Religion og moral

Ill.: thisiswhatiwoulddo.files.wordpress.com 

Saken: Kan moral eksistere uten religion? Ut fra påstandene til enkelte religiøse virker det som om at dette ikke er mulig. Det viser seg derimot gang på gang at religiøse mennesker ikke automatisk er mer moralske enn ikke-religiøse.

Flere religiøse mennesker mener at man uten religion mister all moral og at samfunnet enten ville kollapse uten eller det i hvert fall vil føre til mer kriminalitet, elendighet osv... Ateister har dessuten ingen moral i følge mange religiøse mennesker:

Uten min gud ville vi ikke hatt noen grunn til å være god! Vi ville ikke hatt en moralsk retningslinje eller vite om vi utfører en god eller dårlig handling. Vi hadde rett og slett ikke hatt mulighet til å vite hva som er rett og hva som er galt. Det hadde ikke vært forskjell på oss og dyr!

Ikke sjeldne kraftsalver fra religiøse mennesker dette. Men går det virkelig an å være "good without God"?

Vel...Det er fullt mulig religion i mange tilfeller kan få personer til å opptre mer moralsk enn hvis den samme personen ikke var religiøs, hva vet jeg... Jeg er i hvert fall ikke i en slik posisjon at jeg kan vite at vedkommende ville være mindre moralsk om han mistet sin religiøse tro. Det jeg derimot lurer på er hva "religion=bra moral"-gjengen tenker når de hører/leser om følgende:

Jihadister

Ja, trenger jeg egentlig å skrive så mye her? Jeg tror så å si alle vet om denne gjengen, men "just in case" så kan jeg jo skrive litt. Jihad er et begrep innen islam som kan brukes om så mangt, men veldig ofte har det blitt brukt om "hellig krig" mot de menneskene eller landene som enkelte muslimer ikke liker. I nyere tid har vi blant annet Hizbollah, Al-Qaida og Hamas som liker å drive med slikt. Det "nyeste" eksempelet er Libyas leder Muammar Gaddaffi som vil ha hellig krig mot Sveits pga. "landets forbud mot bygging av minareter." Og Gaddaffi forsikrer alle at så lenge krigen er en hellig en, så er det "ikke terrorisme." Så flott! Man kan gjøre hva man vil, drepe og ødelegge alt og alle man møter på, så lenge det er "hellig"? Genialt!

Jeg vet at Gaddaffi er en skrulling som ikke representerer alle muslimer (og ikke alle religiøse heller), men siden han tydeligvis er religiøs, burde ikke han i det minste være mer moralsk enn f.eks. "sjefsateisten" Richard Dawkins? Så vidt jeg vet hadde Dawkins aldri ville ha erklært krig mot de som ikke er enig i hans meninger eller som provoserer ham.

Og er det bra at et ord som "drepe" blir sett på som et lekeord?

Religiøse kriminelle

En kirkeansatt i Glåmdalen (som mest sannsynlig er kristen) har visstnok underslått 100.000 kr. Som kristen, eller i hvert fall "utsatt" for en konstant "kristen moral" i løpet av sin tjeneste, burde vel denne personen ha visst bedre? Burde ikke vedkommende være mer moralsk enn ikke-religiøse? Religion fører tross alt til bedre moral eller hva?

Eller hva med den forferdelige situasjonen som har oppstått i Chile etter jordskjelvkatastrofen nå nylig? Plyndring florerer og befolkningen er blant de mest religiøse i hele verden, da innen katolsk kristendom i dette tilfellet. Vedkommende i forrige paragraf var mest sannsynlig protestantisk kristen. Bibelen sier at man ikke skal stjele uansett hva. Stjeling er synd, folkens! Det står ikke noe i Bibelen om at det er ok å stjele hvis det har vært en naturkatastrofe.

Jeg forstår at disse menneskene er desperate. De trenger forsyninger og har mistet hus og hjem og alt de eier. De kommer ikke til å leve lenge uten mat og drikke. (Greit nok, mange av disse er kriminelle bander som stjeler ting som ikke er livsviktige også, men det er en annen diskusjon.) Men kan de, som kristne, virkelig være så "umoralske" og stjele fra butikkene når deres gud har sagt at dette ikke er lov?

Så har vi de forferdelige overgrepssakene rundt den katolske kirken som nå rulles opp i blant annet Irland, Tyskland, Danmark, Østerrike og Nederland (og som har vært et hett tema i USA tidligere). Her har vi religiøse ledere som forgriper seg på uskyldige mennesker og som i tillegg beskyttes av kirken for ikke å lage oppstyr! Dette er galt på så mange nivåer at jeg ikke engang vet hvor jeg skal begynne.

