskytter de som utfører negative handlinger i sin religions navn. Det kan ligge noe i dette.

Det er etter min mening ingen tvil om at de ulike religionene gjennom historien har vært en kilde til både fordommer, hat, fremmedgjøring, rasisme, vold og mord. Ofte har de også hemmet den vitenskapelige og samfunnsmessige utviklingen, selv om de enkelte ganger kanskje også har vært en pådriver for disse.

Så selv om religionene nok har sine positive sider, så er det ingen tvil om at de også har en del negative: Religiøs tro har ført flere millioner til hat og drap, gjort milloner av kvinner (og mennesker generelt) til slaver og produkter, og forårsaket så mye lidelse at det egentlig aldri kan måles. Som Harrison sier så er dette fakta og ikke meninger. Å se bort i fra dette og utbasonere at religion er bra og at dette er en grunn til å tro på sin gud, er mildt sagt historieløst.

Men det er kanskje ikke rart at enkelte troende utfører slike negative handlinger når man ser hva de kompromissløse religiøse tekstene til de uiike verdensreligionene sier eller hører på de hensynsløse talene mange religiøse ledere verden over kommer med. De aller fleste religiøse tar heldigvis ikke disse tekstene og talene på alvor, men de få som gjør det gjør vår verden til et mindre trygt sted å bo i.

Neste del:

47. Jorda er perfekt for liv


Alle deler:

En oversikt over alle delene finner du her.


(Alle ord i dette blogginnlegget er godkjent av Guy P. Harrison.)

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

vg, vg, vg, vg, vg, tv2,

En vitenskapelig søken etter Jesus

Forrige helg (5.-7. desember, 2008) samlet mange lærde seg i Amherst i staten New York (USA) for det første møtet i en rekke møter som skal handle om en søken etter den historiske Jesus som er beskrevet i de kristnes hellige bok; Bibelen. Prosjektet, kalt The Jesus Project, er sponset av den sekulære tankesmia Center For Inquiry (CFI) og dens komité kalt Committee for the Scientific Examination of Religion (CSER), og prosjektet samler historikere, bibelforskere og teologer for å finne ut hva som kan bevises vitenskapelig om den historiske Jesus.

Dette er et mer vitenskapelig forsøk på å gjøre det samme som The Jesus Seminar prøvde å gjøre på 80- og 90-tallet. Problemet med The Jesus Seminar var at det hadde problemer med å distansere seg fra troen til medlemmene som deltok i seminaret. Det var drevet av teologi og ikke så mye av vitenskapelige metoder, og konklusjonene brakte flere spørsmål enn svar. Så nå prøver CFI å gjøre noe med dette og igangsette The Jesus Project som skal være fokusert utelukkende på vitenskapelige arbeids-måter.

Medlemmene av The Jesus Project er mange og blant disse finner vi Gerd Lüdemann, Paul Kurtz, Robert Price, James Tabor, Robert Eisenman, David Trobisch, Bruce Chilton, Dennis MacDonald og R. Joseph Hoffmann. Alle medlemmene av prosjektet er enige i at det må være et fullverdig engasjement overfor viktigheten av den vitenskapelige metoden i løpet av prosjekttiden og også sagt seg enige i viktigheten av en nøytralitet overfor det som har med "beviser" for Jesus å gjøre.

I løpet av de neste møtene (det neste vil være i Chicago, USA, i Mai 2009) skal de blant annet; prøve å få til en "troverdig og konsekvent" oversetting av de fire evangeliene i Bibelen; finne ut hva årsaken er til at enkelte bøker ble kanonisert til det som i dag er Det nye testamente mens andre ikke ble det; finne paralleller mellom islam og tidlig kristendom når det kommer til vektleggingen av sine hellige bøker.

Resultatene av prosjektet kommer til å bli publisert i løpet av 2009 under tittelen Sources of the Jesus Tradition: An Inquiry ved forlaget Prometheus Books.

Her kan du høre et intervju av en av deltagerne i prosjektet, Robert Price. Intervjuet er uført av Mark Scott for radiokanalen WBFO.

...