Ukens sitat (2010, uke 24)

What could define God [is thinking of God] as the embodiment of the laws of nature. However, this is not what most people would think of that God.

They made a human-like being  with whom one can have a personal relationship. When you look at the vast size of the universe and how insignificant and accidental human life is in it, that seems most impossible.
-Stephen Hawking

Oversikt over alle sitatene finner du her.

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

Hvorfor tror du ikke på en gud? (Del 17)

En kunstnerisk gjengivelse av singularitet.
Ill.: mactheory.wordpress.com

Jeg leser boken 50 Voices of Disbelief: Why We Are Atheists av Russel Blackford og Udo Schüklenk. Gjennom femti blogginnlegg skal jeg ta for meg essayer som femti ateister har skrevet som er samlet i denne boka, hvor de gir uttrykk for hvorfor de ikke tror på en gud. Ved å gå til del 1 av denne bloggserien får du vite mer om boken og Blackford & Schhüklenk.


Kapittel 17: Godless Cosmology
av Victor J. Stenger

Som tittelen antyder så handler dette essayet om kosmologi og hvordan moderne vitenskap innen astronomi, kosmologi og fysikk viser at det ikke er nødvendig med en "gudsforklaring" når man observerer universet. Stenger begynner essayet med å kommentere feilaktige (og til tider direkte løgnaktige) påstander fra kristne apologeter. Han har for eksempel følgende kommentar til Dinesh D'Souza som hevder at Bibelen harmoniserer med det vitenskapelige synet på universets tilblivelse og tilstand:

...the story in Genesis bears no resemblance to that of modern cosmology. It has Earth created before the Sun, Moon and stars. Actually, Earth formed eight billion years after the first stars. The Bible can hardly be credited with predicting the expanding universe described by the Big Bang when it depicts the universe as a firmament with Earth fixed and immobile at its center.

D'Souza og en annen apologet, William Lane Craig, henviser også støtt og stadig til Stephen Hawking og Roger Penroses matematiske bevis fra 1970 om at universet startet i en singularitet. De mener at dette er bevis på at universet hadde en begynnelse og en årsak. De mener (åpenbart nok) at det er deres gud som er årsak til alt dette. De ignorerer derimot at disse to vitenskapsmennene for rundt 20 år siden trakk tilbake sine konklusjoner og begrunnet ut fra kvantemekanikken at det aldri forekom noen singularitet.

Stenger har konfrontert Craig med dette, men han har likevel fortsatt å bruke singularitet som et argument for sin guds eksistens. D'Souza har til og med referert til Stephen Hawkings bok A Brief History of Time og at det på "side 53" skal stå at singularitet må ha oppstått ved universets begynnelse. Dette til tross for at det for det første ikke eksisterer en slik påstand på side 53 i denne boken, og for det andre så skriver Hawking et par sider før at han synes det er ironisk at han, etter å ha endret mening, fortsatt må overbevise andre fysikere om at det ikke var noen singularitet ved universets begynnelse.

Stenger skriver at vi ikke lenger trenger noen gud for å forklare universets tilblivelse og tilstand. Han nevner flere ulike naturlige og vitenskapelige forklaringer, blant annet denne:

...our universe appeared by a process of quantum tunneling from an earlier universe that extended back into our past without limit. That tunneling passes through a region of total chaos.

(...)

Cosmological models such as that of Hartle and Hawking (...) indicate that our universe at the earliest moment was a black hole of maximum entropy - that is, total chaos and minimal or no coherent information. This means that the early universe contained no information from any prior state. If a creator existed, our universe has no memory of him.

Det var ingen "speiell informasjon" som ble tilført universet for at Big Bang skulle "skje" og ingen av fysikkens lover ble overkjørt. Den totale energien i universet i dag er null og det var den også ved Big Bang. Alle observasjoner og målinger utført de senere årene bekrefter dette. Ingen gud var nødvendig for å forklare universets tilblivelse.

Essayforfatteren kommer også inn på det med det antropiske prinsipp. Det går ut på at universet er "fine-tuned" slik at mennesket kan eksistere i det. For det første så har jo vi, via naturlige prosesser, tilpasset oss vårt miljø her på Jorda så hvis det er bevis på at universet er til for mennesket, så er det også til for løver, pandaer, Jupiter, solen, virus, osv. Det er å snu hele virkeligheten på hodet å hevde at universet er til for oss fordi vi eksisterer i det.

For det andre så er det også ganske absurd å hevde at universet er til for at vi skal leve der, for når man observerer universet ser det heller ut som det motsatte. Det eneste stedet i universet vi vet om mennesker (og liv) kan eksistere er (dessverre) bare på Jorden. Det er utrolig sløsing med plass hvis alt dette er til bare for at menneskene skal få eksistere på en uendelig liten del av helheten.

Dette og mange andre (gode) argumenter for at universet er "gudløst" og mot påstander fremmet av kristne apologeter finner man også i en strålende bok av Stenger jeg leste for et par år siden; God: The Failed Hypothesis. Anbefaler denne boken på det sterkeste :) Essayet han skrev i denne boken er på mange måter en oppsummering av enkelte av argumentene i God: The Failed Hypothesis.

Kort om forfatteren (fra boken):

Victor Stenger er professor i fysikk og astronomi ved Universitetet i Hawai'i og professor i filosofi ved Universitetet i Colorado. Han har blant annet skrevet bøkene Has Science Found God? og God: The Failed Hypothesis.

Neste del:

18. Christine Overall: Unanswered Prayers

Tidligere deler:

En oversikt over alle delene finner du her.