Burde ikke disse kristne menneskene forstå at det Jesus mente med å "la de små komme til meg" ikke innebar noe seksuelt? Burde de ikke i det minste forstå at det å utføre seksuelle handlinger med små barn som ikke forstår hva de driver med, er en smule umoralsk? Disse religiøse lederne skal ikke engang utføre seksuelle handlinger i det hele tatt! Det er det sølibat betyr. Why don't you practice what you preach? Og så beskyttes disse overgriperne av andre religiøse ledere lenger oppe i systemet? Nei, vet du hva...

(Og ja, slike overgrep skjer også i Norge.)

Religion og moral

Jeg kunne kommet med en haug av eksempler på "umoralske religiøse mennesker" og andre kunne nok også kommet med mange eksempler på "umoralske ikke-religiøse mennesker." Mitt poeng er at religion/religiøsitet så langt der i fra automatisk fører til bedre moral. Jeg vil hevde at det i mange tilfeller faktisk kan gå totalt motsatt vei. Og det viser seg derimot at religion er et symptom på, og ikke en kur mot, et dysfunksjonelt samfunn:

Because highly secular democracies are significantly and regularly outperforming the more theistic ones, the moral-creator socioeconomic hypothesis is rejected in favour of the secular-democratic socioeconomic hypothesis. (...) [R]eligious prosociality and charity are less effective at improving societal conditions than are secular government programmes.

-Gregory Paul, "The Chronic Dependence of Popular Religiosity upon Dysfunctional Psychosociological Conditions", Evolutionary Psychology, s. 1 og 22 (link)

Les mer om det her.

Religion og religiøsitet kan veldig lett misbrukes av svindlere og kvakksalvere som igjen vil ruinere mange menneskers liv. Og hvis et barn vokser opp og blir lært at å tro på påstander uten noen form for bevis er en god ting, kan de bli lett bytte for såkalte hellige krigere og andre ekstremister som bruker troen som redskap for hva det er verdt. Da er det viktigere at barn (og andre) blir lært opp til å heller tenke selv, bruke logikk og veie bevis opp mot hverandre.

Til tross for århundrer med uthenging, fordommer, forfølgelser og det som verre er; ingen har noen gang klart å vise at ikke-troende er mindre moralske enn troende. (Med "moralsk" mener jeg her det mest grunnlegende konseptet om å oppføre seg positivt overfor sine medmennesker, som for eksempel å respektere liv, frihet og andres eiendom.) Det går nesten ikke en dag uten at avisene har historier om troende som utfører forferdelige handlinger. Verdens fengsler er fulle av religiøse mennesker som har blitt tatt på fersken mens de utførte en kriminell handling. Hvis troen på en eller flere guder gir folk moralsk overlegenhet sammenlignet med ateister, hvorfor er da ikke ateister overrepresentert i kriminalstatistikken? Disse menneskene som visstnok er "umoralske per definisjon" (i følge mange religiøse mennesker) klarer på én eller annen måte å holde seg i skinnet.

Vi har derimot en mengde eksempler på overgrep og misbruk innen religioner og sekter. Det er skremmende hvor "enkelt" det er for mange troende å utføre handlinger som så direkte motstrider deres guds ønsker. Hvordan klarer for eksempel en mannlig predikant ha et seksuelt forhold til en annen mann mellom gudstjenester hvor han preker om guds fordømmelse av homofili? Hvordan klarer så mange prester å utføre overgrep overfor mindreårige gutter etter et bønnemøte? Hvordan kan et hvilket som helst kristent menneske lese Jesu bergpreken og deretter overføre millioner av kroner til seg selv på en utenlandsk konto i et såkalt skatteparadis? Hvordan kan en troende snyte på skatten, kjøre for fort eller jukse i golf? Er det ikke slik at guden deres overvåker dem dag ut og dag inn? Hvis de virkelig trodde på dette så mener jeg vi hadde sett en helt annen oppførsel av mange religiøse mennesker.

Les også:

Hvorfor tror du på en gud? (Del 42) - Samfunnet ville blitt ødelagt uten religion

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

vl, vg, vg, vg, vg, vl, vl, vl, vg, vl, vl, vl, vl,

Hvorfor tror du ikke på en gud? (Del 18)

Ill.: nccg.org

Jeg leser boken 50 Voices of Disbelief: Why We Are Atheists av Russel Blackford og Udo Schüklenk. Gjennom femti blogginnlegg skal jeg ta for meg essayer som femti ateister har skrevet som er samlet i denne boka, hvor de gir uttrykk for hvorfor de ikke tror på en gud. Ved å gå til del 1 av denne bloggserien får du vite mer om boken og Blackford & Schhüklenk.


Kapittel 18: Unanswered Prayers
av Christine Overall

Overall begynner essayet med å fortelle om hvor mørkredd hun var som liten pike og hvor lite det hjalp å be til den kristne gud om hjelp til å overkomme frykten hun hadde. Hun hevder videre at den eneste "effekten" bønn kan ha er når det kommer til det psykologiske:

To be sure, simply as a strategy of psychological survival, the act of prayer may work, both in cases like the 9/11 disaster and in other situations.

Men der stopper det altså i følge Overall. Hun mener også at det helt klart er en "favoritisme" hvis man skal tro bønn faktisk virker, for det er jo bare noen få bønner som faktisk blir besvart og noen få mennesker som blir favorisert over resten. Ta for eksempel den skjeve fordelingen av goder i verden. Det virker ikke som bønneropene fra enkelte mennesker verden over har noe å si for gudene, mens andres bønner lett blir "besvart" og mange lever også gode liv uten i det hele tatt å bry seg med å be til en gud!

Det er ikke så mye mer rettferdighet å hente i Bibelen heller. Jesus (som både er den kristne guds sønn og samtidig ett med guden) hjalp bare noen, ikke alle. Overall skriver:

He converted the water to wine at one wedding, but not at others. He raised Lazarus from the dead, while other corpses remained inert and cold. He multiplied the loaves and fishes for the people in one crowd, but not for others.

Hvorfor er gudene (og i dette tilfellet Jesus) partisk? De gir heller ingen grunn for hvorfor de er partiske. Onde mennesker kan leve et liv i luksus uten frykt for å bli "struck dead" av en gud. Det virker også helt vilkårlig hvem som blir favorisert og hvem som ikke blir det. Alt er tydeligvis avhengig av hvor og når man blir født og hvem man blir kjent med. 

Man kan nesten begynne å lure på om denne skjevheten er en del av "Guds plan", hvis man da tror det er en slik plan... For når man ser på hvor tilfeldig det er når gudene griper inn og hvem de hjelper, og generelt hvor lite de gjør for å lette på lidelsene i verden gjennom historien, så virker det jo som om det er ønskelig fra høyeste hold at det er slik. Overall poengterer:

Both in his holy intercessions and in his failures to intercede, God was guilty of arbitrariness, bias, and even capriciousness and triviality.

Et lettlest, kort og godt essay av Christine Overall det her :)

 
Kort om forfatteren (fra boken):

Christine Overall er professor i filosofi ved Queen's University i Ontario, Canada. Hun har blant annet skrevet boken Aging, Death, and Human Longevity: A Philosophical Inquiry.

Neste del:

19. Damien Broderick: Beyond Faith and Opinion 

Tidligere deler:

En oversikt over alle delene finner du her.

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

tv2, tv2, 

Katastrofer, elendighet og misjonering

Situasjonen på Haiti er håpløs og tragisk.
Bilde: wtnh.com

Saken: Man kan nesten få inntrykket av at kristne "fråtser" i nød, elendighet og katastrofer. Der kan de få vise hvor gode de er og samtidig utnytte (bevisst eller ikke) mennesker som dessverre ligger langt nede psykisk og fysisk.


Sangeren Carola tok seg en tur til Haiti for å se hvordan hennes fadderbarn har det. Hun ble selvsagt forferdet over forholdene i Port-au-Prince. Men midt blant ruinene kommer hun med de mest ugjennomtenkte gloser der hun sier at det ikke overrasker henne at det skjer katastrofer og krig, for vi lever jo tross alt i "de siste tider"!

Les også:
Hvorfor tror du på en gud? (Del 49) - Enden er nær


Atle Sommerfeldt i Kirkens Nødhjelp støtter Carolas utsagn og sier til Vårt Land at "Gud var til stades":

Jesus møter oss i menneskeleg liding og ber oss omvende oss. Jesus møter naturkatastrofar som rammar uskuldige med oppfordring til at vi som ser dei som lir, skal omvende oss.

Men ingen spør seg det viktigste spørsmålet, om hvorfor Jesus (som jo også er gud i følge treenighetslæren?) lar naturkatastrofen skje i det hele tatt.. Han er jo "til stades" eller hva? Kommer han først etter katastrofen har inntruffet? Hva er da vitsen? Og hvorfor velger guden å la over 200.000 mennesker dø hvis han har muligheten til å stanse hendelsen? For han er vel allmektig? Jaja, Bjørn Eidvåg liker derimot ikke at Carola og Atle Sommerfeldt blander teologi og katastrofer:

Det å blande inn begreper som endetid og frelse ved en katastrofe som den på Haiti, finner jeg særdeles taktløst og svært umusikalsk.