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

vg, vg, vg, vg, tv2, tv2, tv2. tv2, vg, vg,

Hvorfor tror du ikke på en gud? (Del 16)

Sean Carroll skriver om The Big Bang.
Bilde: scienceblogs.com/startswithabang

Jeg leser boken 50 Voices of Disbelief: Why We Are Atheists av Russel Blackford og Udo Schüklenk. Gjennom femti blogginnlegg skal jeg ta for meg essayer som femti ateister har skrevet som er samlet i denne boka, hvor de gir uttrykk for hvorfor de ikke tror på en gud. Ved å gå til del 1 av denne bloggserien får du vite mer om boken og Blackford & Schhüklenk.


Kapittel 16: Why Not
av Sean M. Carroll

Carroll begynner essayet med å skrive at den jevne kirkegjenger tror på en gud som (selv om han bor "utenfor universet" eller lignende) er en aktør i verden, en person som har tanker, intensjoner og motiver. Han tror selvsagt ikke på en slik gud. Det irriterer ham derimot at han ofte blir forsøkt satt på plass av teologer som mener de selv ikke tror på en slik gud og at det hele er en stråmann. Carroll mener derimot at det er så mange som tror på en slik type gud at man burde kommentere også et slikt ståsted, og at det ikke er et stråmannsargument i det hele tatt.

Essayforfatteren tar videre for seg teologenes gudsbegrep og deler "den teologiske gud" inn i to kategorier:

• God as a label of some feature in the world, or the universe itself;
• God as a logically necessary idea to make sense of the world
  

Den første er ren og skjær panteisme. Gud er fysikkens lover, kjærlighet osv. Da kan man i følge Carroll bare kalle seg ateist med én gang. Man kan selvfølgelig bruke begrepet gud om naturen (hva nå enn poenget med det er), men det vil i all hovedsak være irrelevant for hvordan man vil forme samfunnet og hvordan man forholder seg til verden. Siden de fleste ateister er pragmatikere vil nok disse ikke bry seg med å diskutere med noen som bare har et annet begrep på fysikkens lover. Det er ikke noe overnaturlig involvert.

Som eksempel for den andre kategorien "teologisk gud" henviser Carroll til det kosmologiske argument eller "The Argument from First Cause" som lyder som følger:

Contingent things have a cause other than themselves. That cause is either another contingent being, or a necessary being. The chain of causes cannot simply be infinite; some ultimate cause must be found in a necessary being. That necessary being is God.

Ikke særlig overbevisende med andre ord, men fenger lett hos de som er klar til å tro på en gud, men som ser på den gode gamle inngripende gud som en utdatert eller simpel idé. Det passer dessverre ikke helt inn med dagens vitenskap heller.

Da Newton formet sine fysiske lover var The Argument from First Cause et ganske godt et, men i dag er fysikken sentrert rundt relativitet og kvantemekanikk. Og da blir det ikke så enkelt som å si at alle hendelser må ha en årsak. Det teologene gjør er da å hevde at slik ting foregår i vår verden er også slik ting må ha foregått for at verden skal eksistere/bli til. Carroll skriver:

In general relativity, the universe is a four-dimensional curved space-time manifold. In quantum mechanics, the universe is an element of a complex Hilbert space evolving through time. Perhaps someday, when a theory of everything is on our hands, we will understand that the truth is some other kind of mathematical structure. The specific choice doesn't matter; the point is, once we know what that mathematical structure is and how it corresponds to our empirical experience, we are done.

Jeg skulle sett at han forklarte litt mer om akkurat dette. Jeg tror i at han prøver å få frem at kausalitet ikke nødvendigvis passer inn i hvordan universet "ble til" ettersom det mest sannsynlig var andre "fysiske lover" som spilte inn før tid og rom eksisterte slik vi kjenner det i dag. Jeg liker uansett det han skriver helt til slutt om det å leve i et gudløst univers:

The universe is, and part of our job is to discover exactly what it is. Another part of our job is to live in it, and to construct meaning and depth from the shape of our lives. Once we adopt that point of view, the arguments for God seem like little more than excess baggage, to be discarded without regret.

It's a big, cold, pointless universe. And we wouldn't have it any other way.

Kort om forfatteren (fra boken):

Sean M. Carroll er en Senior Research Associate ved the Department of Physics hos California Institute of Technology. Hans arbeid har blant annet blitt publisert i journaler og tidsskrifter som Nature, New Scientist, Seed og Sky & Telescope. Han har også skrevet en bok med tittelen Spacetime and Geometry.

Neste del:

17. Victor J. Stenger: Godless Cosmology

Tidligere deler:

En oversikt over alle delene finner du her.

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

vg,

Hvorfor tror du ikke på en gud? (Del 15)

Én av grunnene til at Taner Edis er ateist
er vitenskapelige funn..
Bilde: flascience.org

Jeg leser boken 50 Voices of Disbelief: Why We Are Atheists av Russel Blackford og Udo Schüklenk. Gjennom femti blogginnlegg skal jeg ta for meg essayer som femti ateister har skrevet som er samlet i denne boka, hvor de gir uttrykk for hvorfor de ikke tror på en gud. Ved å gå til del 1 av denne bloggserien får du vite mer om boken og Blackford & Schhüklenk.


Kapittel 15: An Ambivalent Nonbelief
av Taner Edis

Edis er ikke begeistret over organisert religion og ser på seg selv som en naturalist ettersom han ikke tror det finnes noe overnaturlig i det hele tatt. Han tror rett og slett at han ikke har anlegg for spiritualitet.

Artikkelforfatteren mener at vitenskap gir oss en meget god grunn til å tvile på overnaturlige påstander. Forskning ved hjelp av den vitenskapelige metode har vist oss at vi lever i "a vast unanthropomorphic universe" som ikke viser noe tegn til at en guddom sitter ved roret. I tillegg har denne forskningen vist oss at vi må "avlære" (unlearn) saker og ting; verden opererer ikke nødvendigvis slik vår intuisjon eller forventninger skulle tilsi. Edis skriver:

Science has not just come down against wood sprites and the evil eye. It has also cast doubt on immortal souls, designing and creating gods, and transcendent surces of meaning. In the present broadly scientific picture of reality, all supernatural agents seem out of place.

Artikkelforfatteren støtter den vitenskapelige metode rett og slett fordi den fungerer best. Han vil heller stole på "double-blind studies" enn å ty til et ouiija-brett for å få svar på et spørsmål. Han kommer også med et viktig poeng; at vitenskapen faktisk kunne ha støttet overnaturlige idéer. I vitenskapens spede begynnelse så mange forskere for seg at vitenskapen ville gi oss svar på hvordan gudens skaperverk fungerte. Man kunne ha funnet noe magisk eller et guddommelig design i naturen, men i stedet har overnaturlige entiteter blitt irrelevante.

Helt til slutt i artikkelen skriver Edis litt om forskning på religion og hvordan den moderne vitenskapen viser peiler mer og mer inn på hjerneforskning for å forstå hvorfor folk er religiøse. Han er selvfølgelig tilhenger av et slikt prosjekt ettersom det er en naturalistisk tilnærmingsmåte til spørsmålene rundt religion og religiøsitet.

Kort om forfatteren (fra boken):

Taner Edis er professor i fysikk ved Truman State University. Han har blant annet skrevet bøkene The Ghost in the Universe: God in Light of Modern Science, og Science and Nonbelief og An Illusion of Harmony: Science and Religion in Islam.

Neste del:

16. Sean M. Carroll: Why Not?

Tidligere deler:

En oversikt over alle delene finner du her.

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

vg, vg, tv2,

Ukens sitat (2010, uke 1)

It doesn't seem to me that this fantastically marvelous universe, this tremendous range of time and space and different kinds of animals, and all the different planets, and all these atoms with all their motions, and so on, all this complicated thing can merely be a stage so that God can watch human beings struggle for good and evil — which is the view that religion has. The stage is too big for the drama.

-Richard P. Feynman

Oversikt over alle sitatene finner du her.

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

Hvorfor tror du ikke på en gud? (Del 11)

Det var blant annet studier innen antropologi
som fikk Michal Shermer til å tvile på sitt ståsted som kristen.
Foto: pearsonhighered.com

Jeg leser boken 50 Voices of Disbelief: Why We Are Atheists av Russel Blackford og Udo Schüklenk. Gjennom femti blogginnlegg skal jeg ta for meg essayer som femti ateister har skrevet som er samlet i denne boka, hvor de gir uttrykk for hvorfor de ikke tror på en gud. Ved å gå til del 1 av denne bloggserien får du vite mer om boken og Blackford & Schhüklenk.


Kapittel 11: How to Think About God: Theism, Atheism, and Science
av Michael Shermer

Shermers essay begynner med en oversikt over det han kaller sin "personlige religiøse reise". Kort fortalt vokste han opp i et hjem hvor religion ikke hadde så mye å si. "None of my (...) parents was religious..." skriver han på side 65. "Til tross for" dette ble han frelst i løpet av siste året på high school. Han ble så religiøs at han var det han kaller for direkte plagsom overfor sine venner, bekjente og familie:

I became a "Bible thumper," as one of my siblings called me, a "Jesus freak" in the words of another sibling.

Han var totalt overbevist om at den kristne gud eksisterte og at Jesus hadde stått opp igjen fra de døde, osv. I begynnelsen hang han mest med folk som delte hans syn på saker og ting, men etter hvert som han gikk på college minglet han med mennesker med mange ulike standpunkt. Dette kombinert med at han tok et kurs i evolusjonsbiologi og kulturell antropologi gjorde at tvilen rundt ens eget ståsteds riktighet begynte å gjøre seg gjeldende. For i det nye miljøet var det akseptert å tvile og diskutere "de store spørsmål" med et åpent sinn.

Han går videre inn på dette med de tre mest brukte begrepene i diskusjoner rundt religion; ateisme, teisme og agnostisisme. Når det er snakk om påstander om universet mener Shermer det er mest rasjonelt å være agnostiker. Men i hverdagen oppfører man seg enten som om man tror på en gud eller ikke. Derfor er man enten ateist eller teist når det kommer til hvordan man lever livet sitt. Han mener at siden det lett blir begrepsforvirringer pluss at ordet ateisme (dessverre) blir sett på nærmest som et skjellsord enkelte steder, så liker han heller å kalle seg en skeptiker:

A skeptic simply does not believe a knowledge claim until sufficient evidence is presented to reject the null hypothesis (that a knowledge claim is not true until proven otherwise).

Shermer tror ikke på noen gud fordi han rett og slett ikke er overbevist av argumentene folk kommer med som er i favør av gudenes eksistens. Han er heller ikke gudstroende nettopp fordi han er komfortabel med å ikke ha svar på absolutt alt.

For teologene har egentlig ikke noe skikkelig svar på de store spørsmålene de heller. De bare putter inn "gud" der vitenskapen ikke har funnet svarene ennå. De kan for eksempel hevde at "Gud er han som ikke trenger å bli skapt." Men hvorfor kan ikke universet være det som "ikke trenger å bli skapt?" Og hvis gud er "utenfor tid og rom," hva nå enn det betyr, så er det umulig for oss å vite om vedkommende eksisterer og det er egentlig ikke noen grunn i verden for å tro på en slik entitet. Vi kan i hvert fall ikke si noe om guden. Ikke teologene heller. Så da er man like langt.

Shermer poengterer at det er opp til de gudstroende å komme med bevis for sin gud og at det ikke er ateistenes oppgave å motbevise gudene. Han referer til the Oxford World Christian Encyclopedia som skriver at det er minst 10.000 religioner den dag i dag, og at hvis ateistene skal gå rundt og motbevise alle disse så blir man aldri ferdig. Da er det mye enklere at de som hevder de ulike gudene eksisterer kommer med bevis som bygger opp under sitt ståsted. Og hva er sjansen for at det blant disse gudene bare er den kristne gud som er den "riktige" å tro på?

Nei, det er sannsynligvis heller slik at det er vi som har skapt gudene og ikke omvendt, skriver Shermer på side 72 og refererer til forskning innen psykologi, antropologi, historie, komparativ mytologi og sosiologi.

Avslutningsvis spør essayforfatteren seg om vi kommer til å se forskjell på en "gud" og en sivilisasjon som er mye mer teknologisk avansert enn oss selv. For med tanke på de enorme vitenskapelige og teknologiske fremskrittene menneskene har vært vitne til de siste 300-400 årene, tenk om vi skulle møte på en annen intelligent sivilisasjon som for eksempel har 50.000 flere år med slik teknologisk og vitenskapelig fremgang bak seg! Hvis vi visste teknologien og vitenskapen bak det denne sivilisasjonen klare å utføre det, ville vi kalt den for en utenomjordisk intelligens. Hvis vi ikke visste om at det var en teknologi og vitenskap bak dette ville vi kalt dem for guder.

Shermer ser også ut til å være en naturalist, akkurat som Thomas W. Clark i forrige essay. Som Shermer skriver på side 76:

Science operates in the natural, not the supernatural. In fact, I go so far as to claim that there is no such thing as the supernatural or the paranormal. There is just the natural, the normal, and mysteries we have yet to explain by natural causes. Invoking such words as "supernatural" and "paranormal" is just a linguistic place-holder until we find natural and normal causes, or we do not find them and discontinue the search out of lack of interest.

Jeg har enorm respekt for Michael Shermer. Det er for eksempel en fryd å se ham forklare The Baloney Detection Kit. Dette var et av de lengste essayene i boken, men det var vel verdt lesingen. Fyren kan det med å skrive og får frem poengene på en god måte :)

Kort om forfatteren (fra boken):

Michael Shermer er en skribent og historiker innen vitenskapelige emner. Han leder The Skeptics Society og er redaktør for bladet Skeptic. Han har skrevet flere bøker, blant disse har vi Why Darwin Matters: Evolution and the Case Against Intelligent Design og The Mind of the Market. Sistnevnte handler om "evolusjonær økonomi".

Neste del:

12. James Randi: A Magician Looks at Religion

Tidligere deler:

En oversikt over alle delene finner du her.


____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

vg, vg, vg, vg, vg, vg, tv2, tv2, tv2, vg, vg,

Universet på 6 minutter

Video link: http://www.youtube.com/watch?v=17jymDn0W6U

Saken: Her har dere en flott videosekvens på litt over seks minutter som kjapt viser en modell av universet bygget på de observasjonene astronomer har gjort. Den setter tingene litt i perspektiv og anbefales på det sterkeste :)


Og i følge Bad Astronomy-bloggen kan man laste ned atlaset til The American Museum of Natural History (som denne videoen er bygget på), og på den måten "bevege seg rundt" i universet på egenhånd! Tror jeg skal teste det ut.


Les også:
Bidra til vitenskapelige gjennombrudd hjemme i din egen stue

2009 - Vitenskapens år?


____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

vg,

Hvorfor tror du ikke på en gud? (Del 9)

Ill.: metamagician3000.blogspot.com

Jeg leser boken 50 Voices of Disbelief: Why We Are Atheists av Russel Blackford og Udo Schüklenk. Gjennom femti blogginnlegg skal jeg ta for meg essayer som femti ateister har skrevet som er samlet i denne boka, hvor de gir uttrykk for hvorfor de ikke tror på en gud. Ved å gå til del 1 av denne bloggserien får du vite mer om boken og Blackford & Schhüklenk.

Kapittel 9: What I Believe
av Graham Oppy

Forfatteren av dette essayet begynner med å liste opp en del "egenskaper" ved universet, som for eksempel hva som "skjer" og eksisterer her: Årsaker, fysiske kvantiteter, bevegelse, energi, masse, spenning, tid, rom osv. er en del av universet. Objekter som enten selv påvirker eller som blir påvirket av andre elementer (objekter, energi osv.) har helt og holdent en fysisk forfatning. Alle disse har også et tidsmessig og romlig forhold. De har alle sitt eget unike tidsmessige og romlige "tilholdssted".

Oppy fortsetter så med å skrive at hvis det finnes en allvitende, allmektig og fullkomment god gud som styrer universet vårt, så må vedkommende eksistere innen dette universet og okkupere et sted i her. Videre kan man slutte at hvis Einsteins relativitetsteori bare er noenlunde sann så kan det ikke eksistere et allvitende eller allmektig vesen i vårt univers, ettersom ingenting kan reise raskere enn lysets hastighet.

Han referer også til nevrologisk forskning, kognitiv psykologi og studier innen språk, sosialpsykologi og kunstig intelligens. Han skriver at det er ingenting innen denne "science of the mind" som er i konflikt med påstanden om at alle mentale tilstander, inkludert bevisstheten, utelukkende har en fysisk forfatning. Det samme går for alle "aktører" (agents), og ut fra det vitenskapen i dag kan fortelle oss så finnes det i følge Oppy ingen grunn til å benekte at universet helt og holdent har en fysisk forfatning. (Dvs. at det ikke er noen grunn til å tro at det er noe "overnaturlig" eller "metafysisk" i tillegg til det fysiske.)

Flere teister liker å komme med argumentet om at "alt som skjer må ha en årsak, og universet ble til og eksisterer, derfor er det en grunn til at universet eksisterer." Essayforfatteren hevder derimot at universet ut fra hans tankegang umulig kan ha hatt en årsak, ettersom årsaker må skje innen et fysisk univers ut fra det vi vet i dag. Og siden tid og rom ikke eksisterte "før" Big Bang så har altså universet ingen "årsak" slik vi kjenner det. Intelligent design (ID) er dermed ikke forenlig med det vi vet om universet, mener han, akkurat som den ikke er forenlig med det vi vet om biologi.

Til slutt presiserer han at det å være klar over et "meningsløst univers" ikke automatisk fører til at man ser på livet som meningsløst. I tillegg vektlegger han at selv om folk føler at det eksisterer noe overnaturlig så er ikke det noe bevis for at det overnaturlige faktisk eksisterer. Alt dette kan forklares uten å ty til overnaturlige forklaringer.

Han minner oss også om at menneskenes rasjonalitet er feilbarlig og at vi alle kan "falle for" rasjonaliteter som ikke nødvendigvis er forsvarbare. Vi er også flinke til å bygge på disse antagelsene og utvikle omfattende teorier på et totalt feil grunnlag. Refleksjon rundt dette mener Oppy er viktig.

Dette essayet var veldig komplisert skrevet og det er tydelig at det er en filosof som står bak det. Han har nummerert "argumentene" i løpet av essayet, slik at hvert avsnitt har sitt nummer. Og så referer han til de ulike tallene utover i essayet hvis han viser tilbake på noe. Det var tungt å lese, men vel verdt det :)

Kort om forfatteren (fra boken):

Oppy er professor i filosofi ved Monash University og har blant annet nettopp fullført en studie om teisme og ateisme med tittelen Arguing About Gods.

Neste del:

10. Thomas W. Clark: Too Good to Be True, Too Obscure to Explain: The Cognitive Shortcomings of Belief in God


Tidligere deler:

En oversikt over alle delene finner du her.

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

vg, vg, tv2, tv2, vg, tv2,

Hvorfor tror du ikke på en gud? (Del 8)

J.J.C. Smart mener universets størrelse ikke passer inn med
kristendommens antroposentrisitet.
Ill.: gamespot.com

Jeg leser boken 50 Voices of Disbelief: Why We Are Atheists av Russel Blackford og Udo Schüklenk. Gjennom femti blogginnlegg skal jeg ta for meg essayer som femti ateister har skrevet som er samlet i denne boka, hvor de gir uttrykk for hvorfor de ikke tror på en gud. Ved å gå til del 1 av denne bloggserien får du vite mer om boken og Blackford & Schhüklenk.


Kapittel 8: The Coming of Disbelief
av J.J.C. Smart

Denne gangen har vi med et meget kort essay å gjøre. Hele kapittelet er på bare én og en halv side (og egentlig er det bare én side hvis man bare tar med teksten)! Men jeg mener det er kvalitet i de få setningene som er der :)

Smart skriver at i hans tilfelle så kom ateismen sakte snikende innpå ham. Det var ikke lett å forlate troen ettersom han ikke ville skuffe sine foreldre, men også fordi han ikke ville bryte de følelsesmessige båndene han hadde til religionen han vokste opp med. Han var likevel ikke komfortabel med det han mener er kristendommens antroposentrisitet, dvs. å ha mennesket i sentrum, når det kan være intelligent liv og til og med sivilisasjoner andre steder i universet.

Han peker til den vitenskapelige metode og hvordan denne er den beste måten vi har til å opparbeide oss pålitelig kunnskap. Sett i lys av denne metoden mener Smart det er lett å forkaste mirakler som for eksempel Jesu oppstandelse. (Sjekk også ut En vitenskapelig søken etter Jesus.) "Mirakler er per definisjon noe som går mot vitenskapelig sannsynlighet," skriver han og avslutter med:

One should use the scientific method. Faith cannot do the job.

Litt vel kort kanskje, men godkjent likevel!

Kort om forfatteren (fra boken):

Smart er en filosof som i over femti år har arbeidet med metafysikk, vitenskapsfilosofi og filosofiske temaer innen temaer som menneskesinnet, religion, etikk og politikk. Han er professor emeritus i filosofi ved Monash University.

Neste del:

9. Graham Oppy: What I Believe


Tidligere deler:

En oversikt over alle delene finner du her.


____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

vg, vg, vg, vg, tv2, tv2, vg,

Livets begynnelse var ved Big Bang iflg. VG

Ill.: VG

Saken: På VG Nett i går kunne man lese at Big Bang var da livet startet.


I går hadde VG Nett en sak om "Big Bang-maskinen", eller LHC (Large Hadron Collider) som den egentlig heter. Med overskriften "Big Bang-forskere måtte hasteinnkalles til jobb" sanket nok denne artikkelen en del lesere kan jeg tenke meg. I hvert fall de som er en smule interessert i teknikk og vitenskap.

Jeg føler derimot at vi blir litt "lurt" av overskriften, for jeg fikk inntrykket av at nå hadde det skjedd noe stort. "De har funnet noe utrolig! Noe nytt! Alt vi vet om universet må snus opp-ned!" tenkte jeg. Eller jeg lekte i hvert fall med de tankene, mer som en ønsketenkning.

Men uansett så var dette (dessverre?) feil, for det artikkelen egentlig handler om er at forskerne måtte hasteinnkalles til jobb fordi: Maskinen begynte å virke én dag før planlangt! That's it. VG skriver:

Fredag ettermiddag kunne forskerne nemlig skru på maskinen og starte testene med å slippe fri partiklene i den enorme partikkelakseleratoren 90 meter under bakken. Dette skulle først skjedd lørdag.

Jaja... Men så til tittelen av blogginnlegget mitt. For like etter "skuffelsen" over at det ikke var noen stor nyhet på gang og jeg scrollet oppover til begynnelsen av artikkelen igjen, fikk jeg øye på noe som skurret litt. "Den enorme konstruksjonen som gi oss kunnskap om livets begynnelse er i gang igjen i Sveits," kunne man lese under bildet (og kan det ennå ser jeg). Livets begynnelse? Jeg regner med det skal stå universets begynnelse, hvis ikke VG Nett har fått tak i noe informasjon resten av verdens befolkning ikke har, som for eksempel at livet har eksistert i ca 13,7 milliarder år.

Det er godt mulig det er sant, men vi har ikke noe bevis for det. Til da regner jeg med at VG Nett bare gjorde en liten feil...


____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

vg,

Hvorfor tror du på en gud? (Del 47)

Jorda er plassert i den såkalte "habitable sone".
Har en gud plassert planeten vår der?
Ill.: mnsu.edu

Jeg leser boken 50 reasons people give for believing in a god av Guy P. Harrison. Gjennom femti blogginnlegg skal jeg ta for meg de femti grunnene for å tro på en gud som er kommentert i Harrisons bok. Mer informasjon om forfatteren og boken får du ved å gå til del 1 i denne serien.

(Hvis det er noen som har spørsmål til Harrison er det bare å skrive disse i kommentarfeltet. Han har lovet å svare alle, gitt nok tid.)

Kapittel 47: Jorda er perfekt for liv

"My god must exist," declares the believer, "because the earth is put together in just the right way and positioned in space at just the right angle and distance from the Sun to provide the perfect home for us. Our world is too accommodating and too special to be an accident. Just imagine, if our planet was slightly different, we wouldn't survive."

Harrison begynner kapittel 47 med dette sitatet fra en troende. Det er ikke sjelden man blir møtt med dette argumentet når man diskuterer gudenes eksistens, og jeg har selv opplevd dette samt andre argumenter som at solsystemet er perfekt oppbygd (Jupiter som er som en kosmisk støvsuger for eksempel) og at Jorda/universet er så "vakkert" og perfekt for liv osv.

Motsvaret til det er både veldig enkelt og veldig vanskelig, for man må egentlig godta evolusjon for å godta det enkle svaret. Hvis alle artene plutselig en dag "poppet" frem slik de er i dag så hadde det vært et veldig godt argument for at Jorda er til for det livet som er her nå, men siden vi vet at livet har utviklet seg på denne planeten i milliarder av år så er det jo helt klart at livsformene som lever i dag er veldig godt tilpasset miljøet på denne planeten.

Det har derimot vært en lang og slitsom kamp for tilværelsen som har ført til de artene som eksisterer på Jorda i dag og 99,9% prosent av alle arter som har eksistert er utdødd. Det viser ikke akkurat til en planet "perfekt for liv" generelt, men perfekt for det livet som har tilpasset seg til miljøet på den.

De troende som bruker dette argumentet ser på Jorda, solsystemet og universet som perfekt for det livet vi finner på vår planet, men det er egentlig totalt motsatt; livet er perfekt for planeten, solsystemet og universet det må forholde seg til. "Designeren" er evolusjon og ikke noen gud - så vidt vi vet. Hadde livet utviklet seg på en planet med litt andre miljøfaktorer så hadde dette livet vært perfekt for denne planeten også, men mest sannsynlig gjort det dårlig på vår planet.

Hvis man ser bort fra alle jordskjelvene, orkanene, tornadoene, oversvømmelsene og sykdommene så er Jorda en fantastisk planet som er et idéelt sted for vår art å leve og bo på. Den er ikke perfekt, men det er det beste vi har og vi bør derfor ta vare på den så godt vi kan.

Neste del:

48. En gudstro er naturlig så min gud må finnes


Alle deler:

En oversikt over alle delene finner du her.


(Alle ord i dette blogginnlegget er godkjent av Guy P. Harrison.)

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

vg,

Hvorfor tror du på en gud? (Del 41)

Vitenskapen har gitt oss mye
og er den mest pålitelige metoden vi har for å komme frem til
så sikker så mulig kunnskap om verden og universet.
Det er fullt mulig at vitenskapen én dag kan forklare alt.

Ill.: berkeley.edu

Jeg leser boken 50 reasons people give for believing in a god av Guy P. Harrison. Gjennom femti blogginnlegg skal jeg ta for meg de femti grunnene for å tro på en gud som er kommentert i Harrisons bok. Mer informasjon om forfatteren og boken får du ved å gå til del 1 i denne serien.

(Hvis det er noen som har spørsmål til Harrison er det bare å skrive disse i kommentarfeltet. Han har lovet å svare alle, gitt nok tid.)

Kapittel 41: Vitenskapen kan ikke forklare alt

Flere troende hevder at vitenskapens manglende evne til å forklare vanskelige spørsmål er grunn nok til å tro på sin gud fordi ens religion gir et svar til disse spørsmålene.

Men grunnen til at vitenskapen mangler svar på flere spørsmål er at den opererer på en helt annen måte enn de religiøse idéene. Forskere føler seg såpass trygg på seg selv og sitt yrke at de ikke har noe imot å si at de ikke vet noe når de faktisk ikke vet noe. "Skikkelig" vitenskap påstår ikke å vite noe sikkert før man har en haug med bevis som peker i en gitt retning, men selv da er alle forskerne innforstått med at alle konklusjoner er åpne for revisjoner "til evig tid".

Dette er grunnen til at vitenskapen er den mest pålitelige metoden vi har for å finne ut hvordan verden og universet fungerer. Dette er også grunnen til at vitenskapen er bedre enn religion på dette punktet fordi man ikke "jukser" ved å gi svar uten bevis.

Religionene opererer litt annerledes, for mens vitenskapen legger vekt på bevis er det viktigere for de aller fleste religioner heller å fokusere på tro (å hevde at noe er sant uten et fnugg av bevis for det) og lojalitet (overfor autoritetspersoner eller hellige bøker). Å spørre etter bevis eller kritisere "sannhetene" religionene kommer med blir ofte motarbeidet, hvis ikke forbudt, noe som gjør det lett for religionene å komme unna med utrolige påstander de selvfølgelig ikke kan bevise. Vitenskapen ser derimot ut til å fungere utmerket for vi får stadig nye svar (og bedre svar) om verden og universet.

Man burde applaudere vitenskapsfolks ærlighet når de sier at de ikke vet svaret på et gitt spørsmål, og ikke fordømme dem for det. Å innrømme uvitenhet er ikke et tegn på svakhet og mangel på svar ved vitenskapen er heller ingen grunn til å forlate den til fordel for religiøse svar. Det burde heller bekymre folk at religiøse ledere kan være så sikre i sin sak når de ikke har et eneste bevis som støtter opp om mye av det de sier.

Det er også viktig å legge merke til at religionene egentlig ikke forklarer noe i det hele tatt. De hevder ofte å ha svar på hvem som skapte universet og oss mennesker, men de sier egentlig ikke hvordan dette foregikk. De sier at det finnes et liv etter døden, at vi har en slags sjel eller lignende som lever videre når kroppen dør, men de forklarer aldri hvordan bevisstheten oppsto eller hvordan en sjel blir til. Hvis forskere hevdet at Big Bang er forklaringen på hvordan universet ble til, men ikke ga noen bevis eller et forklarende rammeverk som kunne støtte opp om denne påstanden så hadde ingen tatt de seriøst.

Neste del:

42. Samfunnet ville blitt ødelagt uten religion


Alle deler:

En oversikt over alle delene finner du her.


(Alle ord i dette blogginnlegget er godkjent av Guy P. Harrison.)

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

db, vg, db,

Hvorfor tror du på en gud? (Del 40)

Ble Martin Luther King, Jr. inspirert av den kristne gud
eller av sin tro på denne guden?

Foto: bymyart.wordpress.com

Jeg leser boken 50 reasons people give for believing in a god av Guy P. Harrison. Gjennom femti blogginnlegg skal jeg ta for meg de femti grunnene for å tro på en gud som er kommentert i Harrisons bok. Mer informasjon om forfatteren og boken får du ved å gå til del 1 i denne serien.

(Hvis det er noen som har spørsmål til Harrison er det bare å skrive disse i kommentarfeltet. Han har lovet å svare alle, gitt nok tid.)

Kapittel 40: Min gud inspirerer folk

Enkelte troende ser på vakre kunstverk, sanger og bygninger som refererer til sin religion og viser til at de kunstnerne og arkitektene som sto bak disse må ha blitt guidet eller inspirert av deres gud.

Men hvis Michaelangelos Pietà og Kairos Muhammad Ali-moské er en god grunn til å tro på henholdsvis Jesus eller Allah, hva så med alle de vakre statuene av de romerske guddommene som man finner rundt om i Roma? Hva med pyramidene i Egypt inspirert av faraoene? Og hva med alle historiene om spøkelser og drager som har inspirert en haug med kunst, litteratur og musikk? Burde man tro på disse også?

Mange troende referer også til Martin Luther King, Jr. og Mahatma Gandhi og sier at disse menneskene er inspirert av sine guder og at man ikke kan ta disse gudenes kraft for gitt. Men er det ikke heller troen på disse gudene som har inspirert de nevnte personene, og ikke nødvendigvis gudene selv? Mennesker blir inspirert av ting hele tiden. Sport, kjærlighet og ambisjoner for eksempel. Det er utrolig hva mennesker kan få til når de er motivert. Og når man føler man har universets skaper på sin side er det ikke rart enkelte mennesker blir ekstra motivert.

Dette er uansett ikke noe argument for å tro på den guden den enkelte religiøse tror på. For etter en smule gjennomtenkning burde det være klart for enhver at folk gjennom hele historien har blitt inspirert av alle slags guder, og at hvis ens egen gud eksisterer fordi én eller annen person har blitt inspirert av den så betyr det at alle guder som har inspirert mennesker opp gjennom historien også eksisterer.

Da synes jeg det er bedre å kreditere menneskene for de gode handlingene som har blitt utført og de utrolige byggverkene, sangene og kunstverkene som har blitt laget og ikke kreditere gudene.

Neste del:

41. Vitenskapen kan ikke forklare alt


Alle deler:

En oversikt over alle delene finner du her.


(Alle ord i dette blogginnlegget er godkjent av Guy P. Harrison.)

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.
Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

vg,

Livgivende kometer

Var det kometer som ga Jorden liv?
Ill.: impactlab.com

Saken: En av livets grunnlegende byggesteiner, aminosyren glysin, er påvist i en komet for første gang. Dette underbygger teorien om at kometene tok med seg de livgivende ingrediensene til Jorden og var med på livets opprinnelse på vår klode for over 3,5 milliarder år siden.


"Endelig" er det påvist. Idéen om at kometene tok med seg livets byggesteiner til Jorden og dermed bidro til livets opprinnelse på vår planet har nå et sterkt bevis i sitt favør. American Scientist kunne 18. august fortelle om at forskere nå har påvist en av livets grunnleggende byggesteiner, aminosyren glysin, i kometen som har fått navnet "Wild 2". Det tok ikke lang tid før VG og TV2 snappet opp denne nyheten.

Det er forskere ved Goddard Space Flight Center i USA som står for denne utrolige oppdagelsen. Jamie Elsila, en av forskerne ved senteret, sier følgende om funnet:

By detecting glycine, we now know that comets could have delivered amino acids to the early Earth, contributing to the ingredients that life originated from.

Aminosyrer har man tidligere også funnet i meteoritter, men dette er første gang man finner det i en komet. Dette støtter opp om tanken om at livets byggesteiner er å finne så å si "overalt" i universet og at milliarder av planeter blir bombardert av objekter med disse byggesteinene hele tiden. Som Carl Pilcher ved NASAs Astrobiology Institute sier til L.A. Times: "These building blocks of life are everywhere."

Når forholdene er de rette, som det tydeligvis var på Jorden for litt over 3,5 milliarder år siden, vil da kanskje denne bombarderingen føre til at liv oppstår. Det er fremdeles en lang vei fra kometer og meteorer og til at man har den første cellen, så det er fremdeles mye som må forklares. Men vi har kanskje fått et tilfredsstillende vitenskapelig svar på gåten om hvordan livets byggesteiner i det minste kom til vår planet.

Hvorfor tror du på en gud? (Del 28)

Jorden sett fra kanten av solsystemet.
Vi er helt klart en del av noe mye større enn oss selv.

Universet er uendelig stort.
Ill.: stumbleupon.com

Jeg leser boken 50 reasons people give for believing in a god av Guy P. Harrison. Gjennom femti blogginnlegg skal jeg ta for meg de femti grunnene for å tro på en gud som er kommentert i Harrisons bok. Mer informasjon om forfatteren og boken får du ved å gå til del 1 i denne serien.


(Hvis det er noen som har spørsmål til Harrison er det bare å skrive disse i kommentarfeltet. Han har lovet å svare alle, gitt nok tid.)

Kapittel 28: Min gud får meg til å føle at jeg tar del i noe større enn meg selv

Hva annet enn en gud kan forklare den triste personen som går inn i kirken, moskéen eller tempelet for så å komme ut igjen glad og fylt av energi? Mange troende mener at de via troen blir fylt av energi og kraft. Jeg tviler ikke på det et sekund. Det er ikke uvanlig at man føler seg bedre av å være medlem av en gruppe som mener det samme og deler de samme målene. Det er derfor enkelte unge som føler seg rådløse kan få en trygghetsfølelse og komfort ved å være medlem av en kriminell ungdomsgjeng. Så det er ikke rart at et individ som er medlem av en religiøs organisasjon med millioner av medlemmer, flere hundre år med tradisjon baks seg og som mener at universets skaper sitter ved roret, kan komme til å føle seg litt mer mektig, glad og lettet samtidig som at vedkommende finner en ny mening med livet.

De troende mener selvfølgelig at det å få denne følelsen ikke er noe man bare får fordi man er medlem i en gruppe med andre som deler ens tro, men at guden de tror på er den som får dem til å føle noe spesielt. Det snakkes ofte om å føle en kobling til "skaperen av kosmos." Dette er bare en følelse deres gud kan gi dem og derfor er dette et bevis på at denne guden eksisterer, sier de.

Men her kommer derimot det problemet med ulike religioner igjen. Husk at alle religioner ikke kan være sanne og at alle guder ikke kan eksistere. Så når en hindu får en følelse av kontakt og enhet med sin(e) gud(er) så kommer vedkommende med akkurat de samme påstandene en muslim gjør når han eller hun ber og "føler Allahs nærhet." Begge påstandene kan ikke være riktige for troen på de mange hindugudene og troen på den ene islamske gud motsier hverandre uten tvil. Begge de troende i dette eksempelet er nok ærlige i sin beskrivelse av det de føler, men én, eller sannsynligvis begge, må ta feil når det kommer til kilden til følelsen.

For det er nok mye mer sannsynlig at det er troen i seg selv som er opphav til det de religiøse føler og en ekte gud er dermed ikke nødvendig for å forklare fenoménet. Derfor kan ikke de troende være sikker på om denne opplevelsen har et naturlig eller overnaturlig opphav. Det er derfor på sin plass å spørre seg om de kristne som mener de føler en "connection" overfor noe større enn seg selv gjør dette fordi en usynlig gud ved navn Jesus tar kontakt med dem eller om de enkelt og greit bare opplever den samme psykologiske fenoménet som milliarder av andre mennesker opplever når de tilber sine guder.

For å vise at dette fenoménet har mer med hjernen enn guder å gjøre har nevropsykolog Michael Persinger utført eksperimenter som gjør han ved å slå på en bryter gir de troende følelsen av sin guds nærvær. Gjennom sin forskning har han konkludert med at tinninglappen i hjernen kan bli stimulert til å produsere det mange mennesker opplever som religiøse opplevelser. Forsøkspersonene følte et nærvær i 80% av tilfellene og den fascinerende (og avslørende?) detaljen er at de beskrev opplevelsen på en måte som passet med deres kulturelle bakgrunn; muslimene følte et nærver av Muhammad, de kristne følte Jesu eller f.eks. Jomfru Marias nærvær. Hvis folk kan ha en slik variasjon av "religiøse opplevelser" i et laboratorium, så å si ved å trykke på en knapp, er det en meget god grunn til å hevde at det er biologiske og psykologiske krefter på gang enn at det er noe overnaturlig til stede.

Men man trenger ikke en religion for å føle at man tar del i noe større enn seg selv eller for å få en "religiøs opplevelse". Ved å besøke et museum eller lese det universet har å "fortelle oss" via de vitenskapelige funnene vi har gjort, burde enhver føle en viss form for beundring over den "reisen" atomene i kroppen vår har gjort de 13,7 milliarder av år universet har eksistert, den utrolige utviklingen av livet på Jorda de siste tre-fire milliarder årene, utvandringen vår art gjorde fra Afrika for mange tusen år siden, osv. Vi kommer fra stjernestøv hele gjengen og burde være stolte av det.

Neste del:

29. Min religion gir mer mening enn alle de andre


Alle deler:

En oversikt over alle delene finner du her.


(Alle ord i dette blogginnlegget er godkjent av Guy P. Harrison.)

. . . . . . . . . . . . . . .