Og inntrykk jeg har fått gjennom livet er at kristne ser ut til å "fråtse" i katastrofer, nød og elendighet. Det kan virke brutalt når jeg skriver det slik, men det er altså det inntrykket jeg har fått gjennom snart to tiår med observering av religiøse menneskers atferd (ja, jeg har vært interessert i dette emnet siden jeg var veldig liten).

For å eksemplifisere dette vil jeg gjerne vise til en blogg av en kristen person; Kristenmanns blogg. Jeg er støtt og stadig innom denne bloggen og andre blogger skrevet av religiøse mennesker og får et innblikk i hvordan mange kristne tenker om saker og ting. I hans innlegg om "Carola i Haiti"-saken er det viktig for bloggskriveren å poengtere hvor utrygt det er i verden (standardtaktikken for å "trykke oss ned" og gjøre oss klare til å rope etter hjelp) og bruker katastrofen i Haiti til å spre sitt budskap om Jesus (hjelpen) og for å vise hvor snille og greie de kristne misjonærene er som beveger seg i utrygge nabolag for å hjelpe mennesker. Han avslutter med å fortelle om en ikke-religiøs venns betraktninger etter å ha vært i Haiti for noen år siden:

...det eneste lyspunktet han så, midt i et kaos av fattigdom og forfall, var de kristne kirkene. Fordi de ga håp, fordi de tilbød mennesker et liv som fungerte på tross av håpløsheten som omga dem. Og skal man bygge et samfunn, er det faktisk ikke det samme hva man tror på. Man kan ikke tilby ateisme eller selvhjelpskurs til mennesker som har mistet alt håp. Og selv om nordmenn tror vi kan kjøpe oss ut av håpløsheten og tomheten, så kan man ikke det i andre deler av verden.

Og dette digger de kristne. Elendigheten gjør at folk blir avhengige av hjelp (selvsagt), og de kristne er raske inn for å hjelpe, men ikke helt uten å spre litt av "det gode budskap" i samme slengen. Og jo, kjære bloggskriver, man kan så visst bygge et samfunn uten å ty til religiøse idéer (Frankrike er vel det mest ekstreme eksempelet). Faktisk så er det slik at de landene med de beste levekårene og tryggeste samfunnene samtidig er de mest sekulære, og omvendt... Nå ble ikke Norge bygget på dette, men samfunnet ble gradvis bedre etter hvert som sekulariseringen gjorde seg gjeldende. Ved å skille religion fra politikk har samfunnene forbedret seg betraktelig for alle sammen.

Men tilbake til hovedpoenget: De kristne er til stede der det er katastrofer for å tilby hjelp og samtidig spre sitt budskap blant de menneskene som er lengst nede psykisk og fysisk. Om det er bevisst eller ikke så blir disse menneskene faktisk utnyttet.

All ære til hjelpearbeidet misjonærene driver med. Jeg er glad for at mennesker får hjelp uansett hvem som gir hjelpen, men jeg synes det er betenkelig at man har "en baktanke" med denne hjelpen (tilfredsstille sin gud, spre deres guds ord, osv.) og ikke å hjelpe for å hjelpe. Det er mye bedre å være good for goodness' sake enn å være good for God's sake. For de kristne som er good for goodness' sake så sier jeg "kjør på," men pass på slik at dere ikke utnytter situasjonen til å spre deres religiøse tro.

For mennesker er mer mottakelige for slikt når man er langt nede psykisk og fysisk og da er det vel slik for misjonærene at det er "om å gjøre å være først" slik at de kan "så frøene" før andre tanker og idéer skulle klare å trenge seg inn i sinnene til disse menneskene i nød.

Jeg foreslår at kristne som vil endre på situasjonen til mennesker i nød i første omgang oppfordrer religiøse krigere til å legge ned våpnene, religiøse ledere å slutte undertrykkingen, eller i hvert fall engasjere seg politisk for å utøve press på nasjoner som kriger og undertrykker. Det vil hjelpe mange flere mennesker samtidig som man slipper å "være like redd for" å spre den kristne tro med en "feiltakelse" ;)

Les også:
Hvorfor tror du på en gud? (Del 25) - Jeg trenger min gud til å beskytte meg


(I et annet innlegg bedriver Kristenmanns blogg en oppvisning i hvor mye penger kristne gir i forhold til ateister og godter seg betraktelig. Jeg skal se om jeg får kommentert det i et eget innlegg.)

____________________
Liker du Shivas blogg? Bidra gjerne ved å klikke på reklamen eller donere penger via PayPal.Du kan også gi meg tips om saker jeg burde skrive om ved å sende e-post til shiva@inbox.com.

vl, vl, vl, vl, tv2, vl, vg, vl, vl, vg, tv2